Redigerer Celle

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Epithelial-cells.jpg|thumb|Cellekultur, farget for å vise [[keratin]] (rødt) og [[DNA]] (grønt).]]
En '''celle''' er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende [[organisme]]r er bygget opp av, og den minste [[biologi]]ske enheten som kan opprettholde en selvstendig [[metabolisme]]. Noen organismer, som bakterier, er encellede, mens andre, som mennesker, er flercellede.

Celler er små. Størrelsen på de fleste plante- og dyreceller varierer mellom 1 og 100 [[mikrometer]]. I en menneskekropp er tallet menneskelige celler, anslått til å være nesten 40 billioner, samt et like stort antall mikroorganismeceller.<ref name="Bianconi et al. 2013"/> 

== Historie ==
[[File:Hooke-Microscope-cork.jpg|thumb|right|alt=en reproduksjon av Hookes figurtegning av celler slik de så ut i mikroskopet, og en tegning av mikroskopet han brukte|Korkcellene slik Hooke tegnet dem, og utstyret han brukte]]
Oppfinnelsen av [[mikroskopet]] i [[1595]] åpnet opp nye verdener av små kompliserte livsformer og stimulerte interessen for nye undersøkelser.<ref name="britannica-cell-theory"/><ref name="bitesizebio"/> 

[[Robert Hooke]], oppfinneren av det sammensatte mikroskopet, var den første som observerte og navnga celler da han studerte mikroskopiske anatomiske strukturer i plantevev.<ref name="Winfried-2024"/> I sitt verk ''[[Micrographia]]'' under tittelen ''Observ. XVIII. Of the Schematisme or Texture of Cork, and of the Cells and Pores of some other such frothy Bodies.'' beskrev han nøye hva han hadde sett under mikroskopet. Verket ble utgitt i [[1665]].<ref name="micrographia-1665"/><ref name="Winfried-2024"/>

Da Hooke gjorde sine undersøkelser bygde han på forestillinger blant sine samtidige som gikk ut på at levende organismer var oppbygd av sammenvevde fibrer, ikke små sirkulære enheter.<ref name="Winfried-2024"/> I sin beskrivelse kaller han det han kunne se i fjærtynne tverrsnitt av [[kork]] for «porer» og «celler», og sammenligner dem med «bikuber».<ref name="micrographia-1665"/> I figurtegningen han laget kan man se at han hadde laget laterale og horisontale snitt av korken han undersøkte.<ref name="Winfried-2024"/> Han var på utkikk etter sammenhengende «porer», eller rør og var derfor overbevist om at de ørsmå cellene på en eller annen måte burde være i stand til å transportere væske og næringsstoffer seg i mellom, men han var ikke i stand til å se og beskrive det med utstyret han hadde.<ref name="Winfried-2024"/><ref name="micrographia-1665"/> Det han så var ikke ''levende'' celler, men i virkeligheten inntørkede døde [[cellevegg]]er. Det at de fikk navnet ''celle'' skal ha hatt sammenheng med at de minnet ham om slike små «celler» som munker bor i.<ref name="britannica-cell-theory"/>

[[Fil:Animalcules observed by anton van leeuwenhoek c1795 1228575.jpg|thumb|right|alt=plansje med tegninger av mikroskopiske amimalcula oppdaget av Anton van Leeuwenhoek|Plansje som viser noen av Leeuwenhoeks ''animalcula'']]
Den første som observerte levende celler i mikroskopet var naturforskeren [[Anton van Leeuwenhoek]] mens han beskrev algen ''Spirogyra''.<ref name="bitesizebio"/> Han oppdaget blodceller, spermatozoider og menneskelige sædceller som han kalte ''Animalcula seminis''.<ref name="snl-animalcula_seminis"/> Det er sannsynlig at han også så bakterier.<ref name="bitesizebio"/> Da han ikke kunne observere at selve celledelingen foregikk ble han styrket i forestillingen om at de oppstod ved spontan generasjon.<ref name="britannica-cell-theory"/> 

[[Celleteorien]] ble utarbeidet i [[1838]] av botanikeren [[Matthias Jakob Schleiden]] og fysiologen [[Theodor Schwann]].  Den ble ført i pennen i [[1839]] av Schleiden og Schwann og har forblitt grunnvollen i moderne biologi.<ref name="bitesizebio"/>

Da teorien ble publisert av Schwann i en bok om dyre- og planteceller, oppsummerte han arbeidet i tre konklusjoner:<ref name="bitesizebio"/> 1) Cellen er den grunnlegende enheten i levende organismers fysiologi, oppbygning og organisering. 2) Cellen opprettholder sin egen selvstendige eksistens som en levende byggestein i organismen. 3) Måten cellene oppstår på kan sammenlignes med krystallisering i uorganiske mineraler. De to første konklusjonene har holdt stikk fram til i dag, mens den tredje ble motsagt og klargjort av [[Rudolf Virchow]] da han slo fast: ''«omnis cellula e cellula»'' som på latin betyr at ‘alle celler stammer fra celler’.<ref name="Virchow 1859"/><ref name="kuiper"/>

== Oversikt ==
Hver enkelt celle er i hvert fall delvis selvforsynende og selvvedlikeholdende; den kan ta opp næringsstoffer, konvertere disse til energi, utføre spesialiserte oppgaver, og reprodusere seg om nødvendig. Hver celle inneholder instruksjoner for å utføre disse oppgavene.

Alle celler har visse evner til felles:
* [[Reproduksjon]] ved [[celledeling]].
* [[Metabolisme]], medregnet opptak av næringsstoffer, produksjon av cellekomponenter, produksjon av energi, og å kvitte seg med avfallsstoffer. En celle er avhengig av å kunne utvinne og utnytte kjemisk energi lagret i organiske molekyler.
* [[Proteinsyntese]], produksjon av proteiner fra genetisk informasjon. En typisk [[pattedyr]]-celle inneholder opp til 10 000 forskjellige [[proteiner]].
* Respons til ekstern eller intern stimuli, som forandringer i temperatur, [[pH]], eller konsentrasjon av næringsstoffer.
* Ta inn eller slippe ut [[vesikkel|vesikler]].

=== Celletyper ===
[[Fil:Celltypes.png|thumb|Celler av eukaryoter og prokaryoter.]]

En måte å klassifisere celler på er om de lever alene eller i grupper. Organismer varierer fra enkeltceller (kalt encellede organismer), via koloni-organismer der flere celler lever sammen, til flercellede organismer der de forskjellige cellene har spesialiserte oppgaver. Menneskekroppen har for eksempel 220 forskjellige typer celler og [[Vev (biologi)|vev]].

Celler kan også deles inn i to kategorier etter deres interne struktur:
* [[Prokaryoter|Prokaryote]] celler er strukturelt enkle. De finnes kun i encellede og koloni-organismer. Prokarioter mangler blant annet mange av organellene som eukariote celler har. Mange av disse oppgavene skjer i plasmamembranen i stedet. DNA-et i prokaryote celler flyter fritt rundt i cytoplasmaet.
* [[Eukaryoter|Eukaryote]] celler har [[organelle]]r med sine egne membraner, og en cellekjerne, eller en membran som verner DNA-et i cellen. Encellede eukaryote organismer som [[amøbe]]r og noen [[sopper|sopparter]] er svært varierte, men det finnes mange former koloni- og flercellede organismer, som [[planter]],  [[dyr]] og [[brunalger]].

== Anatomi ==
[[Fil:biological_cell.svg|thumb|upright=1.2|Skjematisk fremstilling av en dyrecelle med organeller: {{nowrap|(1) [[kromosom|kromosomer]]}}, {{nowrap|(2) [[cellekjerne]]}}, {{nowrap|(3) [[ribosom]]}}, {{nowrap|(4) [[vesikkel]]}}, {{nowrap|(5) kornet [[endoplasmatisk retikulum]]}}, {{nowrap|(6) [[golgiapparat]]}}, {{nowrap|(7) [[cytoskjelett]]}}, {{nowrap|(8) glatt endoplasmatisk retikulum}}, {{nowrap|(9) [[mitokondrium]]}}, {{nowrap|(10) [[vakuole]]}}, {{nowrap|(11) [[cytoplasma]]}}, {{nowrap|(12) [[lysosom]]}}, {{nowrap|(13) [[sentriol]]}}]]

=== Cellemembraner ===
{{Utdypende artikkel|Cellemembran}}
Alle celler har membraner, og de spiller en viktig rolle i reguleringen av ulike stoffer i cellen. Hos eukariote celler er mange av de ulike [[organelle]]ne i cellen avskjermet fra resten av [[cytoplasma]]et ved hjelp av membraner. Dette gir dem mulighet til å regulere sitt indre miljø slik at forholdene kan legges til rette for de kjemiske prosessene de utfører.

Cellemembraner består av [[lipid]]er, [[protein]]er, [[kolesterol]] og [[reseptor]]er: [[glykolipid]]er og [[glykoprotein]]er. Disse komponentene har mange forskjellige egenskaper og alle er viktige for at membranen skal virke optimalt.  Proteiner, for eksempel, er med på å regulere transport av stoffer gjennom membranen, motta signaler fra omgivelsene, samt sende signaler ut. Kolesterol er viktig for å holde på cellens og membranens struktur og regulere stivheten dens.

=== Cytoplasma ===
Cytoplasmaet er innenfor cellemembranen og inneholder [[cytosol]] og [[organelle]]ne.

=== Cytosolen ===
{{Utdypende artikkel|Cytosol}}
Cytosolen er intracellulærvæsken, væsken inne i cellen. Cytosol består for det meste av vann, oppløste [[ioner]], små [[molekyl]]er og store vannoppløselige molekyler, for eksempel [[proteiner]].

=== Mitokondriene ===
{{Utdypende artikkel|mitokondrium}}
Mitokondriene består av to membraner, yttermembran og innermembran. Innsiden kalles ''matrisen'' (the matrix). Mitokondriene står for det meste av cellens energiproduksjon, ATP-produksjonen. Antallet mitokondrier i celler varier ut ifra energiomsettningen i cellen.

=== Endoplasmatisk retikulum ===
{{Utdypende artikkel|endoplasmatisk retikulum}}
Endoplasmatisk retikulum (ER) er cellens største organelle. ER består av væskefylte kanaler med membranvegger, og blærer. Det finnes to forskjellige typer, kornet ER og glatt ER. 
Kornet ER har ribosomer festet til membranoverflaten. Proteiner fra ribosomene festet til den Kornete ER blir transportert inn i ER, der de blir pakket i vesikler og sendt til Golgiapparatet.
Glatt ER har ikke ribosomer i membranen og er ikke med i proteinsyntesen, men produserer fettsyrer og lipider. Lipider som blir brukt til cellemembranen og membraner til andre organeller. Glatt ER gjør også stoffer som giftstoffer og avfallstoffer mer vannløselige så kroppen greier å skille disse enklere ut.

=== Golgiapparatet ===
{{Utdypende artikkel|Golgiapparat}}
Golgiapparatet fungerer som cellens postsentral. Golgiapparatet ligger nær ER og mottar derfra transportvesikler med proteiner fra det kornete ER. I Golgiapparatet er det enzymer som tilfører proteinene karbohydrat og fosfatgrupper, dette gjør at proteinene havner på rett plass i cellen. Golgiapparatet pakker også proteinene i forskjellige vesikler avhengig av hvor de er tiltenkt.

=== Lysosomer ===
{{Utdypende artikkel|Lysosom}}
Lysosomer bryter ned molekyler, bakterier, partikler og ødelagte organeller. Det lysosomene bryter ned som cellen trenger blir sendt ut i cytosolen og det cellen ikke vil ha blir sendt ut av cellen med eksocytose. Se [[endocytose]].

=== Cellekjernen ===
{{Utdypende artikkel|cellekjerne}}
Fra cellekjernen styres cellens funksjoner ved at cellekjernen regulerer cellens produksjon av proteiner. Kjernen inneholder tråder, kromatintråder, som består av [[DNA]] og proteiner. Kjernen har en kjernemembran som består av to adskilte membraner, og rommet mellom disse står i forbindelse med den kornete [[endoplasmatisk retikulum]]. I membranen er det også porer som slipper ut og inn molekyler med informasjon.

=== Cellevegg ===
{{Utdypende artikkel|celleskjelettet}}
Celleskjelettet er cellens reisverk og gir cellen sin form gjør så cellen kan bevege seg og endre form. Celleskjelettet består av tre typer proteinfilamenter: Mikrotubuli, intermediære filamenter og aktinfilamenter.
Mikrotubuli er tynne rør som utgjør den stiveste delen av skjelettet. Mikrotubuli danner et transportsystem inne cellen, ved at såkalte motorproteiner fester seg til rørene, mikrotubuli, og til det som skal fraktes.
Intermediære filamenter har størst styrke i skjelettet og hovedoppgaven er å motstå strekk.
Aktinfilamenter utgjør den største delen av celleskjelettet og disse er viktige for cellens form og bevegelse.

=== Ribosomer ===
{{Utdypende artikkel|ribosom}}
Proteinsyntesen, sammenkoblingen av aminosyrer til proteiner skjer i ribosomene.

== Transport ==

Transporten av stoffer inn og ut av cellen går gjennom cellemembranen. Det finnes to hovedtyper transport: '''aktiv''' og '''passiv'''.

* [[Aktiv transport]] forbruker [[Adenosintrifosfat|ATP]] som er et energirikt [[molekyl]] kroppen får gjennom [[celleånding]]en. Denne fester seg til et bæreprotein, som åpner seg når ATP fester seg til det. Disse proteinene er formet på en slik måte at bare bestemte stoffer slipper igjennom (ofte er dette bare én bestemt forbindelse). Aktiv transport blir alltid utført for å transportere stoffer fra en [[løsning (kjemi)|løsning]] med lav konsentrasjon av stoffet, til en med høy konsentrasjon.
* [[Passiv transport]] er delt inn i to undergrupper: [[diffusjon]] og [[fasilitert diffusjon]]. 
** Diffusjon er transport av fettløselige [[Polaritet|upolare]] stoffer gjennom cellemembranen.
** Fasilitert diffusjon går gjennom transportproteiner, disse er spesifikke og kan åpnes eller lukkes etter behov. De sørger for transport av [[vannløselig]]e [[polar]]e molekyler som ikke kan trenge igjennom den upolare cellemembranen. Hovedforskjellen mellom dette og aktiv transport, som også benytter seg av transportproteiner, er at denne prosessen ikke krever energi tilført av cellen. Passiv transport blir alltid utført for å transportere stoffer fra en løsning med høy konsentrasjon av stoffet, til en med lav konsentrasjon.

== Referanser ==
<references>
<ref name="kuiper">{{kilde bok
 | url = https://archive.org/details/britannicaguidet0000unse_d9u8/page/28/mode/1up?q=%22Omnis+cellula+e+cellula%22
 | tittel = The Britannica guide to theories and ideas that changed the modern world
 | utgiver = Britannica Educational Pub. i samarbeid med Rosen Educational Services
 | forfatter = 
 | redaktør = Kathleen Kuiper
 | isbn = 978-16-15300-29-7
 | side = 38
}}</ref>
<ref name="Bianconi et al. 2013">{{Kilde artikkel
 | tittel=An estimation of the number of cells in the human body
 | publikasjon=Annals of Human Biology
 | doi=10.3109/03014460.2013.807878
 | url=https://doi.org/10.3109/03014460.2013.807878
 | dato=2013-11-01
 | fornavn=Eva
 | etternavn=Bianconi
 | etternavn2=Piovesan
 | fornavn2=Allison
 | etternavn3=Facchin
 | fornavn3=Federica
 | etternavn4=Beraudi
 | fornavn4=Alina
 | etternavn5=Casadei
 | fornavn5=Raffaella
 | etternavn6=Frabetti
 | fornavn6=Flavia
 | etternavn7=Vitale
 | fornavn7=Lorenza
 | etternavn8=Pelleri
 | fornavn8=Maria Chiara
 | etternavn9=Tassani
 | fornavn9=Simone
 | serie=6
 | bind=40
 | sider=463–471
 | issn=0301-4460
 | pmid=23829164
 | besøksdato=2020-02-15
}}</ref>
<ref name="bitesizebio">{{Kilde www
 | forfatter = Dan Rhoads
 | verk = bitesizebio.com
 | tittel = History of Cell Biology
 | url = https://bitesizebio.com/166/history-of-cell-biology/
 | besøksdato = 2024-02-06
}}</ref>
<ref name="Virchow 1859">{{Kilde bok
 | utgiver = J.E. Adlard
 | forfatter = Virchow, Rudolf
 | utgave = 2
 | år = 1859
 | sted = London
 | tittel = Cellular Pathology
 | url = https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.109677/page/n57/mode/1up
 | side = 27
}}</ref>
<ref name="britannica-cell-theory">{{Kilde www
 | forfatter = Bruce M. Alberts
 | tittel = Cell theory | Definition, History, Importance, Scientists, First Proposed, & Facts
 | verk = Brittanica.com
 | språk = engelsk
 | besøksdato = 2024-02-10
 | url = https://www.britannica.com/science/cell-theory
}}</ref>
<ref name="Winfried-2024">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Peters Winfried S. 
 | dato = 2024-01-24
 | tittel = The cells of Robert Hooke: pores, fibres, diaphragms and the cell theory that wasn't
 | publikasjon = Notes and records
 | bind = 71
 | hefte = 1
 | doi = 10.1098/rsnr.2022.0049
 | utgiver = Royal Society 
 | issn = 1743-0178
}}</ref>
<ref name="micrographia-1665">{{Kilde bok
 | forfatter = Hooke, Robert
 | sted = London
 | utgiver = Royal Society
 | utgivelsesår = 1665
 | tittel = Micrographia
 | side = 112
 | språk = engelsk
 | url = http://hdl.handle.net/10107/4623760
}}</ref>
<ref name="snl-animalcula_seminis">{{Kilde www
 | tittel = animalcula seminis
 | verk = Store norske leksikon (2005-2007): Store medisinske leksikon på snl.no
 | besøksdato = 2024-02-10
 | url = https://sml.snl.no/animalcula_seminis
}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{Kilde bok|ref=essentialcell|tittel=Essential Cell Biology|fornavn1=Bruce|etternavn1=Alberts|isbn=9780815344551|byrå=Garland Science|utgave=4|sted=New York|dato=2014}}
* {{Kilde bok|ref=thecell|tittel=Molecular biology of the cell|fornavn1=Bruce|etternavn1=Alberts|fornavn2=John H.|etternavn2=Wilson|fornavn3=Tim|etternavn3=Hunt|byrå=Garland Science|utgave=6|sted=New York|dato=2015}}
* {{Kilde bok|ref=life|tittel=Life : The Science of Biology|fornavn1=David E.|etternavn1=Sadava|byrå=Sinauer Associates|utgave=8|sted=Sunderland, Mass|dato=2008}}

== Eksterne lenker ==
*{{Offisielle lenker}} 
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/cellebiolog yrkesbeskrivelse av cellebiolog] {{Wayback|url=http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/cellebiolog |date=20090604062452 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cellebiologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]