Redigerer Ceropegia

{{Taksoboks
| navn=''Ceropegia'' 
| bilde=Ceropegia racemosa MS 2397.JPG
| bildetekst=''Ceropegia affinis'' 
| norsknavn=
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[søteordenen]]
| familia = [[gravmyrtfamilien]]
| subfamilia = [[Asclepiadoideae]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=219
| habitat=
| utbredelse=[[Afrika]], tropisk [[Asia]], [[Oseania]]}}
{{Taksoboks-slutt}}
{{kursiv tittel}}
'''''Ceropegia''''' er ei planteslekt i [[gravmyrtfamilien]]. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.

Plantene er flerårige [[urt]]er med krypende, eller av og til opprett vekst. [[Lateks|Melkesafta]] er blank eller ugjennomsiktig, mer sjeldent hvit. Røttene er ofte en samling av spindelformede røtter eller en rund [[knoll]], av og til en [[jordstengel]]. Stenglene kan være [[sukkulent]]e. Blomstene er som regel ganske store. De har en rørformet [[Kronblad|krone]] som er oppsvulmet ved basis. Det er fem kronfliker som nesten møtes i endene. Blomsten har en dobbel bikrone. [[Pollenbærer|Pollenknappene]] og [[Arr (botanikk)|arrene]] er vokst sammen til et gynostegium. [[Pollen]]et er samlet i [[Pollinium|pollinier]] og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Frukten er en linjeformet, spindelformet eller sylindrisk [[belgkapsel]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=106259
| tittel=''Ceropegia''
| besøksdato=2018-02-21
| verk=Flora of China}}</ref>

[[Pollinering]]en utføres av små fluer. De kryper inn i blomsten gjennom en av de fem åpningene, beveger seg ned kronrøret og kommer til den oppsvulmede delen som inneholder gynostegiumet. Innsiden av kronrøret er glatt med hår som vokser nedover slik at det er vanskelig for insektet å komme seg ut, og det blir fanget flere timer inne i blomsten. Mens insektet er innestengt, kommer det i kontakt med gynostegiumet, og polliniene kan feste seg til, eller løsne fra, hodet. De ulike ''Ceropegia''-artene er tilpasset hver sin gruppe av fluer, og hver art har en duft som tiltrekker de rette pollinatorene. 25 ulike familier av [[tovinger]] er funnet i blomstene, og 16 familier er sikkert bekreftet som pollinatorer.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Ollerton m.fl.
| tittel=Fly pollination in ''Ceropegia'' (Apocynaceae: Asclepiadoideae): biogeographic and phylogenetic perspectives
| publikasjon=Annals of Botany
| utgivelsesår=2009
| bind=103
| nummer=9
| side=1501–1514 
| doi=10.1093/aob/mcp072
| issn=1095-8290}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Heiduk m.fl.
| tittel=Scent chemistry and pollinator attraction in the deceptive trap flowers of ''Ceropegia dolichophylla''
| publikasjon=South African Journal of Botany
| utgivelsesår=2010
| bind=76
| nummer=4
| side=762–769 
| doi=10.1016/j.sajb.2010.07.022
| issn=0254-6299}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Heiduk m.fl.
| tittel=Floral scent and pollinators of ''Ceropegia'' trap flowers
| publikasjon=Flora
| utgivelsesår=2017
| bind=232
| side=169–182
| doi=10.1016/j.flora.2017.02.001
| issn=0367-2530}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Ollerton m.fl.
| tittel=Diversity of Diptera families that pollinate ''Ceropegia'' (Apocynaceae) trap flowers: an update in light of new data and phylogenetic analyses
| publikasjon=Flora
| utgivelsesår=2017
| bind=234
| side=233–244
| doi=10.1016/j.flora.2017.07.013
| issn=0367-2530}}</ref>

''Ceropegia'' tilhører [[Tribus (biologi)|understammen]] Stapeliinae i stammen Ceropegieae. [[Molekylærgenetikk|Molekylærgenetiske]] studier viser at de andre slektene i Stapeliinae, blant annet ''[[Brachystelma]]'',  ''[[Orbea (plante)|Orbea]]'' og ''[[Stapelia]]'', hører hjemme ulike steder midt i [[Stamtre (evolusjon)|stamtreet]] til ''Ceropegia''. De kompliserte, fluefangende blomstene er flere ganger blitt erstattet av åpne blomster. Slekta er altså flere ganger [[Parafyletisk gruppe|parafyletisk]], noe som ikke er ønsket i moderne [[Biologisk systematikk|systematikk]]. Meve & Liede-Schumann (2007) foreslår at ''Ceropegia'' likevel skal begrenses til kun å omfatte arter med fluefangende blomster for å ha en stabil systematikk i den artsrike gruppen Stapeliinae med omtrent 700 arter.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=U. Meve og S. Liede-Schumann
| tittel=''Ceropegia'' (Apocynaceae, Ceropegieae, Stapeliinae): paraphyletic, but still taxonomically sound
| publikasjon=Annals of the Missouri Botanical Garden
| utgivelsesår=2007
| bind=94
| nummer=2
| side=392–406
| doi=10.3417/0026-6493(2007)94[392:CACSPB]2.0.CO;2
| issn=2162-4372}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=P.V. Bruyns, C. Klak og P. Hanáček
| tittel=Recent radiation of ''Brachystelma'' and ''Ceropegia'' (Apocynaceae) across the Old World against a background of climatic change
| publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution
| utgivelsesår=2015
| bind=90
| side=49–66
| doi=10.1016/j.ympev.2015.04.015
| issn=1055-7903}}</ref><ref name="rm17" >{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Rodda og U. Meve
| tittel=''Ceropegia laotica'' (Apocynaceae, Asclepiadoideae): the first new species of ''Ceropegia'' described from Laos
| publikasjon=Gardens' Bulletin Singapore
| utgivelsesår=2017
| bind=69
| nummer=2
| side=285–293
| doi=10.26492/gbs69(2).2017-07
| issn=2382-5812}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=P.V. Bruyns, C. Klak og P. Hanáček
| tittel=A revised, phylogenetically-based concept of ''Ceropegia'' (Apocynaceae)
| publikasjon=South African Journal of Botany
| utgivelsesår=2017
| bind=112
| side=399–436 
| doi=10.1016/j.sajb.2017.06.021
| issn=0254-6299}}</ref>

Slekta ''Ceropegia'' i tradisjonell betydning omfatter omtrent 220 arter. De er utbredt i [[den gamle verden]]s tropiske og subtropiske strøk i [[Afrika]], [[Madagaskar]], [[Den arabiske halvøy|Arabia]], [[Det indiske subkontinent|India]] og [[Sørøst-Asia]]. Utbredelsen strekker seg fra [[Filippinene]], [[Ny-Guinea]] og nordlige [[Australia]] i øst til [[Kanariøyene]] i vest, der det finnes to arter.<ref name="rm17" /><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=47310&PTRefFk=7200000
| forfatter=K. Marhold
| utgivelsesår=2011
| tittel=''Ceropegia''
| besøksdato=2018-02-22
| verk=Apocynaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.theplantlist.org/tpl1.1/search?q=Ceropegia
| tittel=''Ceropegia''
| besøksdato=2018-02-22
| verk=The Plant List}}</ref>

Flere ''Ceropegia''-arter dyrkes som ampelplanter. Mest kjent er [[marmorlanterne]] (''Ceropegia woodii'') fra [[sørlige Afrika]].<ref>{{Kilde www
| url=http://succulent-plant.com/families/apocynaceae/asclepiadaceae/ceropegia.html
| tittel=The ''Ceropegia'' Page
| besøksdato=2018-02-22}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=M.-L. Furusjö
| andre=Norsk utgave ved S. Kjelvik
| utgivelsesår=1985
| tittel=Alt om stueplanter 9: Sukkulenter
| side=10–11
| forlag=Allers
| utgivelsessted=Oslo
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011248122
| isbn=82-7034-147-9}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gravmyrtfamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]