Redigerer C.J. Hambro

{{andrepersoner2|Carl Joachim Hambro|Carl Joachim Hambro}}
{{Infoboks politiker
| ektefelle = Gudrun Grieg († 1943),<br />[[Gyda Christensen]] († 1964)
| verv = [[Stortingspresident]]
| periode = 21. mars 1935–3. desember 1945
| forgjenger = [[Johan Nygaardsvold]]
| etterfølger = [[Fredrik Monsen]]
| periode2 = 30. juni 1926–10. oktober 1934
| forgjenger2 = [[Otto B. Halvorsen]]
| etterfølger2 = [[Johan Nygaardsvold]]
| verv3 = [[Høyre|Høyres parlamentariske leder]]
| periode3 = 1926–1957
| forgjenger3 = [[Ivar Lykke]]
| etterfølger3 = [[John Lyng]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets4 = [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1945–|Oslo]]
| periode4 = 1. januar 1922–31. desember 1957
| valgkrets5 = [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|Kristianias 5. krets, Uranienborg]]
| periode5 = 1. januar 1919–31. desember 1921
| verv6 = Leder for [[Den Norske Nobelkomite]]
| periode6 = 1945–1945
| forgjenger6 = [[Gunnar Jahn]] (til 1943) 
| etterfølger6 = [[Gunnar Jahn]]
}}
'''Carl Joachim Hambro''' (1885–1964) var en norsk pressemann og [[norsk politikk|politiker]] for [[Høyre]]. Han var journalist og sjefredaktør i ''[[Morgenbladet]]'' i mesteparten av sitt yrkesliv. C.J. Hambro var kjent som en effektiv taler og retoriker og regnes som Norges fremste parlamentariker i første halvdel av 1900-tallet.<ref name="nbl">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/C_J_Hambro|tittel=C.J. Hambro|verk=Norsk biografisk leksikon|besøksdato=23. mai 2013|forfatter=Thyness, Paul|dato=2001}}</ref>

Han var stortingsrepresentant for Oslo 1919–1957, [[stortingspresident]] 1926–1933 og 1935–1945, formann i Høyres stortingsgruppe 1926–1957 samt formann i Høyres sentralstyre 1926–1934 og 1950–1954. Hambro organiserte evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av hovedstaden da [[Angrepet på Norge i 1940|Tyskland angrep Norge den 9. april 1940]], og han var videre den som utformet [[Elverumsfullmakten]].<ref name="nbl" />

Han markerte seg som en kunnskapsrik og iherdig, men tildels kontroversiell politiker. Han var hele livet en sterk motstander av [[totalitarisme|totalitære ideologier]] og deres anførere.<ref name="Hambro52" />

== Yrke ==
=== Studier og journalistikk ===
Hambro avla i 1902 studenteksamen ved Hambros skole i Bergen og begynte deretter universitetsstudier. Han ble [[cand.mag.]] etter eksamen i 1907. Hambro var formann i [[Den Konservative Studenterforening]] i 1908 og igjen mellom 1910 og 1911.<ref>{{Kilde www|url=https://static1.squarespace.com/static/640e2e2ab527637dbe2eea05/t/6410d6aecf61e85e48a5e6e7/1678825135066/Formend+i+DKSF.pdf|tittel=Formend i DKSF|besøksdato=22.02.2024|forlag=Den Konservative Studenterforening DKSF}}</ref>

Allerede i studietiden ble Hambro journalist i ''[[Morgenbladet]],'' der han virket fra 1903 til 1907. I 1907 ble han lærer ved [[Kristiania handelsgymnasium]], året etter ved [[Vestheim skole]] der han ble til 1912. I 1913 ble han sjefredaktør i ''Morgenbladet'' og i 1921 redaktør av ''[[Ukens revy]]'', et blad han redigerte til 1929. Senere i livet bisto han [[Lars Roar Langslet]] i opprettelsen av ''[[Minervas Kvartalsskrift]]''.<ref name="Lovhaug45" />

=== Hambro som litteraturkritiker ===
C.J. Hambro virket som litteraturkritiker i en årrekke og hadde gode forutsetninger for dette arbeidet med sine utstrakte kunnskaper om ny og eldre litteratur. På den annen side kunne anmeldelsene hans ofte preges av tidsnød, og han var ikke fri for å la politikken – eller personlige antipatier – bli synlige i anmeldelsene. [[Philip Houm]] mener at han «gjerne slaktet verdifulle bøker, dersom ideen – «tendensen» – var ham usympatisk»<ref name="Houm180" /> Spesielt viste dette seg i [[Kulturkampen (litteraturhistorie)|1930-årenes kulturkamp]]. Han skrev svært kritisk om bøker av [[Rolf Stenersen]], [[Paul Gjesdahl]], [[Sigurd Hoel]] og [[Aksel Sandemose]]. På grunn av tonen i anmeldelsen av Sandemoses ''Vi pynter oss med horn'' (1936) meldte Sandemose ham til politiet, men Hambro ble frifunnet.<ref name="Houm186" />
Samtidig var han alltid begeistret for den radikale dikteren [[Arnulf Øverland]], på tross av hans kommunistiske overbevisninger.<ref name="Hambro1212" />

== Politisk virke ==
Hambro var [[stortingsrepresentant]] fra 1919 til 1957 og [[stortingspresident]] 1926–1933 og 1935–1945, samt visepresident i 1934 og president i [[Odelstinget]] 1945&ndash;1958. Han var Høyres parlamentariske leder 1926&ndash;1958. Hambro var også president i [[Folkeforbundet]]s delegertforsamling i 1939 og 1946.

Hambro var en sterk kritiker av [[Appeasement|ettergivenheten]] mot Tyskland i opptakten til andre verdenskrig. Han uttalte blant annet at [[Münchenavtalen]], der [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] ga etter for tyske krav om [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] landområder, var «En voldshandling uten sidestykke i den civilisterte historie».<ref>{{Kilde bok|tittel=Haakon & Maud V - Æresordet|etternavn=Bomann-Larsen|fornavn=Tor|utgiver=Cappelen Damm|år=2011|isbn=978-82-02-30374-7|utgivelsessted=Oslo|side=194|kapittel=Til Chamberlains pris}}</ref>

Han organiserte togtransport for [[stortingsrepresentant]]ene, regjeringen og kongefamilien ut av [[Oslo]] da tyskerne invaderte den 9. april 1940. Hambro var videre den som utformet [[Elverumsfullmakten]] som gav regjeringen konstitusjonell dekning for å styre inntil Stortinget igjen kunne samles. Under [[andre verdenskrig]] bodde Hambro i [[USA]] og [[Storbritannia]].

I eksil i USA fikk han vite at [[Arthur Skjelderup]] var død i Norge, men tolket det som om dødsfallet gjaldt [[Ferdinand Schjelderup]], som var sentral i motstandsarbeidet i Norge. I [[Nordmannsforbundet]]s tidsskrift, første nummer i 1944, skrev Hambro en nekrolog over Ferdinand Schjelderup, og navngav ham som en av hjemmefrontens ledende menn. Tidsskriftet var tilgjengelig for tyske lesere, og Schjelderup hadde ikke annet valg enn å gå i dekning før han kunne rømme til [[Sverige]]. I april 1944 ble Hambro innkalt til et møte i London, der både statsminister Nygaardsvold og en representant for hjemmefronten skarpt kritiserte den betydelige risiko han helt unødvendig hadde utsatt Schjelderup for. Til gjengjeld skrev Hambro etter møtet et brev til Nygaardsvold, der han sa sin mening om det «overfall på sakesløs person» han mente seg utsatt for. I flere nordmenns påhør karakteriserte [[Winston Churchill]] overfor [[Anthony Eden]] Hambro som ''definitely an enemy of Great Britain'', «avgjort en fiende av Storbritannia.»<ref name="Njolstad1812" />

Hambro var medlem av [[Den norske Nobelkomite]] i perioden 1. januar 1940&ndash;31. desember 1963, først dets viseformann 1945&ndash;1948 og deretter fungerende formann juni 1945&ndash;5. november 1945.

Hambro markerte seg sammen med [[Lars Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstander av opphevelsen av «[[jesuittparagrafen]]».<ref name="norderval">[http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/akademi/artikler/20100508 Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956], professor [[Øyvind Norderval]], 8. mai 2010</ref><ref name="kvellestad">Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]] og i tillegg en inspirasjon også for [[Kommunisme|kommunister]] og [[Marxisme|marxister]].<ref name="norderval" />

Hambro var kritisk til medlemskap i NATO fordi beslutninger om landets utenrikspolitikk ble flyttet utenfor landets grenser. Han mente Norge burde møte i NATO med «mistenksom aktpågivenhet». Hambro likte heller ikke at NATO ble fremstilt som demokratienes allianse.<ref>Melle, Oddbjørn Magne: Fanga i NATO. ''Klassekampen'', 30. Mars 2017, s. 16</ref>

== Familie ==
Slekten Hambro stammer fra [[Danmark]] og hadde [[jøder|jødisk]] bakgrunn. Den konverterte til [[kristendom]]men på begynnelsen av 1800-tallet.<ref>[[#refhambro(sønn)|Hambro (1984]], s. 17)</ref> Carl Joachim Hambro ble født i Bergen i 1885 som sønn av skolebestyrer [[Edvard Hambro (1847–1909)|Edvard Hambro]] (1847–1909) og [[Nicoline Christine Hambro|Nicoline Christine Harbitz]] (1861–1926). C.J. Hambro var gift to ganger. Med sin første kone, Gudrun «Dudu» Grieg (1881–1943), fikk han fire sønner, professor og stortingsmann [[Edvard Hambro]] (1911–1977), psykolog [[Cato Hambro]] (1911–1996), filolog [[Carl Hambro]] (1914–1985) og journalist [[Johan Hambro]] (1915–1993), og en datter.

«Dudu» døde i USA i 1943, mens ekteparet var i eksil på grunn av [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]]. I 1946 giftet han seg med teatersjef [[Gyda Christensen]] (1872–1964), som han i mange år hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til.

== Utmerkelser ==
Hambro mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1937 utnevnt til av storkors av [[St. Olavs Orden]].<ref name="sk1948">''Norges Statskalender 1948'' s. 1091.</ref> I 1952 mottok han [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han mottok også [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955|Haakon VIIs jubileumsmedalje]] og [[St. Olavsmedaljen]].<ref name="sk1948" /> Hambro bar storkors av [[Finlands hvite roses orden]].  I 1995 ble det reist en statue av Hambro ved [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] foran [[Stortinget]].

== Bibliografi ==
{|
|valign="top"|
* 1912 – ''Kortfattet norsk litteraturhistorie''
* 1913 – ''Sprogets aand og bokstavens tjenere''
* 1920 – ''Irske streiftog og studier''
* 1921 – ''Mænd og masker''
* 1924 – ''Norske næringsinteresser paa Grønland : En oversigt''
* 1925 – ''Glimt fra Amerika''
* 1931 – ''Folkeforbundet og dets arbeide''
* 1931 – ''Taler''
* 1931 – ''Kristen fornyelse : Verdens frelse og Oxford-gruppen'', oppr. innlegg i Morgenbladet
* 1934 – ''Frydenlunds bryggeri : Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar''
* 1934 – ''Oslo Høire gjennem 50 år''
* 1935 – ''Amerikaferd : Av emigrasjonens historie''
* 1936 – ''Taler i tiden''
* 1936 – ''Amerika på skilleveien''
* 1937 – ''Moderne mentalitet''
* 1937 – ''Portræter og profiler''
* 1939 – ''For frihet og fred''
* 1939 – ''Powerful America : Streiflys over de Forente stater idag''
|width="33"|&nbsp;
|valign="top"|
* 1940 – ''I Saw It Happen in Norway'' 
* 1942 – ''How to win the peace''
* 1945 – ''De første måneder''
* 1945 – ''Taler i krig''
* 1947 – ''Historisk supplement''
* 1948 – ''Far og sønn : Barndomserindringer''
* 1950 – ''De første studenterår : Ungdomserindringer''
* 1954 – ''Drømmere og dådsmenn''
* 1956 – ''Du herlige studentertid''
* 1956 – ''7. juni – 9. april – 7. juni : Historiske dokumenter''
* 1957 – ''Statsmenn og statister''
* 1958 – ''Under den første verdenskrig''
* 1960 – ''Fra Elizabeth I til Winston Churchill : Studier i engelsk politikk''
* 1963 – ''Ungdom''
* 1964 – ''Dagboksblade og aktstykker til regjeringsdannelsen i 1945''
* 1964 – ''Norsk og nordisk : Taler''
* 1964 – ''Det Norske Storting gjennom 150 år'', hovedredaktør, 4 bind
|}

===Oversettelse===
* 1912 – ''[[pickwick-klubben |Pickwick-klubbens etterlatte papirer]]'' oppr. ''The Posthumous Papers of the Pickwick Club'' av [[Charles Dickens]].
* 1927 –  ''Slegten'' (''The Mad Carews''), roman av [[Martha Ostenso]] fra 1925. [[Some & Co.s forlag]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121100007|tittel=Slegten|forfatter=Ostenso, Martha|forlag=Some|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref>
* 1929 –  ''Nymaane i mai'' (''The Young May Moon'') roman av Martha Ostenso. Some & Co.s forlag.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021501114|tittel=H. Aschehoug & Co.s forlag|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=255|utgivelsesår=1947}}</ref>
* 1930 –  ''Vandene under jorden'' (''The Waters Under the Earth''), roman av Martha Ostenso. Some & Co.s forlag.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018043081224_001|tittel=Sirene|forlag=Sirene|utgivelsessted=Oslo|side=34|utgivelsesår=1981}}</ref>
* 1930 – ''Syttenhundredeogtreognitti'', oppr. ''Quatre-vingt-treize'' av [[Victor Hugo]]
* 1932 –  ''Prolog til kjærlighet'' (''Prologue to love''), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121300062|tittel=Prolog til kjærlighet|forfatter=Ostenso, Martha|forlag=Some|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1932}}</ref>
* 1935 –  ''Nona'' (''The White Reef''), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag.
* 1935 –  ''Steinmarken'' (''The Stone Field''), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag.
* 1939 –  ''Alrune'' (''The Mandrake Rout''), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag.
* 1957 – [[Kim (roman)|''Kim'']] av [[Rudyard Kipling]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Houm180">[[#refhoum|Houm (1982]], s. 180)</ref>
<ref name="Houm186">[[#refhoum|Houm (1982]], s. 184)</ref>
<ref name="Njolstad1812">[[#refNjølstad2008|Njølstad (2008]], s. 187–188)</ref>
<ref name="Hambro1212">[[#refhambro(sønn)|Hambro (1984]], s. 121–122)</ref>
<ref name="Hambro52">[[#refhambro(sønn)|Hambro (1984]], s. 52)</ref>
<ref name="Lovhaug45">[[#refLøvhaug2007|Løvhaug (2007]], s. 45)</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|utgivelsesår=1984|tittel=Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04991-1|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Trond Gabrielsen|Gabrielsen, Trond]]|utgivelsesår=1967|tittel=C. J. Hambro som jeg kjente ham. Et portrett belyst ved hans egne ord|forlag=Dreyer|utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Gabrielsen, Trond|utgivelsesår=1986|tittel=C. J. Hambro. Verdier og visjoner|forlag=Atheneum|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7334-122-4|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070107043}}
* {{Kilde bok
  | ref= refhambro(sønn)
  | forfatter= [[Johan Hambro|Hambro, Johan]]
  | utgivelsesår= 1984
  | artikkel=
  | tittel= C. J. Hambro. Liv og drøm
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=82-03-11347-8
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071304039
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refhoum
  | forfatter= [[Philip Houm|Houm, Philip]]
  | utgivelsesår= 1982
  | artikkel=
  | tittel= Kritikere i en gullalder
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=82-03-10857-1
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060404084
 }}
* Lie, Trygve (1958). ''Hjemover''
* [[Trygve Lie|Lie, Trygve]] (1953). ''Leve eller dø : Norge i krig''.
* Lie, Trygve (1956). ''Med England i ildlinjen 1940–42''.
* {{Kilde bok
  | ref= refLøvhaug2007
  | forfatter= Løvhaug, Johannes W.
  | utgivelsesår= 2007
  | artikkel=
  | tittel= Politikk som idékamp
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Pax
  | side=
  | isbn=978-82-530-3046-3
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refNjølstad2008
  | forfatter= [[Olav Njølstad|Njølstad, Olav]]
  | utgivelsesår= 2008
  | artikkel=
  | tittel= Jens Chr. Hauge
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=978-82-03-22988-6
  | url=
 }}
* {{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|tittel=Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk|utgivelsesår=1973|forlag=Dreyer|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-09-01106-5|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208007}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sejersted, Francis|utgivelsesår=2003 [1984]|tittel=Høyres historie. Opposisjon og posisjon, 1945–1981|forlag=Pax|utgivelsessted=Oslo|utgave=2|isbn=82-530-2563-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Iselin Theien|Theien, Iselin]]|utgivelsesår=2015|tittel=Fra krig til krig - en biografi om C.J. Hambro|forlag=Spartacus|isbn=9788243010192}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Thomas Christian Wyller|Wyller, Thomas Chr.]]|utgivelsesår=1963|tittel=Frigjøringspolitikk. Regjeringsskiftet sommeren 1945|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506321}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{NBL|C_J_Hambro}}
* [http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4345888.html C.J. Hambro] i [[Store Norske]] (NRK), [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/76037/ sammendrag] og [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/76036/ innslag]
* [https://web.archive.org/web/20070310185947/http://www.norgeslexi.com/krigslex/h/h1.html#hambro-cj C.J. Hambro] i {{Ikkerød|Norsk Krigsleksikon}}
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=namecreators:%22Hambro,%20C.J.%22&page=0 C.J. Hambro digitale verker] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
{{Wikiquote|Carl Joachim Hambro d.e.}}

{{Stortingspresidenter etter 1945}}
{{Visepresidenter i Stortinget}}
{{Den norske Nobelkomites medlemmer}}
{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Høyres ledere}}
{{Stortingsrep 1925–1927}}{{Stortingsrep 1945–1949}}{{Stortingsrep 1950–1953}}{{Stortingsrep 1954–1957}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hambro, Carl Joachim}}
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Redaktører for Morgenbladet]]
[[Kategori:Journalister i Morgenbladet]]
[[Kategori:Norske kritikere]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Odelstingspresidenter]]
[[Kategori:Nobelkomiteens ledere]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Pedagoger ved OHG]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]
[[Kategori:Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955]]