Redigerer Casus belli

'''Casus belli''' ([[latin]], «krigsanledning», «årsak til krig»)<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Casus+belli «casus belli (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref><ref>[http://www.thefreedictionary.com/casus+belli «casus belli»], ''The Free Dictionary''</ref> er en hendelse som anses å gi grunnlag for å føre [[krig]] mot en stat. Hva som blir ansett som et ''casus belli'' har variert opp igjennom historien. I dag anses et væpnet angrep på en stat eller en beslutning i [[FNs sikkerhetsråd]] om en militær aksjon som et ''casus belli''.

Et av historiens mest kjente casus belli var mordet på erkehertug [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Franz Ferdinand]] i 1914, som ledet til [[første verdenskrig]].

Begrepet kom i allmenn bruk på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] gjennom skriftene til [[Hugo Grotius]] ([[1653]]), [[Cornelius van Bynkershoek]] ([[1707]]), og [[Jean-Jacques Burlamaqui]] ([[1732]]), blant andre, og grunnet framveksten av politiske doktrinen om ''jus ad bellum'' eller [[Rettferdig krig|«rettferdig krigsteori»]].<ref>Russell, Frederick H. (1997): ''The Just War in the Middle Ages''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-29276-X.</ref><ref>Childress, James F. (1978): "Just-War Theories: The Bases, Interrelations, Priorities, and Functions of Their Criteria". i: ''Theological Studies'' '''39''', s. 427–445.</ref> Begrepet er også benyttet uformelt for å referere til en hvilken som helst «rettferdig hensikt» en nasjon kan kreve for å gå inn i en konflikt. Det har også blitt benyttet retrospektivt om situasjoner som oppsto før begrepet kom omfattende anvendelse, foruten også å beskrive dagens situasjoner — selv de hvor krig ikke har blitt formelt erklært.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Krig]]