Redigerer César de Borja

{{Infoboks biografi
|bilde = Cesareborgia.jpg
|bildetekst = César de Borja<br><small>Maleri av [[Altobello Melone]]</small>
}}
'''César de Borja''', også kjent som '''Cesare Borgia''' (født [[1475]] i [[Roma]], myrdet [[12. mars]] [[1507]] i Mendavia nær [[Viana (Spania)|Viana]] i [[Spania]]) var for en tid en av [[Den katolske kirke]]s [[kardinal]]er. Han var sentral i det mektige Borgia-dynastiet i middelalderens [[Italia]] og brukte sterke midler for å styrke familiens stilling.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Borgia-familien kom opprinnelig fra [[Valencia]] i Spania, Den spanske varianten av familienavnet er ''de Borja''. Césars slektning Alonso Borgia (1378–1458) var biskop av Valencia, men ble i 1455 valgt til pave og tok navnet [[Callistus III]].

Det hersker usikkerhet om César de Borjas egentlige fødselsår, men det var trolig i 1475 eller 1476. Han var sønn av Rodrigo de Borja (fra 1492 pave [[Alexander VI]]) og hans elskerinne Vanozza de Catanei, og ble legitimert ved en [[pavelig bulle]] av [[Sixtus IV]] i [[1480]].

===Biskop (uten bispevielse), kardinal===
I 1491 ble han utnevnt til [[biskop]] av [[Pamplona]]. Han var da 16 år. Året etter ble han utnevnt til [[erkebiskop]] av [[Valencia]] (som han aldri besøkte de seks årene han var erkebiskop for byen). Han ble aldri ordinert verken til prest eller biskop. 

Han ble kreert til kardinal den [[20. september]] [[1493]] av sin far, som da var blitt pave Alexander VI, og ble hans [[kardinalnepote]].{{tr}} Parallelt med dette ble hans eldre bror [[Juan Borgia av Gandia|Juan Borgia]], som var Rodrigo Borgias yndlingssønn{{tr}}, generalkaptein for pavedømmets styrker. Cesare innså at hans liv som kardinal ville lede ham i en blindgate; hans bror ville få alt.{{tr}}

I 1497 var Juan (Giovanni) død, myrdet. Cesare ble generalkaptein. Mange spekulerte fritt om at Cesare lå bak det mystiske mordet ettersom han var misunnelig på sin bror og selv ville ha tittelen som generalkaptein.{{tr}} Andre trodde at Cesare Borgia ville ha fått en sterk posisjon innen det militære det være seg hans bror Giovanni var i live eller ikke.{{tr}} Rykter om at Cesare lå bak mordet kunne inte bevises.{{tr}}

===Etter kardinalsperioden===
I [[1498]] frasa Cesare seg kardinalsverdigheten, og giftet seg med Carlota de Albret, søsteren til Johan III av Navarra. 

Sammen fikk Cesare og Carlota datteren Louise Borgia, hertuginne av Valentinois (1500–1553), som senere giftet sie med Louis II de la Trémoille, guvernør av Burgund, og sønnen Philippe de Bourbon (1499–1557).

Borgia var far til minst elleve uekte barn.{{tr}} Det ble også spredt rykter om at han skulle ha hatt et incestuøst forhold med søsteren [[Lucrezia Borgia]]. Det oppstoid en rekke overdrevne rykter om ham, noen av dem med i alle fall et snev av sannhet i seg.{{tr}} Både venner og fiender kunne risikere å bli ordinert arsenikk hvis de sto i veien for hans ambisjoner.{{tr}} Etter hvert ble det kjent at en invitasjon til middag hos familien Borgia lett kunne bli ens siste måltid.{{tr}}

Cesare fikk i stand en allianse mellom seg og kong [[Ludvig XII av Frankrike]]. Sammen med kong Ludvigs styrker mardjerte Cesare mot [[Romagna]]. Da Cesare erobret [[Faenza]], tilbød han 17-årige [[Astorre III Manfredi]] en plass i sin hær. Astorre og Cesare kom virkelig godt ut av det sammen, men Astorre utgjorde samtidig en trussel: han var herre av [[Faenza]] i kraft av sin avstamning. Så da Cesare vendte tilake til [[Roma]], fikk han både Astorre og hans yngre bror druknet ved å beordre tunge steiner bundet om deres føtter, hvorpår han lot dem kaste i [[Tiberen]].{{tr}}

Cesare inntok byen [[Urbino]] uten kamp ved pavens hjelp. Planen var enkel: Paven bad om å låne artilleri fra hertugen, hans formodede allierte. I det øyeblikk hertugen hadde sendt artilleriet avsted, var [[Urbino]] forsvarsløs, og Cesare trengte inn i byen.

I 1501 gjorde paven ham til hertug av [[Romagna]]. Alt i alt lyktes han å få titler som hertug av Valentinois og [[Romagna]], fyrste av [[Andria]] og [[Venafro]], greve av Dyois, herre av [[Piombino]], [[Camerino]] og [[Urbino]], [[gonfaloniere]] og militær generalkaptein for den hellige kirke.

===Etter farens død===
I 1503 døde pave Alexander VI, det vil si Cesares far. Nyheten om hans død kom mens Cesare planla erobringen av [[Toscana]]. Til tross for at han var en kapabel general og statsmann, hadde Cesare problemer med å beholde sine domener uten fortsatt pavelig beskyttelse.<ref>{{Webbref|url=http://www.encyclopedia.com/people/history/italian-history-biographies/cesare-borgia|titel=Cesare Borgia facts, information, pictures {{!}} Encyclopedia.com articles about Cesare Borgia|hämtdatum=2017-03-12|verk=www.encyclopedia.com|språk=en}}</ref>

[[Niccolò Machiavelli]] omtaler i sin bok ''[[Fyrsten]]'' Cesare Borgias avhengighet av pavedømmets velvilje, og at hans fars død var den største motgangen under hans styre.Machiavelli hevdet at dersom Cesare Borgia hadde klart å vinne støtte fra den nye paven, skulle han ha blitt en meget fremgangsrik hersker.

Den nye paven var [[Pius III]]. Han støttet forsåvidt i Cesare Borgia og bekreftet ham som gonfaloniere, men etter et kort pontifikat på bare tjueseks dager døde han. Borgiahusets fiende, Giuliano Della Rovere ble hans etterfølger som [[Julius II]], og narret den svekkede Cesare Borgia til å støtte ham ved å tilby ham penger og fortsatt pavelig støtte for hans politikk i [[Romagna]]; løfter som han senere ikke holdt ved valget.<ref>{{Webbref|url=http://www.nndb.com/people/172/000092893/|titel=Cesare Borgia|hämtdatum=2017-03-12|verk=www.nndb.com}}</ref>

Borgia ble forrådt i Napoli av [[Gonzalo Fernández de Córdoba y Aguilar|Gonzalo Fernández de Córdoba]], en mann som han hadde overveiet som sin forbundsfelle. Han ble fengslet der, og hans land og territorier ble tilbakeført til Kirkestaten.

===Spania===
I 1504 ble han overført til Spania. Først satt han fengslet i slottet [[Chinchilla de Monte Aragón|Chinchilla de Montearagón]] i [[Castilla-La Mancha|La Mancha]], men etter et mislykket fluktforsøök ble han flyttet nordover til slottet [[La Mota]] i [[Medina del Campo]], nær [[Segovia]]. Han klarte å flykte fra det slottet, og kom frem til [[Pamplona]] den 3. desember 1506. Der ble han hilst velkommen av sin svoger og kong [[Johan III av Navarra]], som savnet en erfaren militær befalingsmann forut for den fryktede kastiljanske invasjonen ( den fant først sted i 1512).

Tidlig om morgenen under en kraftig storm den 11. mars 1507 befant Borgia seg i den spanske byen [[Viana (Spania)|Viana]] som kong Johan III hadde bestemt seg for å beleire. De fiendtlige ridderne kom over Borgia alene og tok ham til fange. Han fikk en dødelig skade fra et spyd og ble så fratatt alle sine klær og verdisaker. Han døde av sine skader under beleiringen, 31 år gammel.<ref>{{Webbref|url=http://www.historytoday.com/richard-cavendish/death-cesare-borgia|titel=Death of Cesare Borgia {{!}} History Today|hämtdatum=2017-03-12|verk=www.historytoday.com}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* ''The Life Of Cesare Borgia'' (1912) av [[Rafael Sabatini]]
* ''A Triptych of Poisoners'' (1958) av [[Jean Plaidy]]
* ''Cesare Borgia'' (1976) av [[Sarah Bradford]]
* ''The Borgias'' (1981) av Sarah Bradford ogd [[John Prebble]]
* ''The Artist, The Philosopher and the Warrior'' (2009) av [[Paul Strathern]]
* ''The Borgias: The Hidden History'' (2013) av G. J. Meyer
* ''Cesare Borgia in a Nutshell'' (2016) av Samantha Morris

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Borja, Cesar de}}
[[Kategori:Spanske kardinaler]]
[[Kategori:Spanske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]