Redigerer
Celleforbindelse
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Connexon_and_connexin_structure.svg|thumb|right|upright=1.5|Celleforbindelser består av en samling konnekson-enheter, som igjen er satt sammen av tolv konneksin-proteiner – seks for den ene cellen, seks for den andre.]] En '''celleforbindelse''' er en struktur i [[cellemembran]]en som binder dyre[[celle]]r sammen på bestemte måter. Disse er en essensiell del av celle-celle-interaksjon. De knytter cytoplasmaen mellom to celler sammen direkte, hvilket gjør at utvalgte [[ion]]er og [[molekyl]]er kan forflyttes fra celle til celle uten å gå veien via [[ekstracellulær matriks|matriksen]]. Det gjør også at elektriske signaler kan flyttes raskere igjennom vevet, og justerer faktorer som [[pH]] og [[kalsium]]konsentrasjon.<ref name="oshima">{{kilde artikkel | tittel=Structure and closure of connexin gap junction channels | forfatter=Atsunori Oshima | år=2014 | utgiver=FEBS Letters | doi=10.1016/j.febslet.2014.01.042}}</ref> I tillegg har celleforbindelser viktige mekaniske egenskaper. Celleforbindelser mellom celler i viveldyr består hovedsakelig av ulike typer konneksin-proteiner. Celleforbindelser dannes av en samling av ''konneksin''-enheter, som hver består av to hemichannel-komplekser, en for hver celle, som hver igjen består av seks konneksin-proteiner (se figur).<ref name="oshima" /> ==Ulike typer== Celleforbindelser kan deles inn i tre ulike typer: Adherenstypen, som først og fremst bidrar til mekanisk kobling mellom cellene; okkludenstypen/lukketypen, som skaper en sammenhengende barriere av mange celler som stoffer ikke kan passere, og nexus/rørkontakter, som skaper mindre åpninger på tvers av cellemembranene for transport av mindre molekyler og ioner.<ref>{{kilde www | url = https://sml.snl.no/celleforbindelser | tittel = celleforbindelser | utgiver = Store medisinske leksikon | besøksdato = 14. oktober 2022 | dato = 7. juni 2019 | forfatter = Sigbjørn Fossum }}</ref> ==Celleforbindelser i hjertet== [[Fil:Microphotograph_of_connexin_43_distribution_in_the_rat_myocardium.jpg|thumb|Mikrofotografi av Cx43 i hjertemuskelvev (fra en rotte). Cx43 lyser opp i oransje, og viser hvor det finnes celleforbindelser.]] I hjertet er celleforbindelsene essensielle for spredning av det elektriske signalet som fører til at hjertet trekker seg sammen synokront. Celleforbindelsene i hjertet består av tre ulike typer konneksin: Cx43, Cx45, og Cx40. De ulike typene har ulike konduksjons-egenskaper og fører derfor til spredning av det elektriske signalet i ulik hastighet. I hele hjertemuskelvevet finnes Cx43, mens celleforbindelser i [[hjertets konduksjonssystem]] - spesielt i [[atrioventrikulær node|AV-noden]] og i [[His-bunten]] - av Cx45, og celleforbindelser i de raskere delene av [[His-Purkinje-systemet]] mest av Cx40, mens i de mer perifere delene en kombinasjon av Cx43 og Cx40.<ref name="lo">{{kilde artikkel | tittel=Role of Gap Junctions in Cardiac Conduction and Development | forfatter=Cecilia W. Lo | år = 2000 | utgiver=Circulation Research | doi=10.1161/01.RES.87.5.346 | url=https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/01.res.87.5.346 }}</ref> For de fleste pattedyr finnes også Cx40 i hjertevevet i atriene, men ikke i ventriklene.<ref name="jongsma">{{kilde artikkel | tittel=Gap Junctions in Cardiovascular Disease | forfatter=Habo J. Jongsma, Ronald Wilders | utgiver=Circulation Research | år = 2000 | doi=10.1161/01.RES.86.12.1193 | url=https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/01.RES.86.12.1193 }}</ref> I friskt hjertemuskelvev er celleforbindelsene hovedsakelig plassert på enden av [[hjertemuskelcelle]]ne, som har en avlang form. I så å si alle sykdommer relatert til [[arytmi]] ser man at disse forflytter seg fra disse punktene til langsidene av cellene.<ref name="jongsma" /> Dette medfører at det elektriske signalet i større grad propagerer jevnt i alle retninger fremfor raskere i retningen cellene ligger i; i friskt hjertevev ligger cellene samme vei og dermed vil konduksjon typisk være en god del raskere denne veien enn på tvers. ==Referanser== <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Cellesignalisering]] [[Kategori:Celleanatomi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon