Redigerer Charlotte Corday

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Charlotte Corday.jpg|thumb|right|250px|''Charlotte Corday'' av [[Paul Jacques Aimé Baudry]], malt i 1858.]]
[[Fil:Carlota Corday 1889 by Arturo Michelena.jpg|thumb|right|250px|''Charlotte Corday'' av Arturo Michelena]]
'''Marie Anne Charlotte Corday d'Armont''' (født [[27. juli]] [[1768]] i den daværende landsby Les Ligneries - i dag [[Les Champeaux]] - i [[Normandie]] i [[Frankrike]], henrettet [[17. juli]] [[1793]] i [[Paris]]) var den som myrdet [[Jean-Paul Marat]] i [[1793]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Corday var medlem av en aristokratisk men fattig familie. Hun var utdannet ved ''Abbaye aux Dames'', et kloster i [[Caen]] i [[Normandie]]. Hun var positiv til [[den franske revolusjonen]], og var en entusiastisk tilhenger av [[girondiner]]ne. 

Jean-Paul Marat ([[1743]]&ndash;[[1793]]) var medlem av den radikale [[Jakobinerklubben|jakobiner]]fløyen som igangsatte skrekkveldet og massehenrettelsene, kjent som [[skrekkveldet]], som fulgte de tidlige fasene av revolusjonen. Han var journalist, og utøvde sin makt gjennom avisen ''L'ami du peuple'' (''Folkets venn'').

=== Opposisjon, snikmord ===
I [[1789]], da Marat fikk 22 girondinere arrestert, begynte Charlotte Corday å tenke på at hun skulle drepe ham. Henrettelsen av kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig 16.]] ([[21. januar]] [[1793]]) og Marats voldsomme beskyldninger mot den ledende girondineren [[Jacques Pierre Brissot]] bidro til at familien hennes tok beslutningen om å gjennomføre planene.

Med et eksemplar av [[Plutark]]s ''Parallelle liv'' under armen reiste hun fra Caen til [[Paris]] [[9. juli]], der hun bodde på Hotel de Providence. Hun kjøpte en kniv på ''Palais-Royal'', og skrev sin ''Tale til de franskmenn som er tilhengere av lov og orden'', der hun forklarte sine handlinger. Hun oppsøkte Marat og tilbød seg å gi ham informasjon om et planlagt girondineropprør i Caen. Hun ble først avvist, men i hennes andre forsøk, 13. juli, slapp Marat henne inn til seg (han utførte det meste av arbeidet fra et badekar på grunn av en hudlidelse). 

Marat skrev opp navnene på girondinerne etter hvert som Corday dikterte dem. Hun trakk kniven opp fra skjerfet og hogg den i brystet hans, og punkterte en [[lunge]], [[aorta|hovedpulsåren]] og [[Hjertet|venstre hjertekammer]]. Han utbrøt ''A moi, ma chère amie!'' («For meg, min kjære venn»), og døde.

Det er dette øyeblikket som gjengis i [[Jacques-Louis David]]s maleri [[:Image:Death of Marat by David.jpg|''Marats død'']].

Under rettssaken tilstod Corday at hun hadde utført drapet alene, og sa «Jeg drepte en mann for å redde 100&nbsp;000». Fire dager etter at Marat ble drept, døde Charlotte Corday under [[giljotin]]en.

[[Henrettelse]]n satte ingen stopper for jakobinernes terror. Marat ble en martyr, og byster av Marat erstattet [[krusifiks]]er og religiøse statuer, som det nye regimet ikke tolererte. Det kvinnefiendtlige synet til mange av de revolusjonære lederne ble forsterket av Cordays handlinger. Revolusjonen vendte seg nå med full styrke mot [[Marie Antoinette]], kongens fengslede enke.

Entusiasmen overfor Marat varte i om lag to år. I løpet av denne tiden endret folkets holdning seg, og Charlotte ble etter hvert husket som en som hadde gitt sitt liv for å redde landet fra et monster.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vimoutiers.net/charlotte_cordayeng.htm Bilder av og informasjon om Charlotte Corday (på engelsk)]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Corday, Charlotte}}
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]
[[Kategori:Personer fra den franske revolusjon]]
[[Kategori:Personer fra departementet Orne]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Henrettede franskmenn]]