Redigerer Cappelen (slekt)

{{Infoboks slekt
| navn = Cappelen
| slektsvåpen = Cappelen slektsvåpen med farger.png
| bildetekst = Cappelen slektsvåpen med farger.
| andre navneformer = von Cappelen
| opprinnelsessted = [[Wildeshausen]]
| land = [[Norge]], [[Danmark]], [[Sverige]], [[Østerrike]], [[USA]]
}}
'''Cappelen''' er en opprinnelig tysk og senere norsk [[Slekt (jus)|slekt]], som stammer fra småbyen [[Wildeshausen]] i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet [[Cappeln]], ca. 30&nbsp;km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig [[kapell]] på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».<ref>Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' (NST), bind 31 (1988), side 388–389, og Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008, innledningen.</ref>

I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere [[håndverker]]e med navnet von Cappelen <ref name="Cappelen, NST, side 387">Cappelen, ''NST'', side 387</ref>). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632)<ref>E. A. Thomle:''Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark'', Christiania 1896, side 3</ref> som døde mens han var tatt som [[gissel]] av svenske tropper. Han var far til [[Johan von Cappelen]] (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere [[jernverk]], kjøpte flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier]]. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «[[von]]» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere [[Cappelen|J.W. Cappelens Forlag]], som ble grunnlagt av [[Jørgen Wright Cappelen]]. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med [[Damm]] og inngår nå i [[Bonnier]]gruppen.

Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til [[Borgerskap|borgerslekten]] von Cappeln i [[Bremen]] og [[Danmark]], [[middelalder]]slekten von Cappelen på [[borg]]en «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske [[oberst]]en Dietrich von Cappeln og hans familie<ref>Cappelen, ''NST'', side 389–381</ref>.

Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen [[Philip Holst-Cappelen]] (tidligere bl.a. Simjak). [[Gjermund Cappelen]] (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt.<ref name="ReferenceA">Torgrim Eggen: Forbindelsen. Kagge forlag, 2017</ref> Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.
[[File:Witshausen (Merian).jpg|thumb|Wildeshausen på Dietrich og Johan von Cappelens tid]]

== I Tyskland ==

Personer med slektsnavn Cappelen er kildebelagt i småbyen Wildeshausen fra 1400-tallet<ref>Cappelen, ''NST'', side 379–382 med videre henvisninger</ref>). Der finner man Hinric van Cappelen, som levde og var gift 1485 i Wildeshausen, og borgermesteren Gerdt von Cappelen (1485–ca 1569/1574). Kildene er sparsomme om en eventuell slektslinje fra disse til den første sikre stamfaren, Dietrich von Cappelen (død 1632), som døde som borgermester. Alle disse var håndverkere og bodde i bydelen Langen Viertel i Wildeshausen<ref>Cappelen, ''NST'', side 382</ref>. Dietrich von Cappelen var far til Johan von Cappelen som utvandret fra Bremen til Norge i 1653.

Tyske grener av familien levde i Wildeshausen til rundt 1800.<ref name="Cappelen, NST, side 387"/>

== Slektens hovedgrener i Norge ==
Slektens hovedgrener i Norge stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan<ref>Haugen, innledningen.</ref>:

* Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren.
* [[Ulrich Friderich von Cappelen]] (1668–1722), som var trelasthandler og drev [[sagbruk]] i [[Skien]].
* [[Gabriel von Cappelen]] (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes ([[Drammen]]) og ble deleier i [[Fossesholm]] i [[Eiker]].

== Eldste sønns gren ==
[[File:Jørgen Christian Nordenberg Cappelen.JPG|upright|thumb|Gravminne for flere i den danske slektsgrenen, [[Assistens Kirkegård (København)]].]]

I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. [[misjonær]] på [[Grønland]], [[Peter Andreas Cappelen]] (død 1800), fotografen og apotekeren [[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]] (1829–1885) og dennes bror, kontorsjef i [[Stortinget]], [[Johan Henrik Cappelen]] (1838–1900). Fra denne grenen stammer en rekke personer med bl.a. slektsnavnene Malling, [[Borchsenius]], Frimann-Dahl, Butenschøn, [[Ræder (slekt)|Ræder]], [[Løvenskiold]], Sundt, Brechan, [[Leganger (slekt)|Steenbuch]], Sørum og Brantzeg.

I eldste sønns gren er det flere [[lege]]r, blant annet [[Axel Hermansen Cappelen]] (1858–1919) og Christian Cappelen (1917–1993). Axels sønnesønn var [[arkitekt]] [[Per Cappelen]] (1922–78), Oslo, gift med arkitekt [[Molle Cappelen]] (1922–86) født [[Heyerdahl]], og foreldre til bl.a. arkitekt Nini Cappelen gift med arkitekt Pål Strøm, Oslo. Sammen driver de Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS, Oslo. Deres sønn og Per og Molle Cappelens barnebarn, Caspar Strøm Cappelen er også arkitekt.

En linje av denne grenen er særlig bosatt i [[Trondheim]] og den er også blitt kalt for «Trondhjemsgrenen». Til den hører [[høyesterettsadvokat]] og [[fylkesmann]] [[Johan Cappelen]] (1889–1947) som var [[justisminister]] i [[Einar Gerhardsen]]s [[samlingsregjering]] i 1945, Catharina Cappelen gift med Ivar Lykke og foreldre til [[kjøpmann]] [[Trond Lykke]], Ingrid Cappelen gift med direktør for [[SiT]] Finn Meland, [[psykiater]] Johan Christian Cappelen, [[barnevern]]leder Yngve Cappelen, [[murmester]] Christian Fr. A. Cappelen (død 1978) og [[filmklipper]] Diderik Cappelen, Oslo.

Til Trondhjemsgrenen hører også Johan C.s tvillingbror, [[kirurg]]en Christian Cappelen senior (1889–1967), mangeåring overlege ved Røde Kors' [[klinikk]] i Trondheim og betegnet som en «trollmann med kniven». Hans sønn er den kjente legen Christian Cappelen jr., som hadde store bidrag til utvikling av hjertekirurgien. Blant Christian Cappelen seniors barnebarn finner vi Eva E. Cappelen gift med [[Erik Papazian]], Oslo, [[Kristoffer Stensrud]] som startet [[Skagenfondene]], sivilarkitekt [[Bjørn Cappelen]] (1947–) (tidligere Cappelen Sørum), arkitekt for bl.a. [[Telenor]]s hovedkvarter på [[Fornebu]].

Johan von Cappelen juniors sønnesønn Andreas von Cappelen (1731–1770) kom fra Norge og var [[sogneprest]] i Messinge, [[Danmark]]. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark, bl.a. Jørgen Chr. Nordenberg Cappelen (1805–1863) med gravminne på [[Assistens Kirkegård (København)]], stifterne av ''De Cappelenske Legater'': Henrik Anker Nordenberg Cappelen (1835–1893), Christen Georg Cappelen (1834–1895) og Anna Dorthea Cecilie Cappelen (1893–1920), samt fotograf Carl-Johan von Cappelen (1942–), [[Værløse]]. Mange etterkommere Cappelen fra den danske grenen, lever også i [[USA]], bl.a. i [[Florida]].

== Grenene fra Skien ==
[[Fil:Christian Olsen - Portrett av Diderik von Cappelen - Eidsvoll 1814 - EM.01548 (cropped).jpg|mini|Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen]]
I Ulrich Friderichs gren er bl.a. hans sønnesønn, brukseier, grosserer og [[skipsreder]] [[Diderich von Cappelen]] (1734–94), Skien, som var far til [[eidsvollsmann]]en [[Didrich (von) Cappelen]] (1761–1828), Skien, og [[Peder von Cappelen]] (1763–1837) som var grosserer i [[Drammen]], jernverkseier og politiker.

Blant Diderichs (død 1794) andre barn i første ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, var også Cathrine von Cappelen gift med [[statsråd]] [[Carsten Tank]], eier av [[Rød herregård]] ved [[Halden]]. De var foreldre til den norske misjonæren [[Otto Tank]] i Mellom- og Nord-Amerika.

Diderich (død 1794) var i sitt andre ekteskap med Christiane Elisabeth Bøyesen ([[Ording]]), far til Realf von Cappelen (1791–1853), eier av [[Borgestad gård]], som var farfar til Anna Sofie Cappelen (1854–1915) gift med statsminister [[Gunnar Knudsen]] (1848–1928).

Eidsvollsmannen Didrich (død 1828) eide omfattende jord- og skogeiendommer, særlig i Skiensområdet, midtre og øvre Telemark.

== Grenen fra Drammen og familien Cappelen [[Smith (slekt fra Drammen)|Smith]] ==
[[Fil:Cappelen family.jpeg|thumb|[[Caspar von Cappelen]] med familie, ca. 1803]]

Michael von Cappelen (1731–1804) tilhørte skiensgrenen. Han var sønnesønn til Ulrich Friderich von Cappelen og eldre bror til Diderich von Cappelen (1734–94). Michael kom fra Skien, ble kjøpmann i Drammen og var far til grosserer [[Caspar von Cappelen]] (også skrevet Casper) (død 1823), Drammen, som eide blant annet [[Vivelstad]] gård i Lier som Caspar forærte [[sogn]]et til skole. Caspars sønn konsul Michael von Cappelen (død 1829) var gift med sin [[tremenning]] Petronelle von Cappelen (død 1855). Hun var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, og arvet [[Mæla gård]] ved Skien der de bodde.

Fra Caspar stammer bl.a. [[organist]]en og [[komponist]]en [[Christian Cappelen]] (1845–1916), sorenskriver i [[Asker]] og [[Bærum]] [[Johan Munthe Cappelen]], [[kunstner]]en [[Bodil Cappelen]] gift 1. med [[forfatter]]en [[Finn Strømsted]] og 2. med forfatteren [[Olav H. Hauge]], samt [[arkitekt]] Paul Cappelen, Oslo, hvis sønn Jon Chr. Cappelen var gift med [[forfatter]]en Berit Bertling Cappelen, Oslo. Paul Cappelens datter Line var gift med forretningsmannen [[Wilhelm Pihl Blystad]].

Caspar von Cappelens datter Karen von Cappelen (død 1863) var gift med [[Elias Smith]] (død 1861) og de har en lang rekke etterkommere med bl.a. slektsnavnene [[Smith (slekt fra Drammen)|Smith]], Cappelen Smith (Cappelen-Smith), [[Collett]], [[Paus]], [[O. Mustad & Søn|Mustad]], [[Krag]], [[Falck]], [[Wessel]], von [[Pirquet]], Zetlitz, Lous, Esbensen, Fougner og Selmer.

Blant Karens og Elias Smiths barn var Peder H. Smith (død 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (død 1900). Peders og Maries sønn, grosserer Elias Anton Smith (død 1912), grunnla det kjente metall- og byggevare[[firma]]et «[[E.A. Smith]]» i Trondheim. En av Elias Antons sønner var norsk-amerikaneren [[Elias Anton Cappelen Smith]] som bl.a. var [[partner]] i «[[Guggenheim]] Brothers», [[New York]], og ga store [[donasjon]]er i Norge. En annen av sønnene var Lorentz Cappelen Smith, Trondheim, som var far til bl.a. Marie Louise Cappelen Smith (1919–2000) gift med Arne Reime Reinertsen (1915–2001) som i 1946 etablerte familiefirmaet [[Reinertsen]] AS i Trondheim.

Karen og Elias Smith var også foreldre til Antoinette Johanne Smith, gift med godseier [[John Collett (1807–1891)|John Collett]], [[Buskerud hovedgård|Buskerud]], og til borgermester i Kristiansand Casper Cappelen Smith (1825–1902). Andre av Karen og Elias' etterkommere er brukseier [[Albert Collett]], industrigründeren [[Emil Collett]], barnelegen [[Arthur Collett]], brukseier [[Axel Collett]], forretningsmannen [[Knut Collett]], den humanitære lederen [[Brita Collett Paus]], statssekretær [[Lucie Paus Falck]], konsernsjef [[Nikolai Paus (1944)|Nikolai Paus]] og kirurgen [[Albert Collett Paus]] samt hvalfanger og skipsreder [[Viktor Esbensen]].

==Grenen fra Holden, Ulefoss==
[[File:Diderik Cappelen (1856-1935).jpg|thumb|upright|Kammerherre Diderik Cappelen,Holden, som fant mineralet ''cappelenitt'']]

Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i sitt første ekteskap med ''Maria Plesner'' (død 1800), far til jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)]], [[Ulefoss]]. Diderik arvet eiendommer som var kjøpt av hans fars farfar i 1729, mens Diderik selv kjøpte  [[Ulefos Jernværk]] med [[Holden hovedgård]] i 1835. Diderik var gift med Henriette [[Løvenskiold]] og far til bl.a. jernverkseier [[Severin Diderik Cappelen]], Ulefoss, og maleren [[August Cappelen]] (1827–52).

Severin Dideriks sønn, [[kammerherre]] [[Diderik Cappelen]] (1856–1935), la om og moderniserte virksomhetene samt kjøpte [[Vrangfoss]] og [[Kviteseid gård]]. Han fant et ukjent [[mineral]] som fikk navnet ''cappelenitt''. Han var far til godseier H. S. Diderik Cappelen (1892–1980) som fikk anlagt  [[Vrangfoss kraftverk]], og som var far til [[sivilingeniør]] [[Diderik Cappelen (1923–2017)|Diderik Cappelen]] som bl.a. startet produksjon av gategods (bl.a. [[kumlokk]]) og hvis sønn [[siviløkonom]] Carl Diderik Cappelen (f. 1955) er den nåværende eieren. Disse familiemedlemmene har også stadig modernisert virksomhetene og jernstøperiet er et av de åtte gjenværende i Norge.

H.S.D. Cappelen var gift med Ingeborg født Eger (1898–1978), og de er foreldre også til August Cappelen (1933–2001), Oslo, styreformann og eier av [[elektrisitet]]s[[firma]]et [[Sønnico]] AS, og gift med Charlotte Reuterswärd fra Sverige, foreldre til bl.a. [[aksje]][[megler]] Fredrik Cappelen (f. 1962) og Pontus Cappelen (f. 1972) som er eier og styremedlem i selskapet Proxll AS, Oslo.

H.S.D. og Ingeborg  Cappelens datter Anette Yngvarda (1925–2014) var gift med [[skipsreder]] [[Brynjulf Skaugen (1918)|Brynjulf Skaugen]], Oslo, og de er foreldre til bl.a. [[Brynjulf Skaugen|Brynjulf]] (f. 1951), Severin (f. 1955) og Ingeborg Anette Skaugen (f. 1964) gift med forfatteren [[Gabi Gleichmann]].

Sivilingeniør [[Diderik Cappelen (1923–2017)]], [[Ulefoss]], var gift med Juliana Louise (f. 1930) født [[von Platen (slekt)|von Platen]] fra Sverige. De er foreldre til Carl Diderik Cappelen som har tre barn og til Harald Johan Cappelen (f. 1957), gift med advokat Mette Cappelen født Vanem, Oslo som har fire barn. Diderik og Louise Cappelen er også foreldre til Herman Aksel Cappelen (f. 1961), [[Göteborg]], Sverige som har to barn.

==Grenen fra Gjemsø kloster, Skien==
[[Fil:Gjemsø Linaae.JPG|thumb|Gjemsø kloster i Cappelens tid]]
Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i andre ekteskap med Marie Severine [[Blom (slekt)|Blom]], far til bl.a. [[Hans Cappelen (1803–1846)|Hans Blom Cappelen]] (1803–1846), [[Gjemsø kloster]], gift med [[kusine]]n [[Benedicte Cappelen]]. De er foreldre til bl.a.  [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]] (1836–1914), Gjemsø kloster, Skien,gift med Benedicte («Benny») Marie [[Wessel (slekt)|Wessel]] (1837–1904), som er foreldre til bl.a. [[høyesterettsadvokat]] [[Didrik Cappelen (1873–1941)|Didrik («Diddi») Cappelen]] (1873–1941), Skien, gift med Antonette («Nette») Therese [[von der Lippe]] (1877–1934).

«Diddi» Cappelen er far til bl.a. [[motstandsmann|motstandsmennene]] [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik Cappelen]] («Dixe») (1900–70), Skien, og [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]] («Hasse») (1903–79), Oslo, samt messearrangøren [[Linge Langård|Ingrid («Linge») Langaard]] født Cappelen (1905-1981). Alle disse har etterkommere idag med bl.a. slektsnavnene Arnesen, Berggrav, Borgfjord, Cappelen, [[Krefting]], Langaard, Lund, Norby og Skråmestø. Blant etterkommerne er [[oberst]] [[Didrik Cappelen (1932–2018)]], advokat [[Hans Cappelen (1945–)]], advokat Rolf J. Cappelen, Anne Benedicte Cappelen gift med høyesterettsadvokat [[Finn Arnesen sr. (jurist)|Finn Arnesen jr]], siviløkonom [[Hans Olaf Cappelen (1947–)]], professor [[Finn Arnesen (jurist)|Finn Arnesen]] og advokat Hans Cappelen Arnesen.

Benedicte og Hans Blom Cappelen (død 1846) er også foreldre til [[bank]]sjef [[Hans Cappelen (1842–1924)]], «[[Lilleklosteret]]», Skien, gift med Anna Margaretha født [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]] (1859-1929), som er besteforeldre til bl.a. sosial[[rådmann]] [[Hans Johan Zeier Cappelen|Hans Cappelen]], Oslo, som er far til Margrete Cappelen og Tore Cappelen. Rådmannen er bror til [[ambassadør]] [[Johan Zeier Cappelen]] (1913–2007), Oslo, som er far til Astrid Cappelen Andreassen og Ulla Cappelen. Rådmannens andre bror er [[justitiarius]], tidligere finans- og [[utenriksminister]] (A)  [[Andreas Zeier Cappelen]] (1915–2008), [[Stavanger]], som er far til bl.a. kontorsjef Frede Cappelen og forskeren [[Ådne Cappelen]], [[Statistisk sentralbyrå]].

Anna Margaretha og Hans Cappelens datter Benedicte («Lilleba») C. (1883–1976), gift med [[disponent]] Henry Hutchinson Melhuus, er mormor til [[Inger Prebensen]].

Fra Anna Margaretha og Hans Cappelens sønner Thorvald og Fredrik stammer linjer av slekten som er bosatt i USA, bl.a. i [[California]], samt i [[Spania]], [[Sverige]] og [[Østerrike]]. Fredrik Cappelen var direktør for [[Borregaard]]s eiendommer i [[Värmland]], Sverige og gift med Benedicte («Dikken»), datter av Ellen og [[Hjalmar Wessel]]. Fredrik og Benedicte Cappelen er foreldre til Jan Wessel Cappelen (f. 1923) som var direktør for Borregaards eiendommer i [[Østerrike]] før han i 1973, sammen med ektefellen Marion født Morawek,  startet papir- og trelast-[[konsern]]et ''The Cappelen Group'' som nå har virksomhet i flere land, med hovedsete i [[Wien]], og blir ledet av deres sønn Jan Walter Cappelen (f. 1960).

== Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen» ==
[[File:Ulrich fredrich von cappelen.jpg|thumb|upright|Silhuett av Ulrich Fredrich von Cappelen som denne grenen stammer fra]]

Diderich von Cappelen (død 1794) i Skien var i 1. ekteskap også far til [[Ulrich Fredrich von Cappelen]] (1770–1820), skipsreder og grosserer i Porsgrunn, gift med Benedicte H. [[Aall]] (søster til [[eidsvollsmann|eidsvollsmennene]] [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]]). De var foreldre til bl.a. [[forlag]]sbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen]] (1805–78) hvis etterkommere har hatt samme navn i fem generasjoner helt til våre dager. Hans ene sønn var [[Jørgen Wright Cappelen II]]. Fra ham stammer bl.a. [[forfatter]]en [[Peder Wright Cappelen]] (1931–92) gift andre gang med [[skuespiller]] [[Kari Simonsen]], og de er foreldre til [[forsker]]ne [[Alexander W. Cappelen]], Cornelius W. Cappelen og [[Herman Cappelen]]. Peder (død 1992) er i første ekteskap far til forfatteren [[Anders W. Cappelen]] som er far til skuespiller [[Sofie Cappelen]].

En annen etterkommer til Jørgen (død 1878) er [[rektor]] Christine Cappelen Heftye, Oslo.

Ulrich Fredrich (død 1820) var også far til [[sorenskriver]] [[Nicolai Benjamin Cappelen]] (død 1866), [[amtmann]] [[Ulrik Frederik Cappelen]] (død 1864) og forretningskvinnen [[Benedicte Cappelen]] («Hans Cappelens Enke»). Deres søster Didrikke (død 1833) og deretter søsteren Jacobine Louise (død 1843), var gift med [[biskop]] [[Jens Lauritz Arup]] (død 1874) og blant deres etterkommere er professor [[Didrik Arup Seip]].

== Grenen fra Fossesholm ==
[[Fil:Fossesholm-Vestfossen-d9290m.jpg|thumb|Fossesholm idag og som i Jørgen von Cappelens tid]]
Gabriel von Cappelen (død 1758 på Fossesholm) var far til [[etatsråd]] [[Jørgen von Cappelen]] (død 1785), som eide hele Fossesholm og bygde om gården omtrent til slik den er i dag. Jørgen var gift med Magdalena Larsdatter Darjes, men de var barnløse. Deres [[alliansevåpen]] er bl.a. brodert på antependiet i [[Kongsberg kirke]].

Gabriel var også far til Diderich von Cappelen (død 1762) på Fossesholm. Diderichs etterkommere er bl.a. by[[ingeniør]] [[Frederick Wilhelm Cappelen]] (død 1921), [[Minneapolis]], USA, som «Cappelen Memorial Bridge» er oppkalt etter, lege Herman Cappelen (1837–92), [[Tønsberg]], og hans sønn, [[disponent]] Haagen Hasberg Cappelen (1874–1933) som var [[Ordfører (Norge)|ordfører]] i Tønsberg 1929–1933. Andre etterkommere er bl.a. skipsfører Gabriel Cappelen, [[apotek]]er Hanna Cappelen og [[sivilingeniør]]ene Haaken Cappelen og Herman Aas Cappelen samt sivilarkitekt Diderik Cappelen.

En etterkommer av denne grenen er Didrik Cappelen Christiansen (f. 1929), sivilingeniør, bosatt i Moss. Hans to barn, Sven Didrik Mack Cappelen (f. 1958) (tidligere Christiansen), Bærum; og Maria Cappelen Otterbeck (f. 1963), forfatter, bosatt i Stockholm. Deres farmors far var Haagen Hasberg Cappelen.

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever idag både i Skandinavia og i USA, bl. a. i California.

En etterkommer er motstandsmannen [[Diderich Cappelen Møystad]].

==Familien Cappelen i Bærum==
Det er flere familier med navnet Cappelen i Bærum. En av disse er kjent gjennom den mye omtalte mannen [[Gjermund Cappelen]], som selv tok navnet i 2009 fra samboeren. Hun har tatt navnet Cappelen tidligere og opplyser selv at hun stammer fra slekten Cappelen; deres barn er også gitt slektsnavnet Cappelen.<ref name="ReferenceA"/> Andre med navnet Cappelen er kritiske til påstandene om avstamning fra slekten Cappelen og mener de mangler dokumentasjon.

== Slektsvåpen ==
[[Slektsvåpen]]et er fra 1683, det er selvtatt og det er blitt til i Norge.<ref>Cappelen, ''Norske Slektsvåpen'', side 78, og Cappelen, ''NST'', side 391–394.</ref> Et slektsmedlem i Wildeshausen brukte et [[bumerke]] som er en sammensetning av en speilvendt [[merkurstav]], et [[kors]] og en nedvendt [[pil]] med tilleggsstreker.<ref>Cappelen, ''NST'', side 388.</ref> Det norske slektsvåpenet ses første gang brukt av fogden Johan von Cappelen (død 1698) junior, i fogderegnskapene for Lier fra 1683<ref>Cappelen, ''NST'', side 393.</ref>. Der har han et ensfarget [[segl]] med dette våpenet:

''[[Skjold (heraldikk)|Skjold]] [[delt (heraldikk)|delt]] med i 1. [[felt (heraldikk)|felt]] en [[pelikan]] som hakker seg i brystet for sine unger i et rede, og i 2. felt tre naturlige [[Rose (heraldisk)|roser]] med blader og stilker fra en jord. På [[hjelm]]en en [[Fortuna]] mellom to [[vesselhorn]].''

Faren, innvandreren Johan v. C. senior (død 1688), brukte først et segl med bare de tre rosene, i et skjold uten [[hjelmtegn]].<ref>Thomle, forord og første plansje, og Cappelen, ''NST'', side 385</ref> Han brukte i 1682 et segl med hele slektsvåpenet, men hadde som hjelmtegn bare Fortunaskikkelsen uten vesselhornene på hver side av henne.<ref>Cappelen, ''NST'', side 385</ref>  Johan junior brukte hele det komplette slektsvåpenet, også inngravert på sølvbeger.Hans tre brødre brukte det samme våpenet i sine segl. Siden har våpenet vært brukt i slekten med noen mindre variasjoner. Våpenet finnes malt, gravert på metall og glass, brodert, utskåret, trykt og gjengitt på flere andre måter.

Våpenets heraldiske farger ([[tinkturer]]) varierer en del i de forskjellige slektsgrenene og gjennom tidene. De eldste kjente tinkturene er 1. felt [[blå]]tt med [[sølv]] pelikan og 2. felt sølv med [[rød]]e roser som har [[grønn]]e blad og stilker fra grønn jord. Dette våpenet er i et [[krone (hodebekledning)|krone]]t skjold uten hjelmtegn, på en maleriramme fra ca. 1730 i [[Mælum kirke]] ved Skien.<ref>Cappelen, ''NST'', side 394, og Haugen, første plansje.</ref>

Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted.<ref>Arnstein Rønning: [http://heraldikk.blogspot.com Heraldikk]</ref>

De tre rosene i skjold har fra 1800-tallet vært brukt som forlagsmerke og [[kjennetegn]] for J. W. Cappelens Forlag.<ref>Thomle, tittelsiden.</ref>

==Våpengalleri==
<gallery>
Fil:Johan_v_C_Wildeshausen_bumerke.JPG|[[Bumerke]]skjoldet til innvandrerens antatte farfar, Johan von Cappelen, Wildeshausen, tegnet etter segl fra 1617
File:Krus J v Jr.gif|Sølvbeger fra Johan von Cappelen jr. (død 1698) med hele våpenskjoldet
Fil:Lysskjold J v C.JPG|[[Alliansevåpen]] på gravskjold fra ca. 1785 for [[Jørgen von Cappelen]] og Magdalena Darjes, med hans [[greve]]lige [[rangkrone]] som [[etatsråd]], og en [[griff]] som [[skjoldholder]] fra våpenet til Darjes
Fil:Didrich von Cappelen seglvåpen 1814.jpg|Tegning av våpenet i eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]]s segl på [[Grunnloven]] i 1814
Fil:Gjemsø fanen.JPG|Fane fra [[Gjemsø kloster|Gjemsø Kloster Brug]] ca. 1850 med snabelformede vesselhorn og [[eik]]eløv med nasjonalfarget bånd i stedet for hjelmklede.Skjoldfargene her brukes av denne slektsgrenen, men med sølv pelikanmotiv
File:Holden våpen farger.JPG|Våpenet til slektsgrenen fra [[Holden hovedgård]], Ulefoss, stilisert tegning etter versjon fra ca. 1930 av gravør [[Halfdan Rui]].Våpenfargene her brukes av denne slektsgrenen
Fil:Cappelen skjold 1969.GIF‎|Cappelenvåpenets [[skjold (heraldikk)|skjold]] [[heraldisk stil|stilisert]] og tegnet av [[Hans Cappelen (1945–)|Hans Cappelen]] for boken ''Norske Slektsvåpen'' (1969)
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[Erik Andreas Thomle]]: ''Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark'', [[Christiania]] 1896. Digitalisert på [http://old.genealogi.no/litteratur/thomle/thomle_1896_cappelen/ Genealogi.no] {{Wayback|url=http://old.genealogi.no/litteratur/thomle/thomle_1896_cappelen/ |date=20160322195253 }}
*[[Haagen Krog Steffens]]: [http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP273 ''Norske Slægter 1912''], [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]]ske Boghandel, [[Kristiania]] 1911
* [[Hans Cappelen (1945–)|Hans Cappelen]]: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og [[hypotese]]r», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind 31 (1988), side 378–396
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627–2008'', [[Rosendal]] 2008
* Henrik Pryder Libell: «Dynastiene som dominerte Norge», Aftenposten Historie, nr 139, Oslo 2023, side 34.

;Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten
* Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. 5. 1964 (Skiensgrenen). Artikkelen justert i avisen ''Varden'', Skien 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i ''Ætt og Annet'' nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 24–26.
* A. Iuel: ''Drammensfamilien Smith'', Drammen 1934 (Drammensgrenen og Cappelen Smith)
* Yngvar Hauge: '' [[Ulefos Jernværk]] 1657–1957'', Oslo 1957 (Holdengrenen)
* R. Thommessen: ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906 (Holdengrenen)
* [[Einar Østvedt]]: ''August Cappelens brev'', Oslo 1952 (Holdengrenen)
* [[Magne Malmanger]]: ''August Cappelen'', Oslo 1997 (Holdengrenen)
* [[Christian Borchsenius]]: «Cappelens Enke», ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bind XXVI, s 8 ff (Skiensgrenen og grenen fra Gjemsø kloster)
* Einar Boyesen: ''Jørgen Wrigth Cappelen 1805–1878'', Oslo 1953 (forlagsgrenen)
* [[Harald L. Tveterås]]: ''I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829–1979'', Oslo 1979 (forlagsgrenen)
* Thoralf Pryser: ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012 (forlagsgrenen)
* [[Yngvar Hauge]]: ''Fra [[herregård]]en og fra bruket'', Oslo 1934 (Fossesholmgrenen)
* Hans Cappelen: «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33 (Fossesholmgrenen)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
* Geir Liavåg Strand m. fl.: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', [[Sandane]] 2017 (152 sider), om presten Johan von Cappelen (1720-1792), [[Ulstein]], og hans etterkommere
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263
* Hans Cappelen: "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905" Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13
* Hans Cappelen: "To brødre fra Skien på engelsk skole",'Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, side 51–55
;Litteratur om slektsvåpenet
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946  
* ''[[Skandinavisk våpenrulle|Skandinavisk vapenrulla]]'', våpenskjold nr 74/1965, Malmö 1965
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag, Oslo 1976), side 18 og 77–78
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981, side 97 
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990, side 42–45
* Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' bind 35, Oslo 1996. [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm |date=20130429030631 }}, side 445 ff
* Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-[[signet]]er», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'' bind 9 nr 88, [[København]] 2003, side 354–365.
* Hans Cappelen: «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 100-112
* Peter Kurrild-Klitgaard: ''Nordiske heraldiske [[ex libris|exlibris]]'', København 2019 (Didrik Fredrik Cappelens ex libris side 32)

==Eksterne lenker==
* [[Heraldisk Selskap|Societas Heraldica Scandinavica]]: ''Våbenrulle'', København [http://heraldik.org/vabenrulle/cappelen/]
* Cappelen i [[Store Norske Leksikon]] [https://snl.no/Cappelen]
* Cappelen i Slektshistoriewiki [http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Cappelen_(slekt)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cappelen (slekt)| ]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]