Redigerer Carl von Ossietzky

{{Infoboks forfatter
|navn=Carl von Ossietzky [[Fil:Nobel prize medal.svg|25px|Nobels fredspris 1935]]}}
[[File:WBUmschlag12 03 1929.jpg|miniatyr|upright|Fra 1927 var Ossietzky redaktør for ''[[Die Weltbühne]]'' («verdensscenen»), radikalt uketidsskrift for politikk, kunst og næringsliv i [[Weimarrepublikken]]. Bildet viser bladets karakteristiske røde omslag i en utgave fra 1929.]]
'''Carl von Ossietzky''' ([[1889|1889–]][[1938]]) var en [[Tyskere|tysk]] journalist og [[Pasifisme|pasifist]]. Han deltok i [[første verdenskrig]], og ble [[korporal]] i [[Infanteri|infanteriet]]. Ossietzky var en av [[Weimarrepublikken|Weimarrepublikkens]] mest innflytelsesrike journalister, og utgiver av tidsskriftet [[Die Weltbühne|''Die Weltbühne'']] fra 1927. ''Weltbühne'' avslørte tysk opprustning i strid med [[Versaillestraktaten]], og Ossietzky ble som ansvarlig redaktør dømt til fengsel for forræderi. Han ble løslatt etter et [[amnesti]] før jul i 1932, men arrestert på ny samme natt som [[riksdagsbrannen]] i februar 1933. Han kom i [[konsentrasjonsleir]], og ble der alvorlig mishandlet.  

Det pågikk fra 1934 en internasjonal kampanje for å gi [[Nobels fredspris]] til Ossietzky, hovedsakelig motivert av ønsket om å få ham frigitt. Forfatteren [[Knut Hamsun]] skrev i 1935 en artikkel der han sterkt kritiserte Ossietzky og en mulig tildeling av fredsprisen til ham. Den borgerlige presse og konservative politiske kretser i Norge støttet Hamsun i hans kritikk. I 1936 fikk Ossietzky likevel prisen for 1935, og han ble løslatt til et sykehus før prisutdelingen. Nazi-myndighetene ved [[Hermann Göring]] nektet ham imidlertid å reise til Norge for å motta prisen.

[[Liste over Den Norske Nobelkomites medlemmer|Nobelkomiteen]] ga en generell begrunnelse for tildelingen, og viste til hans verdifulle bidrag for fredens sak. I ettertid er prisen til Ossietzky vurdert som den første fredspris gitt for deltakelse i kampen for [[menneskerettigheter]]. Ossietzky døde på sykehuset i Berlin 4. mai 1938 av tuberkulose og senskader fra mishandlingen i konsentrasjonsleiren.

== Biografi ==

=== Bakgrunn og tidlige år ===
Ossietzky ble født i Hamburg som eneste barn av ekteparet Carl Ignatius von Ossietzky  (1848–1891)  og Rosalie Marie, født Pratzka (1866–1921). Faren som kom fra [[Schlesien|Øvre Schlesien]], var soldat inntil 1879 og arbeidet deretter som [[Stenografi|stenograf]]. Ved siden av dette drev han et vertshus. Faren var av polsk katolsk familie, moren av tysk-polsk evangelisk slekt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118590391.html#ndbcontent|tittel=Ossietzky, Carl von - Deutsche Biographie 19 (1999), S. 610-611 [Online-Version]|besøksdato=2022-09-08|dato=1999|fornavn=Dirk|etternavn=Grathoff|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>

Etter farens død bodde gutten hos farens strengt katolske søster. I 1898 giftet moren seg med billedhuggeren og sosialdemokraten Gustav Walther og de overtok ansvaret for gutten, som nå kom i et protestantisk hjem. Walter fikk stor innflytelse på Ossietzkys politiske syn.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1935/ossietzky/biographical/|tittel=The Nobel Peace Prize 1935|besøksdato=2022-09-20|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref> 

Ossietzky vokste opp som en stillfaren og fysisk spinkel ungdom. På skolen gikk det bra i språk, men dårlig i matematikk. Han avsluttet i 1904 sin ettårige middelsskole, uten å ta eksamen. Fra 1907 til 1914 arbeidet han som skrivehjelp ved en domstol ([[Amtsgericht]]) i Hamburg.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/carl-von-ossietzky.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2022-09-08|fornavn=Manfred|etternavn=Wichmann|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ebb0e8da5b2e1bf784c50a52dc295ca1?page=15&searchText=ossietzky|tittel=Tredveårskrigen for freden : høydepunkter i Nobelkomiteens historie|besøksdato=2022-10-14|forfattere=Aase Lionæs|dato=1987|sider=10|verk=www.nb.no}}</ref>

I 1908 meldte han seg inn i det liberale partiet [[Demokratische Vereinigung]] og ble fra 1911 medarbeider i partiorganet ''Das freie Volk.'' Han var fra 1908 medlem av den pasifistiske organisasjonen [[Det tyske fredsselskap]], og skrev artikler i utgivelsene til [[Det tyske monistforbund]].<ref name=":1" /><ref name=":0" />

Ossietzky giftet seg i 1913 med den engelske kvinnesakskvinnen [[Maud von Ossietzky|Maud Lichfield-Woods]], født i [[Hyderabad]] ([[Telangana]]). De fikk datteren [[Rosalinda von Ossietzky-Palm]].<ref name=":1" />

Ossietzky var pasifist, men ikke militærnekter. Under [[første verdenskrig]] gjorde han tjeneste i infanteriet på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] og ble forfremmet til korporal.<ref name=":5" /> Etter å ha deltatt i [[slaget ved Verdun]], kritiserte han  romantiseringen av krigen, og at krigen fikk fortsette. Han fikk i 1914 en bot på 200 [[riksmark]] for å ha kritisert en avgjørelse i en militærdomstol i [[Erfurt]]. Han ble dimittert fra militærtjenesten i 1918, etter et opphold på [[Lasarett|lasarettet]].<ref name=":1" /><ref name=":0" /><ref name=":12" />

=== Journalist i Berlin ===
I juli 1919 flyttet han til Berlin og ble medarbeider i [[Berliner Volks-Zeitung|''Berliner Volks-Zeitung'']].  Han arbeidet som generalsekretær i [[Det tyske fredsselskap|det tyske fredsselskapet i Berlin]], og ble samtidig grunnlegger av det som senere ble kjent som ''Nie Wieder Krieg''- (''Aldri mer krig-'')bevegelsen.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Han fikk utgitt sin eneste selvstendige publikasjon, ''Der Anmarsch der neuen Reformation'' (Den nye reformasjonens inntreden), på Hamburger Pfadweiser-Verlag. I dette skriftet betonte han betydningen av den sivile og demokratiske bevissthet i Weimarrepublikken.<ref name=":1" />

Videre utover i 1920-årene arbeidet han for venstreorienterte publikasjoner som [[Das Tage-Buch|''Das Tage-Buch'']] og [[Montag Morgen|''Montag Morgen'']]. De første årene skrev han en rekke teaterkritikker og kulturkritiske artikler. Etter å ha begynt i ''Die Weltbühne'', økte hans produksjon av politiske og samfunnskritiske analyser og kommentarer. Ossietzky deltok i etableringen av et politisk parti, Republikanische Partei, men etter nederlaget [[Valget i Tyskland 1924 (mai)|ved valget i 1924]], var det slutt på partipolitikken for hans del.<ref name=":2" /><ref name=":0" />

=== Utgiver av ''Die Weltbühne'' ===
Ossietzky overtok etter [[Kurt Tucholsky]] som [[Herausgeber|utgiver]] av ''Die Weltbühne'' i mai 1927. I denne posisjonen ble han en av de mest innflytelsesrike journalister i [[Weimarrepublikken]]. Som følge av sin kritikk mot gjenopprustningen ble han straffedømt flere ganger.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Han kritiserte i sine lederartikler uthulingen av [[Weimarforfatningen]] og partisystemet, og han forsvarte demokratiet mot [[Militarisme|militarismen]] og det monarkistiske og høyreorienterte justisvesenet. Blant de venstreorienterte i Tyskland var han vel ansett. For kommunistene var han imidlertid for borgerlig, og de liberale demokratene anså ham som en radikal motstander av den demokratiske republikken. De konservative og nasjonalsosialistene la ham for hat, blant annet for hans samarbeid med Tucholsky.<ref name=":2" /><ref name=":0" />

I en artikkel i ''Die Weltbühne'' med overskriften «Tyskernes fabelaktige politiske udannethet» (''fabelhafte politische Unbildung''), viste han hvordan han vurderte samtiden: «Vi tyskere er ikke modne for demokratiet før vi lærer å bekjempe den militære streben i margen av vårt eget vesen.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Ideologienes århundre : en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistorie|etternavn=Hagtvedt|fornavn=Bernt|utgiver=Dreyers Forlag|år=2010|isbn=9788282650045|sider=142}}</ref>

Ossietzkys kritikk av militarismen, [[Feme-mord|''Feme''-mordene]] og det aggressive ''[[Reichswehr]]'' var nådeløs, men alltid saklig og ridderlig. Forfatteren og pasifisten [[Arnold Zweig]] karakteriserte ham som journalist på denne måten: «Under den kortvarige republikk fikk keisertidens og krigens krefter først riktig anledning til å utfolde seg. Mot dem kjempet bare få forfattere som brente av sannhetens, rettferdighetens og tankefrihetens [[patos]].» Zweig mente at mellom disse få var Carl von Ossietzky slik sett, den eneste ''gentleman''.<ref name=":12" />

=== ''Weltbühne''-saken ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B0527-0001-861, Carl von Ossietzky vor der Strafanstalt Berlin-Tegel.jpg|miniatyr|Foran fengselet i Berlin i 1932 fra venstre: [[Kurt Grossmann]] og [[Rudolf Olden]], begge Deutsche Liga für Menschenrechte; Carl von Ossietzky, Alfred Apfel, advokat og [[Kurt Rosenfeld]].]]
Ossietzky ble tiltalt en rekke ganger, enten som følge av egne skriverier, eller som ansvarlig redaktør. Den mest kjente var ''Weltbühne''-saken fra 1929. Artikkelen «''Windiges aus der Deutschen Luftfahrt''» (''Luftig fra den tyske luftfarten)'' av Walter Kreiser, avslørte at flyvåpenet i [[Reichswehr]] ble opprustet. Dette var i strid med [[Versaillestraktaten]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.versailler-vertrag.de/vv5.htm#53|tittel=Der Versailler Vertrag (V.Teil)|besøksdato=2022-09-10|verk=www.versailler-vertrag.de}}</ref> Artikkelen bygget kun på åpent tilgjengelige kilder, men [[Reichsgericht]] dømte likevel Kreiser og Ossietzky til ett og et halvt års fengsel for landsforræderi og spionasje. Ossietzky ble frifunnet for å ha publisert en artikkel av Tucholsky der det ble uttrykt at «soldater er mordere». Rettssaken ble holdt for lukkede dører, dommen kunne ikke ankes og heller ikke kritiseres.<ref name=":32">{{Kilde artikkel|tittel=Om Hamsuns rolle i Ossietzkysaken|publikasjon=Bokvennen (Bokvennen forlag) : bladet for bokelskere. 2004 Vol. 16 Nr. 3|url=https://www.nb.no/items/13de5bb3023d33e3f2e99f5e32642dba?page=3&searchText=%22Carl%20von%20Ossietzky%22|dato=2004|forfattere=Inge Eidsvåg}}</ref><ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118590391.html#ndbcontent|tittel=Ossietzky, Carl von - Deutsche Biographie 19 (1999), S. 610-611 [Online-Version]|besøksdato=2022-09-08|dato=1999|fornavn=Dirk|etternavn=Grathoff|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.textlog.de/tucholsky-kriegsschauplatz.html|tittel=Tucholsky - Krieg: Der bewachte Kriegsschauplatz|besøksdato=2022-09-11|verk=www.textlog.de}}</ref>

Kreisler rømte til Paris. Ossietzky møtte til soning i [[Justizvollzugsanstalt Tegel|Tegel-fengselet]] ikke av lojalitet, men fordi han ville være mer brysom for myndighetene i fengselet enn utenfor. Han opplevde anklagen om forræderi som sterkt krenkende. Han var redd for at høyresiden ville ha brukt en rømning til å kaste ytterligere mistanke mot ham. Etter åtte måneder ble han benådet som en del av juleamnestiet i desember 1932.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Ein martyr for freden : (Carl von Ossietzky)|etternavn=Slapgard|fornavn=Bjarne|utgiver=A. S Lunde & Co Forlag|år=1947|sider=12|sitat=Og mange utrygge ville rykkje på akslene: Det måtte likevel vera noko myglut!}}</ref>   

Ossietzkys datter, [[Rosalinda von Ossietzky-Palm]], begjærte i 1980-årene [[gjenopptakelse]] av saken, men kravet ble avslått av [[Berlins kammerrett|Berlins øverste domstol]]. Den føderale høyesterett [[Bundesgerichtshof]] forkastet anken. Avgjørelsen ble begrunnet med at en feil anvendelse av reglene i den opprinnelige dom i 1931, ikke var tilstrekkelig grunn for gjenopptakelse etter straffeprosessordningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrr-strafrecht.de/hrr/3/92/3-stb-6-92.php|tittel=BGH   StB 6/92 - 3. Dezember 1992 (KG Berlin) · hrr-strafrecht.de|besøksdato=2022-09-11|verk=www.hrr-strafrecht.de|sitat=Fehlerhafte Rechtsanwendung für sich allein ist kein Wiederaufnahmegrund nach der Strafprozeßordnung.}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Fortid, nåtid og fremtid i tysk rettspolitisk debatt : 11 artikler|etternavn=Papendorf|fornavn=Knut|utgiver=Institutt for kriminologi og rettssosiologi|år=2002|utgivelsessted=Oslo|sider=551 flg|kapittel=Noen betraktninger omkring Ossietzky-saken}}</ref>

=== Ny arrestasjon ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R70579, Carl von Ossietzky im KZ.jpg|miniatyr|Ossietzky som fange i [[konsentrasjonsleiren Esterwegen]] i 1936, samme år som utdelingen av fredsprisen. ]]
Da Adolf Hitler ble rikskansler, fikk Ossietzky vite at han selv sto på en arrestasjonsliste. Han ønsket likevel ikke å emigrere.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/shop/zeitschriften/izpb/weimarer-republik-346/332906/zerstoerung-der-demokratie-1930-1933/|tittel=Zerstörung der Demokratie 1930-1933|besøksdato=2022-09-11|fornavn=Ernst|etternavn=Piper|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> Den 28. februar 1933, samme natt som [[Riksdagsbrannen]], ble han arrestert på ny.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Fra politiarresten på [[Alexanderplatz]] ble han 6. april 1933 overført til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sonnenburg konsentrasjonsleir|Sonnenburg]]. Den 15. februar 1934 ble han overført til [[konsentrasjonsleiren Esterwegen]] i [[Emsland]] ved grensen til [[Nederland]].<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.zukunft-braucht-erinnerung.de/carl-von-ossietzky/|tittel=Carl von Ossietzky (1889-1938) - Biographie - Person {{!}} ZbE|besøksdato=2022-09-18|forfattere=Christina Braß|språk=de-DE|verk=www.zukunft-braucht-erinnerung.de|sitat=Vom Polizeigefängnis am Alex kommt er am 6. April 1933 in das KZ Sonnenburg und von dort aus am 15. Februar 1934 in das KZ Papenburg-Esterwegen.}}</ref>

Hans medfanger fortalte senere hvordan Ossietzky ble mishandlet særlig brutalt. Det skyldtes for det første at han ganske uredd hadde opponert mot nasjonalsosialismen, og for det andre at vokterne holdt ham for å være jødisk.<ref name=":2" />

I oktober 1935 fikk [[Røde Kors]] sende inn den sveitsiske diplomaten [[Carl Jacob Burckhardt]] i leiren. Han beskrev møtet blant annet slik:

<blockquote>Etter ti minutters venting kom to SS-folk som mer slepte og drog enn ledsaget en liten skikkelse. Et skjelvende, dødsens blekt vesen som virket helt følelsesløst, med et opphovnet øye, tennene øyensynlig slått inn, og som slepte på et brukket og dårlig helet ben. Jeg rakte ham hånden, men han tok den ikke. «Avgi melding!» skrek kommandant Loritz. En uartikulert, lav lyd kom ut av strupen på det forpinte mennesket. «Trekk Dem tilbake!» sa jeg til Loritz. «Herr von Ossietzky,» sa jeg. «Jeg bringer Dem hilsen fra Deres venner. Jeg representerer Røde Kors og er her for å hjelpe Dem – så langt det er mulig.» Ingen reaksjon. Foran meg, så vidt i live, stod et menneske som var nådd til den ytterste grense for hva det kunne tåle. Uten et ord til svar. Jeg trådte nærmere. Da fyltes det ene, seende øyet med tårer, og lespende, avbrutt av hulk, sa han: «Takk. Si til mine venner at det er slutt med meg; snart er det forbi; det er godt slik.» Stille føyde han til ganske stille: «Takk. Jeg har fått nyheter her en gang. Min hustru har vært her en gang. Det var freden jeg ville. (Ich wollte den Frieden).»<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Om Hamsuns rolle i Ossietzkysaken|publikasjon=Bokvennen (Bokvennen forlag) : bladet for bokelskere. 2004 Vol. 16 Nr. 3|url=https://www.nb.no/items/13de5bb3023d33e3f2e99f5e32642dba?page=3&searchText=%22Carl%20von%20Ossietzky%22|dato=2004|forfattere=Inge Eidsvåg}}</ref> </blockquote>

== Nobels fredspris ==
=== Kampanjen for Ossietzky ===
Ideen om å gi Ossietzky fredsprisen oppsto i 1934 blant hans tyske venner som levde i eksil etter nasjonalsosialistenes [[Machtergreifung|maktovertakelse]]. Det ble opprettet en «Freundeskreis Ossietzky» (Vennekretsen  Ossietzky) i Paris, ledet av journalisten [[Hilde Walter]] (1895–1976). «Vennekretsens» fremste mål var i utgangspunktet ikke å gi prisen til Ossietzky, men å få oppmerksomhet rundt de forholdene han levde under i konsentrasjonsleiren.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1935/ceremony-speech/|tittel=Tale under utdelingen av fredsprisen.|besøksdato=2022-09-14|forfattere=Fredrik Stang|dato=1936|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref><ref name=":7" /><ref name=":13" />

Kretsen drev et omfattende arbeid for å verve fremstående intellektuelle og politikere til å støtte Ossietzkys kandidatur. I Paris deltok blant andre de tyske intellektuelle [[Hellmut von Gerlach]] og [[Emil Julius Gumbel]]. Politikeren [[Willy Brandt]], som levde i eksil i Norge, var kretsens mann i Oslo. Walter fikk ved hjelp av fredsforkjemperne [[Mimi Sverdrup Lunden]] og [[Aase Lionæs]], møte daværende komitemedlem [[Martin Tranmæl]] i Oslo i 1936.<ref name=":12" /> Den tyske regjeringen oppdaget aldri hvem det var som styrte kampanjen.<ref name=":7" /><ref name=":13">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/2263|tittel=Hellmut von Gerlach|besøksdato=2022-10-13|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://archiv.ub.uni-heidelberg.de/volltextserver/13154/1/jansen.pdf|tittel=Der ” Fall Gumbel“ und die Heidelberger Universität|besøksdato=25. oktober 2022|forfattere=Christian Jansen|dato=1981}}</ref>

Nasjonalsosialistene fryktet på sin side at dersom Ossietzky skulle dø i leiren, ville det gå utover et stort propagandamøte i forbindelse med de planlagte olympiske leker i Berlin. Tyskerne arbeidet derfor for at prisen skulle gå til grunnleggeren av [[den internasjonale olympiske komité]], franskmannen [[Pierre de Coubertin]]. De kalte Ossietzky for en forræder, fordi han hadde avslørt Tysklands ulovlige opprustning.<ref name=":7" />

=== Ingen pristildeling i 1935 ===
I løpet av 1935 kom det inn seks forslag på Ossietzky, men han ble ikke foreslått av noen av komiteens medlemmer. Nobelkomiteen kom i det hele tatt ikke frem til enighet om noen kandidat, og bestemte den 20. november 1935 at det ikke skulle utdeles noen nobelpris dette året. Beslutningen ble fattet i hemmelig møte og det ble ikke laget noe referat.<ref name=":4" /><ref name=":14" />

Brandt og den tyske historiker [[Elke Suhr]] mente at komiteen nølte etter press fra den tyske regjering. Dette blir imøtegått av historikerne Elisabeth Thue og Øivind Stenersen som udokumentert.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Nobels fredspris - og diplomatiske forviklinger|etternavn=Thue|fornavn=Elisabeth|utgiver=Institutt for forsvarsstudier|år=1994|issn=03333981}}</ref><ref name=":14">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/38767754a8743673cedcfe9299c86c1c?page=0&searchText=ossietzky|tittel=The Nobel Peace Prize : some aspects of the decision-making process, 1932-39|besøksdato=14. september 2022|forfattere=Øivind Stenersen|dato=2000|sider=18}}</ref> 

Den engelske forfatteren [[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] mente at komiteen ikke ville ta avgjørelsen med utenriksminister [[Halvdan Koht]] og tidligere utenriks- og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]] sittende i komiteen. Avgjørelsen kunne da se ut som et ledd i norsk utenrikspolitikk. Ifølge Kohts dagboknotater var komiteen i tvil om Ossietzky drev egentlig fredsarbeid. Høyremannen [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] mente det kunne «synes tiltalende» å gi ham prisen. Koht var imot, og mente at Ossietzky ikke ville blitt foreslått om han ikke hadde sittet i fengsel. Fredsarbeidet hans var ikke betydelig nok. Ifølge Koht ønsket Lange å gi prisen til [[Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil|lord Cecil]] for hans arbeid i [[Folkeforbundet]]. [[Bernhard Hanssen]], ett av nobelkomiteens medlemmer, gikk inn for de sør-amerikanske anti-krigsagitatorene [[Carlos Saavedra Lamas]] og [[Mello Franco]], mens Koht selv støttet ''[[International Committee of Historical Sciences]]''.<ref name=":11" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1248035404|tittel=Halvdan Koht. : Veien mot framtiden. En biografi|etternavn=Svendsen|fornavn=Asmund|dato=2015|utgiver=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-47781-3|utgivelsessted=Oslo|sider=241|oclc=1248035404}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=The Nobel Peace Prize : some aspects of the decision-making process, 1932-39|etternavn=Stenersen|fornavn=Øivind|utgiver=Det norske nobelinstitutt|år=2000}}</ref><ref name=":7" />

=== Hamsuns kritikk og diskusjonen i Norge ===
[[Fil:Hamsun_bldsa_HA0341.jpg|miniatyr|[[Knut Hamsun]] kritiserte i 1935 forslaget om å gi [[Nobels fredspris]] til Ossietzky. Hans kritikk stimulerte mot sin hensikt, kampanjen som var satt i gang for å gi Ossietzky prisen.{{Byline|[[Anders Beer Wilse]], 1939}}]]
Etter Nobelkomiteens vedtak i 1935, tok forfatteren [[Knut Hamsun]] sterk avstand fra idéen om å tildele fredsprisen til Ossietzky. Han skrev 22. november 1935 i ''[[Aftenposten]]'' og ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' blant annet dette: «Hva om hr Ossietzky heller hjalp til litt positivt nu i denne svære overgang, da hele verden flekker tenner mot myndighetene i det store folk han tilhører? Hva vil han – er det den tyske opprustning han nu som fredsvenn vil demonstrere mot? Så denne tysker heller at hans land fremdeles lå knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde?»<ref name=":4" />  

Forfatteren [[Nordahl Grieg]] svarte samme ettermiddag i ''Dagbladet'': «- her er en stor norsk dikter som går til angrep på deg, han er en modig mann, han har valgt sin motstander med omhu, der du ligger kneblet i konsentrasjonsleiren. Han vil ha glemsel omkring deg. Men kanskje vil det være en av tingene vi ikke glemmer – den store verdensberømtheten som spør, og mannen i fangedrakt som ikke kan svare.»<ref name=":4" /> På Griegs side i debatten stilte flere norske forfattere seg, som for eksempel [[Sigrid Undset]], [[Arnulf Øverland]], [[Sigurd Hoel]], [[Helge Krog]], [[Johan Borgen]], [[Olav Duun]] og [[Johan Falkberget]]. De fikk følge av 300 studenter i et opprop. Blant avisene fikk de støtte av ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]''.<ref name=":5" /> 

Hamsun fikk på sin side støtte av blant andre ''Aftenposten'', ''Tidens Tegn'' og ''Nationen''. ''Aftenposten'' skrev på lederplass: «Tilgi dem, for de vet neppe hva de gjør!» [[Den Konservative Studenterforening]] anerkjente Hamsun for at han aldri hadde vært mer i pakt med tidens unge. Den nasjonale ungdom sluttet også i denne sak opp om sin store åndelige høvding, ifølge DKS. Også [[Anders Lange]] som da var medlem av [[Fedrelandslaget]], støttet Hamsuns artikkel om Ossietzky, som han viste til som den «fordømte svindleren der nede i Tyskland.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Anders Lange : en norsk historie|etternavn=Strømmen|fornavn=Øyvind|utgiver=Cappelen Damm|år=2016|isbn=9788202458614|side=98|sitat=Jeg har i disse uendelige år av ergrelse aldri blitt så glad som ved å lese Deres artikkel om den fordømte svindleren der nede i Tyskland.}}</ref> 

Det er antatt at Hamsuns kritikk av forslaget om å gi Ossietzky fredsprisen, sterkt bidro til oppmerksomhet omkring saken, og dermed styrket Ossietzkys kandidatur.<ref name=":5" />

=== Goebbels og Görings holdning ===
De nazistiske lederne [[Joseph Goebbels|Goebbels]] og Göring reagerte sterkt negativt på Ossietzkys kandidatur, men de hadde ulike strategier. Goebbels uttalte med sikte på Ossietzky at «Det er bedre at hodet til en landsforræder faller i fredstid enn at mange hundre landsmenn mister livet i krigstid på grunn av ham. Derfor: Av med hodet!»<ref name=":4" /><ref name=":5" />

Göring fulgte en mer forsiktig linje. Han hadde mottatt opplysninger om at Ossietzky kunne dø når som helst, og ønsket ikke den oppmerksomhet i utlandet som et dødsfall ville gi. Ossietzky ble derfor flyttet til et fengselssykehus der han fikk grundig behandling, men samtidig streng bevoktning. Den 7. november 1936 som var før prisutdelingen, ble Ossietzky satt fri og overført til et privat sykehus i bydelen Nordend, et strøk i bydelen [[Niederschönhausen]] i Berlin. Myndighetene holdt ham fortsatt under oppsikt.<ref name=":5" />

Göring innkalte Ossietzky til et møte og prøvde å få ham til til å frasi seg prisen og ta avstand fra pasifisme ved en erklæring. Til gjengjeld skulle Ossietzky motta en månedlig livrente. Men Ossietzky avslo og svarte: «Jeg var, jeg er, jeg forblir pasifist.» Det eneste vitnet til møtet var den stedfortredende Gestapo-sjefen [[Werner Best]]. Best ga senere uttrykk for at Ossietzky «åpent og modig» ga uttrykk for sin avvisning av nazismen.<ref name=":4" /><ref name=":12" /><ref name=":5" />

=== Utdelingen av nobelprisen i 1936 ===
[[Fil:Fredrik Stang d.y.jpg|miniatyr|Høyremannen [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] ledet den nobelkomiteen som tildelte Ossietzky fredsprisen. Etter Stangs død ga Hamsun i Aftenposten denne kommentaren til hans nekrolog: «Hr. redaktør. Til Deres tårekvalte nekrolog over avdøde professor Stangs 'høit kultiverte personlighet' skulde De ha føiet at samme Stang var formann i Nobelkomitéen og hjalp til å premiere med Stortingets fredspris en tysk journalist som allerede Weimarforfatningen hadde dømt for landsforræderi. Ærbødigst Knut Hamsun».<ref>[[Harald Grieg]]: ''En forleggers erindringer''. Oslo: Gyldendal, 1971, s. 552.</ref><ref>Aftenposten 26. november 1941.</ref>]]
I 1936 forelå det 46 kandidater til fredsprisen, men stemningen hadde snudd fullstendig til fordel for Ossietzky. Til slutt hadde komiteen mottatt 86 forslag på ham. Det var like mange som det kom på de øvrige kandidatene til sammen.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1026240201|tittel=Drømmen om fred på jord : Nobels fredspris fra 1901 til i dag|etternavn=Lundestad|fornavn=Geir|isbn=978-82-489-2032-8|sider=130 flg|oclc=1026240201}}</ref> Listen over forslagsstillerne omfattet fremstående akademikere og parlamentsmedlemmer i en rekke land, blant dem Arbeiderpartiets stortingsgruppe og sentralstyre.<ref name=":4" /> Seks tidligere vinnere av fredsprisen støttet Ossietzkys kandidatur.<ref name=":6" /><ref name=":7" /> Nobelkomiteens rådgiver [[Wilhelm Keilhau]] og hans etterfølger [[Frede Castberg]] hadde begge vurdert Ossietzky som en kvalifisert kandidat.<ref name=":14" />  

Utenriksminister Koht meddelte nobelkomiteen 9. november 1936 at han ikke ønsket å delta ved avgjørelsen av fredsprisen, men ba om at varamedlemmet ble innkalt.<ref>Aftenposten 11. november 1936</ref> Han viste til at det var reist spørsmål om han som utenriksminister burde sitte i komiteen. [[Venstre|Venstres]] formann og tidligere utenriks- og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]] mente at han selv ikke kunne sitte der dersom Koht gikk ut, og trakk seg helt fra komitéen.<ref name=":0" /><ref name=":8">Aftenposten 17. november 1936</ref> [[Liste over Den Norske Nobelkomites medlemmer|Nobelkomiteen]] besto etter dette av [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]], [[Bernhard Hanssen|Cornelius Bernhard Hanssen]], [[Christian Lous Lange]] og de innkalte varamedlemmene [[Axel Thallaug]] og [[Martin Tranmæl]].  

Nyheten om fredsprisen til Ossietzky, kom i avisene 24. november 1936. Den ble av nobelkomiteen grunngitt som anerkjennelse for hans «verdifulle bidrag til fredens sak». Han ble dermed ikke vurdert som et offer for det nasjonalsosialistiske styret i Tyskland, selv om det var temaet i den kampanjen som ble ført for hans kandidatur. Senere er prisen til Ossietzky ansett som den første fredspris gitt til en menneskerettighetsforkjemper.<ref name=":6" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5645f4c7e516d253b12181d3983b90d2?page=0&searchText=%22Ossietzky%22|tittel=Reflections on the first century of the Nobel Peace Price|besøksdato=14. september 2022|forfattere=Irwin Abrams|dato=2000|side=16, 19}}</ref>

Komitéleder Stangs tale inneholdt intet om regimet i Tyskland. Han la vekt på at Ossietzky, som verken var kommunist eller konservativ, ikke kunne regnes som noe [[symbol]], men var en fredsforkjemper på linje med andre fredsforkjempere. Talen avsluttet med at «Når vi nå gir årets Nobels fredspris til Carl von Ossietzky, anerkjenner vi hans verdifulle bidrag til fredens sak – hverken mer eller absolutt ikke mindre.»<ref name=":11" />

=== Reaksjoner på prisutdelingen ===
''Aftenposten'' kommenterte 27. november 1936 pristildelingen i en redaksjonell artikkel med overskriften «Den krigerske fredspris». Det ble hevdet at  «Det norske folk har ikke hatt noe med utdelingen å gjøre. Fredsprisen er blitt brukt som en utfordring og et kårdestøt mot annerledes tenkende. Den blir overlatt til smilet, hvor den rettelig hører hjemme hos en overlegen nasjon.» ''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' hevdet at «Handlinger som oppholdstillatelse for [[Trotskij]] og denne Nobelprisutdelingen river ned for Norge det vår idrettsungdom, våre forretningsmenn og våre sjøfolk bygger opp.»<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=P2-akademiet.|etternavn=Eidsvåg|fornavn=Inge|utgiver=Transit AS|år=2005|isbn=9788275961578|sider=125|kapittel=Dikteren og konsentrasjonsleirfangen. Om Hamsuns rolle i Ossietzky-saken.}}</ref>
 
Tysklands nazistiske leder [[Adolf Hitler]] reagerte mot utdelingen av fredsprisen til Ossietzky ved å bryte ordenssamkvemmet mellom landene. Tyske statsborgere skulle ikke kunne motta norske ordener, og norske statsborgere skulle ikke få tyske. Denne diplomatiske konflikten varte i to år, men fikk få praktiske konsekvenser og skadet ikke forholdet mellom de to landene. Den norske regjeringen holdt konflikten hemmelig, også for norske myndigheter. Det tyske diplomatiet var på sin side uenig med Hitler, og ønsket dessuten å dempe konflikten. Potensielle prismottakere på hver side fikk aldri vite hva de gikk glipp av.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/327fda05b7150bb41180ea69b0731779?page=0&searchText=%22Hilde%20Walter%22|tittel=Nobels fredspris - og diplomatiske forviklinger : tysk-norske forbindelser i kjølvannet av Ossietzky-saken. Tyske reaksjoner på at Ossietzky fikk fredsprisen.|besøksdato=14. september 2022|forfattere=Elisabeth Thue|kapittel=|dato=1994|side=30|forlag=Institutt for forsvarsstudier}}</ref> Hitler skal ha vært inne på å la Ossietzky dra til Oslo for å motta prisen, og deretter frata ham [[statsborgerskap]]et. Han fikk lov til å telegrafere: «Takknemlig for uventet heder»,<ref>[[Willy Brandt]]: ''Frihet til venstre'' (s. 93-94), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09068-7</ref> men Göring nektet ham utreisetillatelse til Norge for å motta prisen.<ref name=":4" />

Den franske avisen ''L'Air Nouvelle'' i Paris mente at tildelingen var historisk, og den tyske dikteren [[Thomas Mann]] uttalte at det var en av de få gode nyheter han hadde hørt på mange år.<ref name=":5" />

=== Kong Haakons fravær fra utdelingen ===
Kong Haakon møtte ikke til festlighetene ved utdelingen av prisen 10. desember 1936, slik han ifølge historiker Elisabeth Thue «stort sett» pleide å gjøre. Ifølge den tyske sendemann [[Heinrich Sahm]] uttalte kongen til lederen av den norsk-tyske forening i Norge (Selmer) at han holdt det for nødvendig «[...] ''i dette spesielle tilfelle ved min uteblivelse ved nobelpriskomiteens festmiddag å bringe til uttrykk, at jeg synes prisutdelingen til Ossietzky er ytterst uheldig og skadelig for de norsk-tyske forbindelsene.''» Det er ifølge Thue (1994) uklart om kongen, dersom uttalelsen stemmer, ga uttrykk for sin egen eller regjeringens oppfatning.<ref name=":10" /> Ifølge forfatter [[Tor Bomann-Larsen]] i ''Æresordet'' (2013), møtte nobelkomiteens leder Stang i audiens hos kong Haakon og inviterte ham til utdelingen av prisen. Kongen måtte ta betenkningstid, og uttalte at «''af Hensyn til Situationen måtte'' [jeg] ''konferere med Regjeringen om det i det jeg mente vi blev delaktige i ansvaret for Uddelingen om vi gik''.» Bomann-Larsen bygger på advokaten [[Per Rygh]]s dagboknotater.<ref>{{Kilde bok|tittel=Haakon & Maud. V : Æresordet|etternavn=Bomann-Larsen|fornavn=Tor|utgiver=Cappelen Damm|år=2013|isbn=9788202421441|sider=147, note 162 Per Ryghs dagbøker}}</ref>

=== Prispengene ===
[[Fil:Gedenktafel Mittelstr 6 (Rosenth) Carl von Ossietzky.jpg|miniatyr|Minnetavle på stedet for det tidligere [[Sanatorium|sanatoriet]] i Nordend i Berlin, der Ossietzky tilbragte sine siste år. Koordinatene for sykehusets daværende plassering er {{koord|52|35|30|N|13|24|3|E|alt:51_source:exif_heading:?|vis=tekst}}]]
[[Fil:Ossietzky Grab.jpg|miniatyr|Carl von Ossietzky og hans kone Mauds gravsted i [[Friedhov Pankow IV]] i Berlin.]]
Nobelinstituttet utbetalte i 1936 prispengene på rundt {{nowrap|186 000}} kroner til en norsk bank. Knut Wannow som Ossietzky hadde engasjert som advokat, fikk den norske og svenske nobelstiftelsen til å utbetale pengene til seg, men underslo dem siden. Wannow ble dømt for forholdet, men pengene var borte.<ref>{{Kilde www|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759689,00.html|tittel=Time Magazine|besøksdato=2009-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100826092017/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759689,00.html|arkiv-dato=2010-08-26|url-status=død}}</ref> Wannow skal ha vært en tidligere offiser som forega å være advokat og fikk Ossietzkys [[fullmakt]] til å hente pengene i Oslo. Wannow skjulte dem i investeringer foretatt i navnet til en frøken Lenze, for å gjøre det vanskeligere å spore pengene. Ossietzkys lege Dosquette lånte ham penger så han kunne betale advokater for å avsløre Wannow og Lenze, og det meste skal være kommet til rette like før Ossietzkys død.<Ref>[https://web.archive.org/web/20100826092017mp_/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759689,00.html#ixzz0xhb8DK00 ''GERMANY: Natural Death'', 16. mai 1938] ''[[Time magazine|TIME]]</ref>

Det var under rettssaken mot Wannow at Ossietzky kom med sin siste offentlige uttalelse: «Jeg spurte meg selv: Er du virkelig verdig til denne prisen, eller er det bare en politisk demonstrasjon? Men så tok jeg et overblikk over mitt liv og kom til at jeg ikke var helt uverdig.»<ref name=":5" />

== Sykdom og død ==
Den norske ingeniøren [[Finn Lie]] og hans kone Inger besøkte Ossietzky på sykehuset i Berlin påskeaften 1938. Ossietzkys kone tok imot ekteparet i hans fuktige værelse på tolv kvadratmeter. Rommet lå i en brakke og hadde utgang rett ut i gårdsrommet. Ossietzky døde på sykehuset 4. mai 1938 av tuberkulose og senskader fra mishandlingen i konsentrasjonsleiren. Ossietzky mente selv at han var blitt infisert med [[tuberkelbakterien]], siden ingen i familien hadde sykdommen, men det er ikke dokumentert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.zukunft-braucht-erinnerung.de/carl-von-ossietzky/|tittel=Carl von Ossietzky (1889-1938) - Biographie - Person {{!}} ZbE|besøksdato=2022-10-28|forfattere=Christina Braß|dato=30. september 2004|språk=de-DE|verk=www.zukunft-braucht-erinnerung.de|forlag=Arbeitskreis Zukunft braucht Erinnerung|sitat=Den 4. mai 1938 døde Carl von Ossietzky i sykehuset Nordend i Berlin, fremdeles under politioppsikt, og av følgende av tuberkulose og den kraftige mishandlingen i konsentrasjonsleiren. Det er ikke dokumentert at han forsettlig ble infisert av tuberkulose i konsentrasjonsleiren. (Am 4. Mai 1938 stirbt Carl von Ossietzky in dem Berliner Krankenhaus Nordend, noch immer unter Polizeiaufsicht, an den Folgen der Tuberkulose und den schweren Misshandlungen in den KZ. Nicht belegt ist, ob er im Konzentrationslager vorsätzlich mit Tuberkulose infiziert wurde.}}</ref><ref name=":15" /> 

Tysk telegrambyrå meddelte at våren hadde hatt en ugunstig påvirkning på pasientens tilstand. I [[Dødsattest|dødsattesten]] utstedt av myndighetene, sto det at Ossietsky døde 48 år gammel av [[meningitt]].<ref>[https://web.archive.org/web/20100826092017mp_/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759689,00.html#ixzz0xhb8DK00 ''GERMANY: Natural Death'', 16. mai 1938] ''[[Time magazine|TIME]]''</ref> Ved bisettelsen var bare enken, legen og to [[Gestapo]]-vakter til stede. På kisten lå ingen kranser, bare en enkel bukett fra ekteparet Lie. Organisten spilte ''[[Åses død]]'' og ''[[Solveigs sang]]''.<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=P2-akademiet.|etternavn=Eidsvåg|fornavn=Inge|utgiver=Transit AS|år=2005|isbn=9788275961578|sider=125|kapittel=Dikteren og konsentrasjonsleirfangen. Om Hamsuns rolle i Ossietzky-saken.}}</ref><ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.zukunft-braucht-erinnerung.de/carl-von-ossietzky/|tittel=Carl von Ossietzky (1889-1938) - Biographie - Person {{!}} ZbE|besøksdato=2022-09-18|forfattere=Christina Braß|språk=de-DE|verk=www.zukunft-braucht-erinnerung.de|sitat=Vom Polizeigefängnis am Alex kommt er am 6. April 1933 in das KZ Sonnenburg und von dort aus am 15. Februar 1934 in das KZ Papenburg-Esterwegen.}}</ref>

== Ossietzkys hilsen til Hamsun ==
Ossietzky hadde vært kjent med Hamsuns angrep i 1935. Han forklarte Lie under besøket i påsken 1938 at han ikke la noen vekt på det: «Jeg kjenner ham ikke som menneske, men for en strålende dikter han er! Dette sprog, disse uttrykk, så klare, så uttrykksfulle. De må love å sende mig ''[[Ringen sluttet]]'', for den har jeg ikke fått tak på. Jeg vet ikke om den er oversatt til tysk.»<ref name=":15">''Dagbladet'', 14. mai 1938, artikkel av Inger og Finn Lie</ref> 

Lie rakk ikke å sende boken før Ossietzky døde. Like før utbruddet av [[andre verdenskrig]] traff Lie Hamsun tilfeldig i en heis i en bygård i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] i Oslo. Lie overbrakte Hamsun en hilsen fra Berlin, slik han hadde fått i oppdrag. «Fra hvem?» spurte den tunghørte dikteren. «Fra Carl von Ossietzky!» ropte Lie inn i øret på ham. «Jeg kjenner ingen ved det navn», svarte Hamsun og skyndte seg bortover korridoren.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Inge Eidsvåg: Knut Hamsun (Del 2 av 2)|url=https://www.youtube.com/watch?v=XoADoGEZAA4&feature=youtu.be&t=42m23s|dato=2014-09-23|etternavn=Nansenskolen|besøksdato=2018-06-25}}</ref>

== Ettermæle ==
[[Fil:Ossietzky.jpg|miniatyr|[[Carl von Ossietzky (minnesmerke)|Ossietzky-minnesmerket]] i [[Ossietzky-Straße]] i [[Berlin-Pankow]]  er utført av [[Klaus Simon]] og ble reist i 1989.]]
Ossietzkys manglende tilknytning til partipolitikken, fikk betydning for vurderingen av ham under [[den kalde krigen]]. Historieskrivningen i det kommunistiske [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] (Øst-Tyskland) inneholdt intet om Ossietzkys kritikk av kommunistpartiet [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]]. Det sosialdemokratiske og [[Vest-Tyskland|vesttyske]] [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]], fremsatte på sin side ingen sterk kritikk av dette. Grunnen kan ha vært at Ossietzky også hadde kritisert SPD for å ha krenket demokratiske grunnprinsipper. Heller ikke konservative anerkjente verdien av Ossietzkys venstreorienterte journalistikk. Det var først i 1980-årene at slike sidehensyn ble borte i den alminnelige omtale av Ossietzky.<ref name=":0" />

Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Oppkallinger ==
[[Carl von Ossietzky Universität Oldenburg]] ble grunnlagt i 1973.<ref>{{Kilde www|url=https://uol.de/im-profil|tittel=Die Universität Oldenburg im Profil // Universität Oldenburg|besøksdato=2022-09-14|verk=uol.de}}</ref> Carl von Ossietzky-medaljen har siden 1962 blitt utdelt årlig av ''Internationale Liga für Menschenrechte'' i Berlin, opprinnelig [[Vest-Berlin]].<ref>{{Kilde www|url=https://ilmr.de/die-carl-von-ossietzky-medaille|tittel=Die Carl-von-Ossietzky-Medaille {{!}} Internationale Liga für Menschenrechte|besøksdato=2022-09-18|språk=de-DE}}</ref> Ytterligere en Ossietzky-medalje ble fra 1963 og til [[Tysklands gjenforening]], utdelt av det såkalte ''Friedensrat'' (fredsrådet) i [[DDR]] (Øst-Tyskland). Tidsskriftet ''Ossietzky'' ble utgitt første gang i 1997. De første skribentene i tidsskriftet var flere av de samme som skrev i ''[[Die Weltbühne]]'' som ble nedlagt i 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ossietzky.net/|tittel=Ossietzky – Zweiwochenschrift für Politik / Kultur / Wirtschaft|besøksdato=2022-09-18|språk=de-DE|verk=Ossietzky}}</ref> ''Staats- und Universitätsbibliothek [[Hamburg]] Carl von Ossietzky'' fikk Ossietzkys navn tilføyd i 1983. Byen Oldenburg har siden 1984 utdelt ''Carl von Ossietzky-prisen for samtidshistorie og politikk'', annethvert år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oldenburg.de/startseite/kultur/kulturprojekte-und-preise/carl-von-ossietzky-preis/|tittel=Carl-von-Ossietzky-Preis: zeitgeschichtliches und politisches Engagement > Stadt Oldenburg|besøksdato=2022-09-19|verk=www.oldenburg.de}}</ref> Carl von Ossietzky-parken finnes i bydelen [[Berlin-Moabit]]. [[Ossietzkyprisen]] deles ut av [[Norsk PEN|Norsk P.E.N.]] for «fremragende innsats for ytringsfriheten».<ref>{{Kilde www|url=https://norskpen.no/ossietzkyprisen/|tittel=Ossietzkyprisen|besøksdato=2022-10-12|språk=nb-NO|verk=Norsk PEN}}</ref>

== Verker ==
* Carl von Ossietzky: ''Sämtliche Schriften.'' Utgitt av Werner Boldt i samarbeid med Rosalinda von Ossietzky-Palm. Åtte bind. Rowohlt, Reinbek 1994, ISBN 3-498-05019-2.
* Carl von Ossietzky: ''Schriften.'' To bind. Aufbau, Berlin 1966.
* Carl von Ossietzky: ''Rechenschaft: Publizistik aus den Jahren 1913–1933.'' Utgitt av Bruno Frei. Aufbau, Berlin 1970.
* Carl von Ossietzky: ''Lesebuch: der Zeit den Spiegel vorhalten.'' Utgitt av Carl-von-Ossietzky-Forschungsstelle ved Universität Oldenburg. Rowohlt, Reinbek 1989, ISBN 3-498-05015-X.
;Brevsamling
* Dietger Pforte (red.): ''Farbige weithin sichtbare Signalzeichen. Der Briefwechsel zwischen Carl von Ossietzky und Kurt Tucholsky aus dem Jahr 1932.'' Akademie der Künste, Berlin 1985, ISBN 3-88331-942-2.

== Se også ==

* [[Det tyske demokratiets pionerer]]

== Referanser ==

<references />
==Litteratur==
=== Norske biografiske tekster ===
* [[Hallvard Rieber-Mohn]]: ''Carl von Ossietzky. En studie i sivilt mot'', forlaget Aschehoug, 1974.
* [[Inge Eidsvåg]]: ''Dikteren og konsentrasjonsleirfangen'', P2-akademiet bind 33, forlaget Transit, 2005
=== Tyske biografiske tekster ===
* Werner Boldt: ''Carl von Ossietzky: Vorkämpfer der Demokratie.'' Ossietzky, Hannover 2013, ISBN 978-3-944545-00-4.
* Bruno Frei: ''Carl von Ossietzky: eine politische Biographie.'' Berlin 1978, ISBN 3-921810-15-9.
* {{NDB|19|610|611|Ossietzky, Carl von|Dirk Grathoff|118590391}}
* Richard von Soldenhoff (red.): ''Carl von Ossietzky 1889–1938. Ein Lebensbild.'' (Bildbiografie). Weinheim 1988, ISBN 3-88679-173-4.
* Wilhelm von Sternburg: ''„Es ist eine unheimliche Stimmung in Deutschland“: Carl von Ossietzky und seine Zeit.'' Aufbau-Verlag, Berlin 1996, ISBN 3-351-02451-7.
* Elke Suhr: ''Carl von Ossietzky. Eine Biographie.'' Kiepenheuer und Witsch, Köln 1988, ISBN 3-462-01885-X.
* Hermann Vinke: ''Carl von Ossietzky.'' Hamburg 1978, ISBN 3-7915-5007-1.
* Berndt W. Wessling: ''Carl von Ossietzky, Märtyrer für den Frieden.'' Knesebeck und Schuler, München 1989, ISBN 3-926901-17-9.

=== Annet ===
* Stefan Berkholz (red.): ''Carl von Ossietzky. 227 Tage im Gefängnis''. Briefe, Texte, Dokumente. Darmstadt 1988.
* Kurt Buck: ''Carl von Ossietzky im Konzentrationslager.'' In: ''DIZ-Nachrichten.'' Aktionskomitee für ein Dokumentations- und Informationszentrum Emslandlager e.V., Papenburg 2009, Nr. 29, S. 21–27 : Ill.
* K. Fiedor: ''Carl von Ossietzky und die Friedensbewegung.'' Breslau 1985.
* {{Kilde bok|forfatter=Eivind Nyhus|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38450/Nyhus_masteroppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y| tittel= Historien om da Carl von Ossietzky og Liu Xiaobo vant Nobels fredspris, og hva som skjedde i etterkant|utgivelsesår=2013| kommentar=Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo}}
* Maud von Ossietzky: ''Maud von Ossietzky erzählt: Ein Lebensbild.'' Berlin 1966.
* Helmut Reinhardt (red.): ''Nachdenken über Ossietzky. Aufsätze und Graphik.'' Verlag der Weltbühne von Ossietzky, Berlin 1989, ISBN 3-86020-011-9.
* Christoph Schottes: ''Die Friedensnobelpreiskampagne für Carl von Ossietzky in Schweden.'' Oldenburg 1997, ISBN 3-8142-0587-1 [http://docserver.bis.uni-oldenburg.de/publikationen/bisverlag/schfri97/schfri97.html Buch als PDF]
* Elke Suhr: ''Zwei Wege, ein Ziel – Tucholsky, Ossietzky und Die Weltbühne.'' Weisman, München 1986, ISBN 3-88897-026-1.
* {{Kilde bok | forfatter = Elisabeth Thue | utgivelsesår = 1994 | tittel = Nobels fredspris - og diplomatiske forviklinger : Tysk-norske forbindelser i kjølvannet av Ossietzky-saken| forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020500104}}
* Frithjof Trapp, Knut Bergmann, Bettina Herre: ''Carl von Ossietzky und das politische Exil. Die Arbeit des „Freundeskreises Carl von Ossietzky“ in den Jahren 1933–1936.'' Hamburg 1988.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
{{Nobeltildeling|fred|1935|ossietzky}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050208225352/http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/4150434.html Les foredrag om Ossietzky]

{{Nobels fredsprisvinnere 1926-1950}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Ossietzky, Carl von}}
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]
[[Kategori:Fanger i Sonnenburg]]
[[Kategori:Fanger i Esterwegen]]
[[Kategori:Dødsfall fra tuberkulose]]
[[Kategori:Tyske aktivister]]
{{anbefalt}}