Redigerer Callistus I

{{ Infoboks pave | 
navn = Callistus I| 
latin = Callistus I| 
bilde =CalixtusI.jpg|  
født = Ukjent dato| 
fsted = [[Roma]]| 
død = [[222]]| 
dsted = [[Roma]]| 
valgt = [[217]]| 
innsatt = [[217]]| 
salig = Kort tid etter sin død| 
hellig = Kort tid etter sin død| 
fest = [[14. oktober]]| 
før = Zefyrinus| 
etter = Urban I| }}
'''Callistus''', av [[Gammelgresk|gresk]] κάλλιστος ''kállistos'' (en [[superlativ]] av [[adjektiv]]et καλός ''kalós'' «god») var et hyppig benyttet navn på [[munk]]er (ingen lydregler i [[latin]] kan forklare ''x''-en i parallellformen Calixtus, men en påvirkning fra latin ''calix'', «beger», jfr. norsk [[Alterkalk|alter<u>kalk</u>]], kan også tenkes), også kalt '''Calixtus'''; død [[222]], gravlagt 14. oktober 222{{Sfn|Katolsk.no}}) var [[pave]] fra [[217]] til sin død. Han er den første paven som nevnes i ''Depositio Martirum'' fra 300-tallet, og det er mulig han faktisk var [[martyr]] - selv om han levde i en fredelig tid under [[Alexander Severus]] som hadde kristen mor. [[Relikvie]]ne hans ble overført til [[Santa Maria in Trastevere]]-kirken på 700-tallet.<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/03183d.htm «Callistus I», ''New Advent]</ref>

Callistus var av romersk [[ætt]] og vokste opp i [[Trastevere]]. Faren het Domitius og tilhørte slekten ''gens Domitia''.{{Sfn|Liber Pontificalis|kap. XVII. Callistus I}} Det man vet om hans liv, kommer for det meste fra hans bitreste motstandere, [[Tertullian]] og [[motpave]]n som forfattet ''Philosophumena'', utvilsomt [[Hippolyt (motpave)|Hippolyt]].<ref>[https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.89173 John von Döllinger: ''Hippolytus and Callistus or the Church of Rome in the first Half of the third Century]</ref> Misnøyen deres er trolig basert på fakta. Ifølge ''Philosophumena'' var Callistus slave hos den kristne Carpophorus som tjente ved keiserens husholdning og betrodde Callistus store pengesummer som han startet en bank med, der hans medkristne deponerte pengene sine. Disse satte Callistus over styr.  

Callistus drev sin bankvirksomhet slik at han ble dømt til [[tredemølle]]n; men hans medkristne gikk i forbønn for ham så han slapp fri. Litt senere trengte han inn i en [[synagoge]] og forstyrret freden, kanskje i håp om å bli martyr; men i stedet ble han dømt til å piskes og sendes på [[straffarbeid]] i [[steinbrudd]]ene på [[Sardinia]] - normalt jevngodt med en [[dødsdom]]. Denne gang gikk keiser [[Commodus]]' elskerinne Marcia i forbønn for ham, og snart var han på frifot igjen.<ref>[[Hartvig Frisch]]: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 182), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref> 

Pave [[Zefyrinus]] kalte Callistus tilbake til Roma og ordinerte ham som [[diakon]]. Han ble pavens nærmeste rådgiver og blant annet forstander for de kristne [[katakombe]]ne ved [[Via Appia]] Antica som fortsatt [[Calixtuskatakombene]]. 46 paver og anslagsvis 200&nbsp;000 martyrer ble gravlagt der. Etter hvert ble han en «[[grå eminense]]» som satt med den reelle makt i kirken. 

== Pave ==
Da Zefyrinus døde i 217, ble Callistus valgt til pave. Konservative kretser blant [[kleresi|geistlige]] og legfolk protesterte mot dette. Blant sentrale motstandere var Tertullian og [[Hippolyt (motpave)|Hippolyt]]. Sistnevnte hadde vært en sterk kandidat i valget, og han nektet å godta utfallet. Dermed lot han seg velge av en skismatisk gruppe og ble den første [[motpave]]n. Dette er det første kjente [[skisma]] i kirkehistorien. 

Callistus' [[valgspråk]] skal ha vært: «''La [[ugress]]et vokse med [[hvete]]n! Det betyr å la også synderne bli i [[menighet]]en, for den er som [[Noahs ark]], der det både var rene og urene dyr.''» Derfor lot han høybårne kvinner gifte seg med slaver og lavættede menn, som de etter romersk lov ikke kunne gifte seg med uten å miste sin egen rang.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 182)</ref> Striden med Hippolyt dominerte Callistus' [[pontifikat]] og ble ført med harde midler. Hippolyt anklaget Callistus for [[utukt]] og brukte hans fortid som slave mot ham. Callistus på sin side ser ikke ut til å ha fordømt Hippolyt.

En av de alvorligste anklagene mot Callistus kom da han meglet mellom to grupper med forskjellig syn på [[inkarnasjonen]]. Hippolyt mente han var positivt innstilt til [[monarkianisme|monarkianerne]] og stemplet ham som [[sabellianisme|sabellianer]]. Dette stemmer dårlig med virkeligheten, ettersom det var Callistus som hadde [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] Sabellius, [[modalisme|modalistenes]] intellektuelle leder som lærte at Faderen, Sønnen og [[Den hellige ånd]] ikke var reelle forskjeller i guddommen, men bare ulike former for åpenbaring. Callistus hevdet at det bare var en dom som var avsagt for å dekke over pavens eget modalistiske syn. Callistus ser ut til å ha hatt et syn som ligger mellom modalismen og Hippolyts lære, som skilte ut «Ordet» («Sønnen») som en egen person, i så stor grad at Callistus mente det var en form for diteisme («to-guderi»).

Hippolyt anklaget også Callistus for å være for ettergivende i disiplinære spørsmål. Blant annet lot han en biskop som hadde begått alvorlige forseelser, fortsette i [[embete]]t, og han var villig til å ordinere menn som hadde vært gift flere ganger. Han fordømte ikke prester som giftet seg, og åpnet kirken for [[konvertitt]]er fra [[kjetter]]ske og skismatiske sekter, uten å pålegge dem å gjøre bot først. Han tillot også at personer som hadde begått [[drap]] og [[utroskap]], kom tilbake til kirken, og la dermed grunnen for den forståelse av [[skriftemål]]ets og botens virkning som Den katolske kirke har i dag. 

Callistus innførte «tamperdagene» (av tysk: ''Quatember'', fra latin: ''quattuor tempora'' («fire tider»), navn på «kvatemberdagene» i det katolske kirkeåret. En mer vanlig betegnelse i Norge er «imbredagene»<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «tamperdager» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. august 2024 fra [https://snl.no/tamperdager]</ref>). Disse var serier på fire [[faste]]dager i den første uken av mars, juni, september og desember. 

Han regnes som en av de første paver som virkelig definerte paveembetet, og er beundret for sin livsbejaende innstilling. Han arbeidet også for at biskopene skulle få økt innflytelse, og hevdet at enhver biskop har del i «[[nøkkelmakten]]» som Kristus gav til [[apostelen Peter]]. Dette er en tidlig formulering av kjernen i [[apostolisk suksesjon|den apostoliske suksesjon]]. 

Callistus døde i 222 og ble ifølge tradisjonen gravlagt [[14. oktober]], som er hans minnedag. En [[legende]] hevder at han døde som martyr da en folkemengde kastet ham ned i en [[brønn]] der kirken [[Santa Maria in Trastevere]] står; men han nevnes ikke i martyrlister før over hundre år etter sin død. 

Først ble han gravlagt på Calepodius' gravplass (''Cymiterium Calepodii'') ved [[Via Aurelia]], men ble flyttet til Santa Maria in Trastevere-kirken av pave [[Hadrian I]] ([[772]]-95). Noen tiår senere ble han flyttet igjen, da pave [[Gregor IV]] (827-44) fikk ham gravlagt under [[høyalter]]et i Santa Maria in Trastevere.<ref>[http://www.saintsinrome.com/2013/08/st-callistus-i.html Callistus 1.s gravsted, ''Saints in Rome & Beyond]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{ kilde www | ref={{SfnRef=Catholic online}} | tittel=Catholic online, ''St. Callistus I'' | url=https://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=31 | besøksdato=25.01.2019 }}
* {{ kilde www | ref={{SfnRef=Katolsk.no}} | tittel=Den katolske kirke, ''Den hellige pave Eugenius I'' | url=http://www.katolsk.no/biografier/historisk/callistu | besøksdato=25.01.2019 }}
* {{ kilde www | ref={{SfnRef=Liber Pontificalis}} | tittel=Liber Pontificalis | url=https://archive.org/stream/bookofpopesliber00loom/bookofpopesliber00loom_djvu.txt | besøksdato=25.01.2019 }}

{{Pave|forgjenger=[[Zefyrinus]]|etterfølger=[[Urban I]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Callistus 01}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Romerske helgener]]
[[Kategori:Romere]]
[[Kategori:Pengeinnkrevere]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]
[[Kategori:Fødsler på 100-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 222]]