Redigerer Cairn terrier

{{Infoboks hunderase| rasenavn =Cairn terrier
| bilde                =Cairn Terrier - 002.jpg
| bildetekst = Foto: Bitjungle
| navn                 =Cairn, cairnterrier
| hundetype            =[[hetsende hihund]], [[terrier]]
| opprinnelsesland     =[[Skottland]]
| FCI                  =Gr. 3 seksjon 2, rasenr. 4
| AKC                  =Terriers
| CKC                  =Terriers
| KC                   =Terriers
| UKC                  =Terriers
| bruksegenskaper      =[[Familiehund|familie]]- og [[jakthund]]
| år-år                =12&ndash;15
| størrelse            =liten
| kg-kg                =6&ndash;7,5
| passerfor            =alle, aktive
}}
:''«Cairn» omdirigeres hit, se også [[gravrøys]] eller [[varde]]''
<!-- La stå, dette er en del av malen ovenfor -->
'''Cairnterrier''', som også blir kalt bare '''cairn''', er en liten [[terrier]]rase med opprinnelse fra [[Highland]] i [[Skottland]]. Det er en kvikk og våken hund som gir inntrykk av å være en [[brukshund]]type, selv om den i dag i hovedsak er en typisk [[familiehund]]. Cairn-terrieren er også en populær [[utstillingshund]].

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Cairn-Terrier-Garten1.jpg|thumb|left|Cairnterrier regnes som en av de eldste terrierrasene]]
[[Fil:Cairn Terrier.jpg|thumb|left|Cairnterrier]]
[[Hunderase]]n har sin opprinnelse fra de nordvestre delene av Skottland og øygruppen [[Hebridene]] vest for fastlandet, spesielt øyene [[Skye]], [[Mull]] og [[Harris]]. Her har folk holdt små terriere i århundrer. Flere kilder forteller om små terrierlignende hunder som kan minne om moderne terrierraser alt på [[1500-tallet]]. Den opprinnelige skotske høylandstypen ble kalt [[highland terrier]].<ref name="beynon">{{Kilde bok| forfatter=J.W.H Beynon &amp; Alex Fisher, revised by Peggy Wilson &amp; Doreen Proudlock | utgivelsesår=1988 | tittel=The Cairn Terrier | utgivelsessted=Tiptree, Essex | forlag=Anchor Brendon Ltd. | isbn=0-09-158150-8}}</ref>

Skotske høylandsterriere på første halvdel av [[1800-tallet]] (og trolig tidligere), eksisterte som lokale typer med relativt stor variasjon i både utseende og størrelse (selv om de nok var små). Dette var hunder som opprinnelig ble avlet som [[hetsende hihund]]er, som ble brukt til [[jakt]] på [[skadedyr]] som [[gnagere|smågangere]], [[rødrev]] og [[mårfamilien|mårdyr]].

Fram til [[1873]] ble alle skotske terriere gruppert sammen, men fra da av ble typene delt i de to gruppene ''[[dandie dinmont terrier]]e'' og ''[[skyeterrier]]e''. Til den siste gruppen hørte [[skotsk terrier]], [[west highland white terrier]] og ''cairnterrier''. Disse har felles [[progenitor]] og stammer opprinnelig fra øyene utenfor fastlandet og de vestre delene i det skotske høylandet. På denne tiden ble imidlertid disse hundene fortsatt ansett som varianter av samme rase. Alle de tre variantene kunne oppstå i samme kull. I [[1881]] ble det dannet en egen raseklubb for ''stivhårede skotske terriere'', og den første rasestandarden ble publisert i [[1882]]. Den gang ble hvite markeringer i hårlaget ansett som en feil, mens helhvite hunder ble verdsatt. Mot slutten av 1800-tallet begynte man så å avle på separate linjer. ''The White Scottish Terrier Club'' ble dannet i [[1899]], men først på [[Crufts]] i [[1907]] ble slike hunder stilt som en egen gruppe. Stamboka for west highland white terrier ble åpnet i [[1908]].

Parallelt med ovennevnte er det kjent at en kaptein med navnet Martin MacLeod, fra [[Drynock]] på øya [[Skye]] ([[Indre Hebridene]]), avlet korthårede [[Skyeterrier|skyeterriere]] på midten av 1800-tallet. Disse hundene var lokalt kjent som ''Drynock-flokken''. MacLeod emigrerte imidlertid selv til [[Canada]], og avlsflokken skal ha blitt overtatt av John Macdonald, som fortsatte å avle på den korthårede typen. En annet korthåret avlsflokk ble holdt av familien Mackinnos i [[Kilbride]], og det er med bakgrunn i disse to avlsflokkene at skotske kynologer i dag hevder at den moderne hunderasen Cairn terrier trolig oppsto.

Tidlig på [[1900-tallet]] var det flere som også ønsket å få den korthårede varianten registrert som en egen hunderase. Noen av de mest kjente pionerene i dette arbeidet var Mrs. Alastair Campbell og Mary Hawke. Mange har siden hevdet at det var disse kvinnenes standhaftighet som til slutt første til at [[The Kennel Club]] åpnet opp for en egen [[stambok]] og begynte å registrere denne varianten som en egen rase i [[1909]].

Da cairnterrier første gang ble presentert på en utstilling i [[Inverness]] i 1909 under navnet ''korthåret skyeterrier'', ble det imidlertid protestert på navnevalget, og dommeren nektet å dømme den korthårende varianten. Det gikk derfor ytterligere en tid før denne korthårede varianten ble akseptert. Den [[29. mai]] i [[1912]] godkjente imidlertid The Kennel Club endelig rasen, men da under navnet cairn terrier. Helt fram til [[1923]] var hvite hunder en del av rasestandarden.

De første cairnterrierne som kom til Norge, ble importert fra [[Danmark]] i [[1929]]. Året etter ble de første cairnterrierne av norsk oppdrett registrert. Frem til begynnelsen av [[1960-tallet]] var rasen meget sjelden i Norge, og det ble ikke drevet noe systematisk avl. Antall stambokførte cairnterriere var 0–10 individer per år mellom 1929 og [[1959]]. Da ''Ingrid Bakkane'' fra Kolbotn importerte tispa ''Redletter Maud'' i 1959, ble det for første gang etablert et oppdrett av virkelig omfang i Norge. Antallet stambokførte cairn økte hvert år, til 75 registreringer i [[1973]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Grethe Bergendahl m.fl. | utgivelsesår=1983 | tittel=NTK's 50-års jubileumsskrift | side=92-96 | forlag=Norsk Terrier Klub}}</ref>

Utover på [[1970-tallet]] sank registreringstallene kraftig, og var på et lavmål med bare 16 registreringer i [[1982]]. Deretter steg registreringstallene gradvis igjen, og i første halvdel av [[1990-tallet]] lå antall stambokføringer på 1973-nivå. Fra [[1995]] har økningen i antall nyregistreringer vært eksplosjonsartet, og i [[2007]] var det i underkant av 400 nyregistreringer i NKK sitt stambokregister.<ref>[http://www.dogweb.no Dogweb], NKK sin hundedatabase på Internett (medlemstjeneste)</ref> Antall cairnterriere som avles og omsettes utenfor stambokregistret til NKK, er ikke kjent.

== Utseende, anatomi og fysikk ==
[[Fil:Cairn Terrier - 003.jpg|thumb|right|Oppstilt cairn terrier i utstillingstrim. {{Byline|Bitjungle}}]]
Anatomien til en cairnterrier kan beskrives i ett enkelt ord: «middels». Den skal være helt fri for anatomiske overdrivelser av noe slag. I motsetning til de fleste andre små terriere som har forholdsvis korte ben, skal cairnterrieren ha middels lange ben. Den skal heller ikke ha samme grove benbygning som en skotsk terrier, eller et stort hode slik som en dandie dinmont-terrier. Denne «middels» oppbygingen gjør at en cairnterrier får de frie bevegelsene som er nødvendig for å ta seg effektivt frem i ulendt terreng.<ref name="beynon" />

Cairnterrieren skal stå godt forover på frampotene, ha en sterk bakpart og et dypt bryst. Hunden skal gi inntrykk av å være en brukshundtype, og den skal ha meget frie bevegelser. Cairnterrieren skal være ca. 28&ndash;31 cm i skulderhøyde, men høyden skal være i proporsjon med vekten som skal ligge på ca. 6&ndash;7,5 kg.<ref>Hovedreferanse for hele seksjonen om utseende: [http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/files/Rasestandarder/gr03/cairn%20terrier-004.pdf Cairn terrier rasestandard] {{Wayback|url=http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/files/Rasestandarder/gr03/cairn%20terrier-004.pdf |date=20090320155830 }}, Norsk Kennel Klub, rev.dato: 2000-01-25 (PDF)</ref> Standarden til [[American Kennel Club]] krever en langt lavere hund, med en skulderhøyde på 24&ndash;25 cm.<ref>[http://www.akc.org/breeds/cairn_terrier/ Cairn Terrier]{{Død lenke}}, The American Kennel Club (besøkt 2009-08-10)</ref>

[[Hundens anatomi#hodet|Hodet]] er lite, men passer godt i størrelse til resten av kroppen. Ørene er stående, små og spisse, og skal ikke stå for tett. Hunden har et forholdsvis kraftig snuteparti, med sort nesebrusk og tydelig stopp. Kjeve og tenner er kraftige, og med saksebitt. Øynene er plassert middels langt fra hverandre, og har en hasselnøttbrun farge.

[[Hundens anatomi#Kroppen|Ryggen]] er middelslang og rett, og brystet godt hvelvet med dype ribben. Skuldrene er skråstilt, og lårene er meget muskuløse. Hunden er velvinklet, men det skal ikke være overdrevent. Hasene er lavt ansatt, og [[tredepute]]ne er tykke og kraftige. Halen er kort og harmonisk til resten av kroppen. Den bæres i en glad positur, men skal ikke bøyes over ryggen.

[[Pels]]en er dobbel, og svært værbestanding. Dekkpelsen er stri og rikelig, og underullen er tett, kort og bløt. Fargen er gjerne kremfarget, hvetefarget, rød, grå eller nærmest sort. ''Brindle'' i alle fargene er tillatt, men hunden kan ikke være helt sort, helt hvit eller ''black-and-tan''. Ører og snuteparti er normalt mørkere i fargene enn resten av pelsen.

== Bruksområde ==
[[Fil:Agility Cairn Terrier.jpg|thumb|right|En cairn terrier i agility-ringen. {{Byline|Bitjungle}}]]
Cairnterrier ble opprinnelig avlet for sine egenskaper som hetsende hihund i ulendt steinet terreng, der den tykke pelsen beskyttet den godt mot rift og skader. Rasen har derfor ypperlige forutsetninger for å jage byttedyr i jordganger under bakkenivået. Cairnterrier og lignende terriere har tradisjonelt blitt brukt til å jakte skadedyr, og da spesielt [[rotte]]r, [[Musefamilien|mus]] og [[mårfamilien|mårdyr]]. Typen var også populær til jakt på [[rødrev]], [[røyskatt]], [[oter]] og [[gnagere|smågnagere]]. Etter at [[mink]] ble innført til [[Europa]] har rasen suksessfullt også jaktet på denne arten. Rasen har dessuten egenskaper som [[vakthund]].

I tillegg til [[brukshund]]egenskapene er cairnterrier også godt egnet som [[familiehund]]. Rasen er dessuten stadig oftere å se på [[hundeutstilling]]er rundt om i verden. Dens energiske og pågående natur gjør den også godt egnet til flere former for [[hundesport]], for eksempel [[agility]].

== Lynne og væremåte ==
Cairnterrier er en energisk hund med sterk egenvilje. Den er pågående, modig, tøff, årvåken og aktiv. Den har sjarmerende karakter og liker å være med på alt som skjer. Den skyr verken kulde eller regn, men tåler ikke høy varme særlig godt. Størrelsen er også svært hending, og den tilpasser seg like lett et liv i byen som på landet, bare den får nok med mosjon og psykiske utfordringer. Den vil naturlig varsle når det kommer fremmede, men er ellers regnet som rolig, avbalansert og lydløs i sin adferd. Rasen passer for de fleste, selv om den nok passer aller best for folk med litt erfaring med hunder som har «egne meninger».<ref name="MyUser_Hunderase.no_December_24_2014c">{{Cite web|url=http://www.hunderase.no/cairn-terrier/ |title=Cairn Terrier - liten hunderase fra Skottland |newspaper=Hunderase.no |date=2014-10-30  |author= |accessdate= 24. desember 2014}}</ref>

== Mosjon og stell ==
Pelsen til en cairnterrier røyter minimalt, gir meget god beskyttelse mot vær og vind, og tiltrekker seg minimalt med smuss og skitt. Men for at pelsen skal ha alle disse gode egenskapene, kreves det en del stell. Om pelsen klippes, vil den bli myk og fargeløs. Den eneste måten å opprettholde en god pels på, er å nappe ut den overpelsen som har blitt for lang. Den korte underpelsen trenger normalt ikke noe spesielt stell.

En cairnterrier er en forholdsvis aktiv hund, som har godt av å bli jevnlig mosjonert. På tross av sin lille størrelse, kan en veltrent cairn klare ganske tøffe fysiske påkjenninger.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske hunderaser]]
[[Kategori:Skottland]]
[[Kategori:Terriere]]