Redigerer Catalonia

{{Infoboks geografi
| navn=Catalonia
| navn2 = Catalunya<br />Catalonha<br />Cataluña
| land = Spania
| status = [[Spanias autonome regioner|Autonom region]]
| senter = [[Barcelona]]
|kart=E.U-Catalonia.png
|areal=32114
|befolkning= 7477131
|befolkningsår=2017<ref>[https://www.idescat.cat/pub/?id=aec&n=245 «Població a 1 de gener. 1900-2017»], Idescat. Lest 28. oktober 2017.</ref>
|url=www.gencat.cat
}}
'''Catalonia'''{{efn|[[katalansk]]: ''Catalunya''; [[aranesisk]]: ''Catalonha''; [[spansk]]: ''Cataluña''; [[fransk]]: ''Catalogne''}} er en [[Spanias autonome regioner|autonom region]] i [[Spania]]. Catalonia grenser til [[Frankrike]] og [[Andorra]] i nord, [[Middelhavet]] i øst, [[Comunitat Valenciana]] i sør og [[Aragón]] i vest. Regionen har 7,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er [[Barcelona]]. Catalonia er den regionen i [[Spania]] med størst industriell produksjon.

[[Catalonias regjering|La Generalitat]] er selvstyreinstitusjonen i Catalonia. Den består av parlament, president og en regjering eller utøvende råd. Størsteparten av rettsapparatet er likevel underlagt [[Spania]]. Regionen har siden 1979 kjempet for høyere grad av selvstyre, slik som [[Navarra]] og [[Baskerland]] har. Catalonia bestemmer selv i saker som gjelder kultur, miljø, kommunikasjon, transport og offentlig sikkerhet, mens utdanning, trygd, skatt og rettsvesen er underlagt sentralmyndighetene.

Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og rødstripede flagget [[Senyera]], som stammer fra det aragonesiske flagget. Av de som kjemper for [[katalansk uavhengighet]] brukes ofte en variant av flagget med en blå trekant med en hvit stjerne innerst ved stanga. Noen av disse vil også innlemme [[Comunitat Valenciana]], [[Balearene]] og en del av Aragón i Catalonia.

[[Catalonias parlament]] erklærte 27. oktober 2017 selvstendighet fra Spania. Den spanske regjeringen fikk deretter fullmakt av [[Spanias senat]] til å overta styringen av regionen. Dette er første gang artikkel 155 i [[Spanias grunnlov av 1978]] er blitt brukt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spain’s Senate gives Madrid power to take over Catalonia after region declares independence|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/world/a-day-of-fireworks-in-catalonia-both-spanish-and-catalan-parliaments-are-scheduled-to-convene/2017/10/27/09685d34-ba90-11e7-9b93-b97043e57a22_story.html|besøksdato=2017-10-27|etternavn=Booth|fornavn=William|etternavn2=Rolfe|fornavn2=Pamela|dato=2017-10-27|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref><ref>[http://www.aljazeera.com/news/2017/10/article-155-spanish-constitution-171019100117592.html Al Jazeera om §155 i Spanias grunnlov]</ref> Den offisielle maktovertakelsen skjedde 28. oktober 2017 klokken 09 idet den spanske regjeringen publiserte en kunngjøring om at de regionale lederne var avsatt og regionens selvstyre var satt til side. [[Spanias statsminister]] [[Mariano Rajoy]] overtok dermed makten til regionpresident [[Carles Puigdemont]].<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/dgb2z/SISTE-Sparker-Catalonias-politisjef ''Aftenposten:'' Sparker Catalonias politisjef]</ref> Et [[Regionvalget i Catalonia 2017|nyvalg]] ble avholdt i Catalonia 21. desember 2017.<ref name=":1">[https://www.nrk.no/urix/dagen-derpa-i-catalonia-1.13753874 ''NRK:'' Dagen derpå i Catalonia]</ref>

På norsk er navnet blitt skrevet både som ''Katalonia''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Orwell, George  | utgivelsesår = 1975 | tittel = Hyllest til Katalonia | isbn = 8253006780 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010807666 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alnæs, Karsten | utgivelsesår = 2000 | tittel = Barcelona: et katalansk fyrverkeri : en essayistisk vandring gjennom Barcelona og byens omgivelser | isbn = 8272012928 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031900067 | side = }}</ref> og som ''Catalonia''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Spania | isbn = 8205169071 | isbn = 8257405558 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007271 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fakta om Spania | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ambassaden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111304129 | side = }}</ref> I dag er skrivemåten ''Catalonia'' på både bokmål<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/#c|tittel=Utanlandske stadnamn: A–Å|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Språkrådet|forlag=|sitat=Catalonia region i Spania; katalanar/katalaner, katalansk}}</ref> og riksmål.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Riksmålsordlisten| isbn = 978-82-573-2215-1| forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://www.riksmalsforbundet.no/riksmalsordlisten/ | utgave = 8.}} «Catalonia (landskap i Spania, jf. katalansk)».</ref>

== Historie ==
{{utdypende|Catalonias historie}}
Catalonia ble i [[Romerriket|romersk tid]] kalt [[Hispania terraconensis]] og var en blomstrende provins i Romerriket. På begynnelsen av [[5. århundre|400-tallet]] ble Catalonia og resten av Nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne ble fordrevet av [[maurerne]] i [[712]]. På begynnelsen av [[9. århundre|800-tallet]] forente [[Karl den store]] noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det [[Marca Hispanica]] (Det spanske land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i [[888]], ble [[grevskapet Barcelona]] selvstendig. [[Grevskapet Barcelona]] (Condado de Barcelona) var selvstendig til [[1137]], da det gjennom giftermål ble forent med [[Kongeriket Aragón|Aragón]], og dannet, sammen med [[Valencia]] og [[Balearene]], [[Aragóns krone]].

Gjennom ekteskapet mellom [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]] ble Catalonia en del av den nye unionen [[Spania]], men det lokale selvstyret fortsatte i de ulike enhetene i unionen, blant annet eget lovgivning og institusjoner.

[[Det katalanske opprøret]] foregikk i store deler av området i årene mellom [[1640]] og [[1659]] og hadde sine røtter i den misnøyen den katalanske befolkingen hadde over tilstedeværelsen til [[Castilla|kastiljanske]] tropper under krigene som utspant seg mellom [[Spania]] og [[Frankrike]] som del av [[tredveårskrigen]]. Under opprøret hadde Frankrike kontrollen over Catalonia fra januar 1641 og fram til 1652.<ref name="Pendrillrevolts">{{cite book|last=Pendrill|first=Colin|title=Spain 1474 - 1700|url=https://archive.org/details/spain14741700tri0000pend|editor=Martin Collier, Erica Lewis |publisher=Heinemann Advanced History, The Triumphs and Tribulations of Empire|year=2002|pages=[https://archive.org/details/spain14741700tri0000pend/page/142 142]–143|isbn=978-0-435-32733-0}}</ref> ''[[Nord-Catalonia]]'' ble overført til Frankrike som følge av [[Pyreneene-traktaten]] i [[1659]] etter [[Den fransk-spanske krigen (1635–1659)]].

Som følge av [[freden i Utrecht]] etter [[den spanske arvefølgekrigen]] fikk [[Felipe V av Spania|Felipe V]] fra det franske [[Huset Bourbon]] makten. Han fjernet gjennom de såkalte [[Nueva Planta-dekretene]] Catalonias selvstendighet, som han gjorde med flere andre provinser i resten av Spania.<ref name="payne_bourbon">{{cite web|url=http://libro.uca.edu/payne2/payne16.htm|work=A History of Spain and Portugal, bind 2|title=kapittel 16, The Eighteenth-Century Bourbon Regime in Spain|author=Stanley G. Payne|accessdate=7. november 2014}}</ref>
På [[18. århundre|1700-]] og [[1800-tallet]] ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien da Catalonia industrialisert og ble et industrielt senter for Spania. Graden av indre selvstyre varierte, under [[den andre spanske republikken]] fikk regionen i 1931 autonom status.

Under [[den spanske borgerkrigen]] sto det harde kamper i Catalonia, og etter borgerkrigen tok [[Franco]] makten, og all katalansk kultur ble forbudt, men han la stor vekt på å videreføre den industrielle utviklingen i Catalonia. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død i [[1975]], da Catalonia ble en autonom region.

Forholdet mellom Catalonia og Spanias regjering har i senere tid vært svært anspent. I [[2014]] fremmet [[Artur Mas i Gavarró|Artur Mas]], tidligere leder for Catalonias autonome parlament forslag om folkeavstemning om [[uavhengighet]]. Spanias regjering avviste forslaget med at en folkeavstemning kun basert på stemmer fra innbyggerne i Catalonia er grunnlovsstridig. En alternativ folkeavstemning om Catalonias politiske framtid fant sted i regionen i november 2014, men ble ikke godkjent av spanske myndigheter på grunn av manglende juridisk forankring, og kan bare regnes for å være symbolsk.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://snl.no/Catalonia|tittel=Catalonia – Store norske leksikon|besøksdato=2016-09-24}}</ref>

Ved valget til Catalonias parlament i september [[2015]] oppnådde partiene som støtter uavhengighet (koalisjonen [[Junts pel Sí|Junts pel Si]] og det radikale venstrepartiet [[Candidatura d'Unitat Popular|CUP]]) 47,7 % av stemmene, mens partiene som er mot uavhengighet fikk flest stemmer, med et resultat på 51,7 %. På grunn av valgordningen fikk sepatatistene likevel flertall i antall mandater (72 av 135). Fra 2016 ledes Catalonias parlament av [[Carles Puigdemont i Casamajó|Carles Puigdemont]] fra uavhengighetspartiet [[Convergència i Unió|Convergència Democràtica de Catalunya]] (CDC). Puigdemont viderefører Mas’ politikk og har flertall i det regionale parlamentet til å iverksette tiltak for å opprette den uavhengige staten Catalonia, til tross for at et vedtak om løsrivelse er grunnlovsstridig. Sentralregjeringen i Madrid har på sin side konsekvent avvist alle tiltak fra separatistene og har fått støtte fra høyesterett.<ref name=":0" />  

For tiden er uavhengighetsspørsmålet en av de største konfliktene i spansk politikk, ved siden av arbeidsledighet og utvikling av økonomien. Ideen om et uavhengig Catalonia har omfattende juridiske og økonomiske konsekvenser, både for Spania og Catalonia. En eventuell løsrivelse fra Spania vil blant annet medføre at Catalonia må søke eget medlemskap i internasjonale organisasjoner, blant annet i [[Den europeiske union]].<ref name=":0" />

==Geografi==
 [[Fil:Catmorfo.png|mini|250px|Kart over Catalonias [[geomorfologi]]:
{| width="100%" style="background:none;"
| align=top |{{Farblegende|#ff3f3f|[[Pyreneene]]}}
{{Farblegende|#ffa545|Forpyreneene}}
{{Farblegende|#fff915|Sentralkatalanske senkning}}
{{Farblegende|#d8c03d|Massivet}}
{{Farblegende|#917654|Serralada Transversal}}
| align=top |{{Farblegende|#487048|Forkystfjellene}}
{{Farblegende|#679772|Kystfjellene}}
{{Farblegende|#a0d486|For-/kystfjellene}}
|}]]
Catalonia er et [[landskap]] med form av et triangel med [[Pyreneene]] i nord mot grensen til [[Frankrike]], og som i sør senker seg ned mellom [[Aragón]] og [[Middelhavet]] til spissen berører [[Valencia]] med et [[areal]] på {{formatnum:32000}} km², i tillegg kommer [[Enklave og eksklave|enklaven]] [[Llívia]] på 14&nbsp;km² inne i det [[Frankrike|franske]] [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Pyrénées-Orientales]].

Størsteparten av Catalonia opptas av terrasser, utgående såvel fra Pyrenéene som fra de katalanske fjellene som går langs kysten. Lavlandet er innskrenket til noen mindre kystpartier ved [[Figueres]], Tarragona og [[Ebro]]-deltaet samt [[Lleidasletten]] i det indre. Vassdragene utgjøres av Ebro, som på en kort strekning gjennomflyter søndre Catalonia, samt dens bielv [[Segre]] med [[Noguera Ribagorçana]], grenseelv mot Aragón, [[Noguera Pallaresa]], [[Cervera]] m.fl. Av kystelvene [[Fluvià]], [[Ter]], [[Tordera]], [[Llobregat]] er den sistnevnte størst; den lille [[Sènia]] danner grensen i sør. Landets fjellandskap gjør at klimaet er kjøligere enn man skulle vente ut fra Catalonias beliggenhet på høyde med midtre [[Italia]].

=== De katalanske Pyreneene ===
Høyfjellsregionen [[Pyreneene]] ([[katalansk]]: ''Pirineus'') ligger i grenseområdene til Frankrike og Andorra og omfatter flere topper på over {{formatnum:3000}} [[Meter over havet|moh.]], blant dem  ''Pic de Sotllo'' ({{formatnum:3084}} moh.), ''Pic de Comaloforno'' ({{formatnum:3033}} moh.), ''Besiberri Nord'' ({{formatnum:3015}} moh.) og Catalonias høyeste fjell [[Pica d’Estats]] ({{formatnum:3143}} moh.). I denne regionen har også flere elver sitt utspring, blant annet [[Noguera Pallaresa]], [[Noguera Ribagorzana]], [[Garonne|Garona]], [[Llobregat]], [[Ter]] og [[Muga]]. Til de katalanske Pyreneene hører også fjellkjeden ''Serra de l’Albera'' som går mellom byen [[la Jonquera]] og  [[Middelhavet]], med den høyeste toppen ''Puig Neulós'' ({{formatnum:1245}} moh.).

=== De katalanske Forpyreneene ===
De katalanske Forpyreneene ([[katalansk]]: ''Prepirineus'') utgjør en rundt 20 til 45 [[kilometer|km]] bredt fjellområde sør for De katalanske Pyreneene, mellom Aragón i vest og [[Comarques i Catalonia|comarcaet]] [[Garrotxa]] i øst. I denne regionen er også fjelltoppene [[Serra del Montsec]], Serra de Boumort, el Port de Comte og el Cadí. De katalanske Forpyreneene er det få topper som er over {{formatnum:2000}} moh., men de høyeste er [[Pedraforca]] ({{formatnum:2506}} moh.) og Torreta de Cadí ({{formatnum:2561}} moh.) i fjellkjeden [[Serra del Cadí]].

=== Den sentralkatalanske senkningen ===
Den sentralkatalanske senkningen ([[katalansk]]: ''Depressió Central'') er et fruktbart [[høydedrag]] beliggende på en høyde på mellom 200 til 500 meter, og krysset av en rekke høydedrag. Regionen er avgrenset av De katalanske Forpyreneene i nord, ''Serralada Transversal'' i øst, de katalanske kystfjellene i sørvest og Aragón i vest.

=== Serralada Transversal ===
Serralada Transversal er en rekke mindre fjellkjeder i den østlige enden av De katalanske Forpyreneene, mellom comarcaene [[Osona (comarca)|Osona]] og [[Garrotxa]]. Topografien har tidligere gjort dette området har vanskeliggjort kommunikasjon i det nordlige Catalonia, særlig mellom det nordøstlige området (med byer som [[Girona]], [[Figueres]] og [[La Jonquera]]) og det vestlige Catalonia med byer som [[Lleida]], [[Cervera]] og videre vest mot Aragón.

=== Kystfjellene ===

===Provinser===

Catalonia er inndelt i fire [[provins]]er:

* [[Barcelona (provins)|Barcelona]]
* [[Girona (provins)|Girona]] (''Gerona'' på [[spansk]])
* [[Lleida (provins)|Lleida]] (''Lérida'' på [[spansk]])
* [[Tarragona (provins)|Tarragona]]

Hovedstedene i provinsene har samme navn som provinsene selv: [[Barcelona]], [[Girona]], [[Lleida]] og [[Tarragona]].

== Uavhengighetsspørsmålet ==
[[Fil:Balcó ajuntament1.JPG|thumb|253x253px|Katalanere holder flagget «Estreladaen» som symboliserer katalansk uavhengighet]]
{{utdypende|Katalansk uavhengighet}}
I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske. I 1979 ble det innført selvstyre igjen. ''[[Generalitat de Catalunya]]'' ledes av en regjering der [[Liste over Catalonias presidenter|den katalanske presidenten]] står i spissen. [[Catalonias parlament]] er folkevalgt forsamling med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for økt indre selvstyre.<ref name="snl">[https://snl.no/Catalonias_historie Catalonias historie] på [[Store norske leksikon]]</ref>

23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erklæring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet, og ønsker å avholde en folkeavstemning overspørsmålet om Catalonia skal løsrives fra Spania.<ref>{{cite web|title=CATALONIA DECLARES ITSELF A SOVEREIGN ENTITY|url=http://bigstory.ap.org/article/catalonia-declares-itself-sovereign-entity|publisher=AP|accessdate=23. januar 2013}}</ref> En folkeavstemning ble avholdt 9. november 2014, men lovligheten av denne ble bestridt,<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/catalonia-vil-losrives-fra-spania-1.11928044 Catalonia vil løsrives fra Spania], nrk.no 4. november 2014, besøkt 7. november 2014</ref> og den fikk derfor kun politisk og symbolsk verdi.<ref>[http://www.nrk.no/verden/millioner-stemte-i-folkeavstemning-i-catalonia-1.12034132 «– Dette er en seier», nrk.no 9. november 2014]</ref> 

1. oktober 2017 ble det også avholdt folkeavstemning for løsrivelse. Ca 90% stemte for selvstendighet, men resultatet kom helt i skyggen av en stor poilitiaksjon dirigert fra sentralt hold, og uten deltakelse fra den katalanske politiet. Spesielt fikk politiet mye kritikk for sin opptreden da de prøvde å stoppe valget. Valgdeltagelsen var også svært lav.<ref>{{Kilde avis|tittel=Statsviter Espen Barth Eide mener den katalanske folkeavstemningen ikke er legitim|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/statsviter-espen-barth-eide-mener-den-katalanske-folkeavstemningen-en-legitim-1.13714620|besøksdato=2. oktober 2017|etternavn=NRK|fornavn=|dato=2. oktober 2017|side=|språk=no|sitat=IKKE LEGITIMT: Statsviter og politiker Espen Barth Eide mener det er viktig å være klar på at valgdeltakelsen under den katalanske folkeavstemningen er for lav til å kunne være legitim.}}</ref>

Den 27. oktober 2017 erklærte regionens parlament uavhengighet fra Spania.<ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/spania/eksperter-dette-betyr-catalonias-loesrivelseserklaering/a/24173900/
| tittel=Vil sikte Catalonias leder for opprør
| utgiver=[[VG]]
| dato=27. oktober 2017
| besøksdato=27. oktober 2017
}}</ref> Et [[Regionvalget i Catalonia 2017|nyvalg]] ble avholdt i Catalonia 21. desember 2017.<ref name=":1" />

== Klima ==

Catalonia har et typisk middelhavsklima, men med store forskjeller i temperaturen mellom kystområdene, med et mildt klima om vinteren og sterk varme om sommeren; innlandet, som har et kontinentalt middelhavsklima, med kalde vintere og veldig varme somre; og fjellområdene nær [[Pyreneene]], som har et høyfjellsklima, med en minimumstemperatur på under null grader og snø om vinteren, en årlig nedbør på over 1000&nbsp;mm året og somre som er mindre varme.

== Språk ==

[[Katalansk]] er Catalonias offisielle språk, sammen med kastiljansk (eller [[spansk]]), som er offisielt i hele Spania. [[Aranesisk]], som er en variant av språket [[oksitansk]], er også offisielt i området [[Val d'Aran]]. La Generalitat arbeider for å framheve og beskytte den sosiale bruken av katalansk.

<br />'''Språk som folk identifiserer seg med i Catalonia'''<br />
{| style="border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; float: center;" border=1 align=left
|- style="color: black; background-color: #E4E4E4;" 
| colspan="4" align ="center" | Språk som katalanerne identifiserer seg med (2003)
|- style="background-color:#CCCCCC;"
| 
| Morsmål
| Eget språk
| Bruksspråk
|- style="background-color:#E4E4E4;"
| Katalansk
| align="right" | 40,4 %
| align="right" | 48,8 %
| align="right" | 50,1 %
|- style="background-color:#E4E4E4;"
| Kastiljansk
| align="right" | 53,5 %
| align="right" | 44,3 %
| align="right" | 44,1 %
|- style="background-color:#E4E4E4;"
| Begge språkene (katalansk og kastiljansk)
| align="right" | 2,8 %
| align="right" | 5,2 %
| align="right" | 4,7 %
|- style="background-color:#E4E4E4"
| Aranés
| align="right" | 0,1 %
| align="right" | 0,0 %
| align="right" | 0,0 %
|- style="background-color:#E4E4E4"
| Andre språk
| align="right" | 3,2 %
| align="right" | 1,7 %
| align="right" | 1,1 %
|}

{{Clear}}<br />
'''Kunnskap om katalansk i Catalonia'''<br />
{| style="border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; float: center;" border=1
|- style="color: black; background-color: #E4E4E4;" 
| colspan="3" align ="center" | Kunnskap om katalansk i Catalonia (2001)
|- style="background-color:#CCCCCC;"
| Grad av kunnskap
| style="padding-left: 0.5em;" | Innbyggere
| Prosent
|- style="background-color:#E4E4E4;"
| Kan forstå det
| align="right" | 5&nbsp;872&nbsp;202
| align="right" | 94,5%
|- style="background-color:#E4E4E4;"
| Kan snakke det
| align="right" | 4&nbsp;630&nbsp;640
| align="right" | 74,5%
|- style="background-color:#E4E4E4;"
| Kan lese det
| align="right" | 4&nbsp;621&nbsp;404
| align="right" | 74,4%
|- style="background-color:#E4E4E4"
| Kan skrive det
| align="right" | 3&nbsp;093&nbsp;223
| align="right" | 49,8%
|- style="background-color:#FFFFFF;"
| style="padding-right: 0.5em;" | '''Antall innbyggere over to år'''
| style="padding-left: 0.5em;" align="left" colspan="2"|'''6&nbsp;215&nbsp;281'''
|}

==Transport==

===Flyplasser===
*[[Barcelona internasjonale lufthavn]]
*[[Girona-Costa Brava flyplass]]
*[[Reus flyplass]]
*[[Sabadell flyplass]]

===Havner===
*[https://web.archive.org/web/20080506123915/http://www.apb.es/en/Barcelona Barcelona havn]
*[https://web.archive.org/web/20080228071038/http://www.porttarragona.es/english/default.htm Tarragona havn]
*[[Palamós]] havn

===Veier===
Det er 12&nbsp;000&nbsp;km med veier gjennom Catalonia.

Hovedmotorveien er [[Autopista AP-7|AP-7]] også kjent som ''Autopista del Mediterrani''. Den følger kysten fra den franske grensen til [[Autonomous Community of Valencia|Valencia]], sør for Tarragona.  De fleste hovedveiene går ut fra Barcelona. A-2 og AP-2 forbinder innlandet og videre til Madrid.

Andre hovedveier:

*[[Autopista AP-2|AP-2]]
*[[Autovía A-2|A-2]]
*[[N-II]]
*[[Autovía C-12|C-12]]
*[[Autovía A-16|A-16]]
*[[Autovía C-16|C-16]]
*[[Autopista C-17|C-17]]
*[[Autovía C-25|C-25]]
*[[Autovía A-26|A-26]]
*[[Autopista C-32|C-32]]
*[[Autopista C-60|C-60]]

===Jernbane===
Catalonia fikk sin første [[jernbane]] på [[Den iberiske halvøy]] i [[1848]] mellom [[Barcelona]] og [[Mataró]]. Gitt topografien går de fleste spor ut fra [[Barcelona]]. Byen har både forstads- og intercitybaner. Østkystlinjen går gjennom provinsen som forbindes med den franske jernbanen ved [[Portbou]] på kysten.

Jernbaneselskapene som opererer i Catalonia er [[Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya|FGC]] og [[RENFE]].

Høyhastighetsbaner [[AVE]] fra Madrid går i dag til [[Tarragona]] men forlengelse er nesten ferdig til Barcelona (og flyplassen). Denne banen skal også forlenges til den franske høyhastighetsjernbanen ved å bygge en ny linje og jernbanetunnel gjennom Pyreneene.

==Verdensarvsteder i Catalonia==
Det er flere lokaliteter som står på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] i Catalonia:

*Arkeologisk samling i Tarraco, [[Tarragona]]
*Kirker i [[Vall de Boí]]
*[[Poblet Monastery]], Poblet, Tarragona provins
*[[Palau de la Música Catalana]] og [[Hospital de Sant Pau]], [[Barcelona]]
*Arbeider av [[Antoni Gaudi]]:
**[[Sagrada Família]], [[Barcelona]]
**[[Parc Güell]], [[Barcelona]]
**[[Palau Güell]], [[Barcelona]]
**[[Casa Milà]], [[Barcelona]]

==Galleri==
<gallery class="center">
Fil:Cathedral Sagrada Familia.jpeg|[[Sagrada Família]], [[Barcelona]]
Fil:Spain.Girona.Catedral.Entrada.2.jpeg| [[Girona]]s katedral
Fil:Tarragona.Circo.Romano.jpg|Arkeologisk Ensemble Tárraco, [[Tarragona]]
Fil:Lleida - La Seu Vella (des de Cappont).jpg|La Seu Vella, [[Lleida]]
Fil:VielhaEMijaranLandschaft.jpg|[[Val d'Aran|Aran-dalen]]
Fil:Sant_Bartomeu_i_Santa_Tecla_church_Sitges.jpg| [[Sitges]]kirken
Fil:20061227-Figueres Teatre-Museu Dalí MQ.jpg| Dalí-museet, [[Figueres]]
</gallery>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.spanien-katalonien.info/ Bilder fra Catalonia, Tarragona, Priorat, Correfoc]
* [http://www.gencat.cat/clicat/ Bilder og videoer fra Catalonia]
* [http://www.tarragonaturisme.cat/ Turistinformasjon nær Tarragona]

{{Spanias autonome regioner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Catalonia| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1932]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1979]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 2006]]