Redigerer Carsten Hauch

{{referanseløs}}
{{Infoboks biografi}}
'''Johannes Carsten Hauch''' (født [[12. mai]] [[1790]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[4. mars]] [[1872]]) var en [[Danmark|dansk]] [[dikter]] og [[Roman|romanforfatter]]. Hauch hørte til den første generasjon i det [[Romantikken|romantiske]] gjennombrudd i Danmark, men kom på en måte skjevt i gang som dikter. Visstnok skrev han sine første dikt allerede i [[1814]], men han tvilte på sitt talent og ga opp dikterkarrieren en stund for naturstudier. Først under en alvorlig sykdom og dyp krise i [[Napoli]] i [[1825]] tok han opp diktningen igjen. 

Hele hans forfatterskap er gjennomsyret av den [[naturfilosofi]]ske [[idealisme]]n som den norske geologen og [[filosof]]en [[Henrik Steffens]] brakte til Danmark i [[1802]], av [[romantikken]]s genioppfatning og av den tidlige romantikkens [[Dannelse|dannelsesidealer]]. I overensstemmelse med sin generasjon anså han [[drama]]et i dets forskjellige avskygninger som diktningens høyeste form og hans tidligste verker er alle på en eller annen måte dramatiske: ''Hamadryaden,'' som var det første han skrev under sykdommen, er et romantisk [[eventyr]]spill, ''Bajazet, Tiberius'' og ''Gregorius den Syvende,'' som ble til i [[Roma]] i [[1826]], er mere direkte skrevet for scenen. Etter hjemkomsten fortsatte han med å skrive for teateret i mange forskjellige sjangre. 

Hauch kom tidlig med i [[Prosa|prosagjennombruddet]]. Hans første [[roman]], ''Vilhelm Zabern,'' kom i [[1834]], det er en historisk roman fra [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]s tid, med Dyveke som hovedfigur. Deretter ble romanen hans foretrukne sjanger og romaner som ''En polsk Familie'' ([[1839]]) og ''Robert Fulton'' ([[1853]]) hører til hans hovedverker. Hans beste prosabøker er imidlertid erindringsverket ''Minder fra min Barndom og min Ungdom'' ([[1867]]) og ''Minder fra min første Udenlandsreise'' ([[1871]]). 

Som versdikter dyrket han flittig en av sin periodes yndlingssjangere, romansen. Til hans beste hører ''Magnus og Knud Lavard'' som opprinnelig inngår i skuespillet ''Svend Grathe'' fra [[1841]]. Inspirert av [[Christian Winther]]s ''Hjortens Flugt'' ([[1855]]) skrev han romansesuiten ''Valdemar Atterdag'' (i ''Lyriske Digte og Romancer'' [[1861]]) med nibelungenstrofen som gjennomgående versemål, avbrutt av innskutte enkeltballader, men igjen er det karakteristisk at de egentlige forbilder er [[Adam Oehlenschläger]]s ''Helge'' (1814) og [[B.S. Ingemann]]s ''[[Holger Danske]]'' ([[1837]]). 

Men det er som lyriker Hauch vil bli husket. Allerede et par av hans tidlige ungdomsdikt gjør fremdeles inntrykk, de lyriske innslag i romanene er det mest leselige i dem, og i en sen modning får lyrikken stadig større vekt i forfatterskapet med en rekke store tankedikt. 

Lyrikken endrer ikke ved Hauchs litteraturhistoriske plassering, den bidrar i så henseende bare til inntrykket av ham som romantiker av den eldre skole. Det samme må sies om hans litterære kritikk som særlig øker i omfang etter at han i [[1851]] overtok Oehlenschlägers professorat i estetikk ved Københavns Universitet. Det er betraktningene over det romantiske gjennombruddets verker, Oehlenschläger og Ørsted, og over dets forbilder, Shakespeare og Schiller, som gir mest. Inntrykket bekreftes av erindringsverket som skildrer Hauchs egen dannelse til romantisk dikter. 

Hauch hører ikke til blant de store udødelige i den danske litteraturhistorien. Men han var en betydningsfull skikkelse i sin generasjon, og han fikk en ikke liten posisjon i den kulturelle konservatisme etter [[1850]] ved sitt virke ved universitetet og på [[Det kongelige Teater]] etter at [[Johan Ludvig Heiberg|Heiberg]] var gått av som direktør i 1856.

Hauch ble født i Halden, faren var på det tidspunktet amtmann i [[Smaalenenes amt|Smaalenene]]. Faren kom opprinnelig fra Danmark, mens moren var norsk. i 1802 døde moren og faren flyttet kort tid senere tilbake til Danmark med barna. Hauch var senere flere ganger i Norge, han har bl.a. skrevet diktet ''[[På Vossevangen der vil eg bu|På Vossevangen der vil jeg bo]]''. 

Hauch har fått [[Hauchs gate (Oslo)|Hauchs gate]] i Oslo oppkalt etter seg.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}} 
* {{Musikklenker}}
* {{Språkikon|da}} [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=hauch Kalliope]


{{Den danske gullalder}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Litteratur|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Hauch Carsten}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]