Redigerer Cæsars borgerkrig

{{Infoboks slag
|navn = Cæsars borgerkrig
|bilde=
|underskrift= Byste av Cæsar og Pompeius, hovedpersonene i konfliken
|konflikt =
|type = 
|dato =[[10. januar]], [[49 f.Kr.]] - [[17. mars]], [[45 f.Kr.]]<br />Fra Cæsars kryssing av [[Rubicon]] til [[slaget ved Munda]]
|sted =[[Italia]], [[Hellas]], [[Egypt]], Nord-Afrika og [[Hispania]]
|resultat = Avgjørende seier til Julius Cæsar
|part1 = [[Julius Cæsar]] og hans tilhengere, [[popularene]] 
|kommandant1 = [[Julius Cæsar]]
|enhet2=|styrke1 = 
|tap1 = 
|part2 = [[Det romerske senat]]
|kommandant2 = [[Pompeius]],<br />[[Titus Labienus]],<br />[[Metellus Scipio]],<br />[[Cato den yngre]],<br />[[Gnaeus Pompeius]]
|enhet1=|styrke2 =  
|tap2 =
|casus belli=Cæsar krysser Rubicon
}}
{{kampanjeboks cæsars borgerkrig}}

'''Cæsars borgerkrig''' (49–45 f.Kr.), også kalt for '''Den store romerske borgerkrigen''', var en av de siste konfliktene i den [[romerske republikk]] før etableringen av det [[Romerriket|romerske]] [[prinsipatet]] (keiserdømmet). Det begynte som en rekke av politiske og militære konfrontasjoner mellom [[Julius Cæsar]], hans politiske tilhengere (kjent som ''Populares'') og hans legioner, mot den konservative og tradisjonalistiske fraksjonen i det [[romerske senat]]et, i mange tilfeller kjent som [[optimatene]] (''Optimates'' eller ''Boni''), anført av [[Pompeius]].<ref> Kohn, G.C. (1986): ''Dictionary of Wars'', s. 374</ref>

Etter en langvarig krig som ble utkjempet i løpet av fem år, mellom 49 og [[45 f.Kr.]], i [[Italia]], Illyria, [[Hellas]], [[Egypt]], [[Nord-Afrika]] og [[Hispania]], beseiret Cæsar den siste av optimatene i slaget ved Munda den 17. mars 45 f.Kr.<ref> [[Dio Cassius]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/43*.html#28 ''Roman History'']. Book 47: 28–42</ref><ref> Julius Cæsar: [http://www.forumromanum.org/literature/caesar/hispe.html ''Commentarius De Bello Hispaniensi''], 1–42.</ref> Han ble deretter ''dictator perpetuo'' («diktator på livstid») av Roma.<ref> Hornblower, S., Spawforth, A., red. (1998): ''The Oxford Companion to Classical Civilization'', s. 219-224</ref> Endringene i den romerske regjeringen som etterfulgte krigen eliminerte bortimot de politiske tradisjonalistene i den romerske republikken (509–27 f.Kr.) og førte til dannelsen av Romerriket (27 f.Kr.–476 e.Kr.).

Mange historikere ser på krigen som kulminasjonen av en lang rekke politiske omstillinger av den romerske institusjonen, som begynte allerede med [[Tiberius Gracchus]], og fortsatte med [[Marius' militærreformer]], uttrykt gjennom [[Sulla]]s blodige [[Romersk diktator|diktator]]styre. Om disse hendelsene la grunnlaget eller ikke er vanskelig å fastslå, men det er tydelig at de gjorde det mulig for Cæsar å utnytte svakhetene som fantes i det politiske systemet i Roma. For noen historikere markerer denne borgerkrigen, og det korte diktatorstyret til Cæsar, slutten på [[den romerske republikk]], og er ofte blitt sett på som begynnelsen på det [[romerske keiserriket]]. I dag legger imidlertid de aller fleste historikere starten på keiserriket til [[Augustus]]' regjeringstid, som tok sin fulle kraft etter [[slaget ved Actium]] i [[31 f.Kr.]]

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* ''[[Commentarii de Bello Civili]]'', Julius Cæsars egen framstilling av borgerkrigen

== Litteratur ==
* Gruen, E.S. (1974): ''The Last Generation of the Roman Republic'', California U.P., ISBN 0-520-20153-1, s. 449–497
* Gelzer, Mattias (1968): ''Caesar — Politician and Statesman'', oversatt av Peter Needham, Harvard University Press, kapittel 5


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kriger under den romerske republikk]]
[[Kategori:Konflikter i 40-årene f.Kr.]]