Redigerer Campus Helgeland

{{Infoboks bygning
 | arkitekt = Solem:arkitektur
 | etablert = {{Startdato og alder|2013|08|20}}
}}
'''Campus Helgeland''' er en [[campus]] i [[Mo i Rana]] i [[Rana|Rana kommune]] på [[Helgeland]] i [[Nordland]]. Campusen befinner seg i Torggata 1B i bykjernen i Mo i Rana. Studiestedet åpnet den 20. august 2013 og har siden 1. januar 2016 vært en del av [[Nord universitet]].

Studiestedets fagfelt er [[sosialt arbeid]], [[sykepleier|sykepleie]], [[vernepleier|vernepleie]], [[grunnskolelærerutdanning]], [[Bachelor i økonomi og ledelse|økonomi og ledelse]], [[Bachelor i informasjonssystemer|IKT]], [[ingeniør]]utdanning, [[MBA i teknologiledelse|teknologiledelse]], [[forvaltningsrett]], [[dokumentasjonsvitenskap]], gjeldsrådgivning og medieproduksjon.

==Navn og logo==
Studiestedet fikk navnet Campus Helgeland, etter en navnekonkurranse.<ref name="PSPCH"/>

Studiestedets logo symboliserer kontrasten mellom hav og fjell på Helgeland, syv (opprinnelige) studieenheter og samhandlingen mellom et mangfold av mennesker som gjør regionen til en smeltedigel.<ref name="RB230313">Hedda Hiller Elvestad:  [http://www.ranablad.no/nyheter/article6567317.ece Her er den nye logoen. 23-årig student danket ut flere proffe byråer], Rana Blad, 23. mars 2013</ref> Logoen ble designet av Morten Johansen, en 23 år gammel student ved [[Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology|Westerdals reklameskole]] i Oslo. Kunnskapsparken i Rana utlyste en logokonkurranse 1. februar 2013,<ref>Beate Nygård: [http://www.ranablad.no/nyheter/article6475930.ece Jakter på logo til Campus], Rana Blad, 1. februar 2013</ref><ref>[http://kunnskapsparken.com/uploads/media/Logokonkurranse_02.pdf Logokonkurranse for CAMPUS HELGELAND] {{Wayback|url=http://kunnskapsparken.com/uploads/media/Logokonkurranse_02.pdf |date=20131219015806 }}, informasjonsbrosjyre, kunnskapsparken.com</ref> og den 5. mars ble logoen valgt blant 88 bidrag fra 44 aktører.<ref name="RB230313"/>

==Filosofi==
Studiestedets filosofi er å være et nasjonalt forbilde for samhandling mellom [[akademia]], lokalt arbeidsliv/næringsliv og offentlige virksomheter.<ref name="NRK_200813"/>

Det rommer campusen til Nord universitet med noen studietilbud i regi av [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet]] (før 2016 også tre høgskoler i Nesna, Narvik og Harstad), tre biblioteker (universitetsbiblioteket, [[Rana bibliotek]] og fylkesbiblioteket), karrieresenter og fylkeskommune, voksenopplæring, Opus Rana og mere.

[[Nordland]] er en av regionene som har færrest personer med høyere utdannelse. Dette samsvarer med en historie innen [[industri]], [[landbruk]] og [[fiskebruk]] og selve kulturen i Nordland. En målsetning med Campus Helgeland er å tiltrekke seg flere studenter og høyne antall personer med høyere utdanning.<ref name="PSPCH"/>

Visjonen er at Campus Helgeland skal være en motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på [[Helgeland]]. Tidligere ordfører [[Kai Henning Henriksen]] (f. 1959), hadde [[Luleå kommune]] i [[Norrbottens län]] i [[Sverige]] som rollemodell for utvikling av forskning og næringsliv i Mo i Rana. I 2013 passerte Luleå kommune 75 000 innbyggere etter å ha satset på en stor flyplass, kulturhus, universitet og et miljø knyttet til næringsutvikling (den 31. mars 2025 var folketallet 79 650).<ref name="PSPCH"/><ref name="AOCH"/><ref>[https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/befolkning/befolkningens-sammansattning/befolkningsstatistik/pong/tabell-och-diagram/kvartals--och-halvarsstatistik--kommun-lan-och-riket/kvartal-1-2022/ ] Befolkningsstatistik Kvartal 1, 2022
Folkmängd i riket, län och kommuner 31 mars 2022 och befolkningsförändringar 1 januari - 31 mars 2022. Totalt, Statistisk Centralbyrå, besøkt 20. juni 2022</ref>

Byggingen av den nye [[Mo i Rana lufthavn, Fagerlia]] (som skal erstatte [[Røssvoll flyplass]]) startet 6. september 2022 og skal åpnes i 2027.

==Historie==
===Kunnskapsparken Helgeland og arbeidet med samlokalisering===
{{utdypende|Kunnskapsparken Helgeland}}
[[Fil:Campus Helgeland 6 april 2014 E.JPG|thumb|Bygningens østside i Torggata 1B{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2014}}]]
Kunnskapsparken i Rana ble etablert i 2002, og startet sin drift 1. januar 2004 med Elise Husum (f. 1966) som daglig leder og eneste ansatte. I 2009 endret den navn til [[Kunnskapsparken Helgeland]]. Kunnskapsparken jobbet med forskjellige prosjekter som hadde som mål å omdanne Mo i Rana til en studentby.<ref name="oppstart">Arne Forbord: [http://www.ranablad.no/nyheter/article816156.ece Skal utvikle kunnskapsparken], [[Rana Blad]], 9. desember 2003, kl 08:49</ref>

Et viktig prosjekt ble å samlokalisere byens høgskole- og universitetsmiljøer i en felles bygning. Dette hadde det vært arbeidet for siden omkring 1988. Mange aktører har vært involvert i dette, men Kunnskapsparken ble tildelt en sentral koordineringsrolle i planlegging og etablering.<ref name="KultiRana"/>

Det kom mange forslag til lokalisering. Det ble foreslått å samlokalisere studiemiljøet i det såkalte «gulbygget» (Halvor Heyerdahls vei 48) utenfor [[Mo Industripark]]. Denne bygningen huset [[Kringkastingsavgift|NRKs lisensavdeling]] fra 1992/1993 frem til 1. januar 2020. Det ble også foreslått å legge et samordnet studiemiljø i et nytt kunnskaps- og kultursenter som skulle drives av KultiRana.<ref>[https://www.arkitektnytt.no/nyheter/rasjonelt-organisert-kulturbygg Rasjonelt organisert kulturbygg]{{Død lenke}}, arkitektnytt.no, 20. juni 2008</ref><ref name="PSPCH"/>

Det endelige lokaliseringsvalget falt på Stakobygget, som ble oppført i 1984. Dette bygget ble utvidet og ombygd til Campus Helgeland.<ref name="PSPCH"/>

===KultiRana===
KultiRana var et prosjekt som startet i 2008. Idéen var å kombinere [[Det utvidede kulturbegrep|kultur]], høgskole-/universitetsutdanning og næringliv i et unikt konsept. Prosjektet arbeidet for en samlokalisering av en kulturhusfunksjon og høyere utdanning. Etter hvert ble dette prosjektet skrinlagt. Det endte opp med en samlokalisering av høgskole/universitet, tre biblioteker og et vekstmiljø bestående av en rekke bedrifter og organisasjoner.<ref name="KultiRana">[http://www.ranablad.no/debatt/article3911759.ece Sats på KultiRana!], [[Rana Blad]], Leserinnlegg - Elise Husum, Daglig leder i Kunnskapsparken i Rana, 9. november 2008</ref>

===Andre aktører===
[[Fil:Campus Helgeland 6 april 2014 F.JPG|thumb|Inngangspartiet i bygningens vestside i Nytorget 5{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2014}}]]
Det stod flere ildsjeler bak samlokaliseringen av høyere studier og etableringen av Campus Helgeland. Ved siden av Elise Husum og Kunnskapsparken, kan nevnes Stig Fossum (f. 1956) som var direktør ved Høgskolen i Bodø fra 1995, og ved [[Universitetet i Nordland]] fra 2011. Universitetet i Nordland var hele tiden tydelige på at de ønsket en samlokalisering av høyere studier i Rana.

Ledelsen i Rana kommune står bak byggingen av bygget, og Campus Helgeland er et kommunalt bygg. [[Kunnskapsdepartementet]] bevilget 5 millioner kroner til Universitetet i Nordland, [[Høgskolen i Nesna]] og [[Høgskolen i Narvik]] slik at de kunne leie seg inn i nye tidsmessige lokaler.

Også lokalpolitikere og de [[Liste over ordførere i Rana|tre ordførerne]] [[Inge Myrvoll]] (1948–2020), Kai Henning Henriksen (f. 1959) og [[Geir Waage|Geir Morten Waage]] (f. 1967) har vært pådrivere.

===Byggeprosessen===
Bygget er designet av arkitekturfirmaet Solem:arkitektur.<ref name="N3CHSPMIB"/> Det samme firmaet hadde prosjektledelsen på KultiRana prosjektet.

Kontraktør var Bolt construction (tidligere RBBS). Av utenlandsk arbeidskraft ble det benyttet ca 35 personer fra [[Polen]], [[Slovenia]], [[Tsjekkia]] og [[Litauen]]. På det meste hadde BOLT 70-80 mann i byggeprosessen. Nybygget hadde en kontraktsum på 92.5 millioner kroner eks mva.<ref>[http://www.boltcon.no/aktuelt/10-bolt-bygger-campus-helgeland Boltcon - Bolt bygger Campus Helgeland]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Underleverandørene var NetGlass AS (glass og aluminiumsfasade), OSPAS (grunnarbeider), AF Decom/AF-gruppen (riveentreprenør), TH Blikkenslager AS (blikkenslagerarbeider), HK Sveis (bærende stålkonstruksjon/hulldekkemontasje), Kvikk Administrasjon AS (byggvask), Lett-tak systemer AS (lett-tak), Metos (storkjøkken), Nordland Lås og Sikkerhet AS (lås og beslag), Nordland Tak AS (tak-tekking), RS Gulv AS (gulvavretting), Scandic Markiser AS (solavskjerming), Mo Kjøkkensenter AS (kjøkken), SSC Joinex AS (dører), Trysil Byggprodukter AS (foldevegger) og Inventum RTD (innredning garderobe/auditoriet).<ref name="N3CHSPMIB"/>

Andre firma som ble benyttet var Telemix ([[telefoni]], [[fiberoptikk]]), Nilsson ([[sanitæranlegg]], kjøleanlegget mm.), Nordconsult (prosjektering), [[Caverion]] (lyd og bilde) og Haaland (elektroteknisk anlegg).

Rana kommune investerte 350 millioner kroner i prosjektet.<ref name="PSPCH"/> Dette var 100 millioner kroner mer enn det som tidligere ble satt som maksimal grense, og 50 millioner kroner mer enn det som ble vurdert for KultiRana.<ref>[http://www.rana.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/4217/epdd_id/5904 Rana kommune - Årsberetning 2012] {{Wayback|url=http://www.rana.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/4217/epdd_id/5904 |date=20131104212848 }}</ref>

===Fra Stakobygget til Campus Helgeland===
[[Fil:Rana bibliotek.JPG|thumb|Stakobygget sett fra øst med inngangen til [[Rana bibliotek]] i Torggata 1B.{{byline|Foto: Magne Aga|7. september 2007}}]]
[[Fil:Rana library 2007 A.jpg|thumb|Stakobygget. Nordahl Griegs gate i vest med inngangsdøren til Rana politistasjon{{byline|Foto: Magne Aga|9. oktober 2007}}]]
Bygningen eies i sin helhet av Rana kommune gjennom Stakobygget AS. Den er 130&nbsp;000 m², og er inndelt i to fløyer og fire etasjer.<ref name="N3CHSPMIB">[https://web.archive.org/web/20131104213741/http://kph.no/fileadmin/user_upload/Mediaomtale/Naeringsrapport_nr._3_2013.pdf Næringsrapport nr. 3 - Campus Helgeland, Stort prosjekt midt i byen], nr 3 2013, s. 47-50</ref>

Bygningen har vært i gjennom en total forvandling fra Stakobygget til Campus Helgeland.

I Stakobygget var det et bredt utvalg av kommunale tjenester. Det inneholdt Rana bibliotek, et legekontor, samfunnsmedisinsk avdeling, flyktningetjenesten, omsorgskontoret, kommunens IKT-avdeling og flere. I den vestlige enden mot Nordahl Griegs gate, grenset Stakobygget til [[Rana politidistrikt|Rana Politistasjon]]. Alle disse måtte før byggestart finne seg nye lokaler rundt om i Rana kommune.<ref>[http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter_ranablad/article5779588.ece Rana Blad - På storstilt flyttefot]</ref>

Også den nye bygningen inneholder allsidige funksjoner, hvor private og offentlige bedrifter og organisasjoner samarbeider med læringsinstansene. Rana bibliotek, universitetsbiblioteket, [[fylkesbibliotek|Nordland fylkesbibliotek]], [[Nordlandsforskning]], Kunnskapsparken Helgeland, [[Adecco]], Ducky, Amundsen kabel, Din personalpartner, Omstillingskompetanse, [[Innovasjon Norge]], Frikult, Hellevik Consulting, Lillevold & Partners, [[Polarsirkelrådet]] (frem til 14. september 2023 kalt Indre Helgeland Regionråd), Kunnskapsparken Helgeland, [[Rana Utvikling]], [[Ranaregionen Næringsforening]], [[Karrieresenter Mo i Rana]], Senter for industriell forretningsutvikling, [[Opus Rana]], kantinen drevet av Studentinord og [[Rana studentforening]] holder til i bygningen.<ref>{{Kilde www |url=http://campushelgeland.no/kontakt |tittel=Campus Helgeland - Kontakt |besøksdato=2013-11-04 |arkiv-dato=2018-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180430065210/http://campushelgeland.no/kontakt |url-status=yes }}</ref><ref name="NRK_200813"/><ref>[http://www.mip.no/2013/etablerer-unikt-samarbeid/ Etablerer unikt samarbeid], 5. oktober 2013, Mo Industripark AS</ref>
<gallery>
Fil:Rana library 2007 B.jpg|Stakobygget i sør ved Nytorget{{byline|Foto: Magne Aga|9. oktober 2007}}
Fil:Rana library 2007 C.jpg|Stakobygget i sør ved Nordahl Griegs gate{{byline|Foto: Magne Aga|9. oktober 2007}}
</gallery>

===Åpningen===
Campus Helgeland ble åpnet 20. august 2013 av [[kunnskapsminister]] [[Kristin Halvorsen]] ([[Sosialistisk Venstreparti|SV]]) og Ranas ordfører Kai Henning Henriksen ([[Høyre|H]]).<ref name="PSPCH">[http://studpub.no/docs/Politikernes_syn_p%C3%A5%20Campus_Helgeland.pdf Politikernes syn på Campus Helgeland] {{Wayback|url=http://studpub.no/docs/Politikernes_syn_p%C3%A5%20Campus_Helgeland.pdf |date=20131103145348 }}</ref><ref>Øyvind Bratt, Kenneth Johan Gabrielsen, Viktor Leeds Høgseth: [http://www.ranablad.no/nyheter/article6818108.ece Åpnet Campus Helgeland], Rana Blad, [[20. august]] [[2013]]</ref><ref name="NRK_200813">Emil H. Indsetviken, Frank Nygård: [http://www.nrk.no/nordland/ministeren-apnet-campus-helgeland-1.11191999 Kunnskapsministeren: – Dette er en stor og viktig dag], NRK, 20. august 2013</ref>

===Samarbeid med SINTEF===
Studiestedet samarbeider også med andre utdanningsinstitusjoner. Den 27. februar 2014 kunngjorde [[SINTEF]] etableringen av et team på studiestedet.<ref>Hugo Charles Hansen: ''Sintef etablerer seg på Mo'', Rana Blad, 28. februar 2014, s. 8-9</ref> Foranledningen var en konferanse på Campus Helgeland den 16. oktober 2013, hvor blant annet [[Forskningsrådet]] var på besøk.

Den 1. juli 2016 ble SINTEF Helgeland offisielt etablert;<ref name="SINTEF">[http://www.sintef.no/sintef-helgeland/#/ SINTEF Helgeland], 1. juli 2016, besøkt 28. november 2016</ref> selskapet samarbeider med bedrifter i regionen for å gi den landbaserte industrien en [[Miljøvern|grønn]] og [[bærekraftig utvikling]] ved hjelp av forskningsbasert innovasjon og bærekraftig teknologi.<ref name="SINTEF"/>

Nedenfor er noen eksempler på aktiviteten til SINTEF Helgeland.<ref name="SINTEF"/>

==== CO<sub>2</sub> Hub Nord ====
[[Fil:Industriparken.jpg|thumb|[[Mo industripark]] i [[Mo i Rana]]{{byline|Foto: MIPinfo|22. juli 2009}}]]
CO<sub>2</sub> Hub Nord pågikk fra 2021 til 2023 og var basert på CO<sub>2</sub> Hub Nordland (2018-2021), samt en kartlegging i 2017 som ble finansiert av Nordland Fylkeskommune. CO<sub>2</sub> Hub Nord var et samarbeid mellom [[Mo Industripark]] (prosjekteier), [[Elkem]], SMA Mineral, Ferroglobe, [[Celsa Group| Celsa Armeringsstål]], Norcem Kjøpsvik, Alcoa, NorFraKalk, Arctic Cluster Team (ACT) og Aker Carbon Capture som teknologileverandør. Partnerne representerer industrisektorene [[ferrolegering]]er, [[aluminium]], [[kalk]], [[sement]] og [[stål]], med et samlet utslipp på mer enn 2,0 millioner tonn [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] årlig.<ref name="CO2 Hub Nord">[https://www.sintef.no/prosjekter/2021/co2-hub-nord/ CO2 Hub Nord], SINTEF Helgeland. 21. mars 2022</ref>

Det ble gjennomført en pilottesting av avgassene fra Elkem Rana og SMA Mineral, også i kombinasjon. Aker Carbon Capture sin MTU ble benyttet i testingen. Prosjektet ga data som kan bidra til en raskere beslutning for bygging av fullskalaanlegg. I tillegg så man på integrering av energisystemer og behandling av avgasser. Prosjektet gjennomførte også livsløps- og verdikjedeanalyser.<ref name="CO2 Hub Nord"/>

====CiVaCh====
CiVaCh pågikk fra 2021 til 2023. Målet var å effektivisere gjenvinning av [[plast]]avfall fra havbruksnæringen ved hjelp av materialgjenvinning samt gi reduserte transportavstander for avfall. Kort sagt: Kortreiste verdikjeder for gjenvinning av plastavfall.<ref name="CiVaCh">[https://www.sintef.no/prosjekter/2021/civach-kortreiste-verdikjeder-for-gjenvinning-av-plastavfall-fra-oppdrettsnaringen/ CiVaCh: Kortreiste verdikjeder for gjenvinning av plastavfall fra oppdrettsnæringen], SINTEF Helgeland, 27. september 2021 </ref>
[[Fil:Merd (3835618007).jpg|thumb|[[Merd]], innhegning for fisk i sjø, i [[Trondheim havn]]{{byline|Foto: Trondheim Havn|19. august 2009}}]]
Moderne flytende oppdrettsanlegg, med [[merd]]er, [[Not (fiskeredskap)|nøter]] og fortøyning, består hovedsakelig av ulike typer plast. Alle komponenter i et oppdrettsanlegg må med ulike tidsrom byttes ut. Dette skaper store mengder plastavfall, og totalmengden plastavfall fra all norsk sjøbasert oppdrett er 16,000-30,000 tonn per år. Store deler av plastavfallet blir sortert og sendt til avfallsmottak, og mye av plasten blir energigjenvunnet. Ofte er denne energigjenvinningen kombinert med at avfallet først fraktes over store distanser, som må tas med i det totale miljøregnskapet. I en sirkulærøkonomi er det ønskelig å øke graden av materialgjenvinning, slik at brukt plast gjenbrukes som komponenter i oppdrettsanlegg eller i andre næringer.<ref name="CiVaCh"/>

CiVaCh var et samarbeidsprosjekt mellom flere lokale aktører knyttet til oppdrettsbransjen, avfallshåndtering, plastindustri og næringsrettet forskning og utvikling på Helgeland. Målet var å kartlegge massestrømmen og miljøpåvirkningen av dagens løsninger, og utvikle nye løsninger for gjenvinning, med blant annet kortere transportavstander og økt bruk av materialgjenvinning. Aktørene var NovaSea AS, Kvarøy Fiskeoppdrett AS, Kystinkubatoren AS, Østbø AS, Nordic Comfort Products AS,<ref name="CiVaCh"/>

====Rapporten til ZeroKyst====
Fiskeri og havbruk i Norge har større CO<sub>2</sub>-utslipp enn sivil [[luftfart]], ifølge en rapport presentert av ZeroKyst under Nor-Fishing 2022. Klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten falt fra årtusenskiftet og frem til 2010, deretter var det stabilt i noen år før det beveget seg noe opp igjen. I 2022 ligger utslippet på knappe 1,1 million tonn.<ref name="ZeroKyst">[https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/zerokyst-presenterer-utslippsrapport-pa-nor-fishing/ ZeroKyst presenterer utslippsrapport på Nor-Fishing], SINTEF Helgeland, 26. august 2022</ref>

For havbruksektoren er situasjonen annerledes. Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring, og kan bli enda større og viktigere i fremtiden. Oppdrettsnæringens utslipp anslås til å ligge mellom 500 000–750 000 tonn CO<sub>2</sub>-utslipp i 2021 fra fartøy knyttet til oppdrettsaktivitet i norske farvann. Tall fra Kystverket viser en økning i CO<sub>2</sub>-utslippene fra brønnbåtene, som dominerer utslipp fra oppdrett, på 67 prosent fra 2017 til 2021.<ref name="ZeroKyst"/>

Teknologien som utvikles av ZeroKyst-prosjektet er avgjørende for å kutte ned utslippene. Å selge løsningene blir en utfordring fremover.<ref name="ZeroKyst"/>

====DINAMINE====
[[Fil:Hålogalandsbrua april 2018.jpg|thumb|[[Hålogalandsbrua]] den 17. april 2018. 11 av 14 ingeniører i byggherreorganisasjonen bak brua, hadde bakgrunn fra ingeniørutdanningen i [[Narvik]].{{byline|Foto: TorbjørnS|!7. april 2018}}]]
Prosjektet DINAMINE startet i 2022 og vil vare til 2026. Målet er å radikalt transformere og modernisere hele kjeden for [[gruvedrift]]. Prosjektet foreslår en mer selektiv, mer effektiv og smartere gruvedrift for øke produktiviteten, forbedre sikkerheten og redusere miljøavtrykket betydelig.<ref name="DINAMINE">[https://www.sintef.no/prosjekter/2022/dinamine/ DINAMINE], SINTEF Helgeland, 6. januar 2023</ref>

DINAMINE vil utvikle en helhetlig tilnærming til gruvedrift, basert på (i) [[kunstig intelligens]]-baserte dataanalyseverktøy, (ii) maskinautomatisering og robotiseringsstrategier, (iii) studier på stedet for å identifisere beste praksis for karbonnøytral logistikk / transport, mer energieffektiv behandling og avfallshåndtering og valorisering.<ref name="DINAMINE"/>

Samarbeidspartnerne er Skaland Graphite AS, Felmica - Minerais Industriais, S.A, Worldsensing SL, Kemijski Inštitut, Andersen Mek Verksted AS, CiaoTech Srl og Spectral Industries BV.<ref name="DINAMINE"/>

====SiGS i stedet for sement i betong====
Deltakerne i prosjektet VALSiGS, «Forbedret bærekraft for betong gjennom verdirealisering av Silica Green Stone», har vært ''Eramet'', SINTEF Helgeland og SINTEF Industri, [[universitetet i Agder]] og industripartnerne Aaltvedt Betong og Block Berge Bygg.<ref name="SiGS"/>

Denne løsningen kutter over 95 % av klimagassutslippet, ved å bruke finmalt slagg som bindemiddel, og forskere har funnet ut at [[betong]]en holder. I testene er opptil 40 % av [[sement]]en byttet ut. 8 % av klimagassutslippene i verden kommer fra betong.<ref name="SiGS">Georg MathisenGemini.no: [https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/slagg-i-stedet-for-sement-ja-takk/ Slagg i stedet for sement i betong? Ja takk], SINTEF Helgeland, 25. oktober 2023</ref>

En god del av sementen byttes ut med SiGS (Silica Green Stone). Det er slagg fra produksjonen av silikomangan, som er viktig i produksjon av stål. SiGS har tradisjonelt vært brukt som fyllmasse, og [[mangan]]produsenten ''Eramet'' trengte en alternativ bruk for det. SINTEF og ''Eramet'' har gått sammen med Aaltvedt Betong og Block Berge Bygg om å teste SiGS.<ref name="SiGS"/>

Slagget ble malt ned for å teste hvordan det ville oppføre seg som sementerstatter. ''Eramet'' kjølte ned SiGS-en og malte den ned til samme partikkelstørrelse som sement. Så ble det laget én blanding for tørrbetong – til for eksempel belegningsstein – og én til våtbetong, den betongen som støpes i for eksempel bygninger. Forskerne har testet etter 28 dager, som er det vanlige tidspunktet å teste betongstyrken på. Betongen fortsetter å bli sterkere med tiden, lenge etter at den har stått i 28 dager. Konklusjonen er at SiGS-betongen er sterk nok til å  brukes på de samme stedene som betong med ren sement uten tilsatt slagg.<ref name="SiGS"/>

Det fulle potensialet om all SiGS i Norge blir utnyttet, er rundt 227 GWh i året i spart energi og et redusert CO₂-fotavtrykk på rundt 180.000 tonn CO₂ per år.<ref name="SiGS"/>

====SiGS i veibygging====
Den 22. juni 2024 meldte ''[[NRK]]'' at ''Nye Veier'' brukte SiGS under veiprosjektet [[Europavei 39]] gjennom [[Lyngdal]] i [[Agder|Agder fylke]]. Vanligvis blir fjell og berg brukt til å skaffe stein som forsterkingsgrunnlag når man bygger nye veier. Det kan det nå bli mindre av. Motorvegprosjektet har fått dispensasjon til å bruke SiGS i stedet for vanlig stein. I juni 2024 ble de første lastebil-lass med det grønne alternativet dumpet på strekningen. Samferdselsdepartementet vil endre reglene og åpne for SiGS.<ref>Tom Nicolai Kolstad: [https://www.nrk.no/sorlandet/sigs-kan-revolusjonere-norsk-vegbygging-1.16932660 Denne steinen kan revolusjonere norsk vegbygging], [[NRK]], 22. juni kl. 13:37</ref>

Den 11. juni 2025 ble SiGS brukt til å tette igjen fjellet i tunnell under Høvik kirke langs [[Europavei 18]] til [[Oslo]]. Det er første gang i historien at SiGS brukes i tunneler.<ref>Per Kollstad, pressesjef, Statens vegvesen: 
[https://www.forskning.no/bil-og-trafikk-materialteknologi-partner/dette-blir-na-provd-ut-for-forste-gang-i-verden-i-tunnel-pa-e18/2516800 Dette blir nå prøvd ut for første gang i verden i tunnel på E18], forskning.no, 12. juni 2025 kl 00:03</ref>

===Foreslått samarbeid med Akademi Norr===
[[Fil:Campus Helgeland 6 april 2014 B.JPG|thumb|Bygningens nordside langs Bekkedalsveien{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2014}}]]
Den 17. juni 2014 varslet [[Sverige|svenske]] Akademi Norr at 13 kommuner i [[Norrbottens län]], [[Västerbottens län]], [[Jämtlands län]] og [[Västernorrlands län]] ønsket et utdanningssamarbeid med studiestedet, blant annet innenfor gruvedrift og helse.<ref name="Anorr">[http://www.highnorthnews.com/tag/campus-helgeland/ Ønsker norsk-svensk gruvedriftutdannelse], High North News, 17. juni 2014</ref>

Kommunene var [[Arjeplog kommune|Arjeplog]], [[Arvidsjaur kommune|Arvidsjaur]], [[Dorotea kommune|Dorotea]], [[Kramfors kommune|Kramfors]], [[Lycksele kommune|Lycksele]], [[Malå kommune|Malå]], [[Norsjö kommune|Norsjö]], [[Sollefteå kommune|Sollefteå]], [[Sorsele kommune|Sorsele]], [[Storuman kommune|Storuman]], [[Strömsund kommune|Strömsund]], [[Vilhelmina kommune|Vilhelmina]] og [[Åsele kommune|Åsele]].<ref name="Anorr"/>

Anledningen for et tiltenkt studium innenfor gruvedrift var en planlagt [[nikkel]]gruve i Rönnbäcken øst for [[Tärnaby]]. ''Nickel Mountain'' planla en stor gruve, med tre dagbrudd med tilknytning til [[Umeälven]].

[[Fredrik Reinfeldts regjering]] ga klarsignal til gruvevirksomheten den 23. august 2013.<ref>Roger Marthinsen: [http://www.ranablad.no/naringsliv/ja-til-nikkelgruve/s/1-93-6820712 Ja til nikkelgruve], [[Rana Blad]], 23. august 2013.</ref>

Den 10. juni 2015 krevde FNs rasediskrimineringskomite at planene om nikkelgruven stanses.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/fn-stopper-gruve-1.12401906 FN stopper gruve], NRK Nordland, 10. juni 2015.</ref> Motstanden av gruvedriften ble ført frem av den [[umesamer|umesamiske]] [[Sametinget (Sverige)|sametingspolitikeren]] Marie Persson Njajta fra [[Umeå]]. Hun argumenterte for at nikkelgruven ville få svært negative konsekvenser for [[reindrift]]en, [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|naturen og miljøet]] i området.<ref>Roger Marthinsen: [http://www.ranablad.no/nyheter/gruve-motstander-ble-arets-navn/s/1-63-6426718 Gruve-motstander ble årets navn], Rana Blad, 5. januar 2013</ref>

===Ingeniørstudium – Bygg og anlegg (Bachelor)===
Den 5. september 2013 slo kunnskapsminister Kristin Halvorsen fast at det ville komme en [[ingeniør]]utdanning til Mo i Rana høsten 2014.<ref>Viktor Leeds Høgseth: [http://www.ranablad.no/nyheter/article6845965.ece Rana Blad – Ingeniørstudium til Mo], Rana Blad, 5. september 2013</ref> Dette hadde det da fra lokalt hold vært uttrykt behov for. Det ble påpekt at det ville føre til at flere ungdommer bestemte seg for å holde seg på Helgeland, at det også ville komme flere unge tilflyttere, og at det ville gi den rette utdanningen til eksisterende næringsliv.<ref name="PSPCH"/>

I august 2014 startet et treårig ingeniørstudium i regi av studiested Narvik i Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, med et ettårig forkurs. Studiet omfatter to ulike ingeniørfag – bygg og maskin, fra 2019 omdannet til Bygg Y-vei og Maskin Y-vei. Y-veistudiene er tilrettelagt for søkere med en yrkesfaglig bakgrunn og et relevant fagbrev fra områdene «teknikk og industriell produksjon (TIP)» eller «bygg- og anleggsteknikkfagene».<ref>[https://www.mip.no/2014/endelig-oppstart-av-ingeniorstudiet/ ENDELIG OPPSTART AV INGENIØRSTUDIET. Nå kan man endelig studere til ingeniør ved Campus Helgeland.], mip.no, 17 april, 2014 kl 22:00</ref><ref>[https://www.rananf.no/uit-satser-videre-mo-rana/ UiT satser videre i Mo i Rana] {{Wayback|url=https://www.rananf.no/uit-satser-videre-mo-rana/ |date=20210930035450 }}, rananf.no, 7. mars 2018</ref><ref>[https://uit.no/utdanning/program/593737/maskin_ingenior_-_bachelor_y-vei Maskin, ingeniør - bachelor (y-vei)],  uit.no, besøkt 30. september 2021</ref>

Undersøkelser i 2020 viste at 70% av studentene fikk jobb i [[Nord-Norge]] etter endt utdannelse. 11 av 14 ingeniører i byggherreorganisasjonen bak [[Hålogalandsbrua]], hadde f.eks. bakgrunn fra ingeniørutdanningen i Narvik.<ref>Debattinnlegg Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Bård Borch Michalsen, viserektor for Sør-Troms og Nordland: [https://www.ranablad.no/undersokelser-viser-at-70-prosent-av-vare-studenter-far-jobb-i-nord-norge-etter-endt-utdannelse-det-er-gode-tall/o/5-42-758640 Undersøkelser viser at 70 prosent av våre studenter får jobb i Nord-Norge etter endt utdannelse. Det er gode tall], Rana Blad, 28. oktober 2020 kl 11:55</ref>

===Bachelor i IKT===
Ved opprettelsen hadde Campus Helgeland en treårig studieretning for [[bachelor i informasjonssystemer]]. Institusjonen tilbød også et årsstudium i informasjonssystemer. Disse studietilbudene foregikk i samarbeid med [[Høgskolen i Nesna]], og utdanningen fokuserte på [[operativsystem]]er, administrasjon av [[programvare]]tjenester, [[database]]r, [[internett]]løsninger, [[datanett]], [[multimedia]], [[programmering]] og [[datasikkerhet]]. Studiet omhandler også økonomi, [[markedsføring]] og forretningsjuss.

Universitetsreformen i 2016 gjorde at Høgskolen i Nesna ble nedlagt. Den 1. desember 2021 besluttet [[Jonas Gahr Støres regjering]] at Nord universitet skulle gjenåpne sin virksomhet på Nesna, med oppstart av lærerutdanninger fra høsten 2022.<ref name="Nesna">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-blir-det-larer-og-barnehagelarerutdanning-pa-nesna/id2890366/|tittel=Nå blir det lærer- og barnehagelærerutdanning på Nesna|besøksdato=2022-04-21|dato=2021-12-01|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

I mellomtiden hadde campusen mistet lærekrefter til å opprettholde IKT-studiet. I 2019 var det erstattet av en bachelor i Digital Økonomi og Organisasjon.<ref>Øyvind Hanssen, Førsteamanuensis informasjonssystemer, Nord Universitet, Campus Helgeland: [https://ranano.no/helt-siden-fusjonen-har-man-bygd-ned-studietilbud-paa-helgeland/21.06-04:05 "Helt siden fusjonen har man bygd ned studietilbud på Helgeland"]{{Død lenke}}, [[Rana No]], 22. juni 2019 kl 9:00, oppdatert kl 13:04</ref>

Høsten 2022 ble bachelorstudiet i IKT gjenopprettet.<ref>[https://web.archive.org/web/20221129205759/https://uit.no/utdanning/program/795103/informatikk_datafag_-_bachelor  Informatikk, datafag - bachelor], Nord Universitet, besøkt 14. mai 2024</ref>

===Universitetsreformen i 2016===
[[Fil:Campus Heleland 6 april 2014 D.JPG|thumb|Bygningens nordside langs Bekkedalsveien{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2014}}]]
Ved opprettelsen den 20. august 2013 var campusen en del av [[Universitetet i Nordland]] i [[Bodø]]. Studiene foregikk i regi av fire læringsinstitusjoner:

* Universitetet i Nordland
* [[Universitetet i Tromsø]]
* [[Høgskolen i Harstad]]
* Høgskolen i Narvik
* Høgskolen i Nesna

Den 1. januar 2016 ble campusen en del av Nord universitet, som følge av universitetsreformen. Studiene foregikk fra denne dato i regi av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (og dets avdelinger i [[Harstad]] og [[Narvik]]) og Nord universitet og dets avdeling på [[Nesna]].

Den 26. juni 2019 besluttet universitetsstyret å legge ned [[grunnskolelærerutdanning]]en i Nesna og sykepleierutdanningen ([[bachelor i sykepleie]]) i Sandnessjøen. <ref>Amalie Frøystad Nærø: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/naVmo5/legger-ned-nesna-og-sandnessjoeen-som-studiesteder Legger ned Nesna og Sandnessjøen som studiesteder]. vg.no, 26. juni 2019</ref><ref>Kai Jæger Kristoffersen og Frank Nygård: [https://www.nrk.no/nordland/hundrevis-markerte-mot-nedlegging-av-studiested-ved-a-stenge-av-kystriksveien-1.14528056 Hundrevis markerte mot nedlegging av studiested ved å stenge av kystriksveien], nrk.no, 25. april 2019</ref><ref>Ole-Fredrik Lambertsen, Beth-Kajsa Elveos og Oliver Rønning: [https://www.nrk.no/nordland/smakommunen-truer-med-a-ta-hele-studiestedet-og-130-mill.-kroner-ut-av-nord-universitet-1.14599495 Småkommunen truer med å ta hele studiestedet og 130 mill. kroner ut av Nord universitet], nrk.no, 23. juni 2019</ref><ref>Adrian Dahl Johansen og Henrik Østensen Heldahl: [https://www.nrk.no/nordland/nord-universitet-vil-legge-ned-pa-nesna-og-i-sandnessjoen-1.14518476 Nord universitet vil legge ned på Nesna og i Sandnessjøen], nrk.no, 24. april 2019</ref> Både grunnskolelærer- og sykepleierutdanningen ved Nord universitet foregikk deretter i Bodø og ved Campus Helgeland i Mo i Rana.<ref>Petter Strøm, Andreas Budalen og Markus Thonhaugen: [https://www.nrk.no/nordland/legger-ned-utdanningen-pa-nesna.-senterpartiet-mener-det-kan-koste-nord-universitet-130-millioner-1.15512032 Vil straffe Nord universitet økonomisk fordi de legger ned lærerutdanningen på Nesna], nrk.no, 28. mai 2021</ref>

Dette ble i 2013 forutsett av [[Vefsn]]'s varaordfører [[Mildrid Søbstad]] (f. 1959). Mange studenter foretrekker en større by som det er lettere å reise til, slik som Mo i Rana er i forhold til [[Nesna]].<ref name="PSPCH"/> Grunnskolelærerutdanningen i Nesna ble gjenopprettet fra høsten 2022.<ref name="Nesna"/>

Den 15. januar 2021 inngikk [[VID vitenskapelige høgskole]], kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset et samarbeid om en ny desentralisert sykepleierutdanning i regi av VID. Studiene startet høsten 2021.<ref>[https://vid.no/nyheter/vid-med-nyetablert-sykepleierutdanning-pa-helgeland-fra-hosten-2021/ VID med nyetablert sykepleierutdanning på Helgeland fra høsten 2021], vid.no, 15. januar 2021</ref>

===Kaialundveien studentboliger===
[[Fil:Kaialundveien 24 20210925 153947.jpg|thumb|Studentboligene i Kaialundveien 24, sett fra sørøst {{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2021}}]]
[[File:Kaialundveien 24 20210925 153903.jpg|thumb|Studentboligene i Kaialundveien 24, sett fra øst {{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2021}}]]
Kaialundveien studentboliger i Kaialundveien 24 ble åpnet 3. september 2020 av rektor ved Nord universitet, [[Hanne Solheim Hansen]] (f. 1962), [[Fylkesrådet i Nordland|fylkesrådsleder]] i Nordland [[Tomas Norvoll]] (f. 1972) og ordfører i Rana, Geir Waage (f. 1967). Studentboligene befinner seg i gangavstand (200 meter) fra Campus Helgeland og resten av Mo i Rana sentrum.<ref>Geir Gisnås: [https://www.rana.kommune.no/nyheter/Sider/Kaialundveien-studentboliger-%C3%A5pnet.aspx Kaialundveien studentboliger åpnet]{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}, 3. september 2020, endret 21. september 2020</ref><ref>[https://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Styrker-Mo-i-Rana-som-universitetsby.aspx Styrker Mo i Rana som universitetsby]{{Død lenke}}, nord.no, 4. september 2020, oppdatert 16. september 2020</ref>

Boligkomplekset har 5 etasjer fordelt på 1900 m², og en grunnflate på 350 m². Byggherren var Rana kommune/Nord studentsamskipnad og entreprenør var Bolt Groups datterselskap B-G Entreprenør. Helgeland Betong leverte ferdigbetong og hulldekker til tak og dekker. På det meste var 20–25 personer i arbeid samtidig. Kontrakten hadde en verdi på omtrent 53,5 millioner kroner, og arbeidet startet i slutten av april 2019.<ref>[https://www.helgelandbetong.no/referanser/studentboliger-i-rana/ Studentboliger i Mo i Rana], Helgeland Betong AS, besøkt 30. september 2021</ref><ref>[https://www.bygg.no/b-g-entreprenor-bygger-studentblokk-i-mo-i-rana/1381110!/ B-G Entreprenør bygger studentblokk i Mo i Rana], bygg.no, 24. januar 2019 kl 15:37</ref>

Studentboligene rommer 60 enheter, hvorav 12 er universelt utformet. Alle enheter har egne bad med toalett og dusj, og kjøkkeninnredning med koketopp og stekeovn. Rommene er møblert med seng, skrivebord, stol, lampe, garderobe og hyller. I 1. etasje er det fellesstue med TV, og en kjøkkenkrok med noe kjøkkenutstyr til felles bruk. Det kan leies bod for sykkel, kofferter eller andre saker. Bygget huser også vaskeri med mulighet for online reservasjon og [[SMS]]-varsling. Studentboligene er røykfrie, og [[kjæledyr]] er ikke tillatt.<ref>[https://www.studentinord.no/bolig-moirana/Kaialundveien-studentboliger KAIALUNDVEIEN STUDENTBOLIGER], studentinord.no, besøkt 23. september 2021</ref><ref>[https://www.youtube.com/watch?v=aXO4-l12ods Studentbolig tour Kaialundveien studentboliger Mo i Rana], [[Youtube]], 14. juli 2020</ref>

Studentboligene ble bygd på det som før var en parkeringsplass, omkranset av Nordlandsveien, Kaialundveien og Skolegata, like nedenfor Rana ungdomsskole i Skolegata 22 (før 2017 [[Polarsirkelen videregående skole, studiested Moheia|studiested Moheia]] ved [[Polarsirkelen videregående skole]]).<ref>Roger Marthinsen: [https://ranano.no/fra-p-plass-til-studentboliger/09.05-01:28 Fra p-plass til studentboliger]{{Død lenke}}, rana.no, 9. mai 2019, kl 17:00</ref>

I Nordlandsveien rett nedenfor (og sørvest for) studentboligene ligger Moheiakvartalet (kvartal 48). Landskapsarkitekter laget planer om en «grønn lunge» i sentrum, uten biltrafikk, som skulle tilrettelegges for barn og unge.<ref>Hedda Hiller: [https://ranano.no/slik-ser-landskapsarkitekten-for-seg-nordlandsparken-og-moheiakvartalet/25.05-08:31 Slik ser landskapsarkitektene for seg Nordlandsparken og Moheiakvartalet] {{Wayback|url=https://ranano.no/slik-ser-landskapsarkitekten-for-seg-nordlandsparken-og-moheiakvartalet/25.05-08:31 |date=20210930070329 }}, ranano.no, 24. mai 2018 kl 10:04</ref> Kvartalet ble imidlertid ikke avstengt helt for biltrafikk.<ref>Kenneth Johan Gabrielsen: [https://ranano.no/vil-ikke-stenge-for-biltrafikk/07.04-12:28 Vil ikke stenge for biltrafikk] {{Wayback|url=https://ranano.no/vil-ikke-stenge-for-biltrafikk/07.04-12:28 |date=20210930070336 }}, ranano.no, 6. april 2018 kl 19:00, oppdatert 7. april 2018 kl 12:00</ref> Gatebildet er omdannet til et parkanlegg i den éne retningen og vei i den andre.<ref>Hedda Hiller: [https://ranano.no/moheiakvartalet-blir-realisert/19.06-12:40 Moheiakvartalet blir realisert] {{Wayback|url=https://ranano.no/moheiakvartalet-blir-realisert/19.06-12:40 |date=20210930070334 }}, ranano.no, 19. juni 2018 kl 12:49</ref> Ombyggingen av kvartalet startet i mai 2019; det meste av anleggsarbeidene var ferdige i 2019, mens grøntanlegg og sluttarrondering ble gjennomført i 2020.<ref>[https://www.rananf.no/wp-content/uploads/2018/11/Rana-kommune-prosjekt-22.11.18-1.pdf RANA KOMMUNE PROSJEKTAVDELINGEN. Moheiakvartalet Nordlandsveien, skolegården og Talvikparken] {{Wayback|url=https://www.rananf.no/wp-content/uploads/2018/11/Rana-kommune-prosjekt-22.11.18-1.pdf |date=20210930070338 }}, rananf.no, 26. november 2018</ref><ref>[http://ihkus.no/wp-content/uploads/2021/05/Arsberetning-og-arsregnskap-2020-Rana-kommune.pdf Årsregnskap og årsberetning 2020], Rana kommune, besøkt 30. september 2021</ref>

Ved åpningen av studentboligene flyttet Mo i Ranas avdeling av [[studentsamskipnad]]en Nord studentsamskipnad (Studentinord) inn i bygningen. De driver blant annet kantinen i bygningen til Campus Helgeland.<ref>[https://www.studentinord.no/campus-helgeland-canteen FOOD AND BEVERAGE AT CAMPUS HELGELAND], studentinord.no, besøkt 30. september 2021</ref>

<gallery>
Fil:Kaialundveien 24 20210925 153728.jpg|Stundentboligene sett fra vest {{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2021}}
Fil:Kaialundveien 24 20210925 153803.jpg|Stundentboligene sett fra nordvest {{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2021}}
</gallery>

==Mo i Rana som studentby==
Det er behov for bedre parkering utenfor Campus Helgeland. Det er forventet at dette vil utvikles i samme takt som Campus Helgeland utvikles, men ganske tidlig er det lagt merke til at parkeringsplasser utenfor campus er det veldig lite av og der trengs det nye løsninger.<ref name="PSPCH"/>

Lokale avgangsstudenter fra blant annet Mosjøen videregående skole og Moheia videregående skole har gitt sine meninger om Campus Helgeland. Selve interessen for campusen er stor, men fåtallet av studentene har tenkt å studere på Campus Helgeland. 
For de lokale avgangsstudentene så var det følgende punkter som var årsaken til dette:
*: For lite studieretninger.

*: Mo i Rana er en liten by.

*: Får ikke opplevd nok ved å bo i Mo i Rana.<ref name="AOCH"/>

[[Fil:Campus Helgeland 6 april 2014 C.JPG|thumb|Bygningens nordside langs Bekkedalsveien{{byline|Foto: Magne Aga|6. april 2014}}]]

Etter en undersøkelse som ble gjennomført ved to videregående skoler på Helgeland viser det seg at 12 av 108 spurte ville, pr oktober 2013, søke seg inn på et studium ved Campus Helgeland. Av de som ikke ville studere der var det hovedsakelig et ønske om å reise lenger bort hjemmefra til større byer for å studere. En god del fordi de ikke hadde det rette studiet for dem, og noen på grunn av at de ville til utlandet.<ref name="AOCH">[http://studpub.no/docs/Avgangselevene_om_Campus_Helgeland.pdf Avgangselevene om Campus Helgeland] {{Wayback|url=http://studpub.no/docs/Avgangselevene_om_Campus_Helgeland.pdf |date=20131103154940 }}</ref>

Ved samme undersøkelse ble det spurt om hvilke studier elevene ønsket seg til Campus Helgeland, og blant svarene fant vi blant annet [[lektor]]utdanning, journalistikk, realfagbaserte studier rundt [[biologi]] og [[kjemi]], [[psykologi]], [[juss]] og [[litteraturvitenskap]]. Enkelte ønsket også kultur- og musikkrettede studier til hjemregionen.<ref name="AOCH"/>

Blant alle spurte var det 50 % av studentene som mente at utvalget av studier var relevante. Så om ikke ønsket om å reise til større steder eller til utlandet var tilstede, er det godt mulig at 54 av de spurte studentene ville ha valgt et av studiene som man kan finne på Campus [[Helgeland]].<ref name="AOCH"/>

===Studier===
På Campus Helgeland tilbys en rekke studier fra flere institusjoner<ref>[http://campushelgeland.no/studietilbud Studietilbud Campus Helgeland 2013] {{Wayback|url=http://campushelgeland.no/studietilbud |date=20190130171152 }}, hjemmesiden til Campus Helgeland</ref>

*[[Bachelor i økonomi og ledelse]] v/[[Universitetet i Nordland|UiN]]
*[[Bachelor i økonomi og ledelse|Årsstudium i økonomi og ledelse]], fulltid og deltid v/[[Universitetet i Nordland|UiN]]
*[[Bachelor i sosialt arbeid]] v/[[Universitetet i Nordland|UiN]]
*[[MBA i teknologiledelse]] v/[[Universitetet i Nordland|UiN]]
*[[Forvaltningsrett]] v/[[Universitetet i Tromsø|UiT]]
*[[Dokumentasjonsvitenskap]] v/[[Universitetet i Tromsø|UiT]]
*[[Master i klinisk sykepleie]] v/[[Universitetet i Nordland|UiN]]
*Medieproduksjon og sosiale medier, årsstudium v/[[Høgskolen i Nesna|HiNe]]
*Gjeldsrådgivning v/[[Universitetet i Agder|UiA]] og [[Kunnskapsparken Helgeland]] <ref>[http://www.fylkesmannen.no/Nordland/Helse-og-omsorg/Nyheter---helse-og-omsorg/Utdanning-innen-gjeldsradgivning/ Fylkesmannen i Nordland – Utdanning i gjeldsrådgivning]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nord universitet]]
[[Kategori:Universitetscampuser]]
[[Kategori:Utdanning i Rana]]
[[Kategori:Mo industripark]]
[[Kategori:Næringsliv i Rana]]
[[Kategori:Mo i Rana]]
[[Kategori:Regjeringen Stoltenberg II]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2013]]
[[Kategori:2013 i Norge]]