Redigerer Ceres (dvergplanet)

{{Planetinfo|Ceres}}
'''Ceres''' ([[astronomisk symbol|symbol]]: [[file:Ceres symbol (bold).svg|16px|⚳]]),<ref>{{cite web |url= https://www.jpl.nasa.gov/infographics/what-is-a-dwarf-planet |author= JPL/NASA |date= 2015-04-22  |website= Jet Propulsion Laboratory |title= What is a Dwarf Planet? |access-date= 2022-01-19}}</ref> [[Småplanetnavn|formelt]] '''1 Ceres''', er den eneste [[dvergplanet]]en i [[Solsystemet#Det indre solsystemet|det indre solsystemet]], og den største [[asteroide]]n.<ref name="NASADawnMission" /><ref name="Hubble2008" group="L" /><ref name="Stern_podcast" /> Den består av stein og is og har en diameter på ca. 950&nbsp;km, og selv om den er den minste identifiserte dvergplaneten, utgjør den en tredjedel av massen i [[asteroidebeltet]].<ref name="Pitjeva04b" group="L" /><ref name="Moomaw" />

Ceres ble oppdaget 1. januar 1801 av [[Giuseppe Piazzi]] og var da den første asteroiden som ble identifisert&nbsp;– selv om den ble klassifisert som en [[planet]] på den tiden.<ref name="coffey" /> Den er oppkalt etter [[Ceres (gudinne)|Ceres]], den [[Romersk mytologi|romerske gudinnen]] for fruktbarhet, jordbruk og moderlig kjærlighet.

Overflaten på Ceres er sannsynligvis en blanding av vannis og ulike [[hydrat]]mineraler som [[karbonat]]er og [[leire]].<ref name="Rivkin2006" group="L" /> Den har tilsynelatende en [[Differensiering (planetologi)|differensiert]] [[planetkjerne|kjerne]] av [[bergart|stein]] og en isete [[Mantelen|mantel]].<ref name="Thomas2005" group="L" /> Det er også mulig at det finnes et [[hav]] av flytende [[vann]] under overflaten.<ref name="McCord2005" group="L" /><ref name="Castillo-Rogez2007" group="L" /> Fra jorden går den [[tilsynelatende størrelsesklasse]]n fra 6,7 til 9,3, og selv på det mest lyssterke er den for svak til kunne ses med det blotte øye – med unntak av ved ekstremt mørk nattehimmel.<ref name="Pasachoff1983" group="L" /> Den ubemannede [[romsonde]]n ''[[Dawn (romsonde)|Dawn]],'' som ble skutt opp av [[NASA]] 27. september 2007, nådde Ceres i mars 2015, og gikk i bane rundt dvergplaneten fra 6. mars. Romsonden gikk i bane rundt asteroiden [[4 Vesta]] fra juli 2011 til september 2012,<ref name="vesta" /> før den satte kursen mot Ceres.

== Navn ==
[[Giuseppe Piazzi]] foreslo opprinnelig å kalle det nyoppdagede himmellegemet for ''Cerere Ferdinandea''. Navnet ''Cerere'' henspillet på [[Ceres (gudinne)|Ceres]], den [[Romersk mytologi|romerske gudinnen]] for fruktbarhet, [[jordbruk]], [[korn]] ([[latin]]: ''cereale'') og morskjærlighet. ''Ferdinandea'' henspillet på [[Ferdinand I av De to Sicilier|Kong Ferdinand III]] (1751&ndash;1825), som var konge av [[de to Sicilier]] &ndash; bestående av [[kongedømmet Sicilia]] og [[kongedømmet Napoli]].<ref name="hoskin" /><ref name="Forbes1971" group="L" /> Delnavnet ''Ferdinandea'' ble ikke godtatt av andre nasjoner som et internasjonalt navn, og Piazzi endte derfor til slutt med å bare kalle himmellegemet for Ceres.

Ceres ble også kalt [[Hera]] for en kort periode i [[Tyskland]].<ref name="Foderà2002" group="L" /> I [[Hellas]] går den under navnet ''Demeter'' (''{{Språk|el|Δήμητρα}}'') etter den greske guden som tilsvarer den romerske ''Cerēs'';{{#tag:ref|Alle andre språk bruker en variant av ''Ceres/Cerere'': russisk ''Tserera'', persisk ''Seres'', japansk ''Keresu''. Unntaket er kinesisk som bruker 'korn-gud(inne)-stjernen' (穀神星 ''gǔshénxīng''). Merk at dette er ulikt gudinnen Ceres, hvor kinesisk bruker det latinske navnet (刻瑞斯 ''kèruìsī'')|name="navn"|group="lower-alpha"}} på norsk er det navnet brukt for asteroiden [[1108 Demeter]].

Adjektivformen av navnet er cererisk,<ref name="Rüpke2011" group="L" /> som er avledet fra den [[latin]]ske [[genitiv]]et ''Cerēris''.<ref name="Simpson1979" group="L" /> Det gamle [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for Ceres er en [[sigd]] ({{Astrosymb|Ceres|15px}}),{{#tag:ref|Unicodeverdi U26B3|name="unicode"|group="lower-alpha"}} tilsvarende [[Venus]]' symbol {{Astrosymb|Venus|15px}}, men med et gap i den øvre sirkel. Det fantes også en alternativ variant ([[Fil:Ceres2.svg|10px|Cee variant symbol of Ceres]]) med påvirkning av den initielle «C», men denne ble senere erstattet av den nummererte skiven ①.<ref name="Forbes1971" group="L" /><ref name="Gould1852" group="L" />

[[Grunnstoff]]et [[cerium]], som ble oppdaget i 1803, ble oppkalt etter asteroiden.<ref name="Staff" /> Samme år ble også et annet grunnstoff oppdaget og oppkalt etter Ceres, men oppdageren endret senere navnet til [[palladium]] – etter den andre asteroiden [[2 Pallas]] – siden cerium alt var oppkalt etter Ceres.<ref name="palladium" />

== Oppdagelse ==
Idéen om en uoppdaget planet mellom banene til [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]] ble foreslått av [[Johann Elert Bode]] i 1772,<ref name="hoskin" /> men [[Johannes Kepler]] hadde også i 1596 bemerket seg gapet mellom Mars og Jupiter.<ref name="hoskin" /> Bodes betraktninger var basert på [[Titius–Bodes lov]] – en diskreditert hypotese som først ble foreslått av [[Johann Daniel Titius]] i 1766 – da han observerte at det var et regulært mønster i den [[store halvakse]]n til de kjente planetene, bare avveket av gapet mellom Mars og Jupiter.<ref name="hoskin" /><ref name="Hogg1948" group="L" />

Mønsteret antydet at den manglende planeten burde ha hatt en store halvakse nær 2,8&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]].<ref name="Hogg1948" group="L" /> Da [[William Herschel]] oppdaget [[Uranus]] (1781)<ref name="hoskin" /> nær den anslåtte avstanden for det neste legemet utenfor [[Saturn]], økte troen på Titius-Bodes lov, og i 1800 ble det sendt ut forespørsel til tjuefire erfarne astronomer om de sammen kunne begynne et systematisk søk etter den forventede planeten.<ref name="hoskin" /><ref name="Hogg1948" group="L" /> Gruppen ble ledet av [[Franz Xaver von Zach]], redaktør for ''Monatliche Correspondenz''. Selv om de ikke fant Ceres, oppdaget de imidlertid flere store [[asteroide]]r i ettertid.<ref name="Hogg1948" group="L" />

[[Fil:Piazzi Cerere.jpg|thumb|left|Piazzis bok ''«Della scoperta del nuovo pianeta Cerere Ferdinandea»'' som skisserte oppdagelsen av Ceres.]]

En av astronomene som ble valgt ut til dette søket var [[Giuseppe Piazzi]] ved akademiet i [[Palermo]] på [[Sicilia]]. Før han mottok invitasjonen om å bli med i gruppen oppdaget han Ceres 1. januar 1801.<ref name="Hoskin1999" group="L" /> Han lette opprinnelig etter «den 87. [stjernen] i [[Nicolas Louis de Lacaille|Mr la Cailles]] stjernekatalog for Dyrekretsen», men fant at «det var innledet av en annen».<ref name="hoskin" /> I stedet for en stjerne hadde Piazzi oppdaget et stjernelignende objekt som beveget seg, og han trodde først at det var en [[komet]].<ref name="Forbes1971" group="L" />

Piazzi observerte Ceres totalt 24 ganger – siste gang 11. februar 1801 da observasjonene ble avbrutt på grunn av sykdom. Han annonserte oppdagelsen 24. januar 1801 i brev som han sendte til kun to andre astronomer – landsmannen [[Barnaba Oriani]] i [[Milano]] og Bode i [[Berlin]].<ref name="Cunningham2001" group="L" /> Han rapporterte den som en komet, men «siden bevegelsen er så sakte og ganske ensartet, har det slått meg flere ganger at det kan være noe bedre enn en komet».<ref name="hoskin" /> I april sendte Piazzi de komplette observasjonene til Oriani, Bode og [[Jérôme Lalande]] i [[Paris]]. Informasjonen ble senere publisert i septemberutgaven av ''Monatliche Correspondenz''.<ref name="Forbes1971" group="L" />

På dette tidspunktet hadde den tilsynelatende posisjonen til Ceres endret seg&nbsp;– hovedsakelig på grunn av jordens banebevegelse&nbsp;– og den var nå for nær [[solen]]s gjenskinn til at andre astronomer kunne bekrefte Piazzis observasjoner. Mot slutten av året skulle Ceres igjen ha blitt mulig å se, men etter så lang tid var det vanskelig å forutse den nøyaktige posisjonen. For å finne igjen Ceres utviklet [[Carl Friedrich Gauss]], som da var 24 år gammel, en effektiv metode for å fastsette [[bane]]r.<ref name="Forbes1971" group="L" /> Og i løpet av et par uker fastslo han banen til Ceres og sendte resultatene til von Zach. 31. desember 1801 fant von Zach og [[Heinrich Wilhelm Olbers|Heinrich Olbers]] Ceres nær den forutsagte posisjonen.<ref name="Forbes1971" group="L" />

De tidlige observatørene var bare i stand til å beregne Ceres' størrelse innenfor én størrelsesklasse. Herschel underestimerte størrelsen til 260&nbsp;km i 1802, mens [[Johann Hieronymus Schröter]] overestimerte den til {{Formatnum:2613}}&nbsp;km i 1811.<ref name="Hilton1994" /><ref name="Hughes1994" group="L" />

== Status ==
[[Fil:Ceres Earth Moon Comparison.png|thumb|left|Ceres (nede til venstre), [[månen]] og [[jorden]] i skala]]
Klassifiseringen av Ceres har endret seg flere ganger, og den har vært gjenstand for noe uenighet. [[Johann Elert Bode]] trodde Ceres var den «manglende planeten» han hadde foreslått at eksisterte mellom [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]], et sted rundt 419&nbsp;millioner&nbsp;km (2,8&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] fra [[solen]].<ref name="hoskin" /> Ceres ble tildelt et planetarisk symbol og forble [[Planet#Tidligere klassifiseringer|listet som en planet]] i astronomiske bøker og tabeller – sammen med [[2 Pallas]], [[3 Juno]] og [[4 Vesta]] – i ca. femti år.<ref name="hoskin" /><ref name="Forbes1971" group="L" /><ref name="Hilton" />

Etter hvert som andre objekter ble oppdaget i samme området ble det innsett at Ceres representerte den første av en klasse med mange like legemer.<ref name="hoskin" /> I 1802 innførte [[William Herschel]] begrepet ''asteroider'' («stjernelignende») for slike legemer,<ref name="Hilton" /> og han skrev at «de ligner små stjerne så mye at de knapt kan skilles fra dem, selv med svært gode teleskoper».<ref name="link.jstor" /> Siden Ceres var det første av denne typen legemer som ble oppdaget, ble den gitt den offisielle betegnelsen ''1 Ceres'' i det moderne systemet for [[Asteroide#Navngivelse|asteroidenavn]].<ref name="Hilton" />

I 2006 pågikk det en debatt rundt [[Pluto]] og hva som utgjør en 'planet', og i denne forbindelse ble også Ceres vurdert omklassifisert til en planet.<ref name="Battersby2006" /><ref name="Connor2006" /> Et forslag til en [[planetdefinisjon]] i forkant av [[Den internasjonale astronomiske union]]s generalforsamling gikk ut på at en planet var «et himmellegeme som (a) ar tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overkommer det rigide legemets krefter slik at det antar en hydrostatisk likevekt (nær kuleformet), og (b) er i en bane rundt en stjerne og samtidig ikke er en stjerne eller en satellitt til en planet».<ref name="Gingerich2006" /> Hadde denne resolusjonen blitt akseptert ville Ceres ha blitt den femte planeten fra solen.<ref name="Staff Writers" />

Denne definisjonen ble ikke akseptert, og i stedet ble en alternativ definisjon tatt i bruk fra 24. august 2006 med et tilleggskrav om at en «planet» må ha «ryddet nabolaget rundt sin bane». Etter denne definisjonen er ikke Ceres en planet fordi den ikke dominerer banen sin som den deler med tusenvis av andre asteroider i [[asteroidebeltet]]. Den utgjør også bare en tredjedel av den totale massen. I stedet er den nå klassifiert som en [[dvergplanet]].

Det legges noen ganger til grunn at Ceres har blitt omklassifisert som en dvergplanet, og at den derfor ikke lengre anses som en asteroide. For eksempel snakkes det av og til om «Pallas, den største asteroiden, og Ceres, dvergplaneten tidligere klassifisert som en asteroide».<ref name="Gaherty" /> En «spørsmål-og-svar-seksjon» hos IAU fastslår imidlertid at «Ceres er (eller nå kan vi si den var) den største asteroiden», selv om det da snakkes om «andre asteroider» som krysser Ceres bane og ellers impliserer at Ceres fortsatt er en av asteroidene.<ref name="IAU-QA" /> [[Minor Planet Center]] bemerker at slike legemer kan ha flere betegnelser.<ref name="MPC" />

Avgjørelsen fra 2006 om å klassifisere Ceres som en dvergplanet sier ingenting om den er en asteroide eller ikke – faktisk har IAU aldri definert ordet 'asteroide' i det hele siden de foretrakk begrepet '[[småplanet]]' frem til 2006 og '[[smålegemer i solsystemet]]' og 'dvergplanet' etter 2006. Lang (2011) kommenterer, «[IAU har] lagt til en ny betegnelse for Ceres hvor den klassifiseres som en dvergplanet. [...] Ved [dens] definisjon, Eris, Haumea, Makemake og Pluto, så vel som den største asteroiden 1&nbsp;Ceres, er alle dvergplaneter», og beskriver det andre steder som «dvergplanet-asteroiden 1&nbsp;Ceres».<ref name="Lang2011" group="L" /> NASA fortsetter å referere til Ceres som en asteroide, og sier i en presseuttalelse fra 2011 at «''Dawn'' vil gå i bane rundt to av de største asteroidene i hovedbeltet»,<ref name="dawn" /> og dette gjør også flere ulike akademiske lærebøker.<ref name="de Pater2010" group="L" /><ref name="Mann2009" group="L" />

== Fysiske egenskaper ==
[[Fil:Moon and Asteroids 1 to 10.svg|thumb|left|Størrelsen til de første ti hovedbelteobjektene som ble oppdaget sammennelignet med jordens [[månen|måne]]. Ceres er helt til venstre.]]
[[Fil:Ceres Rotation.jpg|thumb|[[Hubble-teleskopet]]-bilder av Ceres, tatt i 2003–2004 med en oppløsning på ca. 30&nbsp;km. Opphavet til den lyse flekken antas å være salt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.space.com/31323-dwarf-planet-ceres-bright-spots-likely-salt.html|tittel=Mystery Solved? Ceres' Bright Spots Likely Made of Salt|språk=engelsk|dato=2015-12-09}}</ref>]]
Ceres er det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.<ref name="Rivkin2006" group="L" /> Massen er fastsatt ut ifra analyser av påvirkningen Ceres utøver på mindre asteroider, men resultatene varierer noe mellom forskerne.<ref name="Kovacevic2007" group="L" /> Gjennomsnittet for de tre mest presise verdiene er per 2008 9,4{{E|20}}&nbsp;kg.<ref name="Carry2008" group="L" /><ref name="Kovacevic2007" group="L" /> Med denne massen utgjør Ceres ca. en tredjedel av den estimerte massen på totalt 3,0&nbsp;±&nbsp;0,2{{E|21}}&nbsp;kg i asteroidebeltet,<ref name="Pitjeva2005" group="L" /> noe som tilsvarer ca. 4 % av massen til [[månen]]. Massen til Ceres er tilsrekkelig høy til at den har en nesten sfærisk form i [[hydrostatisk likevekt]].<ref name="Thomas2005" group="L" /> I motsetning er andre store asteroider som [[2 Pallas]],<ref name="Carry2007" group="L" /> [[3 Juno]]<ref name="Kaasalainen2002" group="L" /> og spesielt [[10 Hygiea]]<ref name="Barucci" group="L" /> kjent for å være noe uregelmessige i formen.

=== Indre struktur ===
Ceres' [[flattrykthet]] er uforenlig med et udifferensiert legeme, noe som indikerer at det består av en steinete kjerne omgitt av en iskald [[mantelen|mantel]].<ref name="Thomas2005" group="L" /> Den 100&nbsp;km tykke mantelen (23–28 % av Ceres masse; 50 % av [[volum]]et){{#tag:ref|0,72–0,77 vannfritt berg etter masse.<ref name="McKinnon2008" group="L" />|name="vann"|group="lower-alpha"}} inneholder anslagsvis 200&nbsp;millioner kubikkilometer med vann – noe som er mer [[ferskvann]] enn på jorden.<ref name="Carey2006" /> Dette resultatet støttes av observasjoner utført av [[Keck-observatoriet|Keck-teleskopet]] i 2002 og evolusjonær modellering.<ref name="Carry2008" group="L" /><ref name="McCord2005" group="L" /> Også overflateegenskapene og historien (slik som avstanden fra solen) peker mot tilstedeværelsen av [[volatiler|volatile materialer]] i Ceres' indre.<ref name="Carry2008" group="L" />

Alternativt kan formen og dimensjonene til Ceres kunne forklares av et indre som er porøst og enten delvis differensiert eller fullstendig udifferensiert. Tilstedeværelsen av et lag av bergarter over is ville vært gravitasjonelt ustabilt. Hvis noe av bergartene sank ned i et lag med differensiert is ville saltavleiringer blitt dannet. Slike avleiringer har ikke blitt oppdaget. Derimot er det mulig at Ceres ikke inneholder et stort isskall, men i stedet ble dannet fra en asteroide med en vannholdig komponent. Henfallet av radioaktive isotoper kan kanskje ha vært utilstrekkelig i forhold til differensiering.<ref name="Zolotov2009" group="L" />

=== Overflate ===
Sammensetningen av overflaten ligner på [[C-type-asteroide]]r, men noen avvik finnes.<ref name="Rivkin2006" group="L" /> De utbredte formasjonene i det cereriske [[Infrarød stråling|IR]]-[[Elektromagnetisk spekter|spekteret]] kommer fra hydratmineraler, som indikerer tilstedeværelsen av betydelige megnder vann i det indre. Andre mulige overflatebestanddeler inkluderer [[jern]]rike [[leire]]r (kronstedtitt) og [[karbonat]]mineraler ([[dolomitt]] og [[jernspat]]) som er vanlige mineraler i [[Karbonholdig kondritt|karbonholdige kontriddmeteoritter]].<ref name="Rivkin2006" group="L" /> Spektralegenskapene til karbonater og leire er uvanlige i spektre av andre C-type-asteroider.<ref name="Rivkin2006" group="L" /> Enkelte ganger klassifiseres Ceres også som en [[G-type-asteroide]].<ref name="Parker2002" group="L" />

Overflaten er relativ varm. Maksimaltemperaturen når [[solen]] står rett over ble ut fra målinger estimert til å være 235&nbsp;[[Kelvin|K]] (ca. –38&nbsp;°C) den 5. mai 1991.<ref name="Saint-Pé1993" group="L" />

[[Fil:Ceres Cutaway.jpg|left|thumb|Figur som viser Ceres' mulige indre struktur.]]

Bare noen få overflateformasjoner har blitt entydig oppdaget. Høyoppløselige [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] bilder tatt av [[Hubble-teleskopet]] i 1995 viste en mørk flekk på overflaten. Denne fikk tilnavnet «Piazzi» etter oppdageren.<ref name="Parker2002" group="L" /> Man trodde først dette var et krater, men senere nær-infrarøde bilder med høyere oppløsning viste flere lyse og mørke formasjoner som beveget seg med dvergplanetens rotasjon.<ref name="Carry2008" group="L" /><ref name="Keck" />

To mørke formasjoner hadde sirkulære former, og er antageligvis kratre; et av dem har en lys sentralregion, mens et annet ble identifisert som «Piazzi»-formasjonen.<ref name="Carry2008" group="L" /><ref name="Keck" /> Nyere bilder fra Hubble-teleskopet fra 2003 og 2004 (i synlig lys) viste 11 gjenkjennbare overflateformasjoner med ukjent opphav.<ref name="Li2006" group="L" /><ref name="Hubbl12003-4" /> En av disse formasjonene «Piazzi»-formasjonen observert tidligere.<ref name="Li2006" group="L" />

Disse siste observasjonene fastslo også at nordpolen peker i retning av [[rektascensjon]] {{RA|19|24|0}} (291°) og [[deklinasjon]] +59° i [[stjernebilde]]t [[Dragen]], og at [[aksehelning]]en bare er ca. 3°.<ref name="Thomas2005" group="L" /><ref name="Li2006" group="L" />

=== Atmosfære ===
Det finnes indikasjoner på en svak [[atmosfære]] og frossent vann på overflaten.<ref name="Ahearn1992" group="L" /> Vannis på overflaten er ustabil ved avstander mindre enn 5&nbsp;AE fra solen,<ref name="frost" /> så den forventes å [[sublimasjon|sublimere]] hvis den utsettes direkte for [[solstråling]]. Vannis kan migrere fra dype lag i Ceres og opp til overflaten, men den vil forsvinne etter svært kort tid. Som et resultat er det vanskelig å oppdage fordamping av vann. Vann som fordampet fra polområdene ble muligens observert tidlige på 1990-tallet, men dette har ikke blitt entydig bevist.

Det kan være mulig å oppdage vann som fordamper fra området rundt et ferskt nedslagskrater eller fra sprekker i lagene under overflaten.<ref name="Carry2008" group="L" /> Ultrafiolette observasjoner av [[International Ultraviolet Explorer|IUE]]-sonden oppdaget statistisk betydelige mengder [[hydroksid]]ioner nær den cereriske nordpolen, og som er et produkt av vanndampdisosiasjon fra ultrafiolett solstråling.<ref name="Ahearn1992" group="L" />

== Potensial for utenomjordisk liv ==
Selv om det ikke har blitt diskutert like mye om potensialet for utenomjordisk liv på Ceres som på [[Liv på Mars|Mars]] og [[Europa (måne)|Europa]], har den potensielle tilstedeværelsen av vannis ført til spekulasjoner om at liv kan eksistere der,<ref name="life on Ceres" /> og at beviser for dette kan finnes i utkastet materiale som har kommet fra Ceres til jorden.<ref name="Houtkooper" />

== Bane ==
[[File:Ceres Orbit.svg|thumb|left|Ceres' [[bane]]]]
Ceres følger en [[bane]] mellom [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]], innenfor [[asteroidebeltet]], med en periode som tilsvarer 4,6&nbsp;år på jorden.<ref name="jpl_sbdb" /> Banen har en moderat [[inklinasjon]] – ''i'' = 10,6° sammenlignet med 7° for [[Merkur]] og 17° for [[Pluto]] – og har også en moderat [[baneeksentrisitet|eksentrisitet]] – ''e'' = 0,09 sammenlignet med 0,09 for Mars.<ref name="jpl_sbdb" />

Figuren illustrerer Ceres' bane (blå) sammenlignet med flere planeters (hvite og grå). De delene av banene som ligger under [[ekliptikken]] vises med mørkere farger og det oransje plusstegnet er solens beliggenhet. Figuren oppe til venstre er fra en polar synsvinkel som viser beliggenheten til Ceres i gapet mellom Mars og Jupiter. Det oppe til høyre er et nærbilde som viser beliggenhetene til Mars' og Ceres' [[perihelium]] (q) og [[aphelium]] (Q). Mars' perihelium ligger på den motsatte siden av solen i forhold til Ceres og flere av de store hovedbelteasteroidene, inkludert [[2 Pallas]] og [[10 Hygiea]]. Den nederste figuren er sett fra siden og viser inklinasjonen til Ceres' bane sammenlignet med Mars' og Jupiters baner.

Tidligere ble Ceres ansett å være et medlem av en [[asteroidefamilie]].<ref name="Cellino" group="L" /> Disse grupperingene av asteroider deler lignende baneegenskaper, noe som kan indikere et felles opphav gjennom en asteroidekollisjon en eller annen gang i fortiden. Ceres ble funnet å ha spektralegenskaper som var annerledes enn de øvrige medlemmene av familien, og denne grupperingen kalles nå [[Gefion-familien]] – oppkalt etter det nest laveste nummererte familiemedlemmet [[1272 Gefion]].<ref name="Cellino" group="L" /> Ceres ser ut til bare å være en inntrenger i sin egen familie og har tilfeldige lignende baneelementer, men ikke noe felles opphav.<ref name="Kelley" group="L" />

Rotasjonsperioden til Ceres (en cererisk dag) er 9&nbsp;t og 4&nbsp;min.<ref name="NSSDC" />

Ceres er i en nær 1:1 gjennomsnittlig [[baneresonans]] med [[2 Pallas|Pallas]] (baneperiodene avviker med 0,3 %).<ref name="Kovačević" group="L" /> En sann resonans mellom disse to ville imidlertid være usannsynlig; på grunn av de små massene relativt til de store separasjonene, er slike forhold mellom asteroider svært sjeldne.<ref name="Christou" group="L" />

=== Planetpassasjer fra Ceres ===
Både Merkur, Venus, jorden og Mars kan tilsynelatende krysse solen, eller [[astronomisk passasje|passere]] den, sett fra et utkikkspunkt på Ceres. De mest vanlige passasjene er Merkurs som vanligvis skjer med få års mellomrom – senest i 2006 og 2010. Tilsvarende tidspunkt er 1953 og 2051 for Venus, 1814 og 2081 for jorden og 767 og 2684 for Mars.<ref name="passasjer" />

== Opprinnelse og utvikling ==
Ceres er sannsynligvis en overlevende [[protoplanet]] (planetembryo) som ble dannet i asteroidebeltet for 4,57&nbsp;milliarder år siden.<ref name="Petit2001" group="L" /> Mens størstedelen av protoplanetene i [[Solsystemet#Det indre solsystemet|det indre solssystemet]] (inkludert alle legemer på størrelse fra månen til Mars) slo seg sammen og dannet [[terrestrisk planet|terrestriske planeter]] eller ble slynget ut av [[solsystemet]] av Jupiter,<ref name="Petit2001" group="L" /> antas det at Ceres overlevde relativt intakt.<ref name="McCord2005" group="L" /> En annen teori foreslår at Ceres ble dannet i [[Kuiperbeltet]] og at den senere forflyttet seg til asteroidebeltet.{{#tag:ref|Om en 10 % sjanse for at asteroidebeltet skaffet et Kuiper-legeme på størrelse med Ceres.<ref name="McKinnon2008" group="L" />|name="forflytning"|group="lower-alpha"}} En annen mulig protoplanet, [[4 Vesta|Vesta]], er mindre enn halvparten så stor som Ceres; den gjennomgikk et kraftig nedslag like etter at den hadde blitt fast og mistet ~1 % av massen.<ref name="Thomas1997" group="L" />

Den geologiske utviklingen til Ceres var avhengig av varmekildene som var tilgjengelig under og etter dannelsen: friksjon fra [[akkresjon]] av [[planetesimal]]er og nedbrytning av ulike [[radionuklide]] – muligens inkludert kortlevde grunnstoff som <sup>26</sup>Al. Det antas at det har vært tilstrekkelig av disse til at Ceres ble differensiert til en steinete [[planetkjerne|kjerne]] og en isete [[mantelen|mantel]] like etter dannelsen.<ref name="Li2006" group="L" /><ref name="McCord2005" group="L" /> Denne prosessen kan ha forårsaket en fornyelse av overflaten som følge av at [[vulkan]]isme og [[Platetektonikk|tektonikk]] slettet gamle geologiske formasjoner.<ref name="McCord2005" group="L" /> På grunn av den lille størrelsen ville Ceres ha kjølnet tidlig i sin eksistens, slik at alle geologiske overflatefornyende prosesser ville ha opphørt.<ref name="McCord2005" group="L" /><ref name="Castillo-Rogez2007" group="L" /> Alt av is på overflaten ville gradvis ha [[sublimasjon|sublimert]] og eterlatt ulike hydratmineraler som [[leire]] og [[karbonat]]er.<ref name="Rivkin2006" group="L" />

I dag ser Ceres ut til å være geologisk inaktiv, med en overflate preget av [[nedslagskrater|kratre]].<ref name="Li2006" group="L" /> Tilstedeværelsen av betydelige mengder vannis i sammensetningen<ref name="Thomas2005" group="L" /> øker muligheten for at Ceres har eller har hatt et lag av flytende vann i det indre.<ref name="McCord2005" group="L" /><ref name="Castillo-Rogez2007" group="L" /> Dette hypotetiske laget kalles ofte et [[hav]].<ref name="Rivkin2006" group="L" /> Dersom et slikt lag av flytende vann eksisterer, antas det at det ligger mellom den steinete kjernen og ismantelen slik det også er teoretisert at det gjør på [[Europa (måne)|Europa]].<ref name="McCord2005" group="L" /> Eksistensen av et hav er mer sannsynlig dersom [[Løsning (kjemi)|løsninger]] ([[salt]]er), [[ammoniakk]], [[svovelsyre]] eller andre [[kjølevæske]]r er oppløst i vannet.<ref name="McCord2005" group="L" />

== Observasjoner ==
Når Ceres har en [[opposisjon (astronomi)|opposisjon]] nær [[perihelium]] kan den nå en [[tilsynelatende størrelsesklasse]] på +6,7.<ref name="Pasachoff1983" group="L" /> Dette anses generelt å være for svakt til å kunne ses med det blotte øye, men under eksepsjonelt gode forhold og med et svært godt syn, kan en person være i stand til å se [[dvergplanet]]en. Ceres vil være på sitt lyseste (+6,73) 18. desember 2012.{{#tag:ref|Tilsynelatende størrelsesklasse og vinkeldiameter generert med [http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi?find_body=1&body_group=sb&sstr=1 Horizons] (Ephemeris: Observer Table: Quantities = {{Formatnum: 9132029}}) {{WebCite|url=http://www.webcitation.org/62D6JuAKM|date =2011-10-05}}|name="lyssterk"|group="lower-alpha"}} De eneste av de øvrige asteroidene som kan nå en tilsvarende størrelsesklasse er [[4 Vesta#Synlighet|4 Vesta]], og, under sjeldne opposisjoner nær perihelium, [[2 Pallas#Egenskaper|2 Pallas]] og [[7 Iris]].<ref name="Martinez1994" group="L" /> Under en [[konjunksjon (astronomi)|konjunksjon]] har Ceres en størrelsesklasse på ca. +9,3, noe som tilsvarer de svakeste objektene som er synlige med [[kikkert]]er med forstørrelse på 10×50. Den kan dermed ses med kikkerter så lenge den er over horisonten på en helt mørk himmel.

Noen notable observasjonsmilepeler for Ceres inkluderer:
* Ceres' [[okkultasjon]] av en [[stjerne]] ble observert i [[Mexico]], [[Florida]] og rundt [[Karibia]] 13. november 1984.<ref name="Millis1987" group="L" />
* [[Ultrafiolett stråling|Ultrafiolette]] [[Hubble-teleskopet|Hubble]]-bilder med en oppløsning på 50&nbsp;km tatt 25. juni 1995.<ref name="Parker2002" group="L" /><ref name="swri" />
* [[Infrarød stråling|Infrarøde]] bilder med 30&nbsp;km oppløsning tatt av [[Keck-observatoriet|Keck-teleskopet]] i 2002 ved bruk av [[adaptiv optikk]].<ref name="Keck" />
* Bilder i synlig lys med 30&nbsp;km oppløsning (de beste til dato) tatt ved bruk av [[Hubble-teleskopet]] i 2003 og 2004.<ref name="Li2006" group="L" /><ref name="Hubbl12003-4" />

== Utforskning ==
{{Utdatert|seksjonen|dato=mars 2015}}

[[Fil:Dawn Flight Configuration 2.jpg|thumb|right|En kunstners fremstilling av ''Dawn'' som fyrer av ionemotorene, med Vesta, Ceres (høyre) og asteroidefeltet i bakkgrunnen.]]
Romfartøyet Dawn ankom Ceres i 2015, som ble første gang et romfartøy gikk inn i bane rundt en dvergplanet. Romfartøyet gjorde observasjoner fram til 2018, da det gikk tomt for drivstoff.

Romsonden ''[[Dawn (romsonde)|Dawn]]'' som ble skutt opp av [[NASA]] i 2007, og som gikk i bane rundt asteroiden [[4 Vesta]] fra 15. juli 2011 til 5. september 2012,<ref name="dawn22">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/dawn/news/dawn20120830.html|tittel=NASA's Dawn Prepares for Trek Toward Dwarf Planet|besøksdato=2012-09-16|arkiv_url=https://archive.today/20120916135812/http://www.nasa.gov/mission_pages/dawn/news/dawn20120830.html|arkivdato=2012-09-16|url-status=død|språk=engelsk|utgiver=NASA}}</ref> er ventet å nå frem til Ceres i 2015 – fem måneder før ''[[New Horizons]]'' ventes å nå frem tl [[Pluto]]. ''Dawn'' vil dermed bli det første oppdraget som studerer en dvergplanet på nært hold.

''Dawn'' skal etter planen gå i bane rundt Ceres i en høyde av {{Formatnum:5900}}&nbsp;km. Romsonden vil redusere høyden til {{Formatnum:1300}}&nbsp;km etter ca. fem måneder før den går ned til 700&nbsp;km etter ytterligere fem måneder.<ref name="høyde2">{{Kilde www|url=http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/mission.html|tittel=Dawn: mission description|besøksdato=2012-09-16|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5msUtkbkX?url=http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/mission.html|arkivdato=2010-01-18|url-status=død|forfatter=Rayman, Marc|språk=engelsk|utgiver=UCLA—IGPP Space Physics Center|utgivelsesdato=2006-07-13}}</ref> Instrumentene på romsonden inkluderer et kamera, et visuelt og infrarødt [[spektrometer]] og en [[Gammastråling|gammastrålings]]- og [[Nøytron|nøytrondetektor]]. Disse instrumentene vil brukes til å utforske dvergplanetens form og sammensetning.

== Noter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
;Litteraturhenvisninger
<references group="L">
<!-- Alfabetisk etter parameteret «name» -->
<ref name="Ahearn1992">[[#A'Hearn1992|A'Hearn (1992)]], s. 54–60</ref>
<ref name="Barucci">[[#Barucci2002|Barucci (2002)]], s. 202</ref>
<ref name="Carry2007">[[#Carry2007|Carry (2007)]], s. 1–23</ref>
<ref name="Castillo-Rogez2007">[[#Castillo-Rogez2007|Castillo-Rogez (2007)]], s. {{Formatnum:2006–2007}}</ref>
<ref name="Cellino">[[#Cellino2002|Cellino (2002)]], s. 633–643 (tabell på s. 636)</ref>
<ref name="Christou">[[#Christou2000|Christou (2000–04)]], s. L71–L74</ref>
<ref name="Cunningham2001">[[#Cunningham2001|Cunningham (2001)]]</ref>
<ref name="de Pater2010">[[#de Pater2010|de Pater (2010)]]</ref>
<ref name="Foderà2002">[[#Foderà2002|Foderà (2002)]], s. 17–24</ref>
<ref name="Forbes1971">[[#Forbes1971|Forbes (1971)]], s. 195–199</ref>
<ref name="Gould1852">[[#Gould1852|Gould (1852)]], s. 80</ref>
<ref name="Hogg1948">[[#Hogg1948|Hogg (1948)]], s. 241–246</ref>
<ref name="Hoskin1999">[[#Hoskin1999|Hoskin (1999)]], s. 160–161</ref>
<ref name="Hubble2008">[[#STSI2009|Space Telescope Science Institute (2009)]], s. 66</ref>
<ref name="Hughes1994">[[#Hughes1994|Hughes (1994)]], s. 331 og 335</ref>
<ref name="Kaasalainen2002">[[#Kaasalainen2002|Kaasalainen (2002)]], s. 369–395</ref>
<ref name="Kelley">[[#Kelley1996|Kelley (1996)]], s. {{Formatnum:1097}}</ref>
<ref name="Kovacevic2007">[[#Kovačević2007|Kovačević (2007)]], s. 117–123</ref>
<ref name="Kovačević">[[#Kovačević2011|Kovačević (2011)]], s. {{Formatnum:2725–2736}}</ref>
<ref name="Lang2011">[[#Lang2011|Lang (2011)]], s. 372 og 442</ref>
<ref name="Mann2009">[[#Mann2009|Mann (2009)]]</ref>
<ref name="Martinez1994">[[#Martinez1994|Martinez (1994)]], s. 298</ref>
<ref name="McCord2005">[[#McCoord2005|McCoord (2005)]], s. E05009</ref>
<ref name="McKinnon2008">[[#McKinnon2008|McKinnon (2008)]], s. 464</ref>
<ref name="Millis1987">[[#Millis1987|Millis (1987)]], s. 507–518</ref>
<ref name="Parker2002">[[#Parker2002|Parker (2002)]], s. 549–557</ref>
<ref name="Petit2001">[[#Petit2001|Petit (2001)]], s. 338–347</ref>
<ref name="Pitjeva04b">[[#Pitjeva2004|Pitjeva (2004)]], s. 230–241</ref>
<ref name="Pitjeva2005">[[#Pitjeva2005|Pitjeva (2005)]], s. 176</ref>
<ref name="Rüpke2011">[[#Rüpke2011|Rüpke (2011)]], s. 90–</ref>
<ref name="Simpson1979">[[#Simpson1979|Simpson (1979)]], s. 883</ref>
<ref name="Thomas1997">[[#Thomas1997|Thomas (1997)]], s. {{Formatnum:1492–1495}}</ref>
<ref name="Zolotov2009">[[#Zolotov2009|Zolotov (2009)]], s. 183–193</ref>
</references>

;Øvrige referanser
<references>
<ref name="Battersby2006">{{Kilde www
 |forfatter      = Battersby, Stephen
 |utgivelsesdato = 2006-08-16
 |url            = http://space.newscientist.com/article/dn9762
 |tittel         = Planet debate: Proposed new definitions
 |utgiver        = New Scientist
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6CF1Zj?url=http://space.newscientist.com/article/dn9762
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Carey2006">{{Kilde www
 |url            = http://space.com/scienceastronomy/050907_ceres_planet.html
 |tittel         = Largest Asteroid Might Contain More Fresh Water than Earth
 |forfatter      = Bjorn, Carey
 |utgiver        = SPACE.com
 |utgivelsesdato = 2005-09-07
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6ITs0O?url=http://space.com/scienceastronomy/050907_ceres_planet.html
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="coffey">{{Kilde www
 |forfatter   = Coffey, Jerry
 |tittel      = The First Asteroid Discovered
 |url         = http://www.universetoday.com/35925/the-first-asteroid-discovered/
 |utgiver     = universetoday.com
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/62D67mZQL?url=http://www.universetoday.com/35925/the-first-asteroid-discovered/
 |arkivdato   = 2011-10-05
 |besøksdato = 2012-09-09
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
}}</ref>
<ref name="Connor2006">{{Kilde www
 |forfatter      = Connor, Steve
 |tittel         = Solar system to welcome three new planets
 |utgiver        = NZ Herald
 |utgivelsesdato = 2006-08-16
 |url            = http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=5&ObjectID=10396493
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6CSjoX?url=http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=5
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="dawn">{{Kilde www
 |url            = http://www.ustream.tv/recorded/16375687/highlight/191666
 |tittel         = Dawn Views Vesta
 |utgivelsesdato = 2011-08-02
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6G0qTd?url=http://www.ustream.tv/recorded/16375687/highlight/191666
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="frost">{{Kilde www
 |utgivelsesdato = 2008-11-13
 |tittel         = Hubble Directly Observes Planet Orbiting Fomalhaut
 |utgiver        = Hubblesite
 |url            = http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2008/39/full/
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6J4Nzr?url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2008/39/full/
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Gaherty">{{Kilde www
 |forfatter      = Gaherty, Geoff
 |tittel         = How to Spot Giant Asteroid Vesta in Night Sky This Week
 |utgivelsesdato = 2011-08-03
 |url            = http://www.space.com/12537-asteroid-vesta-skywatching-tips.html
 |verk           = Space.com
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6DYR28?url=http://www.space.com/12537-asteroid-vesta-skywatching-tips.html
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Gingerich2006">{{Kilde www
 |forfatter      = Gingerich, Owen
 |utgivelsesdato = 2006-08-16
 |url            = http://www.iau.org/iau0601.424.0.html
 |tittel         = The IAU draft definition of "Planet" and "Plutons"
 |utgiver        = IAU
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6DNhLH?url=http://www.iau.org/iau0601.424.0.html
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Hilton">{{Kilde www
 |url            = http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php
 |forfatter      = Hilton, James L.
 |tittel         = When Did the Asteroids Become Minor Planets?
 |utgivelsesdato = 2001-09-17
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5msUtFmJu?url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php
 |arkivdato      = 2010-01-18
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Hilton1994">{{Kilde www
 |forfatter=[[James Hilton|Hilton, James L]] 
 |tittel=Asteroid Masses and Densities 
 |verk=U.S. Naval Observatory 
 |url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3008.pdf 
 |format=[[Portable Document Format|PDF]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110605235211/http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3008.pdf 
 |arkivdato=2011-06-05 
 |besøksdato=2012-09-09 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="hoskin">{{Kilde www
 |forfatter      = Hoskin, Michael
 |utgivelsesdato = 1992-06-26
 |url            = http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html
 |tittel         = Bodes' Law and the Discovery of Ceres
 |utgiver        = Observatorio Astronomico di Palermo "Giuseppe S. Vaiana"
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5msUt6uRh?url=http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html
 |arkivdato      = 2010-01-18
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Houtkooper">{{Kilde www
 |url=http://sciwww.esac.esa.int/SB/MARSEXPLORATION/docs/Presentations/Houtkooper.pdf 
 |tittel=Glaciopanspermia: Seeding the Terrestrial Planets with Life? 
 |forfatter=Houtkooper, Joop M. 
 |utgiver=Institute for Psychobiology and Behavioral Medicine 
 |utgivelsessted=Justus-Liebig-University, Giessen, Tyskland 
 |format=[[Portable Document Format|PDF]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722012853/http://sciwww.esac.esa.int/SB/MARSEXPLORATION/docs/Presentations/Houtkooper.pdf 
 |arkivdato=2011-07-22 
 |besøksdato=2012-09-13 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Hubbl12003-4">{{Kilde www
 |url            = http://hubblesite.org/newscenter/newsdesk/archive/releases/2005/27/
 |tittel         = Largest Asteroid May Be 'Mini Planet' with Water Ice
 |utgivelsesdato = 2005-09-07
 |utgiver        = HubbleSite
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6IzDMj?url=http://hubblesite.org/newscenter/newsdesk/archive/releases/2005/27/
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="IAU-QA">{{Kilde www
 |url         = http://www.iau.org/Q_A2.415.0.html
 |tittel      = Question and answers 2
 |utgiver     = IAU
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/62D6FRw3H?url=http://www.iau.org/Q_A2.415.0.html
 |arkivdato   = 2011-10-05
 |besøksdato = 2012-09-09
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
}}</ref>
<ref name="Keck">{{Kilde www
 |forfatter      = Staff
 |utgivelsesdato = 2006-10-11
 |url            = http://www.adaptiveoptics.org/News_1006_2.html
 |tittel         = Keck Adaptive Optics Images the Dwarf Planet Ceres
 |utgiver        = Adaptive Optics
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5msUtkSON?url=http://www.adaptiveoptics.org/News_1006_2.html
 |arkivdato      = 2010-01-18
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="life on Ceres">{{Kilde www
 |url=http://www.universetoday.com/26587/life-on-ceres-could-the-dwarf-planet-be-the-root-of-panspermia/ 
 |tittel=Life on Ceres: Could the Dwarf Planet be the Root of Panspermia 
 |utgivelsesdato=2009-03-05 
 |forfatter=O'Neill, Ian 
 |verk=Universe Today 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110709115523/http://www.universetoday.com/26587/life-on-ceres-could-the-dwarf-planet-be-the-root-of-panspermia/ 
 |arkivdato=2011-07-09 
 |besøksdato=2012-09-13 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="link.jstor">{{Kilde www
 |url            = http://links.jstor.org/sici?sici=0261-0523%281802%2992%3C213%3AOOTTLD%3E2.0.CO%3B2-R
 |forfatter      = [[William Herschel|Herschel, William]]
 |tittel         = Observations on the two lately discovered celestial Bodies.
 |utgivelsesdato = 1902-05-06
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D5ZCrRO?url=http://links.jstor.org/sici?sici=0261-0523%281802%2992%3C213%3AOOTTLD%3E2.0.CO%3B2-R
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Moomaw">{{Kilde www
 |forfatter=Moomaw, Bruce 
 |tittel=Ceres As An Abode Of Life 
 |url=http://www.spaceblogger.com/reports/Ceres_As_An_Abode_Of_Life_999.html 
 |verk=spaceblooger.com 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080929214602/http://www.spaceblogger.com/reports/Ceres_As_An_Abode_Of_Life_999.html 
 |arkivdato=2008-09-29 
 |besøksdato=2012-09-09 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="MPC">{{Kilde www
 |url            = http://cfa-www.harvard.edu/mpec/K06/K06R19.html
 |tittel         = MPEC 2006-R19: EDITORIAL NOTICE
 |forfatter      = Spahr, T.B.
 |utgiver        = [[Minor Planet Center]]
 |utgivelsesdato = 2006-09-07
 |sitat          = nummereringen av «dvergplaneter» utelukker ikke at de kan ha andre betegnelser i mulige separate kataloger for slike legemer.
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/62D6FtCBi?url=http://cfa-www.harvard.edu/mpec/K06/K06R19.html
 |arkivdato      = 2011-10-05
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="NASADawnMission">{{Kilde www
 |url         = http://www.nasa.gov/mission_pages/dawn/mission/index.html
 |tittel      = NASA – Dawn at a Glance
 |utgiver     = NASA
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/62D66N3T7?url=http://www.nasa.gov/mission_pages/dawn/mission/index.html
 |arkivdato   = 2011-10-05
 |besøksdato = 2012-09-09
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
}}</ref>
<ref name="palladium">{{Kilde www
 |url=http://alchemy.chem.uwm.edu/amalgamator/features/feat2003/features.html#yag 
 |utgivelsesdato=2003-10-30 
 |tittel=Amalgamator Features 2003: 200 Years Ago 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060207121906/http://alchemy.chem.uwm.edu/amalgamator/features/feat2003/features.html 
 |arkivdato=2006-02-07 
 |besøksdato=2012-09-09 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="passasjer">{{Kilde www
 |url         = http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/
 |tittel      = Solex
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/5gOzK38bc?url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/
 |arkivdato   = 2009-04-29
 |besøksdato = 2012-09-16
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
}}</ref>
<ref name="Staff">{{Kilde www
 |forfatter=Staff 
 |url=http://www.webelements.com/cerium/history.html 
 |tittel=Cerium: historical information 
 |utgiver=Adaptive Optics 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100409042237/http://www.webelements.com/cerium/history.html 
 |arkivdato=2010-04-09 
 |besøksdato=2012-09-09 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Staff Writers">{{Kilde www
 |forfatter      = Staff Writers
 |utgivelsesdato = 2006-08-16
 |url            = http://www.spacedaily.com/reports/The_IAU_Draft_Definition_Of_Planets_And_Plutons_999.html
 |tittel         = The IAU Draft Definition Of Planets And Plutons
 |utgiver        = SpaceDaily
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5msUtP4zI?url=http://www.spacedaily.com/reports/The_IAU_Draft_Definition_Of_Planets_And_Plutons_999.html
 |arkivdato      = 2010-01-18
 |besøksdato    = 2012-09-09
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
<ref name="Stern_podcast">{{Kilde www
 |url=http://www.challenger.org/podcasts/origins_stern.mp3
 |tittel=Origin of the Solar System with Dr. Alan Stern
 |utgiver=Challenger Center for Space Science Education
 |forfatter=[[Alan Stern]]
 |format=[[MP3]]
 |besøksdato=2012-09-09
 |språk=engelsk
 |dato=2009
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="swri">{{Kilde www
 |url         = http://www.swri.org/press/ceres.htm
 |tittel      = Observations reveal curiosities on the surface of asteroid Ceres
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/62D6K1UXD?url=http://www.swri.org/press/ceres.htm
 |arkivdato   = 2011-10-05
 |besøksdato = 2012-09-16
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
}}</ref>
<ref name="vesta">{{Kilde www
 |forfatter   = Shiga, David
 |tittel      = Dawn captures first orbital image of asteroid Vesta
 |url         = http://www.newscientist.com/blogs/shortsharpscience/2011/07/dawn-captures-first-orbital-im.html
 |utgiver     = [[New Scientist]]
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/62D66lOxH?url=http://www.newscientist.com/blogs/shortsharpscience/2011/07/dawn-captures-first-orbital-im.html
 |arkivdato   = 2011-10-05
 |besøksdato = 2012-09-09
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
}}</ref>
</references>

;Efemerider
{{Se også|Efemeride}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hilton, James L.
 |tittel=U.S. Naval Observatory Ephemerides of the Largest Asteroids
 |publikasjon=The Astronomical Journal
 |format=
 |url=http://aa.usno.navy.mil/publications/reports/asteroid_ephemerides.html
 |arxiv=
 |bibcode=1999AJ....117.1077H
 |pmid=
 |bind=117
 |nummer=2
 |utgivelsesår=1999
 |doi=10.1086/300728
 |språk=engelsk
 |ref=Hilton1999
 |besøksdato=2012-09-09
 |arkiv-dato=2011-07-23
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110723160546/http://aa.usno.navy.mil/publications/reports/asteroid_ephemerides.html
 |url-status=død
 }}
* {{Kilde www
 |forfatter=Yeomans, Donald K.
 |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons
 |tittel=Horizons system
 |utgiver=[[NASA]]/[[Jet Propulsion Laboratory|JPL]]
 |besøksdato=2012-09-09|språk=engelsk
}} — Horizons kan brukses for å finne gjeldende efemeride

== Litteratur ==
;Artikler

* {{Kilde artikkel
 |forfatter=A'Hearn, Michael F.; Feldman, Paul D.
 |tittel=Water vaporization on Ceres
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1992Icar...98...54A
 |pmid=|bind=98|nummer=1
 |utgivelsesår=1992|doi=10.1016/0019-1035(92)90206-M
 |språk=engelsk|ref=A'Hearn1992
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Barucci, M.
 |tittel=10 Hygiea: ISO Infrared Observations
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2002Icar..156..202B
 |pmid=|bind=156|nummer=1
 |utgivelsesår=2002|doi=10.1006/icar.2001.6775
 |språk=engelsk|ref=Barucci2002
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Carry, Benoit 
 |tittel=Near-Infrared Mapping and Physical Properties of the Dwarf-Planet Ceres 
 |publikasjon=Astronomy & Astrophysics 
 |format=PDF 
 |url=http://www2.keck.hawaii.edu/inst/people/conrad/nsfGrantRef/2007-arXiv-Benoit.Carry.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode=2008A&A...478..235C 
 |pmid= 
 |bind=478 
 |nummer=1 
 |utgivelsesår=2007 
 |doi=10.1051/0004-6361:20078166 
 |språk=engelsk 
 |ref=Carry2008 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080530130946/http://www2.keck.hawaii.edu/inst/people/conrad/nsfGrantRef/2007-arXiv-Benoit.Carry.pdf 
 |arkivdato=2008-05-30 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Carry, B.; Kaasalainen, M.; Dumas, C.
 |tittel=Asteroid 2 Pallas Physical Properties from Near-Infrared High-Angular Resolution Imagery
 |publikasjon=ISO|format=PDF
 |url=http://www.eso.org/sci/activities/santiago/projects/PlanetaryGroup/journal_club/slides/ESO.JournalClub-2007.08.14-BenoitCARRY.pdf
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=|nummer=
 |utgivelsesår=2007|doi=
 |språk=engelsk|ref=Carry2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Castillo-Rogez, J.C.; McCord, T.B.; Davis, A.G.
 |tittel=Ceres: evolution and present state
 |publikasjon=Lunar and Planetary Science|format=PDF
 |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2007/pdf/2006.pdf
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=XXXVIII|nummer=
 |utgivelsesår=2007|doi=
 |språk=engelsk|ref=Castillo-Rogez2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Chamberlain, Matthew A.Sykes, Mark V.; Esquerdo, Gilbert A.
 |tittel=Ceres lightcurve analysis – Period determination
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2007Icar..188..451C
 |pmid=|bind=188|nummer=2
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1016/j.icarus.2006.11.025
 |språk=engelsk|ref=Chamberlain2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Christou, A.A.
 |tittel=Co-orbital objects in the main asteroid belt
 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2000A&A...356L..71C
 |pmid=|bind=356|nummer=
 |utgivelsesår=april 2000|doi=
 |språk=engelsk|ref=Christou2000
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Forbes, Eric G.
 |tittel=Gauss and the Discovery of Ceres
 |publikasjon=Journal for the History of Astronomy|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1971JHA.....2..195F
 |pmid=|bind=2|nummer=
 |utgivelsesår=1971|doi=
 |språk=engelsk|ref=Forbes1971
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Gould, B. A.
 |tittel=On the symbolic notation of the asteroids
 |publikasjon=Astronomical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1852AJ......2...80G
 |pmid=|bind=2|nummer=34
 |utgivelsesår=1852|doi=10.1086/100212
 |språk=engelsk|ref=Gould1852
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hogg, Helen Sawyer
 |tittel=The Titius-Bode Law and the Discovery of Ceres
 |publikasjon=Journal of the Royal Astronomical Society of Canada|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1948JRASC..42..241S
 |pmid=|bind=242|nummer=
 |utgivelsesår=1948|doi=
 |språk=engelsk|ref=Hogg1948
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hughes, D. W.
 |tittel=The Historical Unravelling of the Diameters of the First Four Asteroids
 |publikasjon=R.A.S. Quarterly Journal|format=
 |url=http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?1994QJRAS..35..331H&defaultprint=YES&page_ind=4&filetype=.pdf
 |arxiv=|bibcode=1994QJRAS..35..331H
 |pmid=|bind=35|nummer=3
 |utgivelsesår=1994|doi=
 |språk=engelsk|ref=Hughes1994
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kaasalainen, M.; Torppa, J.; Piironen, J.
 |tittel=Models of Twenty Asteroids from Photometric Data
 |publikasjon=Icarus
 |format=PDF
 |url=http://www.rni.helsinki.fi/~mjk/IcarPIII.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2002Icar..159..369K
 |pmid=
 |bind=159
 |nummer=2
 |utgivelsesår=2002
 |doi=10.1006/icar.2002.6907
 |språk=engelsk
 |ref=Kaasalainen2002
 |besøksdato=2012-07-03
 |arkiv-dato=2008-02-16
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080216072340/http://www.rni.helsinki.fi/~mjk/IcarPIII.pdf
 |url-status=yes
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kelley, M.S.; Gaffey, M.J.
 |tittel=A Genetic Study of the Ceres (Williams #67) Asteroid Family
 |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1996BAAS...28R1097K
 |pmid=|bind=28|nummer=
 |utgivelsesår=1996|doi=
 |språk=engelsk|ref=Kelley1996
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kovačević, A.B.; Kuzmanoski, M.
 |tittel=A New Determination of the Mass of (1) Ceres
 |publikasjon=Earth, Moon, and Planets|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2007EM&P..100..117K
 |pmid=|bind=100|nummer=1–2
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1007/s11038-006-9124-4
 |språk=engelsk|ref=Kovačević2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kovačević, A.B.
 |tittel=Determination of the mass of Ceres based on the most gravitationally efficient close encounters
 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format=
 |url=
 |arxiv=1109.6455|bibcode=2012MNRAS.419.2725K
 |pmid=|bind=419|nummer=3
 |utgivelsesår=2011-12-05|doi=10.1111/j.1365-2966.2011.19919.x
 |språk=engelsk|ref=Kovačević2011
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Li, Jian-Yang; McFadden, Lucy A.; Parker, Joel Wm.
 |tittel=Photometric analysis of 1 Ceres and surface mapping from HST observations
 |publikasjon=Icarus
 |format=PDF
 |url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0019103506000054
 |arxiv=
 |bibcode=2006Icar..182..143L
 |pmid=
 |bind=182
 |nummer=1
 |utgivelsesår=2006
 |doi=10.1016/j.icarus.2005.12.012
 |språk=engelsk
 |ref=Li2006
 |besøksdato=2018-10-29
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150924153149/http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0019103506000054
 |arkivdato=2015-09-24
 |url-status=død
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=McCord, Thomas B.
 |tittel=Ceres: Evolution and current state
 |publikasjon=Journal of Geophysical Research|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2005JGRE..11005009M
 |pmid=|bind=110|nummer=E5
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1029/2004JE002244
 |språk=engelsk|ref=McCoord2005
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter     = McKinnon, William B.
 |tittel        = On The Possibility Of Large KBOs Being Injected Into The Outer Asteroid Belt
 |publikasjon   = American Astronomical Society
 |format        = 
 |url           = http://adsabs.harvard.edu/abs/2008DPS....40.3803M
 |arxiv         = 
 |bibcode       = 
 |pmid          = 
 |bind          = 
 |nummer        = 
 |utgivelsesår = 2008
 |doi           = 
 |språk        = engelsk
 |ref           = McKinnon2008
 |url-status   = død
 |arkivurl      = https://www.webcitation.org/62D6Hmyrx?url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2008DPS....40.3803M
 |arkivdato     = 2011-10-05
}} – 
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Millis, L.R.; Wasserman, L.H.; Franz, O.Z.
 |tittel=The size, shape, density, and albedo of Ceres from its occultation of BD+8 deg 471
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1987Icar...72..507M
 |pmid=|bind=72|nummer=3
 |utgivelsesår=1987|doi=10.1016/0019-1035(87)90048-0
 |språk=engelsk|ref=Millis1987
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Parker, J.W.; Stern, Alan S.; Thomas Peter C.
 |tittel=Analysis of the first disk-resolved images of Ceres from ultraviolet observations with the Hubble Space Telescope
 |publikasjon=The Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0110258|bibcode=2002AJ....123..549P
 |pmid=|bind=123|nummer=1
 |utgivelsesår=2002|doi=10.1086/338093
 |språk=engelsk|ref=Parker2002
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Petit, Jean-Marc; Morbidelli, Alessandro
 |tittel=The Primordial Excitation and Clearing of the Asteroid Belt
 |publikasjon=Icarus
 |format=PDF
 |url=http://www.gps.caltech.edu/classes/ge133/reading/asteroids.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2001Icar..153..338P
 |pmid=
 |bind=153
 |nummer=2
 |utgivelsesår=2001
 |doi=10.1006/icar.2001.6702
 |språk=engelsk
 |ref=Petit2001
 |besøksdato=2012-09-16
 |arkiv-dato=2007-02-21
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070221085835/http://www.gps.caltech.edu/classes/ge133/reading/asteroids.pdf
 |url-status=død
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter     = Pitjeva, E.V.
 |tittel        = Precise determination of the motion of planets and some astronomical constants from modern observations
 |publikasjon   = Proceedings of IAU Colloquium No. 196: Transits of Venus: New Views of the Solar System and Galaxy
 |format        = 
 |url           = http://journals.cambridge.org/production/action/cjoGetFulltext?fulltextid=303499
 |arxiv         = 
 |bibcode       = 
 |pmid          = 
 |bind          = 
 |nummer        = 
 |utgivelsesår = 2004
 |doi           = 10.1017/S1743921305001419
 |språk        = engelsk
 |ref           = Pitjeva2004
 |url-status   = død
 |arkivurl      = https://www.webcitation.org/5msUtI98q?url=http://journals.cambridge.org/production/action/cjoGetFulltext?fulltextid=303499
 |arkivdato     = 2010-01-18
}} – 
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Pitjeva, E.V. 
 |tittel=High-Precision Ephemerides of Planets—EPM and Determination of Some Astronomical Constants 
 |publikasjon=Solar System Research 
 |format=PDF 
 |url=http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode=2005SoSyR..39..176P 
 |pmid= 
 |bind=39 
 |nummer=3 
 |utgivelsesår=2005 
 |doi=10.1007/s11208-005-0033-2 
 |språk=engelsk 
 |ref=Pitjeva2005 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081031065523/http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf 
 |arkivdato=2008-10-31 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Rivkin, A.S.; Volquardsen, E.L.; Clark, B.E.
 |tittel=The surface composition of Ceres:Discovery of carbonates and iron-rich clays
 |publikasjon=Icarus|format=PDF
 |url=http://irtfweb.ifa.hawaii.edu/~elv/icarus185.563.pdf
 |arxiv=|bibcode=2006Icar..185..563R
 |pmid=|bind=185|nummer=2
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1016/j.icarus.2006.08.022
 |språk=engelsk|ref=Rivkin2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Russel, C.T.; Capaccioni, F.; Coradini, A.
 |tittel=Dawn Discovery mission to Vesta and Ceres: Present status
 |publikasjon=Advances in Space Research|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2006AdSpR..38.2043R
 |pmid=|bind=38|nummer=9
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1016/j.asr.2004.12.041
 |språk=engelsk|ref=Russel2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Saint-Pé, O.; Combes, N.; Rigaut F.
 |tittel=Ceres surface properties by high-resolution imaging from Earth
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1993Icar..105..271S
 |pmid=|bind=105|nummer=2
 |utgivelsesår=1993|doi=10.1006/icar.1993.1125
 |språk=engelsk|ref=Saint-Pé1993
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomas, P.C.; Parker, J.Wm.; McFadden, L.A.
 |tittel=Differentiation of the asteroid Ceres as revealed by its shape
 |publikasjon=Nature|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2005Natur.437..224T
 |pmid=16148926|bind=437|nummer=7056
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1038/nature03938
 |språk=engelsk|ref=Thomas2005
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomas, Peter C.; Binzel, Richard P.; Gaffey, Michael J.
 |tittel=Impact Excavation on Asteroid 4 Vesta: Hubble Space Telescope Results
 |publikasjon=Science|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1997Sci...277.1492T
 |pmid=|bind=277|nummer=5331
 |utgivelsesår=1997|doi=10.1126/science.277.5331.1492
 |språk=engelsk|ref=Thomas1997
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Zolotov, M. Yu.
 |tittel=On the Composition and Differentiation of Ceres
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2009Icar..204..183Z
 |pmid=|bind=204|nummer=1
 |utgivelsesår=2009|doi=10.1016/j.icarus.2009.06.011
 |språk=engelsk|ref=Zolotov2009
}}

;Bøker

* {{Kilde bok
 |forfatter=Angelo, Joseph A., Jr
 |utgivelsesår=2006|utgivelsessted=New York
 |tittel=Encyclopedia of Space and Astronomy
 |forlag=Infobase|redaktør=
 |isbn=0-8160-5330-8|id=|utgave=
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Angelo2006
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Cellino, A.; Bottke, William F.; Paolicchi, Paolo; Binzel, Richard P.
 |utgivelsesår=2002|utgivelsessted=
 |tittel=Asteroids III
 |forlag=University of Arizona Press|redaktør=
 |isbn=0816522812|id=|utgave=
 |url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3018.pdf
 |kapittel=Spectroscopic Properties of Asteroid Families
 |språk=engelsk|ref=Cellino2002
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Cunningham, Clifford J.
 |utgivelsesår=2001|utgivelsessted=
 |tittel=The first asteroid: Ceres, 1801–2001
 |forlag=Star Lab Press|redaktør=
 |isbn=978-0-9708162-1-4|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/books?id=CXdMPwAACAAJ
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Cunningham2001
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=de Pater, 
 |utgivelsesår=2010|utgivelsessted=
 |tittel=Planetary Sciences
 |forlag=[[Cambridge University Press]]|redaktør=
 |isbn=9780521853712|id=|utgave=2
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=de Pater2010
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Foderà Serio, G.; Manara, A.; Sicoli, P.
 |utgivelsesår=2002|utgivelsessted=Tucson, Arizona
 |tittel=Asteroids III
 |forlag=[[University of Arizona]] Press|redaktør=Bottke Jr., W.F; Cellino A.; Paolicchi, P.; Binzel, R.P.
 |isbn=|id=|utgave=
 |url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3027.pdf
 |kapittel=Giuseppe Piazzi and the Discovery of Ceres
 |språk=engelsk|ref=Foderà2002
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Hoskin, Michael
 |utgivelsesår=1999|utgivelsessted=
 |tittel=The Cambridge Concise History of Astronomy
 |forlag=Cambridge University press|redaktør=
 |isbn=978-0-521-57600-0|id=|utgave=
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Hoskin1999
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Menzel, Donald H.; Pasachoff, Jay M.
 |utgivelsesår=1983|utgivelsessted=Boston, MA
 |tittel=A Field Guide to the Stars and Planets
 |forlag=Houghton Mifflin|redaktør=
 |isbn=978-0-395-34835-2|id=|utgave=2
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Pasachoff1983
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Lang, Kenneth
 |utgivelsesår=2011|utgivelsessted=
 |tittel=The Cambridge Guide to the Solar System
 |forlag=Cambridge University Press|redaktør=
 |isbn=0521813069|id=|utgave=
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Lang2011
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Mann, 
 |utgivelsesår=2009|utgivelsessted=
 |tittel=Small bodies in planetary systems
 |forlag=Springer-Verlag|redaktør=
 |isbn=9783540769347|id=|utgave=
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Mann2009
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Martinez, Patrick
 |utgivelsesår=1994|utgivelsessted=
 |tittel=The Observer's Guide to Astronomy
 |forlag=Cambridge University Press|redaktør=
 |isbn=0521379458|id=|utgave=
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Martinez1994
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Rüpke, Jörg
 |utgivelsesår=2011|utgivelsessted=
 |tittel=A Companion to Roman Religion
 |forlag=John Wiley and Sons|redaktør=
 |isbn=978-1-4443-4131-7|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/books?id=FRRLOltuxDcC&pg=PT90
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Rüpke2011
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Schmadel, Lutz
 |utgivelsesår=2003|utgivelsessted=Germany
 |tittel=Dictionary of minor planet names
 |forlag=Springer|redaktør=
 |isbn=978-3-540-00238-3|id=|utgave=5
 |url=http://books.google.com/?id=KWrB1jPCa8AC&pg=PA15
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Schmadel2003
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Simpson, D. P.
 |utgivelsesår=1979|utgivelsessted=London
 |tittel=Cassell's Latin Dictionary
 |forlag=Cassell Ltd|redaktør=
 |isbn=978-0-304-52257-6|id=|utgave=5
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=Simpson1979
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Space Telescope Science Institute
 |utgivelsesår=2009|utgivelsessted=
 |tittel=Hubble 2008: Science year in review
 |forlag=NASA Goddard Space Flight Center|redaktør=
 |isbn=0160838304|id=|utgave=1
 |url=
 |kapittel=
 |språk=engelsk|ref=STSI2009
}}

== Eksterne lenker ==
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Offisielle lenker}}
* {{Astronomilenker}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060103084353/http://anon.nasa-global.speedera.net/anon.nasa-global/HST_ceres/640.mov Movie of one Ceres rotation (processed Hubble images)]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.keplersdiscovery.com/Asteroid.html How Gauss determined the orbit of Ceres] {{Wayback|url=http://www.keplersdiscovery.com/Asteroid.html |date=20080414165827 }} fra ''keplersdiscovery.com''
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://orbitsimulator.com/gravity/articles/ceres.html A simulation of the orbit of Ceres]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/ceres.html An up-to-date summary of knowledge about Ceres, plus an Earth-Ceres size comparison (the Planetary Society)] {{Wayback|url=http://planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/ceres.html |date=20080917032142 }}

{{Småplanetnavigatør|PageName=1 Ceres||2 Pallas}}
{{Solsystem}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dvergplaneter]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Himmellegemer oppdaget i 1801]]
[[Kategori:Asteroider gitt navn fra romersk mytologi]]