Redigerer Chanson

:''For discogruppa, se [[Chanson (band)]].''
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Chanson''' er et [[fransk]] ord for ''[[sang]]''. Det finnes både tradisjonelle og moderne former, fra [[middelalderen]] og [[renessansen]] frem til i dag. De moderne, tradisjonelle chansons akkompagneres ofte av et [[trekkspill]]. Ordet brukes for øvrig i flere sammenhenger: 
* om franske sanger med [[poetisk]]e, fortellende tekster.
* som navn på den mest vanlige måten poetiske, fortellende tekster [[tolkning|tolkes]]. En sanger som har spesialisert seg på denne måten å tolke sanger på kalles chansonnier (eller chansonist og chansonkunstner på norsk).
* om [[europa|europeiske]] sanger innen [[kabaret]]- og i [[varieté]]sjangeren
* i [[engelsk]]talende land kan ''chanson'' bety at det er tale om en sang med fransk tekst.
* om [[trubadur]]enes sanger, kjent fra middelalderen og renessansen.
* [[heltedikt]] fra den tidlige middelalderen, ''[[chansons de geste]]s'', som ble deklamert etter hukommelsen.

==Middelalderen og renessansen==
På denne tiden var en ''chanson'' en [[Polyfoni|polyfon]] fransk sang, der de tidlige oftest ville være skrevet i en ''formes fixes'' som [[ballade]], [[Rondeau (musikk)|rondeau]] eller [[virelai]]. Enkelte komponister kom senere til å bruke mer generell poesi i varierende formspråk. De tidligste ble skrevet for to, tre eller fire stemmer. Frem til man begynte å skrive for fire stemmer i det [[16. århundre]] var tre stemmer mest vanlig.

[[Guillame de Machaut]] var den første komponisten av chansons som regnes for å være viktig. I det [[14. århundre]] komponerte han verker for tre stemmer, skrevet i ''formes fixes''. I det [[15. århundre]] er [[Guillaume Dufay]] og [[Gilles Binchois]] fra [[Burgund]] de viktigste, de har en enkel stil med tre stemmer. Senere, i det 15. og [[16. århundre]], kommer [[Johannes Ockeghem]] og [[Josquin des Prez]]. I deres komposisjoner ser vi at lyrikken blir friere, de beveger seg bort fra ''formes fixes'' og begynner å etterligne stilen som finnes i den tidens [[motet]]ter og liturgisk musikk. Midt i det 16. århundre komponerer [[Claudin de Sermisy]] og [[Clément Janequin]] det som kalles ''Parisiske'' chansons. De bruker ikke ''formes fixes'' og er enklere, mer [[homofoni]]sk. Mange av disse arbeidene ble utgitt av [[Pierre Attaingnant]]. Fra og med denne generasjonen ble komponistene av chansons påvirket av [[italia|italienske]] [[madrigal]]er. Mange tidlige instrumentalstykker er diminutiver, eller ornamenterte variasjoner over chansons. Denne sjangeren gikk over i [[canzone]] som er en forganger for [[sonate]]n.

Fransk solo-sang oppstod i løpet av det 16. århundre, antagelig utviklet det seg fra de nevnte ''parisiske chansons''. I det [[17. århundre]] blomstret blant annet sjangrene ''[[air de cour]]'' og ''[[chanson pour boire]]''. Disse ble som oftet akkompagnert av [[lutt]] eller tangentinstrumenter. Blant komponistene i denne perioden finner vi [[Antoine Boesset]], [[Denis Gaultier]], [[Michel Lambert]] og [[Michel-Richard Delalande]]. 

I det [[18. århundre]] ble vokalmusikken i Frankrike dominert av [[opera]], og først i det [[19. århundre]] ble solo-sang "gjenoppdaget". Først innenfor den romantiske salong-musikken, men i midten av århundret ble dette forandret til sofistikerte musikkstykker inspirert av [[Tyskland|tyske]] [[lied]]er. [[Louis Niedermayer]] var en av de viktigste personene i denne bevegelsen, han hadde latt seg inspirere av [[Franz Schubert]]. Andre komponister som fulgte ham var blant annet [[Eduard Lalo]] og [[Felicien David]]. Senere i samme århundre fulgte flere komponister deres eksempel og komponterte stykker de kalte ''melodie'' eller ''chanson'', til disse hører [[Ernest Chausson]], [[Emmanuel Chabrier]], [[Gabriel Fauré]] og [[Claude Debussy]]. Denne tradisjonen har blitt holdt ved like i det 20. århundre av mange nyere, franske komponister.

==Se også==
* [[Viser]]
* [[Chansonnier]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Visesang]]