Redigerer Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888)

:''Artikkelen er om Carl Nicolai Stoud Platou som var statstjenestemann i Bergen. Må ikke forveksles med hans barnebarn, den bergenske statstjenestemann [[Carl Platou (1885–1956)|Carl Nicolai Stoud Platou (1885–1956)]]''
{{Infoboks biografi}}
'''Carl Nicolai Stoud Platou''' (født [[26. juni]] [[1809]] i [[Kristiania]], død [[11. september]] [[1888]] i [[Bergen]]) var en norsk jurist og politiker som var borgermester (rådmann) i både Kristiansand og Bergen.<ref>Anders Bjarne Fossen, ''[http://nbl.snl.no/Carl_Platou_-_1 Carl Platou]'', en utdypende artikkel fra Norsk biografisk leksikon.</ref>

Etter [[examen artium]] i 1827 og [[cand.jur.]] i 1832 ble han [[kopist]] i [[Justisdepartementet]] og fra 1839 til 1844 [[fullmektig]] samme sted, før han flyttet til [[Kristiansand]] og var brigade[[auditør]] i to år, hvilket innebærer det å overvåke brigadens adferd i militær-rettslige spørsmål, som når man foretar avhør, samt det reviderende ansvar for ettersyn av protokoller. Fra 1846 til 1853 var han i [[Bergen]] som [[assessor]] (dommer) i byens stiftsoverrett, fra 1850 til 1853 med i styret for [[Bergens Museum]].  Han var i 1849 blitt innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].

Dernest var han tilbake i Kristiansand i sju år som borgermester fra 1853 til 1860, der han i 1857 fra sin posisjon var med på å få opprettet et gassverk og i 1859 et vannverk. Fra 1860 til sin død i 1888 var han tilbake i Bergen, der han i kraft av å være byens borgermester, fikk være med på å få opprettet et brannkorps i 1863, branntelegraf i 1868 og en dampsjøsprøyte i 1873.  I 1874 hadde byen fått sin første dampskipskai og i 1881 var renholdsverket modernisert. For alt dette fikk han i 1885 en [[St. Olavs Orden]].

Ikke overraskende var han medlem av [[Det Nyttige Selskab]], og på [[Nygårdshøyden]] i Bergen finnes en gate oppkalt efter ham. Han var sønn av den danske historielærer [[Ludvig Stoud Platou]] (1778–1833) som fra 1803 jobbet ved [[Kristiania katedralskole]] og i 1808 giftet seg i Kristianie med ho Karen Lumholtz (1785–1833) datter av den ortodokse dansk-norske presten [[Nicolai Lumholtz]]. Broren [[Frederik Christian Stoud Platou]] (1811–1891) ble også jurist og statsråd som ledet [[Revisjonsdepartementet]].

Selv ble Carl Nicolai gift i 1838 med  Christence Dorothea Plade Nielsen (1817–1889). Sønnen  Carl Ludvig Stoud Platou (1841–98) ble far til [[Carl Nicolai Stoud Platou (1885–1956)]], mens en yngre sønn [[Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou]] (1848–1923) ble en anerkjent psykiater.
:''Se [[Platou]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Platou, Carl Nicolai Stoud}}
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Bergens myndigheter]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]