Redigerer Caroline Børresen

{{Infoboks biografi}}
'''Caroline Børresen''' (født [[22. mars]] [[1832]] i [[Wittstock]] i [[Tyskland]], død [[27. november]] [[1914]]) var en dansk misjonær. Hun var kone til [[Hans Peter Børresen]], som etablerte «[[The Indian Home Mission to the Santals]]» ([[Santalmisjonen]]), forløperen for [[Northern Evangelical Lutheran Church]]. Som pionermisjonær hadde hun stor betydning for utviklingen av Santalmisjonen de første årene etter at misjonsstasjonen i [[Benagaria]] ble etablert i 1867. Børresens tjenestetid som misjonær strekker seg over 47 år (1867–1914).

Ekteparet Børresen var sammen med [[Lars Olsen Skrefsrud]] de første misjonærer i [[Santalistan]] i India. I likhet med øvrige misjonærer på 1800-tallet hadde de sjelden mulighet til å reise hjem. Også misjonærbarna vokste opp med minimal kontakt til foreldrenes hjemland. 

== Ekteskapsskandalen ==
Hans Peters og Carolines datter, Ingeborg, hadde i mange år hatt et forhold til sin indiske (muslimske) tjener. Som misjonærdatter var dette uhørt – og Caroline stod i spissen for et arrangert ekteskap mellom sin datter og enkemannen [[Paul Olaf Bodding]], som kom som misjonær fra Norge til India i 1890. De begge var da nesten jevngamle.  

Fornuftsekteskapet mellom Børresen og Bodding varte i bare halvannet år. Ingeborg tok snart opp igjen sitt forhold til den muslimske tjeneren og rømte sammen med ham opp i fjellene. På det tidspunktet ventet hun barn med tjeneren – og reiste videre til hans hjemsted i delstaten [[Bihar]]. Hun hadde gitt klar beskjed om at hun aldri kom til å vende tilbake til sin familie, som også besto av tre barn fra hennes første ekteskap. Ingeborg konverterte til [[islam]], tok muslimsk navn og fikk ytterligere tre barn med sin tidligere tjener og nå ektemann. 

Bodding ble etterlatt alene - og fikk derfor skilsmisse fra Ingeborg. Ifølge kirkens og misjonens normer var han imidlertid ikke fri til å gifte seg på nytt - det kunne han kun gjøre dersom hans kone var bekreftet død. Da Bodding mange år senere, i 1922, giftet seg med den danske legemisjonæren [[Christine Larsen Bodding]], uten at Ingeborgs død kunne fastslås, ble han samtidig fratatt stillingen som misjonens førstesekretær. Han mistet også sin anseelse både innad i Santalmisjonen og blant misjonens støttespillere i Norge. I 1934 ble ekteparet derfor tvunget til å bosette seg i [[Odense]], Danmark - der fordømmelsen ikke var like trykkende.<ref>[http://www.vl.no/meninger/troetikkeksistens/article3120339.ece?service=print Vårt Land.no «Misjonens kontroversielle helter»] {{Wayback|url=http://www.vl.no/meninger/troetikkeksistens/article3120339.ece?service=print |date=20140223222211 }}</ref>

== Ettermæle ==
I dag knytter Caroline Børresens ettermæle seg i stor grad til ekteskapskonflikten vedrørende hennes egen datter og Paul Olaf Bodding. Det skal likevel ikke underslås at Caroline stod sammen med sin mann i etableringen av Santalmisjonens første misjonsstasjon i Benagaria &ndash; der hun som en av seks misjonærer har fått æren av å bli gravlagt utenfor misjonskirken i [[Benagaria]]. Lars Olsen Skrefsruds grav ligger på samme sted. Gravstedet ses tydelig på satellittkart (blant annet Google Maps: *{{Koord|24|11|14.96|N|87|36|36.67|E}})

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Olav Hodne]]. ''Oppreisning, misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding 1865-1938'', Luther forlag, 2006.
* Olav Hodne. ''The seed bore fruit'', Christ's Diciples' Media, Calcutta, India 1967.


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Børresen, Caroline}}
[[Kategori:Danske misjonærer]]
[[Kategori:Misjonærer i India]]
[[Kategori:Misjonærer tilknyttet Santalmisjonen]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Ostprignitz-Ruppin]]