Redigerer Carl Marstrander

{{infoboks biografi}}
'''Carl Johan Sverdrup Marstrander''' (født [[26. november]] [[1883]] i [[Kristiansand]], død [[23. desember]] [[1965]] i [[Oslo]]) var professor i [[keltiske språk]] ved [[Universitetet i Oslo]], og spilte en viktig rolle i keltisk språkforskning. Han var redaktør  for den store irske ordboken ''Dictionary of the Irish Language''<ref>[https://dil.ie «Electronic Dictionary of the Irish Language»], ''eDIL''</ref> fram til 1914 som ble utgitt av [[Royal Irish Academy]].<ref name="Klouman">Klouman, Sverre (2000): ''Moro med ord'', Aschehoug, 2. rev. utg., s. 187-188</ref> Han var farbror til arkeologen [[Sverre Marstrander]].

== Språklig begavelse og stavhopper ==
Til tross for at Marstrander aldri tok universitetseksamen er han karakterisert som en av de store humanistiske forskere, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, skjønt hans internasjonale navn har falmet i den senere tid grunnet at han som norsk forsker publiserte på norsk.<ref>Språknytt 2/1992</ref> Som skoleelev i [[Kristiansand]] hadde Marstrander på egen hånd skaffet seg litteratur i språklige problemer og var godt skolert i de klassiske språkene som [[gresk]] og [[latin]]. Det var [[Sophus Bugge]] og [[Alf Torp]] som forsto Marstranders intellektuelle kapasitet og hadde fått ham inn på studier for sammenlignende språkvitenskap og særlig i studiet av keltiske språk ved Universitetet i Oslo.

I tillegg var Marstrander i sin ungdom kjent som en fremragende idrettsmann innen [[stavsprang]], og han oppga en uttaking i [[1906]] til [[Olympiske leker]] i [[Athen]] til fordel for språkstudier da professor Sophus Bugge skaffet ham et stipendiat til [[Irland]].<ref name="Klouman"/>

== Pionerarbeid på Irland ==
Marstrander oppga en potensiell gullmedalje for isteden å reise til Irland våren [[1907]], kun 20 år gammel, og videre til den avsidesliggende øya [[Blasketøyene|Blasket]] utenfor [[Dinglehalvøya]], helt syd i Irland, for å skaffe seg kunnskap i uforfalsket irsk språk. Som elev av Sophus Bugge var Marstrander påvirket av Bugges tanke om at nøkkelen til kunnskap om Norges gamle storhetstid lå i å studere det gamle språket og historien til Irland og øyene i vest, ifølge professor [[Jan Erik Rekdal]].<ref>[http://www.hf.uio.no/hf-aktuelt/2007/uke38/marstrander.html Hundre år siden oppdagelsen av levende irsk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Øyboerne som tidligere hadde blitt plaget av [[engelsk]]talende myndighetspersoner ga besøkende en kald velkomst, men Marstrander synes å ha skaffet seg respekt, blant annet ved at den høye nordmannen tok del i arbeidet sammen med dem både på sjøen som på landjorda. «På mange måter var Marstrander en heroisk figur, spesielt hans fysiske livskraft og mentale energi, og på den måten som han passet inn sammen med øyboerne ga ham dem et nytt perspektiv på livet og inngytet i dem en aktelse for deres egen kultur», slår en irsk beskrivelse fast.<ref>«Na Blascaodaí / The Blaskets», skrevet av Pádraig Ua Maoileoin, gjengitt på [http://www.dingle-peninsula.ie/blaskets2.html The Blasket Islands Part 2 Historical Information] {{Wayback|url=http://www.dingle-peninsula.ie/blaskets2.html |date=20081022002053 }}</ref> Til tross for at [[irsk]] var i ferd med å dø ut til fordel for engelsk var irsk språk fortsatt i bruk på øya Blasket av fattige bønder og fiskere.

I ettertid skulle forskere fra hele [[Europa]] til nettopp Blasket for å gjøre feltarbeid, til tross for at det var mange andre øyer å velge blant. Etter at irene fikk selvstyre i [[1922]] ble det igangsatt ulike tiltak for å utbre bruken av det irske språket, delvis takket være Marstranders arbeid. Nordmannens forskning på Blasket feires fortsatt stort Irland, blant annet ved ''Blasket Heritage Center'' som er viet til irsk kultur. Rekdal, Marstranders arvtager og innehaver av det som fortsatt er [[Norden]]s eneste professorat i keltisk, var der blant annet høsten [[2007]] for å holde et foredrag om Marstrander – på irsk.

== Professor i keltiske språk ==
I [[1909]] ble Marstrander professor i [[keltisk språk|keltiske språk]] og sammenlignende språkforskning ved ''School of Irish Learning'' i [[Dublin]] hvor han virket fram til [[1913]]. I Norge ble man klar over at man hadde en akademisk kapasitet i utlandet som kunne gått tapt for nasjonen og Nordens første professorat i keltisk ble opprettet ved Universitetet i Oslo for hans skyld. I kjølvannet av Marstranders professorat kom opprettelsen av Keltisk institutt ved [[Det humanistiske fakultet|Det historisk-filosofiske fakultet]] i [[1957]], et ganske lite institutt som senere ble nedlagt.<ref>[http://www.muv.uio.no/fagene/humaniora/sprak/irsk_chambro-311007.xml Irsk: Mer enn bare språk], Universitetet i Oslo</ref>

== Dokumenterte mansk ==
I tillegg til studier av irsk gjorde Marstrander også omfattende arbeider med å kartlegge andre keltiske språk, blant annet [[bretonsk]], som blir talt av en minoritet i [[Bretagne]] i [[Frankrike]]. I tre år bodde han sammen med familien i Bretagne for å dokumentere de keltiske dialektene der.<ref name="Klouman"/> Han gjorde særskilt arbeid med [[mansk]] på øya [[Man]] i [[Irskesjøen]]. Mansk døde som nevnt ut på [[1970-tallet]]. Da han ankom øya skal de ha bare ha vært rundt 10 personer som kunne språket, men han klarte å nedtegne rundt 4000 sider av mansk.<ref name="Klouman"/> Det er blant annet takket være Marstrander at mansk ble dokumentert som gjør at vi i dag kjenner språkets struktur og at mansk igjen er blitt vekket til live av entusiaster.

På samme måte som på irske Blasket fant Marstrander et avsidesliggende og nesten isolert landsby på Man. Det var [[Cregneash]] helt syd på Man som var et av de siste steder hvor mansk fortsatt ble talt, men hvor også tradisjonelt håndverk og skikker ble holdt i hevd. Marstrander gjorde de første nedtegnelser av mansk tale med Harry Kelly, en mansk håndverker, og fikk således dokumentert mansk språk og [[grammatikk]]. Det gjorde han på [[voksrull]]er for at ingen nyanser i uttalen skulle gå tapt. Et resultat av dette arbeidet var at Harry Kellys hus ble bevart ved hjelp av anstrengelsene til [[William Cubbon]], daværende direktør av [[Manx Museum]], og håndverkerens hus ble begynnelsen til å bevare hele landsbyen i det som ble [[Cregneash Village Folk Museum]], et landsbymuseum som ble åpnet i [[1938]]. I andre etasje av Kellys hus er det et rom som er viet til Carl Marstrander.

Marstranders store energi fikk ham også til å forske i tidlig mansk historie. Resultatet var 340 sider (med 22 siders sammendrag på engelsk): ''Det norske landnåm på Man'' som ble utgitt ''Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap'' med støtte fra den norske regjering og ikke minst ''«Fridtjof Nansens Fond til Videnskapens Fremme''».<ref>[http://www.ilab.org/db/book1264_BOKOE55145.html Marstrander, Carl J. S.: Det norske landnåm på Man]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Marstranders sporet blant annet flere lokale uttrykk tilbake til [[norrønt]], og selv om en del av Marstranders konklusjoner har siden blitt korrigert danner hans grunnleggende arbeid fortsatt fundamentet for videre mansk historieforskning.<ref>[http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/jmmuseum/v2p100.htm Professor Marstrander's contribution to Manx History]</ref>

== Marstrander og [[hettittisk]] ==
Marstrander var en av de første språkforskerne som vendte oppmerksomheten mot det nyoppdagede [[hettittisk]]e materialene som var blitt funnet i [[Boğazkale]] av [[Hugo Winckler]] i [[1906]]. I en artikkel fra [[1915]] hadde den tsjekkiske språkforskeren [[Friedrich Hrozný]] identifisert dette språket som [[indoeuropeisk]], men oppdagelsen var stort sett blitt ignorert eller avvist av andre språkforskere. Marstrander tok imidlertid fatt på materialet, og i [[1919]] offentliggjorde han avhandlingen «Caractère Indo-européen de la langue hittite» («Det hettittiske språkets indoeuropeiske karakter»), hvor han hadde tatt utgangspunkt i Hroznýs oppdagelser. Men Marstranders videre arbeid med hettittisk ble avbrutt for alltid av en ulykke. Han hadde levert alle de hettittiske materialene sine til en bokbinder for innbinding, og da bokbinderbutikken brant ned, gikk de tapt.<ref>[[Winfred Lehmann|Lehmann, Winfred]]: ''Theoretical Bases of Indo-European Linguistics'', s. 72. New York: Routledge, 1993.</ref>

== Senere år ==
Carl Marstrander var nasjonalt bevisst og var blant dem som tok privat initiativ til å okkupere «[[Eirik Raudes Land]]» øst på [[Grønland]] i [[1931]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.polarhistorie.no/personer/Tornoe,%20Johannes%20Kristoffer |tittel=Polarhistorie.no: Johannes Kristoffer Tornøe |besøksdato=2008-08-16 |arkiv-dato=2016-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161022084544/http://www.polarhistorie.no/personer/Tornoe,%20Johannes%20Kristoffer |url-status=yes }}</ref> Under den [[Tyskland|tyske]] okkupasjonen av Norge under [[den andre verdenskrigen]] var Carl Marstrander den første universitetslæreren som ble arrestert, etter sigende fordi han utledet [[etymologi]]en til ordet «gås» gikk via det tyske «Gans» og presiserte at «de to siste bokstavene i dette ord er som dere vet NS, en høyst ustabil forbindelse i nordisk».<ref>[http://www.klassekampen.no/48714/article/item/null Klassekampen: Universitetet viste motstand] {{Wayback|url=http://www.klassekampen.no/48714/article/item/null |date=20111003202838 }}</ref>

Det første [[Lingvistikk|lingvistiske]] tidsskriftet i Norge, var ''[[Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskab]]'', grunnlagt i [[1928]] av nettopp Carl Marstrander. Det kom ut med rundt to nummer årlig fram til det ble lagt ned i [[1978]].

Carl Marstranders virkefelt var stort. Han interesserte seg også for runenes opprinnelse, og var en av dem som var overbevist om runenes opphav i Nord-Italia fra [[Etruskere|etruskisk]] opprinnelse, skjønt dette beviset er senere blitt tilbakevist.<ref>[http://www.runewebvitki.com/Rune%20Lore.htm Rune Lore] {{Wayback|url=http://www.runewebvitki.com/Rune%20Lore.htm |date=20081004090856 }}</ref>

Han ble beskrevet som en stor original med utallige historier som ble fortalt om ham. I sin ungdom var han en framragende idrettsmann, og var tatt ut på det norske olympialaget i 1906 i stavsprang, men da han fikk stripendet til Irland samme år valgte han bort en eventuell olympisk seier i stavsprang til fordel for studier i irsk. «Det sies imidlertid at han skremte vettet av folk i Irland med sine stavsprang over hus og hytter i månelyse kvelder.»<ref name="Klouman"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.hf.uio.no/iln/om-instituttet/arrangementer/marstranderseminar/ Professor Carl Marstranders møte med Irland i 1907] – keltiske studier i Norge 2007
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=creator:marstrander,carl Digitaliserte bøker av Marstrander] hos [[Nasjonalbiblioteket]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Marstrander, Carl}}
[[Kategori:Norske professorer i språkvitenskap]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Runeforskere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Keltologer]]
[[Kategori:Alumni fra Kristiansand katedralskole]]