Redigerer Charles-Thomas Maillard de Tournon

{{infoboks biografi}} 
'''Charles Thomas Maillard de Tournon''' (født [[21. desember]] [[1668]] nær [[Torino]] i [[Savoia]], død [[8. juni]] [[1710]] i [[Macao]]) var [[latinsk patriark av Antiokia]], [[apostolisk administrator]] i Det fjerne østen, og en av den av [[Den katolske kirke]]s [[kardinal]]er. Han er kjent for sin opptreden under [[ritestriden i Kina]], som han var med på å avklare på en måte som svekket Den katolske kirkes innpass i Kina.

==Biografi==
Han var av savoiardisk adelsslekt. Han var tilknyttet [[Den romerske kurie]]. I en alder av 33 år ble den høyt begavede, men uerfarne og oppfarende Tournon utnevnt av pave [[Klemens XI]] til «legatus a latere» og til patriark av Antiokia (en titularutnevnelse). Han ble bispeviet den [[27. desember]] [[1701]].

Utstyrt med ekstraordinære fullmakter som apostolisk visitator reiste han til [[Kina]] for å bilegge [[ritestriden i Kina]], som var blusset opp igjen etter at den apostoliske vikar av [[Fujian]] msgr. [[Charles Maigrot]] M.E.P. hadde utløst den på nytt ved en rekke forbud i [[1693]]. Riktignok skjedde de Tournons avreise fra Europa i februar [[1703]] over ett år før Maigrots standpunkt var blitt offisielt approbert i Roma og utvidet til hele Kina ved dekretet ''«Cum Deus optimus»'' ([[20. november]] [[1704]]. Men beslutningen var fattet, og de Tournon kjente til hva den var. Hans oppgave i Kina var å avklare enkelte delspørsmål i så måte med kinamisjonærene.

På vei til Kina var han innom [[India]], der han fordømte [[Ritestriden i India|de malabarske riter]], dvs. [[jesuittene]]s akkomodasjonsmetoder innen sitt misjonsarbeid i landet. Så fortsatte han via [[Manila]] til Kina.

I april [[1705]] kom han med sitt følge til [[Guangzhou|Kanton]]. Han hadde formet seg sin oppfatning om spørsmålene lenge før han ankom Kina, og samtalene han hadde med medlemmer fra forskjellige misjonsordener i Kina rokket ham ikke.

Jesuittene sørget for at han fikk foretrede for keiseren, [[Kangxi-keiseren|Kangxi]], i [[Beijing]], dit han var kommet den [[4. desember]] [[1705]]. Den første audiensen fant sted den [[31. desember|31.]] dag av samme måned. Han ble mottatt av keiseren med samtlige æresbevisninger som det tilsto utsendinger fra fremmede makter, ettersom patriarken var utsending fra paven i Roma.

Men det tok ikke lang tid før klimaet ble forverret. de Tournon begynte å etablere et slags [[nuntiatur]] ved keiserhoffet, og det uten medvirkning fra noen av de lærde jesuittene som var tilknyttet hoffet som keiserlige rådgivere og vitenskapsmenn og som nøt keiserens høye respekt og store velvilje. Keiseren måtte også erkjenne at de Tournon ikke var beredt til å tillate de kristne å ta del i den kinesiske [[forfedrekult]] og konfuciuskult, selv om disse ritene gjaldt som helt fundamentale for det konfucianske statsskikk og selv om neglisjering av ritene nærmest var likeverdig med en opprørshandling. Ved den annen audiens keiseren gav de Tournon ([[29. juni]] [[1706]]) og likeså ved den tredje, avskjedsaudiensen, ([[30. juni]] samme år) advarte keiseren ham, men uten at det hadde noen virkning.

Etter en utspørring av biskop [[Charles Maigrot]] av [[Fujian]] ([[2. august]]), som Tournon hadde referert til som sin fremste sakkyndige vedrørende konfucianismens og katolisismens uforenlighet, utviste keiseren Maigrot fra Kina den [[17. desember]]. Samtidig forordnet han at alle misjonærer som ville farbeide i Kina måtte søke om en kombinert yrkeslisens og oppholdstillatelse (kalt ''piao''), og at den kun ville bli innvilget hvis de forpliktet seg på å følge avdøde pater [[Matteo Ricci]]s akkomodasjonspraksis. Det innebar at de måtte love å tillate kinesiske katolikker å delta under forfedre- og konfuciusseremoniene. De misjonærer som nektet, ble utvist.

Tournon, som imens var underveis på reise sørover mot [[Macao]], promulgerte som svar det såkalte [[Nanjing-ediktet]] den [[7. februar]] [[1707]], der han offentliggjorde i skjerpet form (med [[ekskommunikasjon]]strussel) det pavelige dekret ''«Cum Deus optimus»'' av 1704.

En rekke misjonærer sendte da straks appeller til Roma, ettersom de med rette fryktet for fremtiden for den katolske kirke i Kina. Kangxi-keiseren utviste Tournon til Macao, og forordnet at der fikk han holde seg til et keiserlig sendebud til Roma hadde funnet ut hvor vide fullmakter Tournon egentlig hadde. [[Portugal|Portugiserne]] i [[Macao]] betraktet Tournons misjon som et inngrep i Portugals [[Padroadosystemet|padroadomyndighet]] over Kina, og tok ham til fange.

Tournon, som var blitt ille plaget av sykdommer under hele sitt kinaopphold, døde i fangenskapet av alvorlige mage- og tarmplager, kort etter at han hadde fått vite at paven noen år før, i august [[1707]], hadde utnevnt ham til kardinal.

==Post mortem==
Tournons dekret ble bekreftet både ved et pavelig dekret av [[25. september]] [[1710]] og den [[apostolisk konstitusjon|apostoliske konstitusjon]] ''«Ex illa die»'' av [[19. mars]] [[1715]].

Begivenhetene under Tournons Østen-reise ble detaljert nedtegnet av jesuitten [[Kilian Stumpf]] i hans «Acta Pekinensia», som for det meste ikke er offentliggjort (pr. [[2005]]).

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* Kardinal [[Flavio Chigi den eldre]] (1631-1693) *1686
* Kardinal [[Emmanuel-Theódose de la Tour d’Auvergne de Bouillon]] (1643-1715) *1689
* [[Pave Klemens XI]] (1649-1721) *1700
* Kardinal [[Charles Thomas Maillard de Tournon]] (1668-1710) *1701<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmaidt.html www.catholic-hierarchy.org maidt], lest 20. februar 2022</ref>
==Verker== 
*''Decretum Cardinalis Turnonii, seu Publicatio Judicii Pontificii, in Sinarum Imperii facta. – Datum Nankini: die 25 Januarii anno 1707. Publicatum Nankini: die 7 Februarii 1707,'' i: Acta Causae Rituum, 1709, 37-39, Memorie Storiche dell'Eminentiss. Monsignor Cardinale di Tournon, V, 1761, 65-68, Mémoires pour Rome..., I, 1709, 250-260, Mémoires de la Congrégation de la Mission... IV, 1865, 445-448, cf. [[Bibliotheca Missionum]] VII, 1932, Nr. 2457; 
*De fleste av de Tournons brev og skrifter – i: Memorie storiche dell'Eminentiss. Monsignor Cardinale di Tournon..., vol. I-VIII, 1761-1762, in: N. Platel, Mémoires historiques VI, 1766 (s. Bibliotheca Missionum VII, 93-173), i Anecdotes sur l'état de la Religion dans la Chine, I-VII, 1733-1742, i Mémoires de la Congrégation de la Mission..., IV-VI, 1865-1868, og enkelte i J.H. da Cunha Rivara, O Chronista de Tissuary II og III, 1869 f. og Jordâo, Bullarium Patronatus... III, 1873.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1707.htm#Maillard Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]

{{startboks}}
{{Verv
|Hva=[[Latinsk patriark av Antiokia]]
|Startår=[[1701]]
|Sluttår=[[1710]]
|Forgjenger=[[Michelangelo Mattei]]
|Etterfølger=[[Giberto Bartolomeo Borromeo]]}}
{{sluttboks}}

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tournon, Charles Thomas Maillard de}}
[[Kategori:Franske kardinaler]]
[[Kategori:Italienske kardinaler]]
[[Kategori:Latinske patriarker av Antiokia]]
[[Kategori:Franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Italienske katolske biskoper]]
[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Kinesisk kirkehistorie fra 1644 til 1799]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra Torino]]