Redigerer Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk

{{Infoboks biografi}}
'''Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk''' (født [[1484]], død [[24. august]] [[1545]]) var en [[England|engelsk]] adelsmann i [[Tudortiden]]. Han var gift med [[Maria Tudor, dronning av Frankrike|Maria Tudor]], [[Henrik VIII av England|Henrik VIIIs]] yngre søster.

== Bakgrunn ==
Hans foreldre var [[William Brandon]] og Elizabeth Bruyn. Faren var [[Henrik VII av England|Henrik VIIs]] fanebærer, og ble drept av [[Rikard III av England|Rikard III]] personlig i [[slaget ved Bosworth Field]]. Charles ble oppdratt ved Henrik VIIs hoff, og beskrives av [[William Dugdale]] som «en person av god holdning, rik på mot og med konform disposisjon mot Henrik VIII, hos hvem han ble en favoritt».{{Tr}}

== Politisk karriere ==
Brandon fikk flere embeter i den kongelige husholdning. I [[1513]] ble han [[Master of the Horse]], og fikk flere verdifulle eiendommer. [[15. mai]] samme år ble han utnevnt til [[vicomte Lisle]] etter at han inngikk en ekteskapskontrakt med Elizabeth Grey. Hun var ''[[suo jure]]'' vicomtesse Lisle. Da Grey var gammel nok til å gifte seg nektet hun å inngå ekteskap med Brandon. 

Under beleiringene av [[Thérouanne]] og [[Tournai]] i felttoget i [[Frankrike]] i [[1513]] utmerket han seg. En av agentene til [[Margaret av Savoia]] skrev under beleiringen av Thérouanne at lord Lisle var en «andre konge», og rådet henne til å skrive et vennlig brev til ham.{{Tr}} På denne tiden forsøkte Henrik VIII i hemmelighet å få i stand et ekteskap mellom Brandon og Margaret. Han utnevnte Brandon til [[hertug av Suffolk]]. Kongen var svært nøye med å avvise enhver befatning med slike ekteskapsplaner over for Margarets far, [[Maximilian I av det tysk-romerske rike]]. 

Suffolk tok del i [[dysting]]en i forbindelse med Maria Tudors bryllup med [[Ludvig XII av Frankrike]]. Han ble akkreditert for å diskutere forskjellige saker med Ludvig, og ved Ludvigs død ble han sendt som kongens representant for å gratulere etterfølgeren [[Frans I av Frankrike|Frans I]]. 

Det er mulig at det var varme følelser mellom Maria Tudor og Suffolk allerede før hun giftet seg.{{Tr}} Frans foreslo at de to skulle gifte seg; Maria var en ung enke og Frans hadde selv ønsket å gifte seg med henne, muligens fordi han ventet og håpte at hans hustru [[Claude av Frankrike|Claude]] skulle dø.{{Tr}} Maria avviste ham ved å gjøre ham til sin betrodde.{{Tr}}

Både Frans og Henrik ønsket ekteskapet mellom Suffolk og Maria, men Suffolk hadde mange politiske fiender, og Maria ønsket ikke å igjen bli brukt i et politisk spill.{{Tr}} Det Henrik ønsket var å få tilbake det som hadde blitt betalt i medgift for Maria da hun giftet seg med Ludvig.{{Tr}} Paret avgjorde tilslutt det hele seg ved å gifte seg uten innblanding fra andre. Dette fortalte Suffolk til [[Thomas Wolsey]], som var en venn av begge, den [[5. mars]] [[1515]]. 

Henrik VIII ble rasende over å ha blitt forbigått, og Wolsey måtte trå til for å redde Suffolk.{{Tr}} Paret fikk en avtale om å betale kongen 24&nbsp;000 pund i årlige avdrag på 1000, samt at kongen skulle få hele medgiften på 200&nbsp;000 pund, sølvtøy og smykker. Deretter kunne de gifte seg offentlig i [[Greenwich]] den [[13. mai]]. 

Dette var hertugens tredje ekteskap. Hans første var med Margaret Neville, enke etter John Mortimer, og det andre med Anne Browne som han hadde vært forlovet med før han giftet seg med Margaret. Ekteskapet med Margaret hadde blitt annullert på grunn av slektskap. Hans ekteskap med Maria ble sikret gjennom en [[pavelig bulle|bulle]] fra [[Klemens VII]] utstedt i [[1528]]; bullen bekreftet også at døtrene til Anne Browne var ektefødt. 

Etter å ha giftet seg med Maria bodde Suffolk i noen år tilbaketrukket. Han var med ved [[Field of the Cloth of Gold]] i [[1520]]. I [[1523]] ble han sendt til [[Calais]] for å ha kommandoen over de engelske troppene der. Han invaderte Frankrike sammen med grev de Buren, som ledet de [[Flandern|flamske]] troppene. Etter å ha herjet i det nordlige Frankrike oppløste han styrkene da vinteren kom. 

Mens Maria var motstander av oppløsningen av ekteskapet mellom Henrik VIII og [[Katarina av Aragón]] støtte Suffolk kongen fullt ut.{{Tr}} Han vegret seg heller ikke mot å angripe Wolsey da kardinalens fall var nært forestående, selv om han hadde en betydelig takknemlighetsgjeld til ham.{{Tr}} Kardinalen minte ham om hans utakknemlighet: «Hvis jeg, enkle kardinal, ikke hadde vært til, ville du på det nåværende tidspunkt ikke hatt noe hode på skuldrene hvor du har en tunge å tale slik mot oss med».{{Tr}}

Etter Marias død den [[24. juni]] [[1533]] giftet han seg, i [[1534]], med Cathrine, ''suo jure'' baronesse Willoughby de Eresby, en femten år gammel pike han var verge for.

Etter Wolseys fall økte Suffolks innflytelse raskt.{{Tr}} Han ble sendt sammen med [[Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk]] for å hente riksseglet fra Wolsey, og de samme to overbrakte nyheten om [[Anne Boleyn]]s ekteskap med kongen til [[Det engelske parlamentet|Parlamentet]]. Suffolk ble High Steward i dronningens hushold. Han ble også utnevnt som en av kommissærene som skulle oppløse Katarina av Aragóns hushold, en oppgave han syntes var smakløs. 

Suffolk støttet Henriks kirkepolitikk, og fikk betydelige eiendommer etter [[oppløsningen av Englands klostre|oppløsningen av klostrene]].{{Tr}} I [[1544]] ble han igjen sendt for å kommandere engelske tropper under en invasjon av Frankrike. 

Han døde i [[Guildford]] den [[24. august]] [[1545]].

==Ekteskap og barn==
Brandon var først forlovet med [[Elizabeth Grey, 5. baronesse Lisle]] ([[1505]]&ndash;[[1519]]). Kontrakten ble annullert før bryllupet, og paret fikk ingen barn. 

===Første ekteskap===
Før februar [[1506]] giftet han seg med Margaret Mortimer, født Neville. Ekteskapet ble annullert i [[1506]], og paret fikk ingen barn. 

===Andre ekteskap===
Omkring [[1508]] giftet han seg med Anne Browne (død [[1511]]), datter av [[Anthony Browne]]. 

Barn:
* Anne Brandon (død [[1557]])
* Mary Brandon ([[1510]]&ndash;ca. 1542)

===Tredje ekteskap===
I mai [[1515]] giftet han seg med [[Maria Tudor, dronning av Frankrike|Maria Tudor]], enkedronning av Frankrike ([[18. mars]] [[1498]]&ndash;[[25. juni]] [[1533]])

Barn:
* [[Henry Brandon, 1. jarl av Lincoln]] ([[11. mars]] [[1516]]&ndash;[[8. mars]] [[1534]])
* [[Frances Brandon]] ([[16. juli]] [[1517]]&ndash;[[20. november]] [[1559]])
* [[Eleanor Brandon]] ([[1519]]&ndash;[[27. september]] [[1547]])

===Fjerde ekteskap===
Den [[7. september]] [[1534]] giftet han seg med [[Katherine Willoughby]] (ca. 1519&ndash;1580).

Barn:
* [[Henry Brandon, 2. hertug av Suffolk]] ([[18. september]] [[1535]]&ndash;[[1551]])
* [[Charles Brandon, 3. hertug av Suffolk]] ([[1537]]&ndash;[[1551]])

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Suffolk, Charles Brandon 1}}
[[Kategori:Engelske hertuger og hertuginner|Suffolk 01]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Lord Presidents of the Council]]
[[Kategori:Personer fra Surrey]]
[[Kategori:Engelske ambassadører, legater eller sendemenn]]
[[Kategori:Ambassadører til Frankrike]]