Redigerer Bysants

:''Denne artikkelen omhandler oldtidsbyen Bysants; for den østlige delen av Romerriket ofte referert til som «Bysants», se [[Det bysantinske rike]].''
[[Fil:Locator map Byzantion.PNG|thumb|Bysants' beliggenhet]]
'''Bysants''' ([[gresk]]: Βυζάντιον; ''Byzántion'') var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by som ble opprettet på det sted som senere ble [[Konstantinopel]] (dagens [[Istanbul]]). Den ble opprettet av greske kolonister fra [[Megara]] på det greske fastlandet i 657 f.Kr. Byen ble ombygd og innviet som den nye hovedstaden i [[Romerriket]] av keiser [[Konstantin den store]] i [[330]] e.Kr. og omdøpt til Konstantinopel. Byen forble hovedstaden i [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] ([[Østromerriket]]) fram til [[1453]] da den ble erobret og ble omgjort til hovedstaden i det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske riket]]. Siden etableringen av den moderne staten [[Tyrkia]] i 1923 har det tyrkiske navnet Istanbul erstattet det gamle navnet Konstantinopel i [[Vesten]]. I [[middelalderen]] ble byen kalt for «[[Miklagard]]» av [[norrøn]]e folk.

== Navnet ==
Navnet Bysants (Βυζάντιον; ''Byzántion'') er antatt å være av opprinnelig [[Trakia|trakisk]] eller [[Illyria|illyrisk]] opprinnelse<ref> Janin, Raymond (1964): ''Constantinople byzantine''. Paris: Institut Français d'Études Byzantines. s. 10f.</ref> og være avledet fra et trakisk eller illyrisk personnavn, Byzas.<ref> Georgacas, Demetrius John (1947): «The Names of Constantinople» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' (The Johns Hopkins University Press) '''78''', s. 347–367. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F283503 10.2307/283503]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/283503 283503].</ref> Antikke greske kilder viser til en legendarisk konge av dette navnet som lederen av kolonistene fra Megara og den [[eponym]]iske grunnleggeren av byen.<ref> Room, Adrian (2006): ''Placenames of the World: Origins and Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features, and Historic Sites'' (2. utg.). Jefferson, N.C.: McFarland & Company. ISBN 978-0-7864-2248-7.</ref> Vanligvis oppstår [[legende]]r som forklaringer for å forklare fenomener; det vil si at ritualene kommer først og legendene deretter. Formen ''Byzantium'' er en [[latin]]isering av det greske ''Byzántion''.

== Historie ==
[[File:Lysimachos.jpg|thumb|350px|Venstre side: [[Aleksander den store]]s hode med [[Amun|Amuns horn]]. Høyre: Sittende [[Athene]] som holder [[Nike (mytologi)|Nike]] med krans, ΒΑΣΙΛΕΩΣ / ΛΥΣΙΜΑΧΟΥ; monogram (ΠΩΛΥΒ); ΒΥ (Bysants) nedenfor tronen; trefork i eksergue. Sølv tetradrakme preget i Bysants 150 - ±100 f.Kr. Det ble preget mynter i navnet til [[Lysimakhos]] selv nær 200 år etter hans død.]]
Opprinnelsen til Bysants er innhyllet i legendens mørke. Den tradisjonelle legenden hevder at Byzas fra Megara (en by i nærheten av [[Athen]]) grunnla Bysants i år 657 f.Kr. da han seilte nordøst over [[Egeerhavet]]. Byzas skal ha rådført seg med [[orakelet i Delfi]] for hvor han burde opprette en ny by. [[Orakel]]et fortalte ham at han måtte finne det «motsatt den blinde». På den tiden forsto han ikke hva det betydde, men da han kom over [[Bosporos]], stredet som skiller kontinentene [[Europa]] og [[Asia]], forsto han det: på motsatt side, den østlige siden, lå den greske byen [[Khalkedon]], og grunnleggerne av denne byen ble det sagt hadde oversett den overlegne beliggenheten som lå kun 3 km unna. Det var en handelsby grunnet dens beliggenhet ved [[Svartehavet]]s eneste inngang. Bysants erobret senere Khalkedon tvers over Bosporos på den asiatiske siden.

Etter å ha alliert seg med [[Pescennius Niger]] mot den seierrike [[Septimius Severus]], ble byen beleiret av [[romersk]]e styrker og ble omfattende ødelagt i [[196]] e.Kr.<ref> Bator, Robert (2000): [http://books.google.no/books?id=k1thG1smoSMC&pg=PA8&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Daily Life in Ancient and Modern Istanbul''], Lerner Publications, s. 8</ref> Bysants ble ombygd av Septimius Severus, nå keiser, og fikk raskt tilbake sin tidligere framgang og velstand. Beliggenheten til Bysants tiltrakk seg oppmerksomheten til den vestlige romerske keiser [[Konstantin den store]] som i 330 e.Kr. grunnla den som en keiserlig residens inspirert av [[Roma]]. Etter hans død ble byen kalt for Konstantinopel (Κωνσταντινούπολις; «Konstantins by»). Den forble hovedstaden til [[Østromerriket]] (Det bysantinske riket).

Denne kombinasjonen av [[imperialisme]] og beliggenhet fikk betydning for [[Konstantinopel]]s rolle som knutepunktet mellom Europa og Asia. Det var et kommersielt, kulturelt og diplomatisk senter. Med sin strategiske posisjon kontrollerte Konstantinopel sjøveien mellom Asia og Europa, foruten ankomsten til og fra Svartehavet. Den [[29. mai]] [[1453]] ble byen erobret, etter å ha stått imot mange angrep, fra muslimske tyrkere, og den ble hovedstaden i Det osmanske rike. Tyrkerne kalte byen for [[Istanbul]], skjønt den ble ikke offisielt omdøpt før i [[1930]]. I dag (pr. 2023) er den fortsatt den største og mest folkerike byen i [[Tyrkia]], men det er [[Ankara]] som er hovedstaden.

== Emblem ==
[[File:Konstantynopol overal look.JPG|thumb|left|Bysants slik den framsto i bysantinsk tid.]]
Selv om det er knyttet til det [[Perserriket|persiske]] [[sasanide-dynastiet]] og [[Mitridates VI av Pontos]] (som for en tid la byen inn under sitt rike),<ref> Traver, Andrew G. (2002): ''From Polis to Empire, The Ancient World, ca. 800 B.C.-A.D. 500'', Greenwood Publishing Group, s. 257</ref> ved sen [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] eller tidlig romersk tid, ble motivet med [[stjerne]]n og [[halvmåne]] (sigden) til en viss grad assosiert med Bysants. Eksempelvis ble en del mynter fra Bysants fra 100-tallet f.Kr. og senere vist med hodet til gudinnen [[Artemis]] med en bue og [[kogger]], og hadde også en halvmåne med hva som synes å være en stjerne med seks stråler på den motsatte myntsiden. I henhold til redegjørelser som er noe ulike i detaljene, ble Bysants og deres allierte, [[Athen|athenerne]], beleiret av soldatene til [[Filip II av Makedonia]]. På en særlig mørk og våt natt skal Filip ha forsøkt med et overraskende angrep, men ble forhindret av et skinnende lys på himmelen. Dette lyset er tidvis beskrevet av senere fortolkere som en [[meteor]], tidvis som månen, og noen redegjørelser nevner også bjeffingen til hunder. Imidlertid nevner de opprinnelige redegjørelsene kun et lys i himmelen uten å spesifisere månen.<ref> Holmes, William Gordon (2003): ''The Age of Justinian and Theodora'', s. 5-6. Sitat: «In 340 BC, however, the Byzantines, with the aid of the Athenians, withstood a siege successfully, an occurrence the more remarkable as they were attacked by the greatest general of the age, Philip of Macedon. In the course of this beleaguerment, it is related, on a certain wet and moonless night the enemy attempted a surprise, but were foiled by reason of a bright light which, appearing suddenly in the heavens, startled all the dogs in the town and thus roused the garrison to a sense of their danger. To commemorate this timely phenomenon, which was attributed to Hecate, they erected a public statue to that goddess [...]»</ref><ref> Limberis, Vasiliki (1994): ''Divine Heiress'', Routledge, s. 126-127</ref>

For å minnes denne hendelsen reiste folket i Bysants en statue av [[Hekate|Hekate lampadephoros]] («Hekate lysbæreren»). Denne fortellingen har blitt bevart i verkene til [[Hesykhios fra Miletos]] som antagelig levde på tiden til keiser [[Justinian I den store]] (483–565). Hans tekster er kun bevart i fragmenter hos [[Fotios I av Konstantinopel|Fotios]] og deretter i det bysantinske [[leksikon]]et ''[[Suda]]'' fra 900-tallet. Fortellingen ble også referert til av [[Stefan av Bysants|Stefan]] og [[Eustathios fra Thessalonike|Eustathios]].

Hengivelse til månegudinnen [[Hekate]] ble særlig æret av folket i Bysants for hennes hjelp i å beskytte dem mot angrepene til Filip fra [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]]. Hennes symboler var halvmånen og stjernen, og murene på hennes by var hennes opphav.<ref> Limberis, Vasiliki (1994): ''Divine Heiress'', Routledge, s. 15</ref>

Det er uklart om symbolet på en særskilt gudinne (en av mange)<ref> Limberis, Vasiliki (1994): ''Divine Heiress'', Routledge, s. 48. Sitat: «In 324 Byzantium had a number of operative cults to traditional gods and goddesses tied to its very foundation eight hundred years before. Rhea, called "the mother of the gods" by Zosimus, had a well-ensconced cult in Byzantium from its very foundation. [...] Devotion to Hecate was especially favored by the Byzantines [...] Constantine would also have found Artemis-Selene and Aphrodite along with the banished Apollo Zeuxippus on the Acropolis in the old Greek section of the city. Other gods mentioned in the sources are Athena, Hera, Zeus, Hermes, and Demeter and Kore. Even evidence of Isis and Serapis appears from the Roman era on coins during the reign of Caracalla and from inscriptions.»</ref> ville ha blitt overført til byen i seg selv.

Senere under romerne fortsatte byene i Romerriket ofte å utgi sine egne mynter. «Av de mange temaer som ble benyttet på lokale mynter, ble himmel- og stjernesymboler ofte benyttet, hovedsakelig stjerner eller halvmåner.»<ref> Molnar, Michael R. (1999): ''The Star of Bethlehem'', Rutgers University Press, s. 48</ref> Det store mangfoldet av disse myntene og de ulike forklaringene for betydningen av stjernen og halvmånen på romerske mynter skal ikke diskuteres i denne artikkelen. Det er imidlertid åpenbart at på romersk tid var mynter med stjerner og/eller halvmåner i en form for kombinasjon ikke lenger sjeldent.

== Kjente personer fra Bysants ==
* [[Homeros fra Bysants]], tragedieforfatter, tidlig på 200-tallet f.Kr.
* [[Filon fra Bysants]], ingeniør, levde i tiden ca 280–220 f.Kr.
* [[Epigenes fra Bysants]], astrolog, på 200-tallet f.Kr.
* [[Aristofanes fra Bysans]], grammatiker og lærd som blomstret i Alexandria på 200-tallet f.Kr.

==Se også==
*[[Det bysantinske riket]]
*[[Konstantinopel]]
*[[Istanbul]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Harris, Jonathan (2007): ''Constantinople: Capital of Byzantium'', Hambledon/Continuum, London. {{ISBN|978-1-84725-179-4}}
*Jeffreys, Elizabeth & Michael, og Moffatt, Ann (1979): ''Byzantine Papers: Proceedings of the First Australian Byzantine Studies Conference, Canberra, 17–19 May 1978'', Australian National University, Canberra.
* [https://web.archive.org/web/20041205132031/http://www.istanbulinfolink.com/the_city/istanbul/history_1.htm Istanbul Historical Information - Istanbul Informative Guide To The City].
* [http://www.guideistanbul.net/tablo1a.htm The Useful Information about Istanbul] {{Wayback|url=http://www.guideistanbul.net/tablo1a.htm |date=20070315021941 }}. 
* ''The Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, 1991. {{ISBN|0-19-504652-8}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.byzantium.ac.uk www.byzantium.ac.uk Society for the Promotion of Byzantine Studies]
* [http://www.ellopos.net/elpenor/vasilief/default.asp Vasilief, A History of the Byzantine Empire], hyperlenker med notater og ytterligere ressurser, hos Elpenor
* [http://www.galmarley.com/framesets/fs_monetary_history_faqs.htm History of money FAQs] {{Wayback|url=http://www.galmarley.com/framesets/fs_monetary_history_faqs.htm |date=20110516071932 }} – beskrivelse av bysantinske pengesystem, 400-tallet f.Kr.
* [http://www.byzantinemuseum.gr/en/ Byzantine & Christian Museum]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Istanbul]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.]]