Redigerer CRISPR

[[Fil:Crispr.png|thumb|right|CRISPR mekanismen slik den kan fungere.]]
'''CRISPR''' (et [[akronym]] for '''clustered regularly interspaced short palindromic repeats'''<ref>[http://www.nature.com/scitable/blog/bio2.0/editing_genomes_with_the_bacterial Editing Genomes with the Bacterial Immune System]</ref>) er segmenter med [[DNA]] som gjentas i sekvenser. Hver repetisjon etterfølges av et lite segment av DNA fra tidligere møter med fremmed DNA, for eksempel fra et [[virus]] eller et [[plasmid]]. Små biter med ''cas'' (CRISPR-assosiert system) ligger ved siden av CRISPR-sekvensene.

CRISPR/Cas-systemet er en form for [[immunsystem]] som gir motstandsdyktighet mot fremmede genetiske elementer. Cas9 (protein 9) er et [[RNA]]-guidet [[enzym]] som sammen med syntetisk gRNA kan brukes til å klippe opp [[genom]]et på molekylnivå. Det gjør CRISPR/Cas9 til et kraftig verktøy for genmanipulasjon innen [[medisin]] og [[botanikk]]. Bruken av CRISPR/Cas9-gRNA ble kåret til årets gjennombrudd i 2015 av [[American Association for the Advancement of Science]] og magasinet ''[[Science]]''.<ref name="Science">[http://www.sciencemag.org/news/2015/12/and-science-s-breakthrough-year And Science’s 2015 Breakthrough of the Year is…]</ref>
 
== Historie ==
Den første beskrivelsen av det som siden ble CRISPR kom fra universitet i [[Osaka]] i 1987. I [[Nederland]] fant man i 1993 ut at [[mycobacterium tuberculosis]] inneholdt repeterende sekvenser med DNA<ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC265684/</ref> som var litt forskjellige i forskjellige stammer. Samtidig i [[Spania]] kom Fransisco Mojica og Ruud Jansen med akronymet CRISPR som et samlebegrep for forskjellige metoder i litteraturen. I [[2005]] kom tre uavhengige studier frem til at CRISPR kunne inneholde fragmenter av DNA fra virus og ha betydning for immunsystemet i bakterier. I 2007 kom de første eksperimentelle studiene som viste at CRISPR var et tilpasningsdyktig immunsystem, i 2008 ble det vist at CRISPR påvirket DNA og ikke RNA, og i [[2010]] ble det vist at CRISPR-Cas kan dele DNA med stor presisjon. I 2011 fant man mekanismen bak CRISPR-Cas9 og i tiden etter kom det flere studier som viste hva CRISPR kunne brukes til.<ref name="NrK">[https://www.nrk.no/viten/xl/fodt-sann_-blitt-sann_-eller-redigert-sann_-1.12820637 Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn?]</ref><ref>[https://www.broadinstitute.org/what-broad/areas-focus/project-spotlight/crispr-timeline CRISPR TIMELINE]</ref> I [[2015]] gjorde kinesiske forskere forsøk med CRISPR på 86 menneskelige [[embryo]]. Det hadde lav suksessrate og teamet fant «et overraskende antall uforventa mutasjoner»,<ref>[https://www.nrk.no/viten/har-genmanipulert-menneske-embryo-1.12325624 Har genmanipulert menneske-embryo]</ref> og forsøket ble stoppet tross etisk godkjenning.<ref>http://www.nature.com/news/second-chinese-team-reports-gene-editing-in-human-embryos-1.19718</ref> Både [[Kina]] og [[USA]] tillot i 2016 medisinske forsøk med CRISPR på mennesker i [[kreft#Behandling av kreft|kreftbehandling]].<ref>{{Kilde www |url=http://forskning.no/blogg/gen-etikk/kinesiske-forskere-forst-i-crispr-kapplopet |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-06 |arkiv-dato=2017-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170307045229/http://forskning.no/blogg/gen-etikk/kinesiske-forskere-forst-i-crispr-kapplopet |url-status=yes }}</ref> I 2018 fikk [[Emmanuelle Charpentier]], [[Jennifer Doudna]] og [[Virginijus Šikšnys]] [[Kavliprisen]] i nanoteknologi for oppdagelsen av CRISPR/Cas9.

I 2015 ble CRISPR/Cpf1 systemet fra bakterien ''Francisella novicida'' beskrevet. Egenskapene til Cpf1, også kalt Cas12a <ref>https://international.neb.com/products/m0653-engen-lba-cas12a-cpf1#Product%20Information</ref>, gir den noen fordeler sammenlignet med Cas9, som at den er billigere og kan endre mer komplekse strukturer.<ref>[https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/21655979.2017.1282018 Cas9, Cpf1 and C2c1/2/3―What's next?]</ref> I 2016 ble Cas13a, tidligere kalt C2c2, systemet fra bakterien ''Leptotrichia shahii'' beskrevet. Cas13 deler mRNA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5127784/|tittel=C2c2 is a single-component programmable RNA-guided RNA-targeting CRISPR effector|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Omar O. Abudayyeh, Jonathan S. Gootenberg, Silvana Konermann ++|dato=2016-06-02|forlag=National Library of Medicine|sitat=In vitro biochemical analysis show that C2c2 is guided by a single crRNA and can be programmed to cleave ssRNA targets carrying complementary protospacers. In bacteria, C2c2 can be programmed to knock down specific mRNAs.}}</ref> 

I juli 2019 ble CRISPR brukt eksperimentelt på en pasient med [[sigdcelleanemi]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2019/07/29/744826505/sickle-cell-patient-reveals-why-she-is-volunteering-for-landmark-gene-editing-st|tittel=In A 1st, Doctors In U.S. Use CRISPR Tool To Treat Patient With Genetic Disorder|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Rob Stein|dato=2019-07-29|forlag=npr.org}}</ref> I 2023 var pasienten symptomfri. Selv om behandlingen viste seg å være svært god var den også svært dyr. <ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2023/03/16/1163104822/crispr-gene-editing-sickle-cell-success-cost-ethics|tittel=Sickle cell patient's success with gene editing raises hopes and questions|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Rob Stein|dato=2023-03-16|forlag=npr.org}}</ref>

I 2021 forsøkte man for første gang å endre DNA'et på et gen i en pasient. Redigerte virus ble injisert på en pasient som var nesten blind, og tanken er at CRISPR skal gjenopprette produksjonen av et viktig protein slik at pasienten får litt av synet tilbake. <ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2020/03/04/811461486/in-a-1st-scientists-use-revolutionary-gene-editing-tool-to-edit-inside-a-patient|tittel=In A 1st, Scientists Use Revolutionary Gene-Editing Tool To Edit Inside A Patient|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Rob Stein|dato=2020-03-04|forlag=npr.org}}</ref>

== Bruk ==
CRISPR antas å ha svært mange bruksområder innen forskning, medisin, landbruk og næringsmiddelindustrien. [[Kreft]], [[HIV]], blindhet, arvelige blodsykdommer og andre sykdommer der selve cellene i kroppen trenger behandling, antas å kunne behandles med CRISPR. Planter og sopp kan gis immunitet mot sykdommer eller resistens mot tørke. Melkekyr i USA har fått endret et gen så de ikke får horn.<ref name="Biotek">{{Kilde www |url=http://www.bioteknologiradet.no/temaer/genredigering-2/ |tittel=Genredigering |besøksdato=2017-03-06 |arkiv-dato=2017-03-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170318191919/http://www.bioteknologiradet.no/temaer/genredigering-2/ |url-status=død }}</ref> Gen-drivere kan brukes til å gjøre mygg ikke kan spre [[malaria]], eller gjøre [[mygg]] infertile og effektivt utrydde hele populasjoner.<ref name="Science" />

I løpet av de første 10 årene med CRISPR fant man ut hvordan man kan kartlegge og redigere gener, deaktivere gener hos mus, og å gi planter nye egenskaper. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=CRISPR technology: A decade of genome editing is only the beginning|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.add8643|url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.add8643|dato=2023-01-20|fornavn=Joy Y.|etternavn=Wang|etternavn2=Doudna|fornavn2=Jennifer A.|serie=6629|språk=en|bind=379|sider=eadd8643|issn=0036-8075|besøksdato=2023-03-14}}</ref>

I 2017 tok man også CRISPR i bruk til diagnostisering av [[Zikavirus]] og Dengevirus gjennom identifisering av nukleinsyrer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5526198/|tittel=Nucleic acid detection with CRISPR-Cas13a/C2c2|besøksdato=2024-01-23|forfattere=Jonathan S. Gootenberg etc.|dato=2017-04-13|forlag=National Library of Medicine}}</ref>

== Etikk ==
Metoden er enklere, billigere og hurtigere enn tidligere gen-behandling, men dette gjør den vanskelig å regulere. Genetiske og biologiske våpen kan fremstilles enklere, og USA har satt CRISPR på listen over mulige [[masseødeleggelsesvåpen]].<ref>[https://teknologiradet.no/norge-2030/crispr-5-nye-debatter-om-genteknologi/ CRISPR: 5 nye debatter om genteknologi]</ref>

CRISPR kan føre til at uforutsette effekter skal gå i arv. Menneskelige egenskaper som intelligens eller fysisk prestasjonsevne skyldes normalt et samspill mellom flere gener, og er ikke enkle å redigere med CRISPR,<ref name="Biotek" /> men genetisk doping for «forbedring» av mennesker er ikke lette å skille fra forebygging av sykdommer. Enkelte frykter også at enkel genmanipulasjon kan gi rom for en «rasjonell» eller markedsstyrt [[eugenikk]],<ref>[http://science.sciencemag.org/content/348/6237/871.1 Eugenics lurk in the shadow of CRISPR]</ref><ref>[http://www.nationalgeographic.com/magazine/2016/08/human-gene-editing-pro-con-opinions/ Pro and Con: Should Gene Editing Be Performed on Human Embryos?]</ref> der både de «rene» og de «forbedrede» kan bli tapere. Samtidig åpner teknikken for å hjelpe enkelte syke slik at det kan være uetisk å la være.

Metoden er spesielt kontroversiell i bruk på menneskelig embryo ettersom egenskapene da vil gå i arv og påfører en tredje-part (barnet) og hele dens fremtidige slekt potensiell uopprettelig skade. På den annen side kan potensielt arvelige sykdommer fjernes fra hele den framtidige slekten.

== Gendoping innen idrett==
Fra 2018 innførte [[WADA]] oppdaterte retningslinjer for gendoping innen idrett. I 2003 kom det forbud mot genterapi som fremmer prestasjoner, mens det fra 2018 også er forbudt å endre på gensekvenser slik CRISPR gjør.<ref>[https://www.newscientist.com/article/mg23631473-500-sports-crispr-ban/ Anti-doping agency to ban all gene editing in sport from 2018]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://blog.athletigen.com/need-know-gene-doping |tittel=What you need to know about gene doping |besøksdato=2018-02-21 |arkiv-dato=2018-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180221222333/https://blog.athletigen.com/need-know-gene-doping |url-status=død }}</ref> Ingen vil si hvordan WADA skal skille redigerte gener fra naturlige mutasjoner. Skiløperen [[Eero Mäntyranta]] testet positivt i 1972, men viste seg å ha en naturlig mutasjon (PFCP) som gav ham et vesentlig høyere oksygenopptak enn konkurrentene. En slik endring kan kanskje gjøres med CRISPR og gjør det svært vanskelig å skille mellom naturlige avvik og gendoping.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]
[[Kategori:Akronymer]]
[[Kategori:DNA]]