Redigerer Charles Darwin

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks forsker}}
'''Charles Robert Darwin''' (1809–1882) var en [[Storbritannia|britisk]] [[naturforskning|naturforsker]]. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne [[evolusjonsteori]]en (se også [[darwinisme]]), men bidro også med en rekke andre arbeider innen [[Biologisk systematikk|systematikk]], [[økologi]] og [[paleontologi]].

Darwins bidrag til [[biologi]]en kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den [[Carl von Linné|linneiske systematikken]] et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters [[Tilpasning (økologi)|tilpasning]]er og deres utrolige [[Biologisk mangfold|biologiske mangfold]]. I dag er Darwins lære om [[naturlig utvalg]] det helt [[paradigme|grunnleggende fundamentet]] for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen [[medisin]] og [[ernæring]].

Boka ''[[Artenes opprinnelse]]'', som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]] med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i [[Westminster Abbey]] ved siden av [[Isaac Newton|Sir Isaac Newton]].

== Oppvekst ==
Charles Darwin ble født den 12. februar 1809 i The Mount (hans fars hus i [[Shrewsbury]]) som det femte av de i alt seks barna til Robert og Susannah Darwin (født Wedgwood). Hans far og farfar (Erasmus) var begge [[lege]]r. Hans morfar [[Josiah Wedgwood]] var en kjent pottemaker.

Hans farfar, fritenkeren og agnostikeren [[Erasmus Darwin]] (1731–1802), var [[filosofi|naturfilosof]] og en tidlig representant for [[evolusjon]]stanken. Faktisk foregrep han alle hovedtrekk av det system som Charles senere skulle utvikle, med unntak av hypotesen om naturlig seleksjon. I Erasmus’ forfatterskap finner man også kretsing rundt tanken om at menneskeheten burde legge religionen til side, og heller finne næring i «vitenskapens melk». Han hadde lite til overs for Charles’ andre bestefar, forretningsmannen Josiah Wedgwoods avslappede [[unitarisme]], som han syrlig kritiserte som «en fjærseng for å ta imot en mislykket kristen».

[[Fil:Charles Darwin 1816.jpg|thumb|190px|Barndomsportrett av Darwin fra sommeren 1816, ett år før moren hans døde]]

Moren døde da Darwin bare var åtte år gammel, og han tilbrakte mye tid med å følge med sin fars legepraksis i omegnen. Faren Robert Darwin var ikke bare en fremgangsrik lege; han var også en ivrig frimurer og en overbevist ateist. Denne ateismen forhindret ham imidlertid ikke i å foreslå teologistudiet til sønnen, antagelig fordi utsiktene til et trygt utkomme veide tyngre.

16 år gammel begynte Darwin å studere medisin i [[Edinburgh]] (1825&ndash;1827), men likte seg dårlig i studiene. Særlig forelesningene i anatomi (som innbefattet disseksjon av mennesker tidlig på morgenen) og de brutale kirurgiske metodene den gangen (dette var før [[bedøvelse]] var kommet) mislikte han sterkt. Anatomitimene beskrev han senere i sine memoarer som et mareritt. Han deltok derimot med iver i [[the Plinian Society]] og studerte livet i fjæra i [[Firth of Forth]].

I 1827 hadde Robert Darwin fått nok av sønnens manglende fremgang i studiene og fikk ham innskrevet ved [[Christ's College]] i [[Cambridge]]. Der skulle han studere til en [[bachelor]] i [[filosofi]], noe som ville kvalifisere ham til anglikansk prestetjeneste. Darwin var ingen spesielt ivrig teolog, og fant forelesningene uinspirerende og kjedelige. En skarp naturalistisk filosof ved navn [[Robert Grant (filosof)|Robert Grant]] hadde en viss formende innflytelse på ham; Grant var en fritenker som holdt fysiske og kjemiske krefter for å være drivkraften for livets opphav og utvikling.

Så ofte han kunne tok Darwin seg fri fra teologien for å gå på jakt, og oppdrette [[duer]] og [[hunder]]. Han var interessert i natur og friluftsliv, og ved siden av studiene leste han det som den gang het [[naturfilosofi]] (dvs [[biologi]] og [[geologi]]) på egen hånd, fulgte forelesninger og deltok på ekskursjoner. Biologi og geologi var det som opptok ham mest i disse studieårene. Han ble begeistret for vitenskapsmenn som [[William Whewell]], [[Adam Sedgwick]] og [[John Stevens Henslow]].

Robert Darwin klaget over at hans sønn var blitt en «uvirksom ung slubbert uten annen interesse enn sport og jakt», og strammet opp sønnen.

I 1831 avla endelig Darwin en teologieksamen med gode karakterer. Hans livssyn på den tid er blitt karakterisert som en «avslappet protestantisme» som klarte å gå hånd i hånd med en klar materialistisk tendens.

== Darwins store sjanse ==
Normalt ville en ung mann i Darwins situasjon fått et mindre presteembete på landsbygda, der han kunne leve resten av livet i relativ fred og ro, holde andakter i helgene og ellers dyrke sin naturinteresse. Naturvitenskapen var den gangen i sin spede begynnelse, og ble regnet som en del av teologien (som «naturfilosofi»). Ganske mange prester interesserte seg for naturfilosofi, og publiserte naturvitenskapelige artikler på fritiden.

Kontaktene og kunnskapen Darwin hadde fått gjennom sine hobbyer førte til at botanikeren og presten [[John Stevens Henslow]] anbefalte ham som ulønnet ''gentleman companion'' for den unge marinekapteinen og naturforskeren [[Robert FitzRoy]] ved hans planlagte jordomseiling med [[HMS «Beagle»]]. Darwin senior var skeptisk til å slippe sønnen ut på det han anså som enda et ørkesløst foretagende. Darwin beklaget seg til sin onkel, porselensfabrikanten [[Josiah Wedgwood II]], som fikk overtalt faren til å la unge Darwin legge ut på sitt store eventyr.

== Reisen med HMS «Beagle» ==
[[Fil:Voyage of the Beagle.jpg|thumb|300 px|«Beagles» reiserute]]
Reisen med «Beagle» varte i nærmere fem år, fra desember 1831 til oktober 1836, og 2/3-deler av tiden var Darwin på land. Fra Plymouth gikk turen over [[Atlanterhavet]] til [[Brasil]] via [[Kapp Verde]]-øyene. Deretter nedover langs kysten av [[Sør-Amerika]], hvor dyrelivet i [[Amazonas]] gjorde sterkt inntrykk på Darwin. I [[Chile]] overlevde han et voldsomt [[jordskjelv]]. Han foretok en omhyggelig geologisk undersøkelse av [[Andesfjellene]], og kom over kolossale [[fossil]]er, blant annet den fineste ''[[Megatherium]]'' til dags dato. En stund seilte de på kryss og tvers langs kysten av [[Ildlandet]] for å kartlegge. Her møtte Darwin på [[ildlendere]]. På vei over [[Stillehavet]] gjorde de holdt ved [[Galápagos]] før de ankom [[New Zealand]] og [[Australia]]. Siste del av reisen gikk rundt [[Kapp det gode håp]] med en avstikker innom Sør-Amerika og [[Azorene]], før de la til land i [[Plymouth]] 2. oktober 1836.

Darwin gjorde de fleste av studiene sine i Sør-Amerika, men var også innom mange andre steder, som [[Australia]] og [[Galápagosøyene|Galápagosarkipelet]]. Han tok nøyaktige notater om forskjellige geologiske fenomener, fossiler og levende organismer. Han samlet prøver av individer fra svært mange arter, mange ennå ukjente for naturvitenskapen. Ved leilighet sendte han prøver til Cambridge sammen med brev som beskrev funnene. Dette bidro til å etablere hans ry som naturforsker lenge før han var tilbake i England. Notatene han skrev er rike på detaljer og viser Darwins talent for teoretisering, ikke minst når det gjelder dannelsen av [[korallrev]], og utgjorde basis for etterfølgende arbeider. Dagboken han skrev, opprinnelig til familien, men senere utgitt som ''[[The Voyage of the Beagle]]'', gir et sammendrag av funnene og innsikt i det sosiale, politiske og [[antropologi]]ske liv til menneskene han møtte, både innfødte og kolonister.

Darwin skulle holde kaptein FitzRoy med selskap ved måltidene, da kapteinens rang hindret ham i å pleie omgang med andre enn gentlemen. FitzRoy valgte den ett år yngre Darwin delvis fordi han mente formen på Darwins nese vitnet om karakter, og delvis fordi Darwin var utdannet teolog. FitzRoys formelle oppdrag var riktignok å kartlegge kysten, men personlig var han mer opptatt av å søke bevis for en bokstavtro tolkning av [[Bibelen]]s skapelsesberetning. Han var humørsyk med utbrudd av rene raserianfall, som ikke ble mildnet av at Darwin stod fundamentalismen fjernt. De to unge mennene kranglet derfor til stadighet, «noen ganger på grensen til det sinnssyke», mintes Darwin. Skipets forrige kaptein hadde skutt seg gjennom hodet; FitzRoys onkel hadde skåret over halsen på seg ti år tidligere; og FitzRoy selv skulle gjøre det samme, heldigvis først mange år senere. Like etter hjemkomsten sjokkerte han Darwin ved å gifte seg med en kvinne han viste seg å være forlovet med; i løpet av reisens fem år hadde han ikke nevnt hennes eksistens en eneste gang.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2</ref>

=== Sykdom ===
Ombord på skipet led Darwin mye av sjøsyke. I oktober 1833 i [[Argentina]] fikk han feber, og på vei tilbake fra [[Andes]] til [[Valparaiso]] i juli 1834 ble han syk og lå til sengs en måned. Sykdom skulle komme til å plage Darwin resten av livet. Legene fant aldri ut hva som feilte ham, og det har vært foreslått at det skyldtes tilbakefall etter sykdommen han pådro seg i Argentina. Moderne forskere har foreslått ulike sykdommer han kan ha lidd av, bl.a. [[malaria]] og [[Chagas sykdom]].

=== Geologi ===
Før de reiste ut fikk Darwin råd fra [[John Stevens Henslow|Henslow]] om å lese første bind av ''Principles of Geology'' av [[Charles Lyell]], men «ikke bry deg om annet enn faktaene, for teorien hans er helt vill.» Lyell var en gradualist, og beskrev kontinenter og landskapformasjoner som resultatet av de samme prosessene som hersker på jorda i dag, gradvise prosesser over lang tid.

På den første turen i land på [[St Jago]] fant Darwin ut at et hvitt lag høyt oppe i vulkanske klipper bestod av bakte [[korall]]fragmenter og skjell. Dette passet med Lyells mening om at land steg eller falt sakte, og gav Darwin ny innsikt i den geologiske historien til øya og satte han på tanken på å skrive en bok om geologi. Han fortsatte med å gjøre flere oppdagelser, noen av dem svært dramatiske. Han så trinnvise sletter av shingel og skjell fra havet i [[Patagonia]] som strender som hadde steget, og etter et jordskjelv i [[Chile]] så han muslingfelt strandet over høyvannsmerket, bevis på at landet haddet steget. Høyt i Andes observerte han flere fossile trær som hadde vokst på en sandstrand og nærliggende skjell fra havet. Han teoriserte at korallatoller ble til på synkende vulkanske fjell, og fikk styrket teorien da «Beagle» undersøkte [[Kokosøyene]].

I Sør-Amerika grov Darwin ut sjeldne fossiler av utdødde store pattedyr i et lag bestående av moderne sjøskjell, en indikasjon på nylig ekstinksjon, og ingen klimaforandring eller tegn til katastrofe. Han identifiserte et individ rett som en ''[[Megatherium]]'' (en utdødd gruppe kjempedovendyr) og biter av skall som lignet på en lokal art av [[beltedyr]] og gjorde antagelsen at funnene var beslektet med afrikanske eller europeiske arter. Etter reisen viste [[Richard Owen]] at de var nært beslektet med levende arter som bare eksisterer på det amerikanske kontinent.

=== Evolusjon ===
I Lyell sitt andre bind, som ble sendt ut til Darwin, ble det argumentert mot evolusjonisme, og artsmangfold og -distribusjon ble beskrevet som et resultat av «sentra for skapelse». Han funderte på det han observerte og ideene hans gikk ut over teoriene til Lyell. I Argentina oppdaget han to variasjoner av [[nanduer]] som hadde separate, men overlappende, territorier. På [[Galápagosøyene|Galápagosarkipelet]] samlet han [[Mimus|spottefugler]] og la merke til at de var forskjellige avhengig av hvilken øy de kom fra. Guvernøren på [[Floreana]] fortalte at han kunne si hvilken øy skilpadder kom fra utfra utseende, men trodde at dyrene var importert av [[buccaneer]]s. I [[Australia]] tenkte Darwin at to så forskjellige skapninger som [[pungdyr]]et [[rottekenguruer]] og [[nebbdyr]] måtte hatt to adskilte Skapere.

I [[Cape Town]] møtte Darwin og kaptein FitzRoy [[John Herschel]] som nylig hadde skrevet til Lyell om «mysterienes mysterie», artenes opprinnelse. Mens Darwin organiserte notatene sine på reisen tilbake skrev han at dersom hans gryende mistanke om spottefuglene og skilpaddene var riktig, «slike fakta underminere artenes stabilitet», for så å legge til «kunne» før «underminere». Han skrev senere at slike fakta «virket for meg til å belyse artenes opprinnelse».

=== Kulturimperialisme ===
Tre innfødte som hadde blitt ført bort fra [[ildlandet]] på «Beagles» forrige reise hadde blitt trent som misjonærer og ført tilbake. De hadde blitt ''sivilisert'' i England over de siste to år, men slekten deres virket på Darwin til å være «elendige degraderte villmenn». Ett år senere var «misjonsvirksomheten» oppgitt og [[Jemmy Button]], som var den eneste villig til å snakke med dem, sa at han foretrakk sitt tidligere harde liv og ville ikke være med tilbake til England. Ut fra denne erfaringen kom Darwin til å tenke at mennesker ikke var så fjernt beslektet fra dyr som det hans venner og kolleger mente. Han så på forskjellene som kulturelle fremskritt mot sivilisasjon heller enn raseforskjeller. Han avskydde [[slaveriet]] han observerte andre steder i Sør-Amerika og så med tristhet på påvirkningen europeisk innflytting hadde på [[aboriginer]] i Australia og [[maoriene]] i [[New Zealand]].

== Livet etter reisen ==
{| class="toccolours" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 1em; font-size: 85%; background:#e0e0ee; color:black; width:32em; max-width:50%" cellspacing="5"
|colspan=2 style="text-align:center;"| [[Fil:Charles and William Darwin.jpg|180px|center|Darwin 1842 med sin eldste sønn, William Erasmus Darwin]]
Darwin med sin eldste sønn William Erasmus Darwin i 1842.
|-
!Darwins barn
|-
|William Erasmus Darwin||(27. desember 1839 – 1914)
|-
|Anne Elizabeth Darwin||(2. mars 1841 – 22. april 1851)
|-
|Mary Eleanor Darwin||(23. september 1842 – 16. oktober 1842)
|-
|Henrietta Emma «Etty» Darwin||(25. september 1843 – 1929)
|-
|George Howard Darwin||(9. juli 1845 – 7. desember 1912)
|-
|Elizabeth «Bessy» Darwin||(8. juli 1847 – 1926)
|-
|Francis Darwin||(16. august 1848 – 19. september 1925)
|-
|Leonard Darwin||(15. januar 1850 – 26. mars 1943)
|-
|Horace Darwin||(13. mai 1851 – 29. september 1928)
|-
|Charles Waring Darwin||(6. desember 1856 – 28. juni 1858)
|}

Darwin skrev en populærvitenskapelig beretning om reisen (best kjent som ''The Voyage of the Beagle''), som ble svært populær.
Han var dessuten redaktør for et flerbindsverk om jordomseilingens vitenskapelige observasjoner.
Det som bragte ham stor vitenskapelig anerkjennelse &ndash;&nbsp;og grunnla hans ry som forsker&nbsp;&ndash; var hans geologiske publikasjoner:
Darwin hadde bl.a. forstått at [[korallrev]] blir dannet som følge av havbunnens senkning og [[korall]]enes vekst.
Etter disse publikasjonene holdt han i flere år på med [[Biologisk systematikk|systematiske]] undersøkelser av [[rankeføttinger]].
Han foreslo et helt nytt [[system (biologi)|system]] for denne [[Gruppe (biologi)|gruppen]], som allerede antydet de evolusjonære tankene han ruget på.

I 1839 giftet Darwin seg med sin kusine [[Emma Darwin|Emma Wedgwood]], og sammen flyttet de fra [[London]] til [[Downe]].
Samme år ble deres første sønn [[William Darwin|William Erasmus]] født.
Mellom 1841 og 1856 fikk ekteparet ytterligere ni barn ([[Anne Darwin|Anne Elizabeth]], [[Mary Darwin|Mary Eleanor]], [[Henrietta Darwin|Henrietta Emma]], [[George Darwin|George Howard]], [[Elizabeth Darwin|Elizabeth]], [[Francis Darwin|Francis]], [[Leonard Darwin|Leonard]], [[Horace Darwin|Horace]] og [[Charles Waring Darwin|Charles Waring]]). Charles var en hengiven pappa og uvanlig oppmerksom overfor sine barn.<ref name=whowas>{{Kilde www | url = http://www.aboutdarwin.com/darwin/WhoWas.html | tittel = About Charles Darwin | utgiver = aboutdarwin.com | besøksdato = 8. april 2018 | språk = engelsk | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151024043728/http://www.aboutdarwin.com/darwin/whowas.html | arkivdato = 2015-10-24 | url-status=død }}</ref> Når barna ble syke fryktet han at de hadde arvet svakheter som skyldtes [[innavl]] på grunn av det nære slektskapet han hadde med sin hustru og kusin Emma. Han undersøkte dette spørsmålet i sine skrifter.<ref>{{Kilde bok | forfattere = Desmond, Adrian; Moore, James | år = 1991 | tittel = Darwin | sted = London | utgiver = Michael Joseph, Penguin Group | ISBN = 0-7181-3430-3}}</ref> Tre av barna døde i ung alder, men til tross for hans redsel hadde de fleste av de overlevende barnene senere fremgangsrike karrierer som fremstående medlemmer av den prominente familien Darwin-Wedgwood.<ref>{{Kilde www | url = http://www.aboutdarwin.com/darwin/Children.html | tittel = The Children of Charles & Emma Darwin. | utgiver = aboutdarwin.com | besøksdato = 15. desember 2006 | språk = engelsk | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20061207054114/http://www.aboutdarwin.com/darwin/Children.html | arkivdato = 2006-12-07 | url-status=død }}</ref>

I mange år av sitt liv slet Darwin med helsen. Han var plaget av magesmerter, kvalme og andre uklare symptomer. Sykdommen, som legene aldri klarte å diagnostisere eller helbrede, gjorde over lange perioder et vanlig liv umulig for ham. Etter at han døde, førte berømmelsen og anerkjennelsen til at han ble gravlagt ved siden av Isaac Newton i Westmintster Abbey, til tross for at han selv ønsket å bli begravet i sin egen landsby Downe.{{tr}}

== Evolusjonsteoriens far ==
=== Utvikling av teorien ===
Under hele reisen med HMS «Beagle» trodde Darwin fremdeles på [[art]]enes uforanderlighet.
Først etter jordomseilingen satte Darwin sine observasjoner i sammenheng og begynte å vurdere muligheten for [[evolusjon]]. Det var først og fremst hans [[biogeografi]]ske oppdagelser som gjorde ham oppmerksom på denne muligheten. Forskjellene mellom [[fauna]]en og [[flora (botanikk)|floraen]] i geografisk atskilte landområder, spesielt mellom øyer og fastlandet, lot seg vanskelig forene med at arter var uforanderlige. Kombinert med nyere geologisk kunnskap, dvs. at jorden var eldre enn tidligere antatt, resulterte dette i at Darwin mente at arter kunne bli [[tilpasning (evolusjon)|tilpasset]] til de landområdene de oppholdt seg i.

Gjennombruddet skjedde i september 1838, mens han leste [[Thomas Malthus]]’ ''[[Essay on the Principle of Population]]''.
Han skjønte da at [[individ]]ene i enhver [[populasjon]] måtte [[konkurranse (økologi)|konkurrere]] om knappe ressurser, og at denne prosessen &ndash;&nbsp;sammen med [[variabilitet]] og [[arv (biologi)|arv]]&nbsp;&ndash; kunne lede til evolusjonære endringer.
Denne prosessen ligner meget på dyre- eller plante[[avl]], også omtalt som ''kunstig seleksjon'', bare at den foregår over veldig store tidsperioder.
Darwin valgte derfor å kalle prosessen ''[[naturlig seleksjon]]''.
Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Den overveiende negative reaksjonen som [[Robert Chambers (forlegger, født 1802)|Robert Chambers’]] «Vestiges of the natural History of Creation» (1844) fikk blant datidens ledense naturvitere overbeviste ham om at en teori som brøt med tesen om arters uforanderlighet måtte være ekstremt godt underbygget og lagt frem av en anerkjent forsker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Secord, J.A.|tittel=Victorian sensation : the extraordinary publication, reception, and secret authorship of Vestiges of the natural history of creation|utgivelsesår=2000|forlag=University of Chicago Press|utgivelsessted=Chicago|isbn=9780226744100|side=506-511}}</ref>

=== Wallace og utgivelsen av «Artenes oprinnelse» ===
Darwin så for seg et mangebinds verk hvor han nøye gikk gjennom eksempler på evolusjon og tilpassninger hos en rekke organismer, både dyr og planter. Det var imidlertid flere enn Darwin som arbeidet med variasjon, og som hadde lest Malthus’ bok. I 1858 fikk en ung samler på [[Ternate (øy)|Ternate]] i [[Malaysia]] ved navn [[Alfred Russel Wallace]] samme ideen som Darwin. Han kjente Darwin gjennom korrespondanse (han hadde samlet rur for Darwin i en årrekke), og Wallace sendte sin teori til Darwin med spørsmål om han syntes det var noe å vise geologen [[Charles Lyell]]. Lyell var kjent med Darwins teori, og fikk en tidlig skisse av hans teori lest opp sammen med Wallaces brev for [[Linnean Society of London]]. Læren om evolusjon ved naturlig utvalg er derfor formelt er kreditert Darwin og Wallace.<ref>{{Kilde www|tittel=The 1858 Darwin-Wallace paper|url=http://wallacefund.info/content/1858-darwin-wallace-paper|utgiver=The Alfred Russel Wallace Website|besøksdato=2018-02-08|arkiv-dato=2018-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180209003103/http://wallacefund.info/content/1858-darwin-wallace-paper|url-status=yes}}</ref> Darwin skrev etterpå et sammendrag av det store verket han hadde planlagt. Boken, som kom ut i 1859 og het ''Artenes opprinnelse'', revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. (Se artiklene om ''[[Artenes opprinnelse]]'' og [[darwinisme]] for flere detaljer.)

=== Striden om evolusjonsteorien ===
Motstanden mot ideen on evolusjon ved naturlig utvalg kom fra to kilder: en vitenskapelig motstand anført av paleontologen [[Richard Owen]], og religiøs motstand anført av biskopen av Oxford, [[Samuel Wilberforce]]. Darwin var ikke spesielt glad i åpne konfrontasjoner. Debattene med motstanderne av teorien sin overlot han derfor stort sett til vennene sine, fremfor alt til [[Thomas Huxley|Thomas Henry Huxley]], som ble kjent som «Darwins vaktbikkje». Han ble også støttet av Chalrles Lyell, som i utgangspunktet hadde vært motstander av teorien, botanikeren [[Joseph Dalton Hooker]] og av Wallace.<ref name="thomson">Thomson, Keith Stewart (2000). "[http://www.americanscientist.org/issues/pub/huxley-wilberforce-and-the-oxford-museum Huxley, Wilberforce and the Oxford Museum]", ''[[American Scientist]]'', May–June 2000. Retrieved on 7 January 2009.</ref> Selv fortsatte Darwin å publisere banebrytende bøker, blant annet om [[samevolusjon]], [[kunstig seleksjon|kunstig]] og [[seksuell seleksjon]], [[atferdsbiologi|komparativ etologi]], [[polymorfisme]], [[fysiologi]] og [[økologi]].

Etter hans død stod [[evangelist]]en [[Elizabeth Reid (evangelist)|Elizabeth Reid]], som kalte seg selv [[lady Hope]], frem og hevdet at Darwin på sitt dødsleie hadde gått bort fra evolusjonstanken, og anerkjent [[Jesus]] som sin frelser. Dette blir imidlertid tilbakevist av Darwins familie og senere historikere.<ref>{{Kilde www |url = http://www.forskning.no/artikler/2005/februar/1108046095.5 |tittel = En angrende synder? |forfatter = Erik Tunstad |besøksdato = 2011-05-07 |utgiver = Forskning.no |dato = 2005-02-12 |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110518012158/http://www.forskning.no/artikler/2005/februar/1108046095.5 |arkivdato = 2011-05-18 }}</ref>

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1864|1864]] – [[Copleymedaljen]]

== Populærkultur ==
Darwins liv ble skildret i den britiske miniserien [[The Voyage of Charles Darwin|''The Voyage of Charles Darwin'']] fra 1982. Serien la hovedvekten på hans reise på HMS «Beagle».<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt0216517/|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Bokutgivelser ==
* ''[[The Zoology of the Voyage of H.M.S. Beagle]]'' (redaktør, 1838&ndash;1843)
* ''[[The Voyage of H. M. S. Beagle|Journal of Researches into the Geology and Natural History of the Various Countries Visited by H.M.S. Beagle, under the Command of Captain Fitzroy, R.N., from 1832 to 1836]]'' (1839)
* ''[[The Structure and Distribution of Coral Reefs]]'' (1842)
* ''[[Geological Observations on the Volcanic Islands|Geological Observations on the Volcanic Islands, Visited during the Voyage of H.M.S. Beagle]]'' (1844)
* ''[[Geological Observations on South America]]'' (1846)
* ''[[A Monograph on the Sub-class Cirripedia, with Figures of All the Species]]'' (1851&ndash;1854)
* ''[[Artenes opprinnelse|On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life]]'' (1859)
* ''[[The Various Contrivances by which Orchids Are Fertilised by Insects|The Various Contrivancies by which British and Foreign Orchids Are Fertilised by Insects, and on the Good Effects of Intercrossing]]'' (1862)
* ''[[The Variation of Animals and Plants under Domestication]]'' (1868)
* ''[[The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex]]'' (1871)
* ''[[The Expression of the Emotions in Man and Animals]]'' (1872)
* ''[[Insectivorous Plants]]'' (1875)
* ''[[The Effects of Cross and Self Fertilisation in the Vegetable Kingdom]]'' (1876)
* ''[[The Different Forms of Flowers on Plants of the Same Species]]'' (1877)
* ''[[The Power of Movement in Plants]]'' (1880)
* ''[[The Formation of Vegetable Mould, through the Action of Worms|The Formation of Vegetable Mould, through the Action of Worms, with Observations on Their Habits]]'' (1881)

=== Darwins samlede produksjon tilgjengelig på nett ===
I oktober 2006 kunngjorde [[Cambridge University]] at de vil legge ut Darwins samlede skrifter for gratis nedlasting. Til sammen blir {{formatnum:50000}} sider og {{formatnum:40000}} bilder lagt ut på nettet. Det er også utgaver på tysk, dansk og russisk. Nettstedet inneholder nå om lag halvparten av materialet som skal være klart til tohundreårsjubileet for Darwins fødsel i 2009.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://darwin-online.org.uk Darwin Online]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20060320120501/http://www.forskning.no/temaer/1016718670.79 Charles Darwin – temaside fra Forskning.no]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20090211154800/http://modkraft.dk/spip.php?article5342 Kampen om Darwin]. Artikler om Darwins teorier, samtid og om kritikken. Appendix: Marx and Darwin & Om «Arternes Oprindelse»
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20060714161050/http://www.darwinadventure.com/galapagos-charles-darwin.htm Charles Darwin og Galapagos]

{{Copleymedaljen 1851-1900}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Darwin, Charles Robert}}
[[Kategori:Charles Darwin| ]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Shrewsbury]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]