Redigerer Carl Nielsen

{{Infoboks musiker}}
'''Carl Nielsen''' (født [[9. juni]] [[1865]] i [[Sortelung]] ved [[Nørre Lyndelse]] på [[Fyn]], død [[3. oktober]] [[1931]] i [[København]]) var en [[Danmark|dansk]] komponist og dirigent.

Nielsen har status som Danmarks «nasjonalkomponist», omtrent som [[Edvard Grieg|Grieg]] i Norge, [[Hugo Alfvén|Alfvén]] i Sverige og [[Jean Sibelius|Sibelius]] i Finland. Til forskjell fra disse tre utviklet Nielsen et [[Klassisismen|klassisistisk]] preget tonespråk, og i de senere verkene beveget han seg i [[modernismen|modernistisk]] retning.

== Liv og virke ==
Carl Nielsen var det sjuende av de tolv barna til en fattig maler fra Fyn. Faren tjente litt ekstra som landsbymusikant og lærte noen av barna å spille [[fiolin]]. Carl Nielsens talent viste seg å være stort, og fjorten år gammel ble han tatt inn som blåser i et militærorkester. Her lærte han å spille en rekke instrumenter og ble forfremmet til korporal. Barne- og ungdomsårene beskrev han senere i selvbiografien ''Min fynske barndom'' (1927).

Han fikk en friplass på [[Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]] og studerte fiolin og andre fag, blant annet med [[Niels W. Gade]] og [[J.P.E. Hartmann]]. I 1888 fikk han sin første suksess som komponist med ''Suite, op. 1 i a-moll'' for strykere (1888, rev. 1889). I 1889 ble han ansatt som fiolinist i [[Det Kongelige Teater]] i København. Takket være et stipend fra ''Det Ancher'ske Legat'' kunne han året etter fortsette studiene i Tyskland og Frankrike. I Paris ble han kjent med billedhuggeren og maleren [[Anne Marie Carl Nielsen|Anne Marie Brodersen]] som han senere giftet seg med. Sammen fikk de tre barn.

I 1892 kom den første symfonien og i 1898 ''Hymnus Amoris'', en kjærlighetserklæring til kona. I 1902 debuterte Nielsen som dirigent med uroppføringen av sin egen opera ''Saul og David''. Samme år kom hans andre symfoni, ''De fire Temperamenter op. 16''. I 1903 reiste han og kona til [[Hellas]], der han skrev ''Helios-Ouverture, op. 17'' (1903). I 1905 sa han opp som fiolinist, men var dirigent ved Det Kongelige Teater i 1906–14, deretter ved [[Musikforeningen]]. I 1906 var det premiere på den komiske operaen ''Maskerade'' etter en [[komedie]] av [[Ludvig Holberg]]. Større anerkjenning fikk ha i 1912, etter uroppføringen av sin tredje symfoni ''Sinfonia espansiva'' og [[fiolinkonsert]]en.

Under [[første verdenskrig]] skrev Nielsen sin fjerde symfoni, ''Det Uudslukkelige op. 29'' (1914–1916). I samme periode opplevde han yrkesmessige og personlige kriser som han ikke kom seg gjennom før ''Symfoni nr. 5, op. 50'' (1920–1922) og ''Fynsk Foraar op. 42'' for soli, kor og orkester, ([[Aage Berntsen]]) (1921), begge uroppført i 1922. Samme år gav han ut sangboka ''Folkehøjskolens Melodibog'' sammen med komponistkollegene [[Thorvald Aagaard]], [[Thomas Laub]] og [[Oluf Ring]]. Fortsatt i 1922 skrev Nielsen ''Blæserkvintet, op. 43'' for fem musikervenner, og planla å skrive en [[solokonsert]] for hver av dem. Bare ''Fløjtekoncert'' (1926–1927) og ''Klarinetkoncert, op. 57'' (1928) ble fullført.

I 1925 var Carl Nielsen 60 år og ble feiret som en nasjonalhelt, han kunne også glede seg over et økende antall dirigentoppdrag i utlandet. I de senere verkene, som de to blåserkonsertene, den idiosynkratiske sjette symfoni (1925) og ''Tre Klaverstykker, op. 59 posth.'' (1928), ble Nielsen stadig mer modernistisk. Hans siste store verk var ''Commotio'' (1931), den eneste store orgelkomposisjonen han skrev. Den 3. oktober 1931 døde den betydelige danske komponisten av hjertesvikt.

I tidlige år spedde Nielsen på inntekten ved å gi privatundervisning, og fra 1911 underviste han ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium; kort før sin død ble han også direktør.<ref name="Edwards">{{Cite web|last=Edwards|first=Robert|title=Carl Nielsen|url=http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=10054498|publisher=Find a Grave |accessdate=13. mars 2015}}</ref> Alt i alt fikk Nielsen stor påvirkning på sine musikalske arvtakere i Danmark, blant hans mest kjente studenter er [[Thorvald Aagaard]], [[Nancy Dalberg]], [[Knud Jeppesen]], [[Poul Schierbeck]] og [[Mogens Wöldike]].

''Carl Nielsen Museum'' i [[Odense]] er dedisert komponisten og Anne Marie Carl-Nielsen,<ref>{{Kilde www |url=http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsen-museet |tittel=Carl Nielsen Museet |besøksdato=2015-03-13 |arkiv-dato=2015-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150225050739/http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsen-museet |url-status=død }}</ref> og barndomshjemmet i Odensevej i Lyndelse er et museum.<ref>{{Kilde www |url=http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsens-barndomshjem |tittel=Carl Nielsens barndomshjem |besøksdato=2015-03-13 |arkiv-dato=2015-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150225051008/http://museum.odense.dk/museer/carl-nielsens-barndomshjem |url-status=død }}</ref> De danske 100-kronersedlene er utstyrt med et portrett av Carl Nielsen.

{{Sitat|Om Musikhistorie kan man læse i ethvert Leksikon, så bliver man noget klogere, men næppe mere musikalsk|Fra Carl Nielsen essaysamling ''Levende Musik''}}

== Verker ==
=== Verkfortegnelser ===
Dan Fog og Torben Schousboe ga i 1965 ut en katalog over Carl Nielsens verk. Verknumrene angis oftest med initialene ''FS'', f.eks. har den 5. symfoni "FS 97". Katalogen er ufullstendig og beheftet med mange feil og mangler og som erstatning ga ''Dansk Center for Musikudgivelse'' i 2014 ut en digital tematisk-bibliografisk fullstendig fortegnelse over alle verk, kilder og litteratur (inklusive ulike versjoner av samme verk), ''Carl Nielsen Works Catalogue, (CNW)''.<ref>{{Cite web|title = Preface: Carl Nielsen Works Catalogue (CNW)|url = http://www.kb.dk/dcm/cnw/preface.xq|publisher = [[Det Kongelige Bibliotek]]}}</ref>

=== ''Carl Nielsen Udgaven'' ===
Rundt 1995 ble det konstatert at Carl Nielsens verk ikke var utgitt i en form som tilfredsstiller kravene til dagens musikkliv og musikforskning. Det skyldes blant annet at han skrev slurvete og var skjødesløs med korrekturlesingen, og velmenende musiker- og komponistkollegers «korreksjoner» i kildene. Flere af de mest betydelige verkene forelå kun i håndskrevne kopier, og mange av de trykte verkene var mangelfulle.

På denne bakgrunn ble [[Carl Nielsen Udgaven]] (1993–2009) gitt ut med støtte fra Kulturministeriet. I denne er det gjennomført en grundig kildegranskning med tanke på å gi ut den første samlede praktisk/vitenskapelige utgaven av Carl Nielsens musikk. Resultatet er 35 bind med tilhørende klaverpartiturer (til [[opera]]er, [[korverk]] og [[konsert]]er), samt stemmemateriale.<ref>[http://www.kb.dk/da/nb/dcm/cnu/ Carl Nielsen Udgavens hjemmeside]</ref>

=== Orkesterverker ===
* Symfoni nr 1 (1891–1892)
* Symfoni nr 2 – ''De fire Temperamenter'' (1901–1902)
* Symfoni nr 3 – ''Sinfonia Espansiva'' (1910–1911)
* Violinkonsert (1911)
* Symfoni nr 4 – ''Det Uudslukkelige'' (1914–1916)
* Symfoni nr 5 (1920–1922)
* Symfoni nr 6 – ''Sinfonia Semplice'' (1924–1925)
* Klarinetkoncert (1928) 

=== Kammermusikk ===
* Blæserkvintet (1922)

=== Operaer ===
* ''Saul og David'' (1901–1902)
* ''Maskarade'' (1905–1906), libretto av [[Vilhelm Andersen]] etter en komedie av [[Ludvig Holberg]].

=== Bibliografi ===
* Carl Nielsen: ''Levende Musik'', essays og artikler om musikk og musikere (København, Martins Forlag, 1925)
* Carl Nielsen: ''Min Fynske Barndom'' (København 1927) – selvbiografiske erindringer inntil han flyttet til [[København]]. Boka ble fritt filmatiseret av [[Erik Clausen]] i 1994 (''[[Min fynske barndom]]'').
* ''Breve fra Carl Nielsen til Emil B. Sachs'' (København. 1952)
* Irmelin Eggert-Møller & Torben Meyer (red): ''Carl Nielsen: Breve'' (København. 1954) Et utvalg brev 1890–1931.
* Torben Schousboe (red.) ''Carl Nielsen: Dagbøger og brevveksling med Anne Marie Carl-Nielsen'', 2 bind. København 1983
* Carl Nielsen: ''Brevudgaven'' [samlede brev ''fra'' og utvalgte ''til'' CN] (ca. 10–12 bind – foreløpig er 1.–4. bind gitt ut ([[Forlaget Multivers]], København. juni 2005, desember 2006, september 2007, mai 2008).
* John Fellow (red.): ''Carl Nielsen til sin samtid'' (Artikler og intervjuer av og med CN), 2 bind + 1 bind ''Noter & Register''. København 1999.

== Kulturkanonen ==
Maskarade, Symfoni nr. 4 'Det Uudslukkelige' og sangen ''Vi sletternes sønner'' er tatt opp i den danske [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kulturkanon.kum.dk/da/musik/maskarade/ |tittel=Maskarade – Kulturkanonen |besøksdato=2010-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111006131619/http://www.kulturkanon.kum.dk/da/musik/maskarade/ |arkivdato=2011-10-06 |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.kulturkanon.kum.dk/da/musik/symfoni_nr_4/ Symfoni nr. 4 – Kulturkanonen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Nielsen skrev melodien til [[Jeppe Aakjær]]s sang «[[Jens Vejmand]]» som ble svært populær på begynnelsen av 1900-tallet og ble opptatt i ''[[Højskolesangbogen]]''. Som 12 av sangene i denne er sangen tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|den danske kulturkanon]].

<galleri>
Fil:Denmark-Carl Nielsen's Childhood Home.JPG|Carl Nielsens barndomshjem i Nørre Lyndelse.
Fil:Carl Nielsen-1928.jpg|Carl Nielsen ved repetisjon af ''Saul og David'', [[Göteborg]] 1928.
</galleri>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{DNB-Portal|118786180}}
* [http://www.kb.dk/da/nb/dcm/cnu/ Carl Nielsen Udgaven], [[Det Kongelige Bibliotek]] 
* [http://carlnielsen.dk/ Carl Nielsen Selskabet], carlnielsen.dk
* [http://www.klassika.info/Komponisten/Nielsen/ Carl Nielsen], klassika.info
* {{IMSLP|id=Nielsen, Carl August|cname=Carl Nielsen}}

{{Romantikken i musikk}}
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Carl}}
[[Kategori:Danske musikere]]
[[Kategori:Danske komponister]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Alumni fra Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]]
[[Kategori:Ansatte ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]]
[[Kategori:Personer fra Faaborg-Midtfyn kommune]]
[[Kategori:Dagboksforfattere]]