Redigerer Charlie Hebdo

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks publikasjon}}
[[File:Stand Charlie Hebdo salon du livre 2012.jpg|thumb|''Charlie Hebdo'' representert ved bokmessen «Salon du livre de Paris» i 2012.]]
'''''Charlie Hebdo''''' ({{IPA-fr|ʃaʁli ɛbdo}}) er et [[fransk]], [[Satire|satirisk]] ukemagasin som ble grunnlagt i 1992, men som har sine røtter i et tidsskrift som eksisterte fra 1960 til 1981. Bladet utkommer hver onsdag i et gjennomsnittlig opplag rundt {{formatnum:45000}}–{{formatnum:60000}}.<ref name="NRK-1.12146809" /><ref name="Observ1">{{Kilde www
| url=https://www.nouvelobs.com/medias/20121004.OBS4594/charlie-hebdo-triple-ses-ventes-avec-les-caricatures-de-mahomet.html
| tittel="Charlie Hebdo" triple ses ventes avec les caricatures de Mahomet
| verk=L’Obs
| dato=4. oktober 2012
| besøksdato=7. januar 2015
| språk=Fransk
}}</ref> Det ble utsatt for en brannstiftelse i 2011<ref name="French satirical paper">{{Kilde www
| url=http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-15550350
| tittel=French satirical paper Charlie Hebdo attacked in Paris
| verk=BBC News
| utgivelsesdato=2. november 2011
| besøksdato=2. januar 2013
| språk=Engelsk
}}</ref><ref name="Nytt Muhammed-attentat">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/708o3/nytt-muhammed-attentat-i-paris
| tittel=Nytt Muhammed-attentat i Paris
| verk=Aftenposten
| forfatter=Vibeke Knoop Rachline
| utgivelsesdato=2. november 2011
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref> og et dødelig attentat i 2015.<ref name="VG01">{{Kilde www
| url=https://www.vg.no/i/2rmVl
| tittel={{formatnum:3000}} politifolk jakter på terroristene i Paris
| verk=VG
| forfattere=Marthe Berg. Lars Håkon Grønning, Monica Bring Estensen og Maria Mikkelsen
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=7. januar 2015
}}</ref>

Innholdet i magasinet omhandler i all hovedsak politikk, sosiale emner og sport, i mindre grad religiøse spørsmål.<ref name="lemonde-n-est-pas-obsede">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/idees/article/2015/02/24/non-charlie-hebdo-n-est-pas-obsede-par-l-islam_4582419_3232.html
| tittel=Non, «Charlie Hebdo» n’est pas obsédé par l’islam
| verk=Le Monde
| dato=25. februar 2015
| besøksdato=4. juli 2015
| språk=Fransk
}}</ref> Det blir fokusert på [[Vitsetegning|vitsetegninger]], journalistiske artikler, [[polemikk]] og vitser. Ved siden av sin satiriske virksomhet har redaksjonen også bedrevet [[undersøkende journalistikk]] om religiøse [[sekt]]er, [[islamisme]], det politiske liv og kulturlivet. Magasinet holdt ifølge eget utsagn opprinnelig en [[venstresiden|venstrepolitisk]] profil.<ref name="lecourrier-la gauche">{{Kilde www
| url=https://lecourrier.ch/2010/04/10/charlie-hebdo-cest-la-gauche-plurielle/
| tittel=Charlie Hebdo, c'est la gauche plurielle
| verk=Le Courrier
| forfatter=Roderic Mounir
| utgivelsesdato=9. april 2010
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
| url-tilgang=abonnement
}}</ref>

== Navnet ==
Navnet stammet fra et månedlig blad som het ''Charlie'' (og siden fikk navnet Charlie Mensuel, som betyr «Charlie månedlig») og ble grunnlagt av Bernier og Delfeil de Ton i 1969. Tilnavnet «Hebdo» er kort for ordet «hebdomadaire», som betyr «ukentlig». Navnet til ''Charlie'' stammet fra navnet til hovedpersonen i [[tegneserie]]n [[Knøttene]] som ble trykt i bladets begynnelse: [[Charlie Brown]], på norsk også kjent som [[Baltus Brun]]. Navnet kunne også sikte til general Charles de Gaulle,<ref name="Aftenposten20150110">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/EoLWl/aftenpostens-sjefredaktoer-espen-egil-hansen-om-terror-og-ytringsfrihet-jeg-er-charlie
| tittel=Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen om terror og ytringsfrihet: Jeg er Charlie
| verk=Aftenposten
| forfatter=Espen Egil Hansen
| dato=9. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref>

== Kronologi ==
=== 1960–1961 ===
Månedsmagasinet ''Hara-Kiri,'' ''Charlie Hebdos'' forløper blir utgitt og stengt.<ref name="Liberations_1175352">{{Kilde www
| url=https://www.liberation.fr/societe/2015/01/07/charlie-en-douze-dates_1175352/
| tittel=‘Charlie’ en douze dates
| verk=Libération
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=13. januar 2015
| språk=Fransk
}}</ref>

=== 1966 ===
''Hara-Kiri'' gjenoppstår.

=== Februar 1969 ===
Redaksjonsmedlemmene i ''Hara-Kiri'', François Cavanna, Georges Bernier («Professeur Choron») og Henri Roussel («Delfeil de Ton») lanserer ''Charlie'', som har månedlige utgaver. ''Hara-Kiri'' begynner å utkomme ukentlig.<ref name="Delfeil">{{Kilde www
| url=https://bibliobs.nouvelobs.com/actualites/20080723.BIB1738/vive-sine.html
| forfatter=Delfeil de Ton
| tittel=Vive Siné!
| verk=L’Obs
| dato=24. juli 2008
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>

=== 1970 ===
Da ''Hara-Kiri'' var blitt forbudt utgitt, skiftet ''Charlie'' navn til ''Hara-Kiri Hebdo'' og siden til ''Charlie Hebdo'' for å omgå forbudet (se '''Kontroverser''' under.) Det gikk da over til ukentlige utgivelser.<ref name="LaDepeche1">{{Kilde www
| url=https://www.ladepeche.fr/article/2011/11/03/1207143-de-hara-kiri-a-charlie-plus-de-40-ans-de-provocations.html
| tittel=De Hara-Kiri à Charlie: plus de 40 ans de provocations
| verk=La Dépêche du Midi
| dato=3. november 2011
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Navnet stammet fra et månedlig blad som het ''Charlie'' (og senere fikk navnet Charlie ''{{språk|fr|Mensuel}},'' som betyr «Charlie månedlig»).

=== Desember 1981 ===
''Charlie'' blir nedlagt på grunn av lesersvikt.

=== 1986 ===
''Hara-Kiri'' innstiller utgivelsene.

=== 1992 ===
''Charlie Hebdo'' gjenoppstår. «Choron» er ikke lenger blant medarbeiderne, men det er flere andre bidragsydere til den tidligere utgaven, blant annet Cavanna, Roussel, tegnerne [[Siné]] (Maurice Sinet), Gébé (Georges Blondeaux), Willem, «Cabu» og «Wolinski». Nye navn som kom til var blant annet «Plantu», «[[Charb]]» (Stéphane Charbonnier) og Olivier Cyran. Publikasjonen har ikke lenger noen definert politisk profil.<ref name="museen-fuer-satire">{{Kilde www
 |url=https://museen-fuer-satire.com/geschichte-der-zeitschrift-charlie-hebdo
 |tittel=Geschichte der Zeitschrift Charlie Hebdo
 |verk=Museen für Satire
 |forfatter=Lena Weber
 |dato=2015-05-06
 |besøksdato=2023-03-18
 |språk=Tysk
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150705080742/https://museen-fuer-satire.com/geschichte-der-zeitschrift-charlie-hebdo
 |arkivdato=2015-07-05
}}</ref>

== Kontroverser ==
=== 1970 ===
Efter at [[Charles de Gaulle]] døde hjemme i [[Colombey-les-Deux-Églises]] utkom ''Hara-Kiri Hebdo'' med overskriften «{{språk|fr|Bal tragique à Colombey: 1 mort}}» («Tragisk ball i Colombey: 1 død»). Overskriften var inspirert av en tragedie åtte dager tidligere, en brann i et diskotek, hvor 146 omkom. Som følge ble det forbudt å selge magasinet til mindreårige.<ref name="acrimed">{{Kilde www
| url=https://www.acrimed.org/Ces-gens-la-nous-ignoraient-Charlie-Hebdo-et-la-presse-serieuse
| tittel=‘Ces gens-là nous ignoraient’: Charlie Hebdo et la presse ‘sérieuse’
| verk=Acrimed
| forfatter=Stéphane Mazurier
| dato=27. april 2009
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>

For å unngå forbudet, ble ''Charlie Hebdo'' startet opp. Navnet kunne også sikte til general de Gaulle,<ref name="Aftenposten20150110" /> men det fantes også et annet magasin fra  Éditions du Square med navn fra ''Knøttene'', ''Charlie Mensuel''.

=== 1996 ===
Den 26. april 1996 sendte François Cavanna, Stéphane Charbonnier og Philippe Val en klage med {{formatnum:173704}} signaturer, innhentet i løpet av åtte måneder, med det mål å få forbudt det politiske partiet [[Front national]], som de mente stred mot artiklene 1, 2, 4, 6 og 7 av [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]]<ref name="liberation-signatures">{{Kilde www
| url=https://www.liberation.fr/ecrans/1996/09/12/les-173-704-signatures-de-charlie-hebdo_183854/
| tittel=Les 173 704 signatures de Charlie Hebdo
| verk=Libération
| forfatter=Antoine Guiral
| dato=12. september 1996
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref> fra [[den franske revolusjon]]s tid.

=== 1998 ===
En satirisk artikkel om en [[Schutzstaffel|SS]]-[[massakre]] på 642 sivilister under [[andre verdenskrig]] i landsbyen [[Oradour-sur-Glane]] vekker strid, og blir tatt opp i [[Frankrikes parlament|parlamentet]].<ref name="Liberations_1175352" />

=== 2000 ===
I 2000 ble journalisten Mona Chollet oppsagt for å ha protestert mot en [[lederartikkel]] av Philippe Val, hvor han hadde kalt [[Det palestinske folk|palestinerne]] «usiviliserte».<ref name="lmsi-liberté">{{Kilde www
| url=https://lmsi.net/L-opinion-du-Patron
| tittel=L’opinion du patron: La liberté d’expression selon Charlie Hebdo
| forfatter=Olivier Cyran 
| verk=Les mots sont importants
| dato=4. mars 2006
| besøksdato=2023-03-19
| språk=Fransk
}}</ref> I 2004 overtok Val som publikasjonens direktør, samtidig som han beholdt stillingen som [[sjefredaktør]]. Professor Philippe Marlière hevdet at ''Charlie Hebdo''s profil under Vals tid utviklet seg til å være «mer antiislam enn antigeistlig.»<ref name="klassekampen-holder pusten">{{Kilde www
| url=http://www.klassekampen.no/60687/article/item/null/frankrike-holder-pusten
| tittel=Frankrike holder pusten
| dato=21. september 2012
| besøksdato=12. januar 2015
| forfatter=Yohan Shanmugaratnam
| verk=Klassekampen
| url-tilgang=abonnement
| dødlenke=nei
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20150112161814/http://www.klassekampen.no/60687/article/item/null/frankrike-holder-pusten
| arkivdato=2015-01-12
}}</ref>

=== 2006 ===
[[Fil:Charlie Hebdo 2006-02-08 gendarmes mobiles dsc07403.jpg|thumb|[[Gendarmerie nationale|Fransk politi]] bevokter ''Charlie Hebdo''-bygningen efter offentliggjørelsen av Muhammed-karikaturer i 2006]]
[[Fil:Paris 2006-02-11 anti-caricature protest bannieres dsc07473.jpg|thumb|11. februar 2006 demonstrerte muslimer i Paris mot magasinet.]]
I februar trykte magasinet tegneren [[Kurt Westergaard]]s omstridte [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|karikaturer av profeten Muhammed]]. Avisen fulgte også opp med egne karikaturer. For eksempel viste forsiden en tegning av [[Muhammed]] som gråtende utbryter «''{{språk|fr|C'est dur d'être aimé par des cons}}''» («Det er hardt å være elsket av fjols»). Denne utgaven av ukeavisen ble trykt i {{formatnum:400000}} eksemplarer, en betydelig økning fra det vanlige opplaget på {{formatnum:140000}}. Utgivelsen ble fordømt av blant annet president [[Jacques Chirac]]. [[Islam|Muslimske]] organisasjoner som [[Grande Mosque]] og {{språk|fr|[[Union des Organisations Islamiques de France]]}} (Foreningen av islamske organisasjoner i Frankrike) saksøkte avisen, idet de mente at tegningene var uttrykk for krenkelse av en religiøs folkegruppe. Avisen ble imidlertid frikjent for anklagene den 22. mars 2007.<ref name="aftenposten-Karikatur-sak">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/verden/i/4qplo/karikatur-sak-for-retten-i-frankrike
| tittel=Karikatur-sak for retten i Frankrike
| verk=Aftenposten
| forfatter=Kurt Haugli
| utgivelsesdato=7. februar 2007
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref><ref name="aftenposten-ikke dømt">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/verden/i/8m4VQ/blir-ikke-doemt-for-karikaturtegninger
| tittel=Blir ikke dømt for karikaturtegninger
| verk=Aftenposten
| forfatter=Kurt Haugli
| utgivelsesdato=22. mars 2007
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref><ref name="LaDepeche1" />

Den 1. mars publiserte ''Charlie Hebdo'' «De tolvs manifest», hvor et dusin intellektuelle som overveiende kom fra den islamske kulturkrets beskrev islamismen som en ny verdensvid totalitær trussel. Blant undertegnerne var ved siden av [[Ayaan Hirsi Ali]], [[Salman Rushdie]] og sjefredaktør Philippe Val.<ref name="bbc-statement">{{Kilde www
| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4764730.stm
| tittel=Full text: Writers' statement on cartoons
| verk=BBC News
| dato=1. mars 2006
| besøksdato=12. januar 2015
| språk=Engelsk
}}</ref>

=== 2008 ===
Det oppsto strid rundt en artikkel av [[karikatur]]tegneren «Siné» som førte til beskyldninger om [[antisemittisme]]. Det førte til at Val gav Siné avskjed. Siné saksøkte bladet for usaklig oppsigelse, og ''Charlie Hebdo'' ble dømt til å betale ham {{formatnum:90000}} [[euro]] i erstatning.<ref name="libe-17-12-12">{{Kilde www
| url=http://www.liberation.fr/medias/2012/12/17/charlie-hebdo-doit-verser-90-000-euros-a-sine_868176
| tittel=‘Charlie Hebdo’ doit verser 90 000 euros à Siné
| verk=Libération
| byrå=AFP
| dato=17. desember 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=fr
}}</ref> Siné lanserte en rivaliserende avis ved navn ''Siné Hebdo'', senere ''Siné Mensuel''.

=== 2009 ===
Magasinet vant en rettssak mot den [[Konservativ kristendom|konservative]] [[Den katolske kirke|katolske]] organisasjonen Agrif ({{språk|fr|''Alliance générale contre le racisme et pour le respect de l'identité française et chrétienne''|lenke}}, «Den almene allianse mot rasisme og for respekten for fransk og kristen identitet») som hadde stevnet det. Klagen gjaldt en artikkel i anledning [[pave]]besøket i Frankrike i 2008, hvor [[Jesus Kristus|Jesu]] ord «La de små barn komme til meg» var satt i en [[Pedofili|pedofil]] kontekst.<ref name="lexpress-L'Agrif">{{Kilde www
| url=https://www.lexpress.fr/economie/l-agrif-perd-definitivement-contre-charlie-hebdo-pour-son-numero-sur-le-pape_972503.html
| tittel=L'Agrif perd définitivement contre Charlie Hebdo pour son numéro sur le pape
| verk=L’Express
| byrå=AFP
| dato=15. mars 2011
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Året efter ble Agifs anke mot dommen avslått.

Noen dager efter at 228 mennesker omkom da [[Air France Flight 447]] 1. juni 2009 styrtet i [[Atlanterhavet]], fant [[Europaparlamentet]]s valg 2009 sted. Ukens utgave hadde en tegning av en krasjende [[Boeing 747|jumbojet]] og teksten «{{språk|fr|228 abstentions de plus aux Européennes}}» («228 flere som ikke stemmer ved EU-valget») på omslaget. [[Union pour un mouvement populaire|UMP]]s partileder [[Frédéric Lefebvre]] oppfordret da til boikott av avisen.

=== Bombeangrep i 2011 ===
2. november 2011 ble redaksjonens lokaler i [[Paris]] utsatt for et bombeangrep og hjemmesiden ble [[Datainnbrudd|hacket]] av personer som erstattet innholdet med et [[islam]]sk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at tidsskriftet dagen før hadde annonsert et nytt nummer med en karikatur av [[profet]]en [[Muhammed]] på forsiden.<ref name="lefigaro-Un incendie">{{Kilde www
| url=https://www.lefigaro.fr/actualite-france/2011/11/02/01016-20111102ARTFIG00304-caricature-de-mahomet-le-siege-de-l-hebdomadaire-satirique-charlie-hebdo-incendie-son-site-pirate.php
| tittel=Un incendie criminel ravage le siège de ''Charlie Hebdo''
| verk=Le Figaro
| utgivelsesdato=3. november 2011
| besøksdato=4. november 2011
| språk=Fransk
}}</ref> Bladet var ennå ikke i kioskene da angrepet fant sted, men forsiden var allerede lagt ut på dets hjemmeside. Det ble vitset med [[sharia]] og at Muhammed var blitt kåret til gjeste-sjefredaktør, og i en forsidekarikatur var han avbildet med utsagnet: «{{språk|fr|100 coups de fouet si vous n'êtes pas morts de rire}}» («100 piskeslag hvis du ikke døde av latter»).<ref name="francetvinfo">{{Kilde www |url=https://www.francetvinfo.fr/replay-radio/hyper-revue-de-presse/de-charlie-a-charia-hebdo_1722489.html |tittel=De Charlie à Charia Hebdo |verk=France Info |forfatter=Jean-Christophe Martin |dato=2011-11-02 |besøksdato=2023-03-18 |språk=fr}}</ref>

Samtidig mistet magasinet sin tilstedeværelse på [[internett]]et da dets [[internettleverandør]] mottok [[Drapstrussel|drapstrusler]].<ref name="nypost-Death threats">{{Kilde www
| url=https://nypost.com/2011/11/03/death-threats-force-french-mohammed-paper-offline/
| tittel=Death threats force French ‘Mohammed’ paper offline
| verk=New York Post
| utgivelsesdato=3. november 2011
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> Redaksjonen gjenopptok arbeidet i lokaler som avisen ''[[Libération]]'' stilte til disposisjon.<ref name="lemonde-Hébergée">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/actualite-medias/article/2011/11/02/heberge-par-liberation-l-equipe-de-charlie-hebdo-se-remet-au-travail_1597556_3236.html
| tittel=Hébergée par "Libération", l'équipe de "Charlie Hebdo" se remet au travail
| verk=Le Monde
| forfatter=Joan Tilouine
| utgivelsesdato=3. november 2011
| besøksdato=2023-03-11
| språk=Fransk
}}</ref><ref name="LaDepeche1" />

=== 2012 ===
Den 19. september 2012 offentliggjorde magasinet igjen en satire over Muhammed, hva som førte til kritikk fra blant annet [[Executive Office of the President|Det hvite hus]], en rekke arabiske land, [[Den hellige stol|Vatikanet]]<ref name="lemonde-Maison">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/societe/article/2012/09/18/charlie-hebdo-publie-de-nouvelles-caricatures-de-mahomet_1762061_3224.html
| tittel=La Maison Blanche s'interroge sur le "choix" de "Charlie Hebdo"
| verk=Le Monde
| byrå=AFP
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> og [[Syria|syrere]] bosatt i Frankrike.<ref name="lemonde-Plainte">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/societe/article/2012/09/19/charlie-hebdo-annonce-que-son-site-internet-a-ete-pirate_1762387_3224.html
| tittel=Plainte en France contre "Charlie Hebdo" après ses caricatures de Mahomet
| verk=Le Monde
| byrå=AFP
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Tidsskriftets redaktør Stéphane Charbonnier forsvarte publiseringen med at de trykker karikaturer i samme stil hver uke<ref name="reuters-French">{{Kilde www
| url=https://www.reuters.com/article/us-protests-france-cartoons/french-leaders-sound-alarm-over-planned-mohammad-cartoons-idUSBRE88H1CX20120918
| tittel=French political leaders sound alarm over planned Mohammad cartoons
| forfatter=Brian Love
| byrå=Reuters
| utgivelsesdato=18. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> og ble støttet av blant annet [[François Fillon]], [[Hervé Morin]] og [[Marine Le Pen]].<ref name="nouvelobs-Caricatures">{{Kilde www
| url=https://www.nouvelobs.com/monde/20120919.OBS2800/en-direct-caricatures-de-mahomet-le-site-de-charlie-hebdo-inaccessible.html
| tittel=EN DIRECT. Caricatures de Mahomet : le site de "Charlie Hebdo" inaccessible
| verk=L’Obs
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Franske [[ambassade]]r, skoler og kultursentre i 20 arabiske land ble stengt av sikkerhetsmessige årsaker, mens magasinets redaksjonslokaler i Paris ble satt under politibeskyttelse.<ref name="aftenposten-Frankrike skjerper">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-skjerper-ambassade-sikkerhet-etter-nye-Muhammed-karikaturer-6995567.html
| tittel=Frankrike skjerper ambassade-sikkerhet etter nye Muhammed-karikaturer
| verk=Aftenposten
| byrå=NTB
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=19. september 2012
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120921235104/https://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-skjerper-ambassade-sikkerhet-etter-nye-Muhammed-karikaturer-6995567.html
| arkivdato=2012-09-21
}}</ref><ref name="spiegel-Frankreich">{{Kilde www
| url=https://www.spiegel.de/politik/ausland/mohammed-karikaturen-frankreich-sichert-seine-botschaften-a-856683.html
| tittel=Frankreich will nach Karikaturen-Abdruck 20 Botschaften schließen
| verk=Der Spiegel
| forfatter=Stefan Simons
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=20. september 2012
| språk=Tysk
}}</ref>

=== 2013 ===
I begynnelsen av januar utga redaksjonen et tegneserienummer med titelen «{{språk|fr|La vie de Mahomet}}» («Muhammeds liv»), som den hevdet var av [[biografi]]sk art og bygget på muslimske tekster. Tiltaket ble mottatt med kritikk fra blant annet franske og [[Tyrkia|tyrkiske]] myndigheter.<ref name="aftenposten-Fransk satireblad">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/verden/i/ddbvo/fransk-satireblad-trykker-muhammed-tegneserie
| tittel=Fransk satireblad trykker ‘Muhammed-tegneserie’
| verk=Aftenposten
| forfatter=Ingeborg Moe
| dato=2. januar 2013
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref>

== Angrepet i 2015 ==
[[Fil:Charlie-Hebdo-2015-19.JPG|thumb|Journalister og tilskuere ved politisperringene ved hovedkvarteret til ''Charlie Hebdo'' i [[11. arrondissement|11. arrondissement i Paris]] efter terrorangrepet mot redaksjonen 7. januar 2015.{{Byline|Jérémie Hartmann}}]]
[[Fil:Charliehebdosve.png|thumb|Gatekart fra Paris som viser stedet for terrorangrepet mot ''Charlie Hebdo'' 7. januar.]]
{{Utdypende|Attentatet mot Charlie Hebdo}}

Den 7. januar 2015 rundt klokken 11.30 tiltvang to bevæpnede menn seg adgang til magasinets redaksjonslokaler og åpnet ild med [[AK-47|kalasjnikovgeværer]] mens de ifølge mediareferater ropte [[Islamisme|islamistiske]] slagord. Tolv mennesker ble drept, deriblant to politimenn, sjefredaktør Stéphane Charbonnier<ref name="VG01" /> («Charb») og tegnerne «Cabu», «Wolinski» og «Tignous». Elleve ble skadet, derav fire alvorlig.<ref name="rtbf-victimes collatérales">{{Kilde www
| url=https://www.rtbf.be/article/charlie-hebdo-des-journalistes-tues-mais-aussi-des-victimes-collaterales-8733608
| tittel=Charlie Hebdo: des journalistes tués mais aussi des victimes collatérales
| verk=RTBF
| forfatter=Jean-François Herbecq
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>
Det var dermed det mest dødbringende terroranslag på fransk jord siden 1961, da en bombeeksplosjon på [[Høyhastighetstog|hurtigtoget]] mellom [[Strasbourg]] og Paris drepte 28 mennesker.<ref name="lesechos-1961">{{Kilde www
| url=https://www.lesechos.fr/2015/01/charlie-hebdo-hyper-casher-lattentat-le-plus-meurtrier-en-france-241302
| tittel=Charlie Hebdo - Hyper Casher: l’attentat le plus meurtrier en France
| verk=Les Echos
| byrå=AFP
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>

Myndighetene beordret en opptrapping til høyeste sikkerhetsnivå på [[Plan Vigipirate]]-skalaen for områdene [[Île-de-France]] og [[Picardie]] efter angrepet på redaksjonen. Noen timer senere, rundt klokken 23, utstedte politiet arrestordre på brødrene Saïd og Chérif Kouachi, begge franske statsborgere med foreldre fra [[Algerie]].<ref name="vg-terrormistenkte brødrene">{{Kilde www
| url=https://www.vg.no/i/2rm1a
| tittel=Dette er de terrormistenkte brødrene
| verk=VG
| forfattere=Jarle Grivi Brenna, Mona Grivi Norman, Atle Jørstad Wergeland, Audun Jahren, Sverre Holm-Nilsen, Mona Byrkjedal og Harald Berg Sævereid 
| dato= 7. januar 2015
| besøksdato= 7. januar 2015
}}</ref> Den ene av brødrene, Chérif Kouachi, har tidligere forklart at han ble [[Radikalisering|radikalisert]] som følge av [[Irak-krigen|Irak-krigen i 2003]] og torturbildene fra [[Abu Ghraib-fengslet]], og at han ikke var særlig interessert i religion før det.<ref name="aftenposten-halvkriminelle-forstadsgutter">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/verden/i/9mGpE/angrepet-paa-charlie-hebdo-ferden-fra-halvkriminelle-forstadsgutter-til-terrorister
| verk=Aftenposten
| tittel=Angrepet på Charlie Hebdo: Ferden fra halvkriminelle forstadsgutter til terrorister
| forfatter=Thomas Olsen
| dato=9. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref><ref name="vg-terrormistenkte brødrene" /> Under et forsøk på å reise til [[Syria]] for å delta i kamphandlingene mot [[USA|amerikanske]] tropper i [[Irak]] i 2005 ble han arrestert og dømt til tre års fengsel, hvorav halvannet ble gjort betinget.<ref name="nytimes-two-brothers">{{Kilde www
| url=https://www.nytimes.com/2015/01/08/world/two-brothers-suspected-in-killings-were-known-to-french-intelligence-services.html
| tittel=Two Brothers Suspected in Killings Were Known to French Intelligence Services
| verk=The New York Times
| forfattere=Andrew Higgins og Maia de la Baume
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> I mai 2010 ble han arrestert igjen, denne gang på grunn av mistanke om delaktighet i et forsøk på å befri to fengslede gjerningsmenn fra et terroranslag som hadde funnet sted i Frankrike i 1995.<ref name="foreignaffairs-france-fire">{{Kilde www
| url=https://www.foreignaffairs.com/articles/france/2015-01-07/france-fire
| tittel=France on Fire: The Charlie Hebdo Attack and the Future of al Qaeda
| verk=Foreign Affairs
| forfatter=Jytte Klausen
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
| url-tilgang=abonnement
| dødlenke=nei
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20150821173054/https://www.foreignaffairs.com/articles/france/2015-01-07/france-fire
| arkivdato=2015-08-21
}}</ref> Ifølge [[CNN]] skal Saïd har reist til [[Jemen]] i 2011 og ha mottatt trening av [[al-Qaida]].<ref name="RP">{{Kilde www
| url=https://rp-online.de/panorama/ausland/charlie-hebdo-kouachi-brueder-standen-seit-jahren-auf-us-terrorliste_aid-20093671
| tittel=Kouachi-Brüder standen seit Jahren auf US-Terrorliste
| verk=Rheinische Post
| byrå=AFP
| dato=9. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Tysk
}}</ref>

En opprinnelig tredje mistenkt, en atten år gammel elev, meldte seg for politiet i 23-tiden samme dag. Han ble ikke siktet og [[alibi]]et hans ble omtalt som troverdig.<ref name="nrk-overgitt-seg">{{Kilde www
| url=https://www.nrk.no/urix/den-yngste-mistenkte-har-overgitt-seg-1.12137570
| tittel=Den yngste mistenkte har overgitt seg
| verk=NRK
| forfattere=Helge Jøssing og Paal Wergeland
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref><ref name="lepoint-reims">{{Kilde www
| url=https://www.lepoint.fr/societe/en-direct-attentat-de-charlie-hebdo-le-raid-pret-a-donner-l-assaut-a-reims-08-01-2015-1894813_23.php
| verk=Le Point
| tittel="Charlie Hebdo": la traque des suspects se poursuit
| sitat=Selon Le Monde: concernant le suspect qui était recherché par la police et s'est rendu de lui-même au commissariat de Charleville-Mézières, "aucune charge" n'a été retenu contre lui.
| kommentar=«Ifølge Le Monde: angående den mistenkte som ble etterlyst av politiet og selv dro til Charleville-Mézières politistasjon, ble &lsquo;ingen siktelser&rsquo; reist mot ham.»
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref><ref name="independent-school-alibi">{{Kilde www
| url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/charlie-hebdo-classmates-protest-innocence-of-suspect-hamyd-mourad-18-with-school-alibi-9965581.html
| tittel=Charlie Hebdo: Classmates protest innocence of suspect Hamyd Mourad, 18, with school alibi
| verk=The Independent
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=8. januar 2015
| forfatter=Lamiat Sabin
| språk=Engelsk
}}</ref>

Gjerningsmennene flyktet til småbyen [[Dammartin-en-Goële]], 35 kilometer utenfor Paris, hvor de forskanset seg i et trykkeri. Den 9. januar rundt klokken 15.00 ble begge drept i en skuddveksling med politiet.<ref name="bbc-Three days">{{Kilde www
| url=https://www.bbc.com/news/world-europe-30708237
| tittel=Charlie Hebdo attack: Three days of terror
| verk=BBC News
| dato=10. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref>

[[Zineb El Rhazoui]] og noen andre ansatte unnslapp fordi de ikke hadde kommet tilbake fra ferie. El Rhazoui har [[Marokko|marokkansk]] bakgrunn og var redaksjonens ekspert på islam og en uttalt islamkritiker. Hun antas å ha vært angripernes viktigste mål, ved siden av Charb, Rhazoui lever i skjul med politibeskyttelse.<ref name="dagsavisen-Zineb-Sigolène-Charlie">{{Kilde www |url=https://www.dagsavisen.no/helg/reportasje/2017/01/08/zineb-sigolene-og-charlie-to-ar-etter/ |tittel=Zineb, Sigolène og Charlie – to år etter |verk=Dagsavisen |forfatter=Rakel Benon |dato=2017-01-8 |besøksdato=2023-03-18}}</ref>

{{sitat|Etter neste skudd kastet jeg meg på bakken. Jeg hørte en tirade, og begynte å krype bortover gulvet. Plutselig sto den ene terroristen over meg og pekte med det kraftige våpenet. Jeg så ham godt. Han virket selvsikker. Det var den yngste av de to brødrene, Chérif Kouachi, vet jeg nå. Da endret ansiktet hans seg. Han ristet på hodet, mistet liksom motet, blikket ble helt mildt. Han hadde store, svarte øyne. Han sa om og om igjen: «Ro deg ned, ikke vær redd! Jeg skal ikke drepe deg. Vi dreper ikke kvinner, men du må konvertere til islam, bære slør og rope ‘Allahu Akbar’.» Han sa han sparte meg fordi jeg var kvinne, men jeg hadde nettopp sett ham skyte tolv av vennene mine, kvinner som menn.|Sigolène Vinson<ref name="dagsavisen-Zineb-Sigolène-Charlie" />}}

[[Fil:Plaque Charlie Hebdo.jpg|thumb|Minneplakett over de omkomne.]]
'''Følgende ble drept under attentatet:'''<ref name="metro-victims">{{Kilde www
| url=https://metro.co.uk/2015/01/07/paris-shooting-victims-of-the-charlie-hebdo-terror-attack-5012846/
| tittel=Paris shooting latest: Victims of the Charlie Hebdo terror attack
| verk=Metro
| forfatter=Amy Willis
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref>
# Stéphane «[[Charb]]» Charbonnier, redaktør og tegner
# Jean «Cabu» Cabut, [[Tegneserieskaper|tegneserie]]- og [[karikatur]]tegner
# Bernard «Tignous» Verlhac, karikaturtegner
# [[Georges Wolinski]], serieforfatter og karikaturtegner
# Philippe Honoré, karikaturtegner
# Bernard Maris, økonom, spaltist og forfatter
# Mustapha Ourrad, journalist, født i Marokko
# Elsa Cayat, psykoanalytiker og spaltist
# Franck Brinsolaro, sikkerhetsvakt
# Michel Renaud, festivalarrangør
# Frédéric Boisseau, vaktmester
# Ahmed Merabet, politimann
De tre siste hadde ingen tilknytning til magasinet. Merabet var en konstabel som tilfeldigvis befant seg på gaten utenfor redaksjonslokalene.

<gallery widths="80" style="font-size:90%">
Fil:2011-11-02 Incendie à Charlie Hebdo - Charb - 06.jpg|Stéphane «Charb» Charbonnier, 1967–2015
Fil:Cabu_20080318_Salon_du_livre_2.jpg|Jean «Cabu» Cabut, 1938–2015
Fil:Tignous 20080318 Salon du livre 1.jpg|Bernard «Tignous» Velhac, 1957–2015
Fil:Salon du livre de Paris 2011 - Georges Wolinski - 007.JPG|Georges David Wolinski, 1934–2015 
Fil:Philippe Honoré, dessinateur de Charlie Hebdo.jpg|Philippe Honoré, 1941–2015
Fil:Visage de Bernard Maris sur une fresque d'hommage à Charlie Hebdo.jpg|Bernard Maris, 1946–2015
</gallery>

'''Disse ble såret:'''
* Philippe Lançon, journalist<ref name="liberation-philippe-lancon">{{Kilde www
| url=http://www.liberation.fr/societe/2015/01/07/philippe-lancon-touche_1175868
| tittel=Philippe Lançon touché
| verk=Libération
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=9. januar 2015
| språk=Fransk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20150108132101/http://www.liberation.fr/societe/2015/01/07/philippe-lancon-touche_1175868
| arkivdato=2015-01-08
}}</ref> (alvorlig hodeskade<ref name="Vous_allez_payer">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/societe/article/2015/01/08/vous-allez-payer-car-vous-avez-insulte-le-prophete_4551820_3224.html
| tittel=Attentat à ‘Charlie Hebdo’: ‘Vous allez payer car vous avez insulté le Prophète’
| verk=Le Monde
| forfatter=Soren Seelow
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>)
* Fabrice Nicolino<ref name="leparisien-Riss" /> (truffet i benet<ref name="Vous_allez_payer" />)
* Simon Fieschi, [[webmaster]]<ref name="Vous_allez_payer" /><ref name="smh-coma">{{Kilde www
| url=https://www.smh.com.au/world/paris-attacks-sydney-womans-partner-in-coma-after-charlie-hebdo-shooting-20150108-12k4av.html
| verk=The Sydney Morning Herald
| tittel=Paris attacks: Sydney woman's partner in coma after Charlie Hebdo shooting
| forfatter=Michael Koziol
| dato=2015-01-08
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> (den hardest skadede<ref name="Vous_allez_payer" />), 
* Laurent «Riss» Sourisseau, tegner og redaksjonssjef (truffet i skulderen<ref name="Vous_allez_payer" /><ref name="leparisien-Riss" />)
* En rengjøringsmedarbeider<ref name="leparisien-Riss">{{Kilde www
| url=https://www.leparisien.fr/faits-divers/attentat-a-charlie-hebdo-riss-blesse-dans-l-attaque-08-01-2015-4428321.php
| tittel=Attentat à ‘Charlie Hebdo’: Riss, blessé dans l'attaque
| verk=Le Parisien
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>
* Flere ikke navngitte polititjenestemenn<ref name="leparisien-Attentat">{{Kilde www
| url=https://www.leparisien.fr/faits-divers/en-direct-paris-fusillade-au-siege-de-charlie-hebdo-07-01-2015-4425881.php
| tittel=Attentat à Charlie Hebdo: la France sous le choc
| verk=Le Parisien
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=7. januar 2015
| språk=Fransk
}}</ref><ref name="guardian-carnage">{{Kilde www
| url=https://www.theguardian.com/world/2015/jan/07/charlie-hebdo-shooting-paris-magazine-target-raid
| tittel=Charlie Hebdo attacks: ‘It’s carnage, a bloodbath. Everyone is dead’
| verk=The Guardian
| forfattere=Jon Henley og Kim Willsher
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref>

=== Reaksjoner ===
[[Fil:Je suis Charlie.jpg|thumb|upright|Slagordet ''{{språk|fr|[[Je suis Charlie]]}}'' (fransk for «Jeg er Charlie») og [[emneknagg]]en #jesuischarlie ble tatt i bruk på [[Twitter]] og andre nettsteder like efter angrepet 7. januar 2015 som en symbolsk sympatierklæring fra journalistkolleger og andre. Slagordet ble også brukt i markeringer som uttrykk for støtte til [[ytringsfrihet]].]]
Attentatet vakte nasjonal og internasjonal fordømmelse, blant annet betegnet Det islamske råd i Frankrike ({{Språk|fr|Conseil français du culte musulman}}) handlingen som «barbarisk» og «i strid med demokrati og pressefrihet».<ref name="lefigaro-Charlie">{{Kilde www
| url=https://www.lefigaro.fr/flash-actu/2015/01/07/97001-20150107FILWWW00193-charlie-hebdo-le-conseil-du-culte-musulman-condamne-un-acte-barbare-contre-la-democratie.php
| tittel=Charlie Hebdo: le Conseil du culte musulman condamne un "acte barbare" contre "la démocratie"
| verk=Le Figaro
| byrå=AFP
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Umiddelbare avskyerklæringer kom også fra [[Russlands president]] [[Vladimir Putin]],<ref name="rt" >{{Kilde www
| url=https://russian.rt.com/article/68042
| tittel=В Кремле решительно осудили теракт в Париже
| verk=RT
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Russisk
}}</ref> [[India]]s statsminister [[Narendra Modi]],<ref name="outlook-Modi">{{Kilde www |url=https://www.outlookindia.com/newswire/story/Modi-Condemns-Deplorable-Paris-Attack/876109 |tittel=Modi Condemns 'Deplorable' Paris Attack |verk=Outlook |dato=2015-01-07 |besøksdato=2023-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20201124180708/https://www.outlookindia.com/newswire/story/modi-condemns-deplorable-paris-attack/876109 |arkivdato=2020-11-24 |språk=en}}</ref> og [[Barack Obama]], som ga uttrykk for at attentatet var «feigt» og «ondskapsfullt», og tilbød amerikansk assistanse i jakten på gjerningsmennene.<ref name="huffington-Obama">{{Kilde www
| url=http://www.huffingtonpost.com/2015/01/07/obama-charlie-hebdo_n_6430604.html
| tittel=Obama Condemns 'Cowardly, Evil' Attack On French Newspaper Charlie Hebdo
| verk=The Huffington Post
| forfatter=Nedra Pickler
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20150107224618/http://www.huffingtonpost.com/2015/01/07/obama-charlie-hebdo_n_6430604.html
| arkivdato=2015-01-07
}}</ref> [[NATO]]s generalsekretær [[Jens Stoltenberg]] sa at «dette var en barbarisk handling og et angrep på pressefriheten.»<ref name="washingtonpost-gunmen">{{Kilde www
| url=http://www.washingtonpost.com/world/europe/gunmen-storm-paris-satirical-newspaper-killing-at-least-11/2015/01/07/f358b17a-9660-11e4-aabd-d0b93ff613d5_story.html
| tittel=Gunmen storm Paris satirical newspaper, killing at least 12
| verk=The Washington Post
| forfatter=Brian Murphy
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
| sitat=NATO Secretary General Jens Stolenberg{{sic|nolink=y}} condemned the attack and expressed solidarity with France.
| kommentar=Sitatet finnes ikke i nyere utgaver av kilden, kun i arkivert versjon.
| dødlenke=nei
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20150107155647/http://www.washingtonpost.com/world/europe/gunmen-storm-paris-satirical-newspaper-killing-at-least-11/2015/01/07/f358b17a-9660-11e4-aabd-d0b93ff613d5_story.html
| arkivdato=2015-01-07
}}</ref><ref name="bbc-as it happened">{{Kilde www
| url=https://www.bbc.co.uk/news/live/world-europe-30710777
| tittel=As it happened: Charlie Hebdo attack
| verk=BBC News
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> [[Frankrikes president]] [[François Hollande]] betegnet angrepet som en «terrorhandling» og innkalte regjeringen til krisemøte samme dag. [[Tyskland]]s [[Tysklands forbundskansler|forbundskansler]] [[Angela Merkel]] karakteriserte det som «en avskyelig dåd» som ikke bare var et angrep på Frankrike, men også på «menings- og pressefriheten, som utgjør kjerneverdier i vår frihetlige og demokratiske kultur.» [[Storbritannia]]s [[Storbritannias statsminister|statsminister]] [[David Cameron]] uttalte at angrepet var «motbydelig».<ref name="spiegel-paris-tote">{{Kilde www
| url=https://www.spiegel.de/politik/ausland/paris-tote-bei-anschlag-auf-charlie-hebdo-a-1011717.html
| tittel=Mindestens zwölf Tote bei Anschlag auf Zeitungsredaktion
| verk=Der Spiegel
| byrå=als, ala, jbe, [[dpa]], [[AFP]] og [[Reuters]]
| dato=7. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Tysk
}}</ref> 

==== I Frankrike ====
[[File:Marche hommage Charlie hebdo et aux victimes des attentats de janvier 2015 (17).jpg|thumb|Terrorhandlingene i Paris i januar 2015 avstedkom en rekke markeringer for ytringsfrihet og for å hedre ofrene, både i Frankrike og andre land. Den største ble [[sørgemarsj]]en fra [[Place de la Republique]] (bildet) til [[Place de la Nation]] i Paris søndag 11. januar, der over én million mennesker deltok. Ialt samlet arrangementer i hele landet rundt 3,7 millioner.<ref name="vg 11. januar 2015">{{Kilde www
| url=https://www.vg.no/i/QLnXW
| tittel=Rekordmange viste sin avsky mot terror
| verk=VG
| forfattere=Martine Haug Nysether, Atle Jørstad Wergeland, Harald Berg Sævereid, Sverre Holm-Nilsen og Lars Joakim Skarvøy
| dato=11. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref>]]

Dagen efter anslaget samlet over {{formatnum:100000}} mennesker seg til en spontan demonstrasjon i Paris, og tilsvarende arrangementer ble holdt i resten av Frankrike. Plakater med slagordet «{{Språk|fr|[[Je suis Charlie]]}}» («Jeg er Charlie») preget menneskemengdene. Landets parlamentsmedlemmer fra venstre- og høyresiden samlet seg på parlamentets trapp for å synge ''[[Marseillaisen]]'' arm i arm, mens byens [[metro]]baner ble stående ved sine perronger under [[ett minutts stillhet]] i hele landet. Klokkene i [[Notre-Dame]] klang, og efter mørkets frembrudd ble lysene i [[Eiffeltårnet]] slått av. Også emneknaggen «#jesuisahmed» til minne om den myrdede politimannen Ahmed Merabet, fikk stor utbredelse, gjerne med tilføyelsen «Jeg er ikke Charlie, jeg er Ahmed, den døde konstabelen. Charlie gjorde narr av min tro og min kultur, og jeg døde for å forsvare retten til å gjøre det.»<ref name="dr-Terror">{{Kilde www
| url=https://www.dr.dk/nyheder/udland/terror-far-debatten-til-koge-over-pa-sociale-medier
| tittel=Terror får debatten til at koge over på sociale medier
| verk=Danmarks Radio
| forfatter=Stine Bødker Nielsen
| dato=9. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Dansk
}}</ref>

Den 10. januar samlet rundt halvannen million mennesker seg i Paris, og det fant sted kunngjøringer til minne om ofrene i flere forskjellige franske byer.<ref name="BBC-world-europe-30760563">{{Kilde www
| url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-30774737
| tittel=China media: Charlie Hebdo march
| verk=BBC News
| dato=12. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref>

I en [[sørgemarsj]] i blant annet Paris søndag 11. januar<ref name="independent-The massacre">{{Kilde www
| url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/charlie-hebdo-attacks-the-massacre-has-brought-out-the-best-and-worst-of-france-9966303.html
| tittel=Charlie Hebdo attacks: The massacre has brought out the best - and worst - of France
| verk=The Independent
| forfatter=John Lichfield
| dato=8. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18 
| språk=Engelsk
}}</ref> møtte det opp anslagsvis 1,3 til 2 millioner mennesker til sørgemarsjen fra [[Place de la Republique]] til [[Place de la Nation]].<ref name="vg 11. januar 2015" /> Over 40 statsledere,<ref name="Kokkvold om topplederne">{{Kilde www |url=https://www.vg.no/i/e35M9 |tittel=Kokkvold om topplederne i Paris-marsjen: − Dobbeltmoralsk! |verk=VG |forfattere=Lars Joakim Skarvøy, Øyvind Engan og Pål Ertzaas |dato=2015-01-13 |besøksdato=2023-03-18}}</ref> deriblant [[David Cameron]], [[Angela Merkel]], Israels statsminister [[Benjamin Netanyahu]], Palestinas president [[Mahmoud Abbas]], EU-president [[Donald Tusk]] og jordanske [[Abdullah II av Jordan|kong Abdullah]] samlet seg til et separat arrangement.<ref name="bbc-Millions rally">{{Kilde www
| url=https://www.bbc.com/news/world-europe-30765824
| tittel=Paris attacks: Millions rally for unity in France
| verk=BBC News
| dato=11. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> Ialt skal folkemassene i hele Frankrike ha utgjort rundt tre millioner mennesker.<ref name="lemonde-Contre">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/societe/article/2015/01/11/la-france-dans-la-rue-pour-defendre-la-liberte_4553845_3224.html
| tittel=Contre le terrorisme, la plus grande manifestation jamais recensée en France
| verk=Le Monde
| dato=11. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>

Sjefredaktør Gérard Biard befant seg i London under angrepene.<ref name="independent-At least 12">{{Kilde www
| url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/charlie-hebdo-shooting-10-killed-as-shots-fired-at-satirical-magazine-headquarters-according-to-reports-9962337.html
| tittel=Charlie Hebdo shooting: At least 12 killed as shots fired at satirical magazine's Paris office
| verk=The Independent
| forfatter=Adam Withnall og John Lichfield
| besøksdato=11. januar 2015
| dato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> Den gjenværende redaksjonen kunngjorde at magasinet ville utkomme som planlagt, men i et opplag på én million. Efter kort tid ble antallet justert opp til tre, fem og til slutt syv millioner.<ref name="cnn-7 million">{{Kilde www
| url=https://money.cnn.com/2015/01/17/media/charlie-hebdo-seven-million/
| tittel=Charlie Hebdo now printing 7 million copies
| verk=CNN Business
| forfatter=Brian Stelter
| dato=17. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> Magasinet ble oversatt til 16 sprog.  Forsiden har en illustrasjon av profeten Muhammed som holder et skilt med påskriften «Je suis Charlie» og teksten «Alt er tilgitt».<ref name="NRK-1.12146809">{{Kilde www
| url=https://www.nrk.no/urix/profeten-muhammed-holder-charlie-skilt-i-ny-utgave-1.12146809
| tittel=Profeten Muhammed holder Charlie-skilt i ny utgave
| verk=NRK
| byrå=NTB
| dato=13. januar 2015
| besøksdato=2023-03-18 
}}</ref>

Rettssaken mot 14 av de antatte medsammensvorne begynte 2. september 2020. De var blant annet tiltalt for å ha deltatt i planlegningen av angrepet på redaksjonen, samt å ha tatt gisler i en jødisk-drevet butikk.<ref name="VG02">{{Kilde www
| url=https://www.vg.no/i/6jpRlW
| tittel=Publiserer karikaturer på ny – i dag starter Charlie Hebdo-rettssaken
| verk=VG
| forfatter=Nora Thorp Bjørnstad
| dato=2020-09-02
| besøksdato=2020-09-02
}}</ref> Den 16. desember samme år ble alle de tiltalte kjent skyldige i deltagelse i et terrornettverk og ble idømt fengselsstraffer fra fire år til livstid.<ref name="nrk-dom">{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/urix/14-domt-i-charlie-hebdo-saken-1.15291115 |tittel=Fengselsstraffer fra 4 år til livstid i Charlie Hebdo-saken |verk=NRK |forfattere=Marit Kolberg, Svein Vestrum Olsson og Kristian Elster |dato=2020-12-16 |besøksdato=2023-03-18}}</ref> Tre av de tiltalte, Hayat Boumeddiene og brødrene Mohammed og Mehdi Belhoucine, ble dømt [[in absentia]] da de forlot Frankrike like før angrepet.

==== I Norge ====
Statsminister [[Erna Solberg]] sendte ut en melding på [[Twitter]], hvor det het «Skytingen i Paris er en tragisk og feig handling, både tapene av menneskeliv og det avskyelige angrepet på ytringsfriheten.»<ref name="Skytingen i Paris">{{Kilde www |url=https://twitter.com/erna_solberg/status/552807220636041216 |tittel=Skytingen i Paris er en tragisk og feig handling, både tapene av menneskeliv og det avskyelige angrepet på ytringsfriheten.#CharlieHebdo |forfatter=Erna Solberg |via=twitter.com |dato=2015-01-07 |besøksdato=2023-03-18}}</ref> I en melding på fransk uttrykte hun blant annet sin solidaritet med det franske folk.<ref name="Choquée et triste">{{Kilde www |url=https://twitter.com/erna_solberg/status/552826294116036609 |tittel=Choquée et triste par l’attaque sur #CharlieHebdo. Toutes nos pensées et notre soldarité sont avec peuple français. |forfatter=Erna Solberg |via=twitter.com |dato=2015-01-07 |besøksdato=2023-03-18 |språk=fr}}</ref>

== Ansatte ==
De ansatte i magasinet er redaktørene [[Gérard Biard]] og Sylvie Coma, tegnerne «Luz», «Riss», Catherine Meurisse, «Coco», «Willem», Walter Foolz og «Babouse», journalistene Patrick Pelloux, Antonio Fischetti, Zineb El Rhazoui, Philippe Lançon, Fabrice Nicolino, Sigolène Vinson og Laurent Léger, kritikeren Jean-Baptiste Thoret og [[Spalte|spaltisten]] Mathieu Madénian.

I tillegg er bladet arbeidsgiver for én [[webmaster]], én advokat og en økonomisjef.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|fr}} [http://palladio.free.fr/harakiri/ Samling av forsider fra ''Charlie Hebdo'' og begge ''Hara-Kiri''-serier]

{{Autoritetsdata}}

[[kategori:Franske tidsskrifter]]
[[Kategori:Publikasjoner etablert i 1960]]
[[Kategori:1960 i Frankrike]]
[[Kategori:Massakrer i Frankrike]]