Redigerer Champlainsjøen

{{infoboks geografi}}
[[Fil:Lake_Champlain_Ferry.jpg|thumb|Champlainsjøen, med [[Lake Champlain Transportation Company|Charlotte Ferry]] i det fjerne]]
[[Fil:Lake Champlain Landsat.jpg|thumb|Foto fra Landsat.]]
'''Champlainsjøen''' ([[fransk]]: ''{{språk|fr|lac Champlain}}'', [[engelsk]]: ''{{språk|en|Lake Champlain}}'', [[abenaki (språk)|abenaki]]: ''{{språk|abe|Pitawbagok}}'', [[mohawk (språk)|mohawk]]: ''{{språk|moh|Kaniatarakwà:ronte}}'') er en 1270 km<sup>2</sup> stor [[innsjø]] i [[Nord-Amerika]] som for det meste ligger innenfor grensene til de [[USA|amerikanske]] statene [[Vermont]] og [[New York (stat)|New York]] og går 10 km over grensen til [[Quebec]] i [[Canada]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Champlainsjøen|url=https://snl.no/Champlainsj%C3%B8en|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-19|språk=no|fornavn=Ole O.|etternavn=Moen}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103007|tittel=Tidens leksikon|forlag=Tiden|isbn=8210009222|utgivelsessted=xx|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042407123|tittel=USA og Canada|forlag=Faktum Orfeus|isbn=8254002584|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Største bredde er 23 km, lengde 172 km og øyene i innsjøen har et areal på 147 km<sup>2</sup>. Innsjøen har avløp til [[St. Lawrence (elv)|St. Lawrence elven]] i Canada.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Lake-Champlain|tittel=Lake Champlain {{!}} Vermont, Map, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-03-19|dato=2024-02-01|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Innsjøen ble oppkalt etter den [[Frankrike|franske]] oppdageren [[Samuel de Champlain]] som kom over den i [[1609]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082400032|tittel=Historiens folk og riker|forlag=Gyldendal|isbn=8257407313|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> Under den amerikanske uavhengighetskrigen var det kamper mellom britiske og amerikanske styrker på innsjøen i 1776.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071705134|tittel=Verdens historie i årstall|forfatter=Thuesen, Nils Petter|forlag=Orion|isbn=8245805173|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=2002}}</ref>

Det er den sjette største naturlige, [[ferskvann]]ssjøen i USA og ligger i [[Champlain-dalen]] mellom [[Green Mountains (Vermont)|Green Mountains]] i [[Vermont]] og [[Adirondack-fjellene]] i New York. Vannet renner ut av den nordover gjennom [[Richelieu River]] inn i [[St. Lawrence-elva]] nær [[Montréal]]. Elvene [[Otter Creek]], [[Winooski River|Winooski]], [[Missisquoi River|Missisquoi]] og [[Lamoille River|Lamoille]] renner ut i innsjøen fra Vermont, mens elvene [[Au Sable River (New York)|Ausable]], [[Chazy River|Chazy]], [[Willsboro, New York|Boquet]] og [[Saranac River|Saranac]] renner ut i den fra New York. Champlainsjøen får også vann fra [[Georgesjøen]] via La Chute River.

Innsjøen varierer med årstiden fra rundt 30 til 33 moh.

Mens havnene [[Burlington (Vermont)|Burlington]], [[Port Henry]] og [[Plattsburgh]] i dag er lite i bruk med unntak av små fartøy, ferjer og turistskip, var de kommersielt og militært svært viktige i de [[18. århundre|18.]] og [[19. århundre]]ne.
==En region av store ferskvannssjøer==
Champlainsjøen er en av et stort antall store innsjøer som er spredt i en bue fra [[Labrador]] gjennom det nordlige USA og inn i [[Northwest Territories]] i Canada. Selv om den ikke kan sammenlignes med [[Ontariosjøen|Ontario]], [[Eriesjøen|Erie]], [[Huronsjøen|Huron]], [[Øvresjøen|Superior]] eller [[Michigansjøen|Michigan]], er Champlainsjøen en stor ferskvannssjø. Den er omtrent 1130 km² i areal, sjøen er omtrent 180 km lang og 19 km bred på sitt videste punkt. Den inneholder omtrent 80 øyer inkludert hele [[Grand Isle County, Vermont|Grand Isle County]] i Vermont.

==Kolonitidens Amerika og den amerikanske uavhengighetskrigen==
[[Fil:Champlainmap.png|thumb|left|Kart som viser nedslagsfeltet til Champlainsjøen og elven Richelieu.]]I kolonitiden gav Champlainsjøen en enkel ferdselsåre mellom dalene Saint Lawrence og [[Hudson (elv)|Hudson]]. Båter og sleder (om vinteren) ble foretrukket fremfor de uasfalterte og ofte gjørmete veiene på den tiden. Den nordlige delen av sjøen ved [[Saint-Jean-sur-Richelieu]] i Quebec (St. John i kolonitiden) ligger ikke langt fra [[Montréal]]. Den sørlige delen ved [[Whitehall]] (Skenesborough i kolonitiden) ligger ikke langt fra [[Saratoga]], [[Glens Falls]] og [[Albany (New York)|Albany]] i New York.

Fortene ved [[Fort Ticonderoga|Ticonderoga]] og Crown Point ([[Fort St. Frederic]]) kontrollerte gjennomfarten i sjøen i kolonitiden. Viktige slag ble utkjempet ved Ticonderoga i [[1758]] og [[1777]]. Et betydelig sjøslag ble utkjempet i [[1776]] ved [[Valcour Island]]. I [[slaget ved Valcour Island]] forsinket [[Benedict Arnold]] de [[Storbritannia|britiske skipene]] nok til å forhindre disse fortenes fall til året etterpå, noe som gjorde at [[den kontinentale armé]] kunne vokse seg sterk nok til å gjennomføre den senere seieren ved [[Saratogafelttoget|Saratoga]].

==Krigen i 1812==
Under [[1812-krigen]] ble slaget ved Champlainsjøen, også kjent som [[slaget ved Plattsburgh]], ble utkjempet [[11. september]] [[1814]] og gjorde slutt på den siste invasjonen av nordstatene under [[den britisk-amerikanske krig]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120306104|tittel=Nord-Amerika|forfatter=Hvidtfeldt, Arild|forlag=Cappelen|isbn=8202036461|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> Den amerikanske seieren ble oppnådd rett før signeringen av [[Gent-traktaten|Ghentavtalen]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060506084|tittel=Verdenshistoriens hvem hva hvor|forlag=Schibsted|isbn=8251609615|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> og nektet britene mulighet til å kreve eksklusiv kontroll over [[Great Lakes]] og territoriale krav mot statene i [[New England]].

Fort Blunder (mer korrekt kjent som [[Fort Montgomery]]) ble bygget av amerikanerne etter krigen for å beskytte seg mot angrep fra britisk Canada. Navnet kommere fra en landmålingsfeil, det viste seg i begynnelsen at fortet var i ferd med å bli bygget litt over en kilometer nord for grensen. Da feilen ble oppdaget, stoppet byggingen og fortsatte på dagens plassering, trygt på amerikansk jord. Materialene i det forlatte fortet ble hamstret av lokale innbyggere til bruk i deres hjem og offentlige bygninger.

Tidlig i det [[19. århundre]] forbandt byggingen av [[Champlainkanalen]] Champlainsjøen med [[Hudson River|Hudson]] River-systemet, noe som gjorde det mulig å drive handel nord-sørover fra New York City til Montreal.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101648062|tittel=Gyldendals nye konversasjonsleksikon|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1954}}</ref>
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i New York]]
[[Kategori:Vermonts geografi]]
[[Kategori:Innsjøer i USA]]
[[Kategori:Innsjøer i Canada]]
[[Kategori:Internasjonale innsjøer]]
[[Kategori:Washington County (New York)]]
[[Kategori:Essex County (New York)]]
[[Kategori:Clinton County (New York)]]
[[Kategori:Addison County]]
[[Kategori:Chittenden County]]
[[Kategori:Rutland County]]
[[Kategori:Franklin County (New York)]]
[[Kategori:Grand Isle County]]