Redigerer Carl Lundh


{{infoboks biografi}}
'''Carl Gottlob Fredrik Lundh''' (født [[26. desember]] [[1866]] i [[Kristiania]], død [[7. mars]] [[1964]]) var en norsk [[advokat]]. Han var styreformann i [[A/S Sydvaranger]] og [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]], og involvert i etableringen av norsk suverenitet over [[Svalbard]] i årene omkring 1920. Han var formann i [[Den Norske Sakførerforening]] fra 1926 til 1930.

==Liv==
Han var sønn av fullmektig i [[Riksarkivet]] [[Otto Gr. Lundh]] (1833–1896) og Julie Marie Warmuth (1845–1921), og sønnesønn av [[Gregers Fougner Lundh]]. Han var gift med Margrete Huitfeldt (født 1871), datter av riksarkivar [[H. J. Huitfeldt-Kaas]]. De hadde tre barn, blant dem skuespilleren [[Otto Lundh]].<ref>Fougner (1970), s. 71.</ref> Carl Lundh var svigerfar til diplomaten [[Lars Geelmuyden Onsager]].<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0431.html Onsager, Lars Geelmuyden] i Hvem er Hvem, 1973.</ref>

Etter å ha blitt student i 1885 var Lundh aktiv i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]], hvor han gjorde seg bemerket som debattant og deltok i styret. Han var aktiv i den konservative studentforeningen. Han ble ''[[cand. jur.]]'' i 1890 og var deretter advokatfullmektig i Kristiania. I 1895 ble han [[høyesterettsadvokat]]. Året etter begynte han egen advokatforretning, og i 1898 gikk han i kompaniskap med A. M. Seip. Senere deltok han sammen med [[Per Rygh]], Jens P. Heyerdahl, Einar Corneliussen og Ø. Thommessen i samme firma. Han var medlem av hovedstyret i [[Den Norske Sakførerforening]] fra 1922 til 1930 og formann fra 1926 til 1930.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Norske sakførerforening 1908-1933 | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010500028 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1931 | tittel = Den Konservative studenterforening gjennem 40 år | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040408178 | side = }} </ref>

Som advokat arbeidet Lundh blant annet på vannkraftindustriens og gruveindustriens område, særlig med å tilpasse den gamle vassdragslovgivningen til den moderne industriens inntog. Han deltok i etableringen av industrien på [[Rjukan]], blant annet ved at han foresto innkjøp av fallrettighetene i Rjukandalen for [[Sam Eyde]] og [[Fredrik Hiorth]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Helge | utgivelsesår = 1983 | tittel = Rjukan | utgivelsessted = Rjukan | forlag = Tinn kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061948027 | side = 25}}</ref> I 1906–07 ledet han selskapet [[Elektrokemisk]]s forhandlinger med [[Stortinget]]s spesialkomite i spørsmålet om konsesjon til etablering av kraftanlegg på Rjukan.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Helge | utgivelsesår = 1983 | tittel = Rjukan | utgivelsessted = Rjukan | forlag = Tinn kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061948027 | side = 39}}</ref>

Lundh var styreformann i [[A/S Sydvaranger]] fra 1906 til 1926,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fasting, Kåre | utgivelsesår = 1956 | tittel = Aktieselskabet Sydvaranger 1906-1956: trekk fra Sydvarangers historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s. n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021800028 | side = }} </ref> og styreformann i [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] fra selskapet ble dannet i 1916 til 1927.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Store norske 75 år | isbn = 8299246202 | forlag = Kompaniet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807735 | side = 66-72}}</ref> Som styrets formann signerte han Svalbard-sedlene (kullkompaniets egne lokale valuta).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Amundsen, Bjørn  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Svalbardsedler =: Curre[n]cy of Spitsbergen | isbn = 8299256305 | utgivelsessted = [Bodø] | forlag = DNNI | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007103100071 | side = }} </ref> Han deltok i flere utvalg og komiteer som gjaldt etableringen av norsk suverenitet over Svalbard i årene omkring 1920. Han var medlem av [[Kirkedepartementet]]s rådgivende komite i Spitsbergen-anliggender fra 1918, og i 1923 var han formann i kommisjonen som skulle samordne norske eiendomskrav overfor [[Svalbardkommissæren]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arlov, Thor B. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Svalbards historie | isbn = 8203221718 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041203045 | side = 310}}</ref> I 1924 var han formann i komiteen som skulle utarbeide forslag til stedsnavn på Svalbard for [[Handelsdepartementet]], og som leverte innstilling året etter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Place-names of Svalbard | forlag = (Dybwad) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041404032 | side = }}</ref> Carl Lundhfjellet (906 m.o.h.) i Adventdalen ved [[Longyearbyen]] fikk i 1935 navn etter ham. Lundh besøkte Spitsbergen i 1919. Lundh var selv leder for stedsnavnskomiteen for Svalbard 1924-1925.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = The Place-names of Svalbard | isbn = 8290307829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk polarinstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900028 | side = }} </ref>

Lundh interesserte seg for [[rettshistorie|rettshistoriske]] spørsmål. Han ga blant annet ut en avhandling om «Borregaardsprivilegiet» (1914).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lundh, Carl | utgivelsesår = 1914 | tittel = Borregaardsprivilegiet : er Borregaardsprivilegiet et reelt priviligium? | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041920006 | side = }} </ref> Han leverte også bidrag i [[Den Norske Turistforening]]s årbok og i ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]'', hvor han skrev om [[Henrik Wergeland]] og offentliggjorde to utrykte brev av [[A. O. Vinje]] (1926). Dessuten interesserte han seg for [[teater]] og var ordfører i [[Nationaltheatret]]s representantskap fra 1923. Han var medlem av [[Bibliofilklubben]] fra stiftelsen i 1922.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Just, Carl | utgivelsesår = 1972 | tittel = Bibliofilklubbens medlemmer i de første 50 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bibliofilklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012013008000 | side = 21}}</ref>

==Utmerkelser==
Lundh ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1932 for arbeidet for Norges sak på Svalbard. Han var også kommandør av den svenske [[Vasaordenen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001 | side = }}</ref>

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Fougner, Elizabeth | utgivelsesår = 1970 | tittel = Familien Lundh | forlag = Reklametrykk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121906009 | side = }}
* Chr. Ebell: «Lundh, Carl Gottlob Fredrik», i {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norsk biografisk leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900022 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lundh, Carl}}
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vasaordenen]]