Redigerer Carsten Tank-Nielsen

{{infoboks militær person}} 
'''Carsten Tank-Nielsen''' (født [[16. september]] [[1877]] i [[Horten]], død [[2. august]] [[1957]] i [[Oslo]]) var en norsk marineoffiser.
[[Fil:Kobben a-1.gif|thumb|Kobben, Norges første ubåt, under kaptein Tank-Nielsens kommando]]

== Pionérvirksomhet ==
Tank-Nielsen ble født Nielsen, men byttet navn i 1901. Han ble løytnant i Marinen i 1898. Han gjennomgikk [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarsk]] torpedoskole i 1901&ndash;1902, og ble i 1903 torpedosjef.  I 1906 ble han sjef for torpedobåtdivisjonen. I 1907 og 1908 studerte han motorteknikk og elektroteknikk i [[Hannover]].

Fra 1909 til 1913 var han sjef på Norges første [[ubåt]], [[«Kobben» (A-1)|«Kobben»]]. I denne perioden tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly,  [[«Start» (fly)|«Start»]], som leder av «Kobbens flyvekomité». Hans nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], reiste til Tyskland for å kjøpe et fly og skaffe seg flysertifikat. På «Start»s andre flygning 7. juni 1912 ble Tank-Nielsen Norges første flypassasjer, da Dons tok ham med opp i passasjersetet.
[[Fil:Rumpler start3.jpg|thumb|«Start», innkjøpt etter «Kobben»s innsamlingsaksjon.]]
Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] var kontreadmiral Tank-Nielsen sjef for 2. sjøforsvarsdistrikt, en stilling han hadde hatt siden 1934. 

2. sjøforsvarsdistrikt strakte seg fra [[Jærens rev]] til [[Nordland]] fylke. Bergen sjøforsvarsdistrikt var direkte underlagt Tank-Nielsen, og strakte seg fra [[Korsfjorden (Hordaland)|Korsfjorden]] til [[Fensfjorden]] med fort på [[Lerøy (øy)|Lerøy]], Færøy, [[Herdla]], Håøy, [[Kvarven fort]] på [[Laksevåg]] og Hellen fort i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. I 1940 hadde kystforsvaret vært under utbygging i flere år, men arbeidet gikk så tregt at det ikke fikk noen praktisk betydning i 1940.<ref>[[Tim Greve]]: ''Bergen i krig'' (s. 16), [[J. W. Eide Forlag|J.W. Eide forlag]] 1978, ISBN 82-514-0132-1</ref>

== «Altmark» ==
Professor [[Frede Castberg]] var utenriksdepartementets ekspert på [[folkerett]], og mente at det tyske fangeskipet [[«Altmark»]] hadde lovlig adgang til norske [[farvann]]; men som hjelpeskip for tysk marine måtte det defineres som et [[krigsskip]] og kunne da etter nøytralitetsreglene ikke gå inn i [[Bergen krigshavn]].<ref>[[Frede Castberg]]: ''Minner om politikk og vitenskap fra årene 1900–1970'', [[Universitetsforlaget]], 1971 (s. 45)</ref> «Altmark» ble på sin ferd sørover fulgt av den norske [[motortorpedobåt]]en «Snøgg» fra [[Ålesund]], som 14. februar 1940 inspiserte skipet og ga kaptein Heinrich Dau beskjed om at Bergen krigshavn bare kunne passeres i døgnets lyse timer. Kaptein Dau avpasset da skipets fart for passering av Bergen i dagslys. Men admiral Tank-Nielsen var ikke fornøyd med inspeksjonen av «Altmark» i Ålesund, og ga ordre om fornyet inspeksjon. 15. februar ble ny visitering foretatt i [[Sognesjøen]], men heller ikke nå ble «Altmark» [[ransaking|ransaket]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508096?page=67 Erik Anker Steen: ''Norges sjøkrig 1940-45'' bind 1 (s. 65-66)]</ref>

Tank-Nielsens sønn Reidar redegjorde senere i en [[kronikk]] i ''[[Dagbladet]]'' for sin fars rolle i [[«Altmark»-saken]]. Da skipet var så kommet så langt sør som 100 [[nautiske mil]] nord for nordgrensen til Bergen krigshavn, ble det stanset av et norsk skip med Tank-Nielsen om bord. Ettersom kaptein Dau dem nektet inspeksjon for å bringe på det rene om skipet hadde fanger om bord eller ikke, ga Tank-Nielsen ordre om at «Altmark» måtte gå utenom Bergen krigshavn uten eskorte, og inn i norsk farvann igjen først ved [[Marstein fyr]]. Uten [[los]]en, som nektet å bli med videre, måtte det uansett gått ut i [[internasjonalt farvann]] pga den vanskelige leden. «Altmark»s beliggenhet var da godt kjent av britene. Men 15. februar 1940 kom det beskjed fra admiral [[Henry Diesen]]: «''La fartøyet passere i dets egenskap som statsskip. Eskorte.''»<ref>[http://www.sno.no/files/documents/104249.pdf Reidar Tank-Nielsen: «Halvdan Koht - allmektig?»] ''[[Dagbladet]]'' 2. september 1982</ref> «Altmark» ble da eskortert gjennom Bergen krigshavn, og dette var i strid med gjeldende nøytralitetsregler.<ref>Skodvin, Magne; Sæveraas, Torgeir Ekerholt: «Altmark-saken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. juli 2023 fra [https://snl.no/Altmark-saken]</ref>

== Andre verdenskrig ==
I starten av april 1940 gjorde Tank-Nielsen admiralstaben oppmerksom på at tysk skipstrafikk var sterkt økende i hans kommandodistrikt. Hans oppfatning var at tyske krigsplaner rettet seg mot Norge. Alt 5. april 1940 ga han mineleggerne ordre om å sørge for full minebeholdning om bord, og forberede seg på minelegging på kort varsel. 6. april 1940 innkalte han [[permisjon|permittert]] [[befal]], og tidlig 8. april 1940 ga han ordre om skjerpet beredskap, både til fartøyer under sin kommando og til [[Bergenhus festning]]. Samme dag ringte han admiralstaben om de tyske skipene som var sett på vei nordover, kunne tenkes å ha kurs for Norge. Svaret var at de ble antatt å ha hadde andre mål. I møte med skipssjefene på [[Marineholmen]] 8. april gjorde Tank-Nielsen det likevel klart at et angrep mot Bergen kunne tenkes, og at fremmede skip som ville ta seg inn i [[Bergen krigshavn]], måtte stanses med alle midler. Kl 18:40 ga admiralstaben Bergenhus festning ordre om å sende [[mitraljøse]]r og [[ammunisjon]] til de ytre fortene. Kl 18:45 fikk festningen ordre om skjerpet beredskap. Tank-Nielsen ba om tillatelse til å minelegge innløpene til Bergen, men svaret var at han skulle avvente ordre.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 20)</ref>

Kl 1:35 fikk admiralen beskjed fra vaktbåten «Manger»: «''Fem store og to små tyske skip har passert inn''». Han videresendte dette til overkommandoen i Oslo, som derved ble klar over at inntrengerne var tyske, ikke britiske. Uten å avvente ordre fra admiralstaben, ga Tank-Nielsen beskjed til mineleggeren «Tyr» om å legge ut sine 50 miner. Lerøy fort fikk ordre om å åpne ild mot fremmede skip.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 21)</ref> Admiral Tank-Nielsen beordret også byen mørklagt. Gasslyktene som stod for [[gatelys|gatebelysningen]], ble slukket. Kl 1:45 ble strømmen tatt, med katastrofale følger for Kvarven fort der [[lyskaster]]ne og [[heis]]ene i prosjektilmagasinet ikke lenger virket. Nødlys ble rigget opp på Bergenhus og Marineholmen, og Kvarven fikk hjelp fra et nødaggregat.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 23)</ref>

Tank-Nielsen omorganiserte Sjøforsvaret for å sperre fjordene for tyskerne, men måtte sykmeldes. I januar 1942 ble han arrestert og satt fem dager på [[Grini fangeleir|Grini]]. Etter løslatelsen tok han avskjed fra Marinen og gikk av med pensjon.<ref>Skodvin, Magne; Sæveraas, Torgeir Ekerholt: «Altmark-saken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. juli 2023 fra [https://snl.no/Altmark-saken]</ref>

== Utmerkelser ==
I 1926 ble Tank-Nielsen utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han var også offiser av den [[Italias kroneorden|italienske kroneorden]], samt ridder av 1. klasse av [[Finlands hvite roses orden]].

Tank-Nielsens farfar var telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]] (som i motsetning til sin sønnesønn ikke hadde bindestrek i navnet).<!--bestefaren hadde ikke bindestrek, mens barnebarnet hadde, etter navnebytte i 1901-->

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Nekrolog ''[[Aftenposten]]'' 2. august 1957
* ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945'' (Ottosen, Knudsen, 1995)
* [http://nbl.snl.no/Carsten_Tank-Nielsen Carsten Tank-Nielsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tank-Nielsen, Carsten}}
[[Kategori:Norske admiraler]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Italias kroneorden]]
[[Kategori:Personer fra Horten kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]