Redigerer Cally Monrad

{{Infoboks biografi|navn = |bildetekst = Cally Monrad (1903).}}
'''Ragnhild Caroline «Cally» Monrad''' (1879&ndash;1950) var en norsk [[opera]]sanger, [[skuespiller]] og [[forfatter]], datter av Emilie Antonette Bergh og [[prest]]en Olaf Peder Monrad (1848–1920) som igjen var sønn av [[Marcus Jacob Monrad]].

== Oppvekst og utdannelse ==
[[Fil:Vang_Oppland_IMG_1680_vang_kirke_85760.jpg|thumb|left|[[Vang kirke (Valdres)|Vang kirke]] i [[Valdres]] der Cally Monrads far var prest noen år i hennes oppvekst.]]
Cally Monrad var den mellomste av tre søsken og vokste opp på forblåste [[Sande (Møre og Romsdal)|Sande]] i [[Sunnmøre]], i Vang i [[Valdres]] frem til 1889 og deretter i [[Sigdal]].<ref>Vanberg, Vidar: «Cally Monrad» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 16. mai 2024 fra [https://nbl.snl.no/Cally_Monrad]</ref> Selv fortalte hun at hun som liten jente kom vandrende langs veien og sang, da hun skal ha støtt på [[Edvard Grieg]]. Han spurte hva det var for en liten «[[rødstrupe|rødkjelke]]» som sang så vakkert, og hun forklarte at hun var prestens datter. Sikkert er det iallfall at de kjente hverandre.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=17] [[Bodil Stenseth]]: ''Sangerinnen'' (s. 14)</ref> Grieg var en venn av familien og tonesatte Olafs dikt «Ved en ung hustrus båre». [[Christian Cappelen]] hadde tonesatt Olafs dikt «Bønn», og  [[Johan Svendsen]] diktene «Birken» og «O vær litt barmhjertig».<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=27 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 25)]</ref>

Når Olaf Monrad ble tilkalt til en dødssyk, tok han med seg [[fiolin]]en og spilte for dem, «spilte de døende over grensen», het det. Men en vinterkveld underveis til et sykeleie i [[slede]], kom han bort underveis. Hesten kom tilbake med tom slede; og om natten ble presten funnet i bare undertøyet, halvt ihjelfrosset i snøen etter å ha slengt av seg klærne. Han ble aldri den samme igjen, men stengte seg inn på kontoret for å lese [[Bibelen]], og iblant var han hissig mot kone og barn. Han forsøkte å døyve sine [[tvangstanke]]r med arbeid, men hans etterfølger i Vang la merke til at Olaf heller forsømte sine pålagte tjenesteplikter. Cally mintes at faren ikke ville snakke om noe annet enn gudelige saker. Barna skulle be [[aftenbønn]] med ham, bekjenne sine synder og be Gud om tilgivelse.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=17 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 15-16)]</ref> 

I 1893 ble Olaf innlagt på [[Gaustad asyl|Gaustad sinnssykehus]], der han ble værende et helt år.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=31 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 29)]</ref> Samme år flyttet Cally til hovedstaden for å bo hos sin farfar, professor [[Marcus Jacob Monrad]],<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=23 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 19-21)]</ref> den fremste [[filosof]]en i 1800-tallets Norge og en engasjert tilhenger av [[unionen med Sverige]].<ref>[https://www.britannica.com/biography/Marcus-Jakob-Monrad «M.J. Monrad», ''Britannica]</ref> Farfaren testet Callys kunnskaper, liksom han gjorde med alle han stod overfor. Hjemme på [[prestegård]]en hadde Cally og den to år eldre søsteren Julie fått undervisning i tysk og fransk, og i [[piano]]spill. Komponisten [[Signe Lund]] som da var unge legefrue i Vang, kjente godt familien Monrad og la spesielt merke til Callys sangstemme. Kunstneriske evner og ambisjoner delte Cally med sin far. Som ung hadde ikke Olaf ønsket å bli prest, det var det hans far som presset ham til; og i [[arkiv]]et i [[Vang kirke (Valdres)|Vang kirke]] ble det på 1970-tallet funnet et kladdehefte med dikt av Olaf og notater om hvilke som hadde vært trykt i ''[[Bergens Aftenblad]]''.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=23  Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 20)]</ref> 
[[Fil:Cally_Monrad_Varia.jpg|thumb|Cally Monrad som også [[Knut Hamsun]] ble betatt av.]]
Selv om farfaren oppdaget at hun var lærenem, og sammen med en annen jente best i kullet ved [[konfirmasjon]]en i oktober 1894, var det likevel ikke snakk om at hun fikk ta [[artium]]. Derimot kom det sommeren 1895 tilbud fra operasanger [[Wilhelm Kloed]] om at han ville gi Monrad-søstrene sangundervisning om de kom til hovedstaden. Moren deres ble glad, men Olaf bekymret seg på Callys vegne. Han mente denne datteren var ustadig, og at berømmelse kanskje ville gjøre henne «hovmodig». Til sin sønn Helge fortalte Cally mye senere at hun hadde måttet true seg til å få flytte til Kristiania: «''Hvis jeg ikke får reise, så forteller jeg alle at jeg «måtte».''» 16 år gammel hadde hun hatt stevnemøter i skogen med en 25 år gammel bondegutt, og Olaf forlangte at det tok slutt. Nå dro døtrene hans til Kristiania, der de i årene 1896&ndash;1899 fikk hver sin ukentlige undervisningstime hos Kloed, mens Julie også tok eksamen som [[organist]]. Hun giftet seg senere med sin fetter Marcus Gjessing og ble dermed prestefrue som sin mor. Cally sa og skrev lite om livet sitt i de fire årene 1895-99, utover at hun aldri hadde råd til noe, og livet bestod av lurvete pensjonater, venninner hun fikk der og noen forelskelser.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009?page=37 Bodil Stenseth: ''Sangerinnen'' (s. 33-37)]</ref>      

Cally Monrad debuterte som romansesanger i Kristiania i februar 1899. 1901&ndash;1903 studerte hun med Aglaja Orgeni i [[Dresden]]. Sin sceniske utdannelse fikk hun senere også i Dresden, hos Clementine von Schuch-Proska.

Rundt 1905 satt hun med sin mann på Speilen på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand]] en kveld [[Knut Hamsun]] også satt der, i selskap med [[Sigurd Bødtker]]. Brått reiste Hamsun seg, pekte på Monrad og utbrøt: «''Man skulle kaste vitriol i et slikt ansikt.''» Bødtker utbrøt sjokkert: «''Hva faen var det du sa!''» Hamsun fór på dør. Monrad og hennes mann forlot også lokalet. Utenfor ventet dem nok et sjokk, Hamsun stående på sine knær, mens han holdt en sko i hver hånd som han strakte ut mot dem.<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Hamsun, svermeren'' (s. 258), Gyldendal 2003, ISBN 82-05-30069-0</ref>

== Virksomhet ==
Monrad hadde sin operasangerdebut i rollen som Grete i [[Engelbert Humperdinck]]s opera ''[[Hans og Grete]]'' på [[Nationaltheatret]] i 1903. Senere stod hun for flere betydelige roller på hovedscener i Norge, i resten av [[Norden]], samt i [[Tyskland]]. 1909&ndash;1911 hadde hun engasjement ved [[Staatsoper Berlin|Berlin Hofoper]], hvor hun spilte tittelrollen i [[Georges Bizet]]s ''[[Carmen]]'', Mimi i [[Giacomo Puccini]]s ''[[La bohème]]'', samt tittelrollene i [[Giacomo Puccini]]s ''[[Tosca]]'' og ''[[Madama Butterfly]]''.<ref name="Magasinet230416">''Magasinet'' s. 20, vedlegg til ''Dagbladet'' 23. april 2016</ref> Monrad spilte også i [[operette]]ne ''[[Geisha]]'' og ''[[Jomfru Hook van Holland]]''.

Hun oppnådde stor popularitet hos publikum med sine sanger, mens ekspertene{{hvem}} var tydelig delt i hvordan hennes sangprestasjoner ble gjennomført. Hun hadde en særegen frasering, hun pustet «feil» og improviserte noteverdier og glissandier, til flere komponisters store frustrasjon.{{tr}}

Monrad var også regissør, og satte opp ''[[Madama Butterfly]]'' ([[Nationaltheatret]]), [[Donizetti]]s opera ''[[Elskovsdansen]]'' og sin egen'' [[Trollskatten]]'' ([[Det norske teatret]]) ([[1935]]).

Monrad spilte også inn flere grammofon- og fonografinnspillinger 1905&ndash;1914 på merkene [[Gramophone]], [[Pathé]] samt [[Edison (plateselskap)|Edison]]. Totalt ble det 21 innspillinger.

== Den andre verdenskrig og etterspillet ==
[[Fil:UI 197Fo30141702080017 Cally Monrad. Forfatterinne, sangerinne. NS. 1941-01-24 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet, digitalarkivet.no).jpg|thumb|Sangeren og dikteren Cally Monrad meldte seg inn i [[Vidkun Quisling|Quisling]]s nazistparti [[Nasjonal samling]] (NS) høsten 1940 og ble sjef for [[Det Norske Teatret]] i 1942. Etter [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]s slutt i 1945 ble hun fratatt stillingen og [[kunstnerlønn]]en hun fikk i 1939. Bildet viser den 61-årige Monrad ved skrivepulten i 1941, med [[Faust (Goethe)|Goethes ''Faust'']] i hendene.{{byline|[[NTB]]s krigarkiv, [[Arkivverket]]}}]]
Monrad meldte seg inn i [[Vidkun Quisling|Quisling]]s nazistparti [[Nasjonal Samling]] (NS) 29. oktober 1940. Dette var bare fem uker etter at [[Josef Terboven]], rikskommissaren som var [[Reichskommissariat Norwegen|okkupantenes]] øverste sjef i [[Norge under andre verdenskrig]], hadde holdt en radiotale der han bekjentgjorde at han hadde utnevnt «[[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]]».<ref name="Magasinet230416" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Hinsides feminisme - historia om Cally Monrad • Det Norske Teatret|avis=Det Norske Teatret|url=https://www.detnorsketeatret.no/dybdeartiklar/hinsides-feminisme-historia-om-cally-monrad/|besøksdato=2018-04-02|språk=nn-NO|dato=|arkivdato=2018-04-03|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180403173438/https://www.detnorsketeatret.no/dybdeartiklar/hinsides-feminisme-historia-om-cally-monrad/}}</ref> Året etter, i 1941, ble hun ansatt som forstanderinne ved teaterskolen som NS-myndighetene etablerte. Hun var dessuten sjef ved [[Det norske teatret]] 1942&ndash;1945.<ref name="Magasinet230416" />

Monrad ble bevilget kunstnerlønn av [[Stortinget]] i 1939. Den ble fratatt henne i 1945. Monrad ble idømt ett års [[fengsel]] i 1947.<ref name="Magasinet230416" /> Soningen ble utsatt grunnet [[sykdom]]. I 1948 ble hun benådet.<ref name="Magasinet230416" /> 

Hun møtte motstand i etterkrigsårene. En periode bodde hun i [[Ullevålsveien]], og en dag hun kom hjem sto alle hennes eiendeler ute på gaten i øsende regn.{{tr}} De siste årene hun levde bodde hun trangt og kummerlig hos noen få venner som kunne huse henne. Hun fremholdt til sin død at hun var helt uskyldig i alt hun hadde vært involvert i i okkupasjonstiden,{{tr|Ikke i kilden}} og hun sa at hun ikke var klar over at det var krig.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Cally på Det Norske: Når ambisjonene overgår talentet|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/6n808Q/Cally-pa-Det-Norske-Nar-ambisjonene-overgar-talentet|besøksdato=2018-04-02|etternavn=Levin|fornavn=Mona|dato=2018-03-09|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

== Sanger på grammofonplate (i utvalg) ==
{|class="wikitable"
!År
!Sangittel
!Komponist
|-
|1905
|''Jeg elsker dig''
|[[Edvard Grieg]]
|-
|1905
|''Det første møte''
|[[Edvard Grieg]]
|-
|1907
|''[[Solveigs sang]]''
|[[Edvard Grieg]]
|-
|1914
|''Bøn''
|[[Agathe Backer-Grøndahl]]
|-
|1914
|''Sidste reis''
|[[Eyvind Alnæs]]
|}

== Filmografi<ref>[http://www.imdb.com/name/nm0598429 Filmografi] fra [[Internet Movie Database]]</ref> ==
{|class="wikitable"
!År
!Filmtittel
!Rollenavn
|-
|[[Filmåret 1929|1929]]
|[[Laila (film)|Laila]]
|Mor Laagje, hans kone
|}

== Bibliografi ==
* 1913: ''Digte''
* 1919: ''Nye digte''
* 1920: ''Før dag'' ([[dikt]])
* 1922: ''Petju'' ([[roman]])
* 1924: ''Con amore. Fragmentariska rimbrev'' (sammen med den svenske [[lyriker]]en Nils Magnus Folcke)
* 1932: ''Drømmeboken'' (dikt)
* 1937: ''Tolv timer i sang''

== Verker basert på Monrads liv ==
Våren 2018 satte [[Det Norske Teatret]] opp stykket ''Cally'' med [[Ingeborg Sundrehagen Raustøl]] i hovedrollen som Cally Monrad. Dramatikeren og poeten [[Ruth Lillegraven]] hadde skrevet manus, og regien var ved Maren E. Bjørseth.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Stenseth, Bodil | utgivelsesår = 1990 | tittel = Sangerinnen : Cally Monrads liv og kunst| isbn = 8203164307 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Monrad, Cally}}
[[Kategori:Norske operasangere]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Gran kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]