Redigerer Carsten Oliver Aasebøe

{{Infoboks biografi}}
'''Carsten Oliver Aasebøe''' (født [[9. april]] [[1903]], død april<ref>Side 195. Øystein Ø. Bentsen: ''Samhold og svik'', oktober (2010) ISBN 978-82-495-0434-3</ref> [[1945]] i fangeleiren [[Bergen-Belsen]])<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=611&innhaldid=2&storleik= Omtale i ''Våre falne'', bind 4]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> var en norsk pressemann, redaktør, politiker og motstandsmann, hjemmehørende i [[Norges Kommunistiske Parti]].

Midt på 1920-tallet var han ansvarlig for skoleringsvirksomheten innen NKPs sentralstyre.<ref>Side 416, [[Per Maurseth]]: ''Gjennom kriser til makt (1920-1935), Tiden (1987)</ref> I årene 1928 til 1929 var han redaktør i [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|NKU]]s avis ''[[Klassekampen (1909–1940)|Klassekampen]]''. Han var også medarbeider i NKPs aviser ''[[Norges Kommunistblad]]'' og ''[[Arbeideren]]''.

Fra 1930 til 1933 var Aasebø [[MLS]]-elev ved den såkalte [[Lenin-skolen]] i [[Moskva]], [[Komintern]]s kaderskole. Han fungerte også som tolk ved norsk delegasjonsbesøk.<ref>Side 142. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref> Det var vanlig at uteksaminerte eller viderekomne elever bidro i undervisningen, og Aasebøe underviste ved den skandinaviske [[KUNMZ]]-seksjonen.<ref>Side 128, 130. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

Under krigen ble han tatt av tyskerne og sendt til [[Sachsenhausen]], senere til [[Bergen-Belsen]] der han døde av tyfus like før krigen var slutt. Aasebøe var blant de sentrale, falne NKP-medlemmer partiet æret ved en egen høytidelighet i 1945.<ref>[http://www.nkpmn.org/Historiesidene/etterkrigstida/FrihetenGripendeHoytid.html Gripende høytidelighet med stor tilslutning lørdag, ''Friheten'' 29. oktober 1945]</ref>

Etter krigen fikk den skjebnesvangre fangeforsendelsen til Bergen-Belsen et etterspill. Fire kjente norske Sachsenhausen-fanger måtte i 1946 møte for en såkalt æresrett, anklaget for å ha angitt både Aasebø og de to kommunistene [[Kristian Mugaas]] og Kåre Hagen som også måtte bøte med livet. De tre hadde vært tillitsmenn for de norske fangene. Angiveriet skulle være årsaken til fangetransporten, og på dette viset ha forvoldt deres død. De tiltalte ble frikjent, men saken har siden vært et stridstema.<ref>''[http://www.dagbladet.no/2010/12/11/kultur/litteratur/anmeldelser/litteraturanmeldelser/bok/14640569/ Kaster lys over mørklagt krigshistorie. Ny bok om angiveri i Sachsenhausen'', ''Dagbladet'' 11. desember 2010]</ref><ref>
[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Etterspill-som-krever-apenhet-6502151.html Geir Stian Orsten Ulstein: ''Etterspill som krever åpenhet'', ''Aftenposten'' 31. desember 2007]</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Åsebøe, Carsten Oliver}}
[[Kategori:Medlemmer av NKPs sentralstyre]]
[[Kategori:NKP-politikere i Komintern]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn drept i andre verdenskrig]]
[[Kategori:Bergen-Belsen]]