Redigerer Cæsarion

{{Infoboks monark |
 navn= Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar |
 tittel= Konge |
 land= [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske Egypt]]|
 bilde= Caesarion.jpg |
 navn2= Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ |
 født= [[23. juni]] [[47 f.Kr.]]|
 fsted= [[Oldtidens Egypt|Egypt]] |
 død= [[30 f.Kr.]] |
 dsted= Egypt |
 regjerte= 44–30 f.Kr.|
 ektefelle= Ingen |
 barn= Ingen|
 foreldre= [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] (mor)<br />[[Julius Cæsar]] (far)|
}}
'''Cæsarion''' ([[gresk]]: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var '''Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar''' (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født [[23. juni]] [[47 f.Kr.|47]], død august [[30 f.Kr.]]) var formelt den siste konge og [[farao]] av det [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] fra 2. september 47 f.Kr. til 12. august 30 f.Kr., men var samregent med sin mor, dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]]. Mellom Kleopatras død den 12. august 30 f.Kr. og opp til sin egen død den 23. august, var han formelt enehersker som farao. Han ble drept på ordre av Octavianus, som ble den romerske keiser [[Augustus]].<ref>Skjønt Augustus kalte seg selv aldri for «keiser», men hans politiske posisjon var tilsvarende.</ref> Cæsarion var den eldste sønnen til Kleopatra og muligens den eneste sønnen til [[Julius Cæsar]], som han ble oppkalt etter.

== Liv ==
Cæsarion ble født i [[Alexandria]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] i 47 f.Kr. Hans mor Kleopatra insisterte på at han var sønn av Julius Cæsar. Det ble sagt at Cæsarion hadde arvet Cæsars utseende og væremåte, men Cæsar selv anerkjente ham tilsynelatende aldri offisielt. Uansett må Cæsar ha tillatt at han benyttet hans navn.<ref name = "roller">Roller, Duane W. (2010): ''Cleopatra: A Biography'', Oxford University Press US, s.70-73</ref> En moderne biografi over Kleopatra har skrevet at «det er umulig i dag å avgjøre Cæsars faktiske reaksjon.»<ref name = "roller"/> Kleopatra sammenlignet også sitt forhold til sin sønn med den egyptiske gudinnen [[Isis]] og Cæsarion tilsvarende med Isis' guddommelige barn [[Horus]].<ref name = "roller"/> Saken ble omtvistet da Cæsar adoptivsønn Augustus kom i konflikt med Kleopatra. hans tilhenger [[Gaius Oppius]] skrev en [[pamflett]] som forsøkte å bevise at Cæsar aldri kunne ha hatt farskap til Cæsarion.

Cæsarion tilbrakte to av sine tidligste år, fra 46 til 44 f.Kr., i [[Roma]] hvor han og hans mor var Cæsars gjester. Den egyptiske dronningen og hennes sønn bodde på et av Cæsars landssteder.<ref>Dio Cassius: ''Romersk historie'' 43.27.3</ref><ref name="Cicero">Cicero: ''Brev til Atticus'' 15.15.2</ref> Forholdet mellom Kleopatra og Cæsar var åpenbart for det romerske folket og det var en skandale ettersom Cæsar fortsatt var gift med [[Calpurnia Pisonis]]. Men Cæsar fikk til og med reist en gyllen statue av Kleopatra representert som Isis i tempelet til [[Venus (gudinne)|Venus Genetrix]], den mytiske stammoren til Cæsars familie, og som var plassert utenfor [[Cæsars forum|Forum Julium]].<ref>[[Appian]]: ''Borgerkriger'' 2.102.424</ref><ref>Dio Cassius: ''Romersk historie'' 51.22.3</ref> Det synes som om Kleopatra håpet at hennes sønn til sist ville etterfølge sin far som leder av [[den romerske republikk]] foruten som hersker av Egypt. Kleopatra var også tilstede i Roma da Cæsar ble myrdet den 15. mars 44 f.Kr. Hun reiste deretter med Cæsarion tilbake til Egypt.

Cæsarion ble gjort til medregent av sin mor den 2. september 44 f.Kr. da han var tre år gammel, men han var naturligvis kun konge i navnet og Kleopatra var den som hadde all autoritet. For egypterne var det utenkelig at en kvinne skulle styre alene. Ved å gjøre sin mindreårige sønn til «konge» hadde hun spillerom til å gjøre som hun ville. Hun ga ham samtidig [[epitet]]ene ''Theos Filopator Filometor'' (= «Den far- og morelskende Gud»).<ref>[[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'' 15.89</ref><ref>Porfyrios: ''Fragmente der griechischen Historiker'' (FGrH) 260 F 2, 16-17</ref><ref>Stele BM 377 (15. februar 42 f.Kr.) og andre.</ref>

[[Fil:Denderah3 Cleopatra Cesarion.jpg|thumb|left|Relieff av Kleopatra og Cæsarion ved tempelet i Dendera, Egypt]]
I løpet av den spente tidsperioden som ledet opp til den endelige konflikten mellom [[Marcus Antonius]] og Augustus, delte Antonius kontrollen over [[den romerske republikk]]en med Octavianus og [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]] i [[det andre triumvirat]]. Sistnevnte Lepidus ble etter hvert presset ut av Octavianus i [[36 f.Kr.]], noe som etterlot ham og Antonius som rivaler. To år senere, i 34 f.Kr., ga Antonius diverse større landområder i øst og titler til Cæsarion og sine egne tre barn med Kleopatra. Cæsarion ble erklært som gud og gitt tittelen «konge av konger». Denne grandiose eller stortalende tittelen var «uovertruffent i håndteringen av det romerske klientkonge-forholdet» og kunne bli sett på som «truende for 'storheten' til det romerske folket».<ref>Reinhold, Meyer (2002): ''Studies in classical history and society'', Oxford University Press US, s. 58.</ref> Mest truende var det for Octavianus da hans maktbase hvilte på hans status som Julius Cæsars grandnevø og adopterte sønn. Antonius erklærte at Cæsarion var Cæsars sanne sønn og arving. Disse proklamasjonene, kjent som ''donasjonene i Alexandria'', førte til et endelig brudd for Antonius' forhold til Octavianus som da benyttet seg av den romerske krenkelsen over ''donasjonene'' til skaffe seg støtte for å gå til krig mot Antonius og Kleopatra.<ref>Burstein, Stanley Mayer (2007): ''The Reign of Cleopatra'', University of Oklahoma Press, s. 29.</ref>

Etter Antonius og Kleopatras nederlag i sjø[[slaget ved Actium]] utenfor kysten av [[Oldtidens Hellas|Hellas]], synes det som om Kleopatra har lært opp Cæsarion til å ta over som «enehersker uten hans mor».<ref name = "roller"/> Hun kan ha hatt til hensikt å gå i landflyktighet, kanskje med Antonius, som muligens hadde et håp om få trekke seg tilbake slik Octavianus hadde tillatt Lepidus å gjøre. Da Octavianus invaderte Egypt i [[30 f.Kr.]] sendte Kleopatra sin sønn Cæsarion, på den tiden 17 år gammel, til havnebyen [[Berenike Troglodytika]] ved [[Rødehavet]] (omtrent 825&nbsp;km sør for dagens [[Suez]] og 260&nbsp;km øst for [[Aswan]]).<ref>[http://www.pcma.uw.edu.pl/index.php?id=80&L=0 «Berenike 2007/2008»], Centrum Archeologii Śródziemnomorskiej</ref> Hensikten var å plassere ham i trygghet, og en mulighet til å rømme til [[India]]. Octavianus erobret [[Alexandria]] den 1. august 30 f.Kr. etter at Antonius' styrker hadde desertert til ham. Denne datoen markerer også den offisielle annekteringen av Egypt til den romerske republikk.

Marcus Antonius begikk selvmord før Octavianus selv ankom den egyptiske hovedstaden. Kleopatra fulgte etter ved å begå selvmord den 12. august. Cæsarions voktere, inkludert hans lærer, ble enten selv lurt av falske løfter om nåde til å føre gutten tilbake til Alexandria, eller kanskje de forrådte ham. Nedtegnelsene er uklare. Historikeren [[Plutark]] sier at Cæsarion faktisk hadde sluppet unna til India, men var gitt falske løfter om å få kongedømmet Egypt:

:«Cæsarion, som det ble sagt var Kleopatras sønn med Julius Cæsar, ble sendt av sin mor med mye rikdommer til India via Etiopia. Der Rhodon, en annen lærer som Theodoros, overtalte ham til å reise tilbake på grunnlag at Cæsar (=Octavianus) inviterte ham til å ta kongedømmet.»<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Antony*.html#82 ''Antonius' liv'' 82] (engelsk oversettelse)</ref>

Octavianus er antatt å ha fått Cæsarion henrettet i Alexandria på råd fra den greske filosofen [[Areios Didymos]], som parafraserte [[Homer]] ved å si: «Det er skadelig å etterlatte for mange cæsarer.»<ref>Plutark: ''Antonius' liv'' 81.4 – 82.1; Dio Cassius: ''Romersk historie'' 51.15.5; Suetonius: ''Augustus'' 17.5</ref> De nøyaktige omstendighetene til hans død har ikke blitt dokumentert, men det er populært blitt antatt at han ble kvalt.

Cæsarion er hovedpersonen i et dikt skrevet i [[1918]] av [[Konstantinos Petrou Kavafis]].

== Beskrivelser ==
[[Fil:Cartouche Caesarion Dendera Temple.jpg|thumb|150px|[[Kartusj]]er for Cæsarion ved tempelet i Dendera.]]
[[Fil:Fragment de bas-relief du temple de Cléopâtre et Césarion, Coptos, I siècle av JC.JPG|thumb|left|Fragment fra et basrelieff ved tempelet til Kleopatra og Cæsarion]]
Det er få avbildninger bevart av Cæsarion. Det er antatt det er ham som er avbildet på levningene av en statue som funnet i Alexandrias havn av den franske undervannsarkeologen [[Franck Goddio]] i [[1997]].<ref>[http://www.nationalgeographic.com/events/cleopatra/franck-goddio/ Franck Goddio] {{Wayback|url=http://www.nationalgeographic.com/events/cleopatra/franck-goddio/ |date=20130302113027 }}, ''National Geographic''</ref> Han er også portrettert to ganger i relieff, da som en voksen farao, sammen med sin mor ved Hathortempelet i Dendera.

I tillegg til sitt greske navn og titler, hadde Cæsarion også et fullt sett med kongelige [[egyptisk (språk)|egyptiske]] navn:

:''Iwapanetjer entynehem''
:''Setepenptah''
:''Irmaatenre''
:''Sekhemankhamun''
Disse oversettes som:
::«Arving av gud som redder»
::«Valgt av [[Ptah]]»
::«Utfører [[Ra (gud)|Ras]] styre» eller «Rettmessighetens sol»
::«[[Amon]]s levende bilde» <ref>Clayton, Peter (1994): ''Chronicle of the Pharaohs'', ISBN 0-500-05074-0</ref>
{{-}}
== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://virtualreligion.net/iho/ptolemy_15 «Ptolemy XV Caesarion»] {{Wayback|url=http://virtualreligion.net/iho/ptolemy_15 |date=20181004000821 }}, oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith
* [https://web.archive.org/web/20050406080839/http://users.hol.gr/~barbanis/cavafy/caesarion.html Engelsk oversettelse av Kavafis dikt om ham]

{{startboks}}
{{verv|Forgjenger=[[Ptolemaios XIV av Egypt|Ptolemaios XIV]] og [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra VII]]|Hva=[[Ptolemeerdynastiet|Konge av Egypt]]<br /><small>med [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra VII]]</small>|Startår=[[44 f.Kr.|44]]|Sluttår=[[30 f.Kr.]]|Etterfølger=Egypt blir en del av Romerriket}}
{{sluttboks}}

{{Ptolemeerdynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske oldtidsmonarker]]
[[Kategori:Romere]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Ptolemeiske kongedømme]]
[[Kategori:Fødsler i 47 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 30 f.Kr.]]