Redigerer Charles Boyer

{{Infoboks filmperson}}
'''Charles Boyer''' (1899–1978) var en [[Frankrike|fransk]] [[skuespiller]] som spilte i over 80 filmer mellom 1920 og 1976.<ref>Obituary ''[[Variety]]'', 30. august 1978.</ref> Etter å ha tatt utdannelse innen drama startet Boyer som skuespiller på teater, men fikk suksess som filmskuespiller i 1930-årene. Rollene han blir husket best for var i to av den tids høyest verdsatte romantiske dramafilmer: ''[[Algiers]]'' (1938) og ''[[Stevnemøte (film)|Stevnemøte]]'' (1939). En annen berømt rolle var i mysterie-thrilleren ''[[Gasslys]]'' fra 1944. Han ble fire ganger nominert til [[Oscar for beste mannlige hovedrolle]].

== Tidlige år ==
Boyer ble født den 28. august 1899 i [[Figeac]] i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Lot (departement)|Lot]], som sønn av Maurice og Louise Boyer. Han var en sjenert småbygutt da han elleve år gammel oppdaget film og teater. Under første verdenskrig utførte han komiske [[sketsj]]er for soldater mens han arbeidet som pleiemedhjelper på et sykehus.<ref name="TCM Film Guide, s. 29">TCM Film Guide, s. 29.</ref> Han begynte en kort tid på studier ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]], mens han ventet på en sjanse til å studere skuespill ved [[Conservatoire de Paris]].<ref name="The Reluctant Lover">{{Kilde bok| forfatter= Larry Swindell | utgivelsesår= 1983 | tittel= Charles Boyer: The Reluctant Lover | utgivelsessted= | forlag= Doubleday | språk= engelsk
}}</ref> Han dro til hovedstaden for å fullføre sin utdanning, men brukte mesteparten av tiden til å jage en karriere innen teaterkunst. I 1920 skaffet hans raske hukommelse han en sjanse til å erstatte hovedrollen i et teaterstykke, og han fikk umiddelbart en fulltreffer.<ref name="TCM Film Guide, s. 29" /> I 1920-årene spilte han ikke bare en elegant og sofistikert kvinnebedårer på scenen, men dukket også opp i flere stumfilmer.

Boyer signerte en kontrakt med [[Metro-Goldwyn-Mayer]] og han elsket livet i USA, men lite kom ut av hans første opphold i Hollywood, fra 1929 til 1931. Til å begynne med tok han filmroller bare for pengene, men fant at støtteroller var utilfredsstillende. Imidlertid, da lydfilmen kom gjorde hans dype stemme han til en romantisk stjerne.<ref name="TCM Film Guide, s. 29" />

Boyers første gjennombrudd kom med en veldig liten rolle i [[Jean Harlow]]s ''[[Rødt hår (film)|Rødt hår]]'' (1932).<ref>{{Kilde www|url=http://www.classicmoviefavorites.com/boyer/bio.html |tittel=Charles Boyer - Biography |verk=Classic Movie Favorites |besøksdato=8. februar 2011}}</ref> Etter å ha spilt hovedrollen i en fransk versjon av ''[[Liliom]]'' (1934) regissert av [[Fritz Lang]], begynte han å oppnå allmenn anerkjennelse;<ref name="All-Movie Guide">{{Kilde www|url=http://www.allmovie.com/artist/charles-boyer-7830 |verk=All-Movie Guide |tittel=Charles Boyer |besøksdato=8. februar 2011}}</ref> Boyer fikk sin første hovedrolle i Hollywood i den romantiske musikalen ''[[Caravan (film 1934)|Caravan]]'' (1934) med [[Loretta Young]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.allmovie.com/cg/avg.dll?p=avg&sql=1:86670 |verk=All-Movie Guide |tittel=Caravan |forfatter=Hal Erickson |besøksdato=8. februar 2011 }}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Den utflyttede franskmannen [[Claudette Colbert]] ba om han i det psykiatriske dramaet ''[[Private Worlds]]'' (1935),<ref name="TCM Film Guide, s. 29">TCM Film Guide, s. 29.</ref> som var en moderat suksess.<ref name="The Reluctant Lover" />

== Stjernestatus ==
[[Fil:Algiers 1938 (3).jpg|miniatyr|venstre|Boyer med [[Sigrid Gurie]] og Hedy Lamarr i ''Algiers'' (1938).]]
Fram til først i 1930-årene fortsatte Boyer å lage hovedsakelig franske filmer, og ''[[Mayerling]]'' (1936), med [[Danielle Darrieux]] i den kvinnelige hovedrollen, gjorde han til en internasjonalt kjent stjerne. Den ble fulgt opp av ''[[Orage]]'' (1938), hvor han spilt mot [[Michèle Morgan]]. Privat var Boyer en boklesende og tilbaketrukket person, fjernt fra det glamorøse livet i Hollywood. Men på lerretet fikk han publikum til å besvime mens han forførte [[Marlene Dietrich]] i ''[[Allahs have (1936)|Allahs have]]'' (1936), [[Jean Arthur]] i ''[[History Is Made at Night]]'' (1937), [[Greta Garbo]] i ''[[Conquest (film)|Conquest]]'' (1937), og [[Irene Dunne]] i ''[[Stevnemøte (film)|Stevnemøte]]'' (1939).<ref name="TCM Film Guide, s. 29" />  Hans første [[Technicolor]]-film var ''The Garden of Allah'', som også etablerte han som en stor skuespiller i USA.<ref name="All-Movie Guide" />

I 1938 fikk Boyer sin berømte rolle som Pepe le Moko, tyven på rømmen i ''[[Algiers]]'', en engelskspråklig nyinnspilling av den klassiske franske filmen ''[[Pépé fra Marseille]]'' med [[Jean Gabin]]. Selv om han i filmen aldri kom med invitasjonen «kom med meg til casbahen» til [[Hedy Lamarr]], som spilte den kvinnelige hovedrollen, så var replikken med i filmens [[Trailer (film)|trailer]]. Replikken kom til å bli hengende ved han, takket være generasjoner av imitatorer og [[Looney Tunes]]-parodier.<ref name="TCM Film Guide, s. 29">TCM Film Guide, s. 29.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Paul F. Boller, Jr., John George |tittel=They Never Said It: A Book of Fake Quotes, Misquotes, and Misleading Attributions |utgivelsesår=1989 |utgiver=Oxford University Press |utgivelsessted=New York |isbn=0-19-505541-1}}</ref> Boyers rolle som Pepe Le Moko var allerede verdenskjent da [[animatør]]en [[Chuck Jones]] baserte figuren [[Pepe le Pew]], det romantiske stinkdyret som ble introdusert i ''Odor-able Kitty'' i 1945, på Boyer og hans mest velkjente opptreden.<ref name="TCM Film Guide, s. 31">TCM Film Guide, s. 31.</ref> Boyers vokale stil ble også parodiert i tegnefilmene [[Tom og Jerry]], hvorav den mest kjente er da Tom prøvde å gjøre kur til en hunnkatt i ''The Zoot Cat''.

Boyer spilte i tre klassiske filmer om ugjengjeldt kjærlighet: ''[[Alt dette og himmelen også]]'' (1940), med [[Bette Davis]]; ''[[Back Street]]'' (1941), med [[Margaret Sullavan]]; og ''[[La det ikke bli dag]]'' (1941), med [[Olivia de Havilland]] og [[Paulette Goddard]].<ref name="TCM Movie Database">{{Kilde www |url=http://www.tcmdb.com/participant.jsp?participantId=20494 |tittel=Charles Boyer |verk=TCM Movie Database |besøksdato=9. februar 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090418005621/http://www.tcmdb.com/participant.jsp?participantId=20494 |arkivdato=2009-04-18 }}</ref>

I motsetning til sitt glamorøse image begynte Boyer tidlig å miste håret, han hadde en fremtredende mage, og var betydelig kortere enn kvinnene han spilte mot, som [[Ingrid Bergman]]. Da Bette Davis første gang så han på settet til ''All This, and Heaven Too'' kjente hun han ikke igjen og prøvde å få han fjernet.<ref name="TCM Film Guide, s. 31" />

I 1943 ble Boyer tildelt en [[æres-Oscar]] for «framstående kulturelle prestasjoner for sitt arbeid med å etablere Den Franske Forskningsstiftelsen i Los Angeles som en referansekilde for Hollywoods filmindustri».

I 1944 gjorde Boyer en forvandling i rolletype fra sine tidligere filmer med sin hovedrolle i filmen ''[[Gasslys]]'', hvor han spiller en tyv/morder som prøver å overbevise sin nygifte kone om at hun er i ferd med å bli gal.

Boyer vant aldri en [[Oscar]], selv om han ble nominert til [[Oscar for beste mannlige hovedrolle|beste mannlige hovedrolle]] fire ganger, for ''Conquest'' (1937), ''Algiers'' (1938), ''Gasslys'' (1944) og ''[[Fanny (film)|Fanny]]'' (1961).

== Etter andre verdenskrig ==
I 1947 var Boyer stemmen til Capt. Daniel Gregg i ''[[Lux Radio Theatre]]''s presentasjon av ''[[The Ghost and Mrs. Muir]]'',<ref>{{Kilde www|url=http://www.audio-classics.com/lluxradio.html |tittel=Lux Radio Theatre Log |verk=Audio Classics Archive |besøksdato=9. februar 2011}}</ref> som i filmen ble spilt av [[Rex Harrison]]. I 1948 ble han utnevnt til ''chevalier'' av den franske [[Æreslegionen]].

Etter at en ny film sammen med Ingrid Bergman, ''[[Arch of Triumph]]'' (1948), ikke ble en kassasuksess, begynte Boyer å se etter [[karakterrolle]]r. Foruten flere franske filmer som [[Max Ophuls]]' ''[[Fruens hemmelige timer]]'' (1953, igjen med Danielle Darrieux) og ''Nana'' (1955, mot [[Martine Carol]]), beveget han seg også inn i [[fjernsyn]]sbransjen som en av de opprinnelige produsentene og stjernene i Four Star Theatre, og [[Four Star Television|Four Star Productions]] skulle komme til å gjøre både han og partnerne [[David Niven]] og [[Dick Powell]] rike.<ref name="TCM Film Guide, s. 29" /> I 1956 var Boyer gjestestjerne på ''[[I Love Lucy]]''.

I 1957 spilte Boyer i en TV-versjon av det [[Pulitzerprisen|Pulitzerpris]]-vinnende skuespillet ''[[There Shall Be No Night]]'', av [[Robert E. Sherwood]]. Hovedrollen ble spilt av [[Katharine Cornell]], og ble sendt på [[NBC]] 17. mars 1957 som en del av ''[[Hallmark Hall of Fame]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.paleycenter.org/collection/item/?q=Katharine+Cornell&f=people&c=tv&advanced=1&p=1&item=T78:0158 |verk=The Paley Center for Media |tittel=HALLMARK HALL OF FAME: THERE SHALL BE NO NIGHT, ACT 1 (TV) |besøksdato=9. februar 2011}}</ref> Han ble nominert til en [[Golden Globe]] som Beste Skuespiller for filmen ''[[The Happy Time]]'' (1952), og ble også nominert til en [[Emmy]] for Beste Skuespiller i en Dramaserie for sitt arbeid i ''[[Four Star Playhouse]]'' (1952&ndash;1956).

I 1951 spilte Boyer på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] i en av sine mest kjente roller, som [[Don Juan]] i en framføring av tredje akt av [[George Bernard Shaw]]s ''[[Man and Superman]]''. Dette er akten som vanligvis er kjent som ''Don Juan in Hell''. I 1952 vant han en [[æres-Tony]] for ''Don Juan in Hell''. Stykket ble regissert av skuespilleren [[Charles Laughton]]. Laughton spilte Djevelen, med [[Cedric Hardwicke]] som statuen av den militære kommandanten som Don Juan hadde drept, og [[Agnes Moorehead]] som Dona Anna, kommandantens datter, en av Juans tidligere erobringer. Produksjonen var en suksess hos kritikerne, og ble senere innspilt i sin helhet av [[Columbia Masterworks]], som en av de første komplette innspillingene noensinne av en teaterproduksjon, bortsett fra musikaler. Per 2006 har den ennå ikke blitt utgitt på [[CD]], men i 2009 ble den tilgjengelig som en MP3-download.<ref>{{Kilde www|url=http://www.amazon.com/gp/product/B0029BFWWE/ref=dm_sp_alb |tittel=Don Juan in Hell by George Bernard Shaw |utgivelsesdato=28. april 2009 |verk=Amazon.com |utgiver=Saland Publishing}}</ref> Boyer hadde igjen hovedrollen sammen med Claudette Colbert i Broadway-komedien ''[[The Marriage-Go-Round]]'' (1958&ndash;1960), men sa til produsenten, «Keep that woman away from me».<ref>{{Kilde bok|tittel=Claudette Colbert: She Walked in Beauty |utgivelsesår=2008 |forfatter= Bernard F. Dick |utgiver=University Press of Mississippi}}</ref> Han ble også nominert for en [[Tony Award]] som Beste Skuespiller i et Drama for Broadway-produksjonen av ''[[Lord Pengo]]'' i 1963. Senere samme år spilte Boyer i ''[[Man and Boy]]'' på scener i både London og New York.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tactnyc.org/salon_show.php?sid=11&id=88 |tittel=Man & Boy |verk=The Actors Company Theatre |besøksdato=9. februar 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728081943/http://www.tactnyc.org/salon_show.php?sid=11&id=88 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref>

== Senere karriere ==
[[Fil:Charles Boyer star HWF.JPG|miniatyr|Stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] ved 6300 Hollywood Boulevard.]]
Innen film fortsatte Boyer å spille eldre roller: i ''[[Fanny]]'' (1961) mot [[Leslie Caron]]; ''[[Barbent i parken (film)|Barbent i parken]]'' (1967) med [[Robert Redford]] og [[Jane Fonda]], og den franske filmen ''[[Stavisky]]'' (1974, med [[Jean-Paul Belmondo]] i hovedrollen). For den sistnevnte vant han [[New York Film Critics Circle]]-prisen for beste mannlige birolle,<ref name="TCM Film Guide, s. 29" /> og mottok også en «Special Tribute» på [[filmfestivalen i Cannes]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.hollywood.com/celebrity/199810/Charles_Boyer_Awards |tittel=Charles Boyer Awards |verk=Hollywood.com |besøksdato=9. februar 2011 |arkiv_url=https://archive.today/20120527083201/http://www.hollywood.com/celebrity/199810/Charles_Boyer_Awards |arkivdato=2012-05-27 |url-status=død }}</ref>

Boyer spilte i TV-serien ''[[Oss kjeltringer imellom]]'' (''The Rogues'') sammen med [[David Niven]] og [[Gig Young]]. Serien gikk til og med 1964&ndash;1965-sesongen.

Boyers karriere varte lengre enn andre romantiske skuespillere, noe som ga han tilnavnet «den siste av filmens store elskere»."<ref name="TCM Movie Database" /> Han spilte i 1966 inn et svært mørkt [[musikkalbum|album]] kalt ''Where Does Love Go?''. Albumet besto av kjente kjærlighetssanger sunget (eller snarere snakket) med Boyers karakteristiske dype stemme og franske aksent. Platen var etter sigende  [[Elvis Presley]]s favorittalbum de siste 11 årene av hans liv, og den han hørte mest på.<ref>{{Kilde www|url=http://www.irishelvisfanclub.com/Clambake.htm |tittel=Clambake - United Artists 1967 |verk=For Elvis Fans Only |utgiver=[[Elvis Presley Enterprises|EPE]] |besøksdato=9. februar 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080828120236/http://www.irishelvisfanclub.com/Clambake.htm |arkivdato=2008-08-28 }}</ref>

Senere i livet vendte Boyer seg mot karakterroller i filmer som: ''[[Jorden rundt på 80 dager (film)|Jorden rundt på 80 dager]]'' (1956), ''[[Hvordan man stjeler en million]]'' (1966, med [[Audrey Hepburn]] i hovedrollen), ''[[Is Paris Burning?]]'' (1966), og ''[[Casino Royale (1967)|Casino Royale]]'' (1967). Han hadde en betydelig rolle som en korrupt tjenestemann i filmversjonen fra 1969 av ''[[The Madwoman of Chaillot (film)|The Madwoman of Chaillot]]'', med [[Katharine Hepburn]]. Hans siste større filmrolle var som High Lama i en musikal-version av ''[[Lost Horizon (1973 film)|Lost Horizon]]'' (1973), som imidlertid fikk dårlig mottakelse.

For sine bidrag til film- og TV-industrien har Boyer fått to stjerner på [[Hollywood Walk of Fame]] ved 6300 Hollywood Boulevard.

== Privatliv ==
I tillegg til fransk og engelsk snakket Boyer også italiensk tysk og spansk.<ref name="The Reluctant Lover" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=122 |tittel=Charles Boyer (1899 - 1978) |verk=Find A Grave |forfatter=Paul F. Wilson |besøksdato =9. februar 2011}}</ref> 
Hans eneste ekteskap var med den britike skuespillerinnen [[Pat Paterson]], som han møtte under et middagsselskap i 1934. De to ble [[forlovet]] etter to uker og giftet seg tre måneder senere.<ref name="TCM Film Guide, s. 31" /> De flyttet senere fra Hollywood til [[Paradise Valley]] i [[Arizona]].<ref name="Doney & Associates">{{Kilde www|url=http://www.doney.net/aroundaz/celebrity/celebrity_b.htm |verk=Bankruptcy & Debt Information from Doney & Associates |tittel=Celebrity Sightings - B |besøksdato =9. februar 2011}}</ref> De var gift helt til hun døde i 1978.

I Hollywood var Boyer også en av de få nære vennene til den store franske skuespilleren og sangeren [[Maurice Chevalier]].

Boyer ble amerikansk statsborger i 1942.<ref>{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of European Cinema (Cassell Film Studies) |forfatter=British Film Institute |redaktør=Ginette Vincendeau |utgiver= Continuum International Publishing Group (tidligere Cassell Academic) |utgivelsesår=1995 |utgivelsessted=London}}</ref>

26. august 1978, to dager etter hans kone døde av [[kreft]], og to dager før sin egen 79-årsdag, begikk Boyer selvmord med en overdose [[Seconal]] mens han var hjemme hos en venn i [[Scottsdale (Arizona)|Scottsdale]] i [[Arizona]]. Han ble kjørt til et sykehus i [[Phoenix]], hvor han døde.<ref name="Doney & Associates" /> Han ble begravet på Holy Cross Cemetery i [[Culver City]], [[California]], ved siden av sin kone og sin sønn Michael Charles Boyer (1943–1965).

== Filmografi ==
{{Columns-list|colwidth=25em|
* ''[[L'Homme du large]]'' (1920)
* ''Chantelouve'' (1921)
* ''Le Grillon du foyer'' (1922)
* ''Esclave'' (1922)
* ''Infernal Circle'' (1928)
* ''La Barcarolle d'amour'' (1929)
* ''[[Captain Fracasse]]'' (1929)
* ''Le Procès de Mary Dugan'' (1930)
* ''Révolte dans la prison'' (1931)
* ''The Magnificent Lie'' (1931)
* ''[[Løslatt på prøve]]'' (1932)
* ''[[Mr. Richman fra India]]'' (1932)
* ''[[Rødt hår (film)|Rødt hår]]'' (1932)
* ''La Bataille'' (1933)
* ''L'Épervier'' (1933)
* ''The Empress and I'' (1933, voice)
* ''Havets ørner'' (1933)
* ''Moi et l'impératrice'' (1933)
* ''[[Liliom]]'' (1934)
* ''[[The Battle (1934 film)|The Battle]]'' (1934)
* ''The Only Girl'' (1934)
* ''[[Caravan (film 1934)|Caravan]]'' (1934)
* ''Caravane'' (1934)
* ''[[Le Bonheur]]'' (1934)
* ''[[Private Worlds]]'' (1935)
* ''[[Break of Hearts]]'' (1935)
* ''[[Shanghai (film)|Shanghai]]'' (1935)
* ''[[I Loved a Soldier]]'' (1936, uferdig film)
* ''[[Mayerlingdramaet (film)|Mayerlingdramaet]]'' (1936)
* ''[[Allahs have (1936)|Allahs have]]'' (1936)
* ''[[Som en tyv om natten]]'' (1937)
* ''[[Maria Walewska]]'' (1937)
* ''[[Tovarich (film)|Tovarich]]'' (1937)
* ''[[Besettelse]]'' (1938)
* ''[[Algiers]]'' (1938)
* ''Le Corsaire'' (1939)
* ''[[Stevnemøte (film)|Stevnemøte]]'' (1939)
* ''[[Da morgenen kom]]'' (1939)
* ''[[Alt dette og himmelen også]]'' (1940)
* ''[[Menns skjulte veier]]'' (1941)
* ''[[La det ikke bli dag]]'' (1941)
* ''[[Ektemann på rasjon]]'' (1941)
* ''[[Manhattan-skjebner]]'' (1942)
* ''[[En nasjons hjerte]]'' (1943, kun USA-versjonen)
* ''[[Evig uskyld]]'' (1943)
* ''[[Flesh and Fantasy]]'' (1943, tredje segment)
* ''[[Gasslys]]'' (1944)
* ''[[Hun ga seg til slutt]]'' (1944)
* ''[[The Fighting Lady]]'' (1944, kun fransk versjon) Forteller
* ''[[Som hemmelig agent]]'' (1945)
* ''The Battle of the Rails'' (1946)
* ''[[Cluny Browns feiltrinn]]'' (1946)
* ''[[En kvinnes hevn]]'' (1948)
* ''[[Triumfbuen (film)|Triumfbuen]]'' (1948)
* ''[[Det 13. brevet]]'' (1951)
* ''Det store under'' (1951)
* ''[[Den lykkelige tiden]]'' (1952)
* ''[[Torden i Østen]]'' (1952)
* ''[[Fruens hemmelige timer]]''  (1953)
* ''Boum sur Paris'' (1953)
* ''[[Spindelvev]]'' (1955)
* ''Nana'' (1955)
* ''[[Deilig å være kvinne]]'' (1956)
* ''[[Jorden rundt på 80 dager (film)|Jorden rundt på 80 dager]]'' (1956)
* ''Paris, Palace Hotel '' (1956)
* ''It Happened on the 36 Candles'' (1957) (ukreditert)
* ''En pariserinne'' (1957)
* ''[[Maxime (film)|Maxime]]'' (1958)
* ''The Buccaneer'' (1958)
* ''[[Fanny]]'' (1961)
* ''Midnight Folly'' (1961)
* ''[[De fire ryttere]]'' (1962)
* ''[[Julia, du er vidunderlig]]'' (1962)
* ''[[Miss Millies millioner]]'' (1963)
* ''[[A Very Special Favor]]'' (1965)
* ''[[Hvordan man stjeler en million]]'' (1966)
* ''[[Brenner Paris?]]'' (1966)
* ''[[Casino Royale (1967)|Casino Royale]]''  (1967)
* ''[[Barbent i parken (film)|Barbent i parken]]'' (1967)
* ''[[Hot Line (film)|Hot Line]]'' (1968)
* ''[[April, April]]'' (1969)
* ''[[Den gale fra Chaillot]]'' (1969)
* ''[[Tapte horisonter]]'' (1973)
* ''[[Stavisky]]'' (1974)
* ''Nina'' (1976)
}}

=== TV ===
* ''[[Four Star Playhouse]]'' (29 episoder, 1952&ndash;1956)
* ''Charles Boyer Theater'' (1953)
* ''[[The Jackie Gleason Show]]'' (1 episode, 1953)
* ''[[Toast of the Town]]'' (2 episoder, 1953)
* ''[[I Love Lucy]]'' episode: ''Lucy Meets Charles Boyer'' (1956)
* ''[[Climax!]]'' (1 episode, 1956)
* ''[[Hallmark Hall of Fame]]'' (1 episode, 1957)
* ''[[Playhouse 90]]'' (1 episode, 1957)
* ''A Private Little Party for a Few Chums'' (1957)
* ''[[Goodyear Theatre]]'' (episoder ukjent, 1957&ndash;1958)
* ''[[Alcoa Theatre]]'' (3 episoder, 1957&ndash;1958)
* ''[[What's My Line?]]'' (4 episoder, 1957&ndash;1958, 1962&ndash;1963)
* ''[[The Dinah Shore Chevy Show]]'' (1 episode, 1960)
* ''[[The Dick Powell Show]]'' (4 episoder, 1962&ndash;1963)
* ''A Golden Prison: The Louvre'' (1964, presenter)
* ''[[Oss kjeltringer imellom]]'' (''The Rogues'') (8 episoder, 1964&ndash;1965)
* ''[[The Bell Telephone Hour]]'' (1 episode, 1966)
* ''[[The Name of the Game (TV-serie)|The Name of the Game]]'' (1 episode, 1969)
* ''[[Film '72]]'' (1 episode, 1976)

=== Diverse ===
* ''The Candid Camera Story (Very Candid) of the Metro-Goldwyn-Mayer Pictures 1937 Convention'' (1937) (ukreditert)
* ''Hollywood Goes to Town'' (1938)
* ''Les îles de la liberté'' (1943) Forteller
* ''Congo'' (1945) Stemme
* ''On Stage!'' (1949)
* ''1955 Motion Picture Theatre Celebration'' (1955) (ukreditert)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=TCM Film Guide |tittel=The 50 Most Unforgettable Actors of the Studio Era: Leading Men |utgiver=[[Chronicle Books]] |utgivelsessted=San Francisco, California |utgivelsesår=2006}}
* {{Kilde bok|forfatter=Larry Swindell |tittel=Charles Boyer. The Reluctant Lover |utgivelsessted=[[Garden City (New York)|Garden City]], [[New York]] |utgiver=[[Doubleday (publisher)|Doubleday & Company, Inc.]] |utgivelsesår=1983 |ISBN=0-385-17052-1}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|fr}} [https://web.archive.org/web/20110613040902/http://www.quercy.net/hommes/cboyer.html À propos de Charles Boyer et de Figeac]. Sur le site Quercy.net
* {{språkikon|en}} [http://film.virtual-history.com/person.php?personid=441 Photographs and literature]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Boyer, Charles}}
[[Kategori:Franske skuespillere]]
[[Kategori:Stumfilmskuespillere]]
[[Kategori:Oscar-vinnere]]
[[Kategori:Tony Award-vinnere]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Figeac]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Frankrike]]