Redigerer Cato Guldberg

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Cato Maximilian Guldberg''' (1836–1902) var en norsk [[matematikk|matematiker]] og [[fysikk|fysiker]]. Han er mest kjent for at han i [[1864]] utviklet [[massevirkningsloven]] sammen med sin kollega og svoger [[Peter Waage]]. [[Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov|Guldberg og Waage-medaljen]] er innstiftet til deres minne.

== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Cato Guldberg vokste opp i Christiania og [[Nannestad]] som eldste barn av bokhandler, senere sogneprest ''Carl August Guldberg'' og Hanna Bull. Ungdomsårene tilbragte han i Fredrikstad hos farmoren som drev rederi, og han fikk prøvd sjømannslivet. Artium i Fredrikstad og Christiania 1854, deretter universitetsstudier i matematikk og fysikk. I studietiden bodde han hos mosteren og dennes ektemann, statsråd [[Hans Riddervold]], hans senere svigerforeldre.

Han tok eksamen i 1859 og mottok [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] samme året for avhandlingen ''Om cirklers berøring''.

=== Karriere===
Derpå underviste Guldberg ved [[Hartvig Nissens skole]], ved Krigsskolen og skrev for [[Teknisk ukeblad|Polyteknisk tidsskrift]]. Han fikk et reise- og utdanningsstipend i 1861, og studerte anvendt matematikk og maskinlære i Tyskland, Sveits og Frankrike. Han ble universitetsstipendiat i 1867, og professor i 1869.

Teorien som senere ble kjent som ''Massevirkningsloven'' ble først presentert i Vitenskapsselskapet i 1864, i skriftet ''Studier over Affiniteten''. Senere ble det publisert i revidert utgave i 1867: ''Études sur les affinités Chimiques'', og etter at de fikk internasjonal anerkjennelse kom en ny, utvidet presentasjon i ''Journal für praktische Chemie'' i 1879.

Guldberg var direktør for ''Hovedbanen'' 1878-83, redaktør for ''Polyteknisk tidsskrift'' 1863-73, medlem av [[Det Norske Vitenskaps-Akademi]] fra 1867 (og dets preses og visepreses 1872-1895), medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1870, ridder av [[St. Olavs Orden]] fra 1891 (kommandør fra 1896), æresdoktor ved [[Uppsala universitet]] 1877, ridder av [[Vasaordenen]] 1866, [[Dannebrogordenen]] 1872, [[Nordstjerneordenen]] 1882 og [[Karl XIIIs orden]] 1899.

Han var sønn av presten [[Carl Guldberg]], og  bror til blant andre diakonipioneren [[Cathinka Guldberg]] og medisinprofessor [[Gustav Adolph Guldberg]].

Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.

== Litteratur ==
* Andersen, Alf G og Hans-Erik Hansen. ''500 som preget Norge, norske kvinner og menn i det 20. århundre''.  Millennium, 1999 
*Anton Anjou: ''Riddare'' ''af Konung Carl XIII:s orden: 1811-1900:'' biografiska anteckningar, s. 180f (se ''Eksterne lenker)'' 
*M. Bull: ''Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull'' (Oslo 1933), s. 38 (se ''Eksterne lenker'') 
* Birkeland, Bent. «Cato Guldberg» I: [[Norsk biografisk leksikon]], bd 3, 2001

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker == 
* {{Nbsøk|Guldberg, C.M.|bøker av}}
*Anton Anjou: ''[http://ia800206.us.archive.org/35/items/riddareafkonung00anjogoog/riddareafkonung00anjogoog.pdf Riddare] af Konung Carl XIII:s orden: 1811-1900:'' biografiska anteckningar hos Archive.org , s. 180f.
*M.Bull: ''Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull'' (Oslo 1933), s. 38 = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030124003?page=43
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Guldberg, Cato}}
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Norske fysikere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Nannestad kommune]]
[[Kategori:Norske frimurere]]