Redigerer Byparken (Bergen)

{{Infoboks park
| land = Norge
| område = [[Hordaland]]
| areal = 
| areal_vann = 
| areal_land = 
| opprettet = 
| årlig besøkstall = 
| fotnoter = 
| zoom = 13
}}
[[Fil:Bergen Byparken.jpg|thumb|Byparken i [[Bergen]] sentrum med [[Musikkpaviljongen i Bergen|musikkpaviljongen]] fra [[1888]] foran [[Vestlandske kunstindustrimuseum]] fra 1896.]]
[[Fil:Ingebrigt Vik - Edvard Grieg statue i Bergen.jpg|thumb|upright|[[Ingebrigt Vik]]s statue av [[Edvard Grieg]] (1917).]]
[[Fil:Sæverudmonumentet.jpg|thumb|Sæverudmonumentet ble avduket i [[2000]].]]
'''Byparken''' er en park i [[Bergen]] sentrum som ligger ved [[Lille Lungegårdsvann]] og [[Festplassen]] på den ene siden, og [[Ole Bulls plass (Bergen)|Ole Bulls plass]] på den andre. Den utgjør dermed kjernen i en sentral akse, som går mellom [[Bergen Offentlige Bibliotek]] på den ene siden og [[Den Nationale Scene]] på den andre. Parkens kortsider avgrenses av hovedfasadene på [[Vestlandske kunstindustrimuseum]] ([[1896]]) og [[Telegrafbygningen (Bergen)|Telegrafbygningen]] ([[1927]]). [[Bybanen i Bergen]] starter sin trasé ved [[Byparken Terminal|Byparken terminal]].

Byparken er innført i [[NB!-registeret]], en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal [[Kulturminnevern|kulturhistorisk verneinteresse]].

== Bybrann og ny regulering ==
Byparken regnes som Bergens første offentlige park. Den [[30. mai]] [[1855]] brant 182 hus mellom [[Torget (Bergen)|Torget]], Vågsallmenningen, [[Hagerupgården]], Lille Lungegårdsvann og Gråmuren (dvs. kvartalene mellom [[Torgallmenningen]] og [[det gamle rådhus]]<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421277 «Gråmuren», ''Bergen byleksikon]</ref>). Etter brannen ble det laget en omfattende reguleringplan med rette gater og små kvartaler. «Den store park» ble regulert inn mellom de to nye [[aveny]]ene Christies gate og [[Olav Kyrres gate (Bergen)|Olav Kyrres gate]].

== «Den store park» ==
«Den store park» ble opparbeidet i [[1865]]. Parken var opprinnelig [[symmetri]]sk anlagt i lengderetningen, omgitt av stakittgjerder og rette trerekker. Parken hadde på denne tiden en romantisk utforming med buktende grusganger og uregelmessige felter med plener, buskaser og blomsterbed.

I 1888 ble [[Musikkpaviljongen i Bergen|musikkpaviljongen]] gitt i gave til Bergen kommune av forretningsmann og konsul F.G. Gade (1830–1904).<ref>[https://www.grind.no/midthordland/bergen/musikkpaviljongen Eva Røyrane: «Musikkpaviljongen», ''Grind'' 26. september 2018]</ref> Musikkpaviljongen ble plassert midt i «Byens Park».

På Nedre Ole Bulls plass, vis-à-vis Byparken, ble [[Stephan Sinding]]s statue av [[komponist]]en [[Ole Bull]] avduket i 1901. I forbindelse med Bergensutstillingen i 1898<ref>[https://bergenbibliotek.no/aktuelt/bergensudstillingen «Bergensudstillingen», ''Bergen bibliotek]</ref> ble [[Permanenten|«Den permanente utstillingsbygning»]] oppført i 1896. I 1902 ble bygningens fasade mot Byparken utstyrt med [[Ambrosia Tønnesen]]s skulptur av kunstmaler [[I.C. Dahl]].

== Parken omlegges ==
For å skape bedre forbindelse mellom gate og beplantning, ble det i [[1912]] planlagt en omlegging av parken. 

Planen heter «Strøket omkring Lille Lungegaardsvann» og ble vedtatt i 1914, signert av [[stadskonduktør]]ene Richard Tønnesen og O. Schumann Olsen. I 1914 var [[jugendstil]] med buete, organiske linjer på moten, og mens Lille Lungegårdsvann i dag er åttekantet, gjorde Festplassen i planen fra 1914 en bue ut i vannet. Nok en forskjell utgjør en skrågate som var tegnet inn for å forbinde Vestre Strømkai med den travle [[Nygårdsgaten (Bergen)|Nygårdsgaten]]. Senere ble [[Bergen Lysverker|lysverkenes]] bygg oppført og stengte for dette planlagte gatestrekket. Reguleringsplanen fra 1914 var pr 2023 ennå ikke opphevet, men ugjennomførlig fordi den forutsetter datidens byggegrense på vel 3,5 meter. Etter [[Veglova|nåværende veilov]] er byggegrensen økt til 15 meter for [[kommunal vei]], og 50 meter for [[riksvei]] og [[fylkesvei]]. Skal det bygges ved byparken i dag, må det søkes om dispensasjon.<ref>[https://www.bt.no/byliv/i/9zQGW5/i-109-aar-har-dette-vaert-en-gjeldende-plan-for-sentrum-naa-slettes-den Pål Andreas Mæland: «I 109 år har dette vært en gjeldende plan for sentrum»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 23. august 2023</ref>

Parken ble i [[1916]] omlagt i nyformalistisk stil med rette grusganger og [[geometri]]ske bed. I [[1917]] ble [[Ingebrigt Vik]]s statue av komponist [[Edvard Grieg]] avduket. I år [[2000]] ble en skulptur til minne om komponist [[Harald Sæverud]] avduket i Byparken. «Sæverudmonumentet» er utformet av den franske kunstneren Bernar Venet<ref>[https://sculpturemagazine.art/bernar-venet/ Maura Thomas: «Bernar Venet»]</ref> (f. 20. april 1941).

Statuen ''Dansk pige'' av den danske [[billedhugger]]en Gerhard Henning (1880-1967)<ref>Møller, Dorthe Falcon: «Gerhard Henning» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 30. mai 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Gerhard_Henning]</ref> ble oppstilt i byparken i 1955<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/aPj7WM/vi-kan-ikke-redusere-dansk-pige-til-en-avkledd-kropp-lenger «Vi kan ikke redusere ''Dansk pige'' til en avkledd kropp lenger», ''Bergens Tidende]</ref> og kalt ''Stående pige'' i kommunens vedtak i 1953 om å bevilge kr 25.000 til innkjøp av statuen. Beløpet ble utredet av brannstrøkfondet fra 1916, og statuen var tenkt oppstilt på [[Danmarks plass]].<ref>Mappe 1151/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Modellen var ikke dansk, men den russiske [[jøder|jødinnen]] Rachel Rachlin.<ref>[https://www.rachlin.dk/ Rachel Rachlin:] ''16 år i [[Sibir]]ien, rachlin.dk</ref> Sønnen Samuel Rachlin er en kjent [[journalist]] i Danmark<ref>[https://www.berlingske.dk/redaktionen/samuel-rachlin «Samuel Rachlin», ''berlingske.dk]</ref> som ble svært overrasket over å gjense sin mor som statue i Bergen.<ref>[https://www.bt.no/btmagasinet/i/RRJAM5/samuel-reiste-til-bergen-for-aa-se-sin-doede-mor-han-fant-henne-ved-festplassen «Samuel reiste til Bergen for å se sin døde mor», ''Bergens Tidende]</ref>

== Unike parkbenker ==
I 1917 kom de første benkene på plass i byparken. Hver vår ble de satt frem nymalte, og samlet inn igjen om høsten. Høsten [[2020]] forlater de siste tolv bankene byparken, og onde tunger har villet ha det til at det etter hvert bare var malingen som holdt dem sammen. De ble kopiert ned til minste detalj, slik at [[snekker]]verkstedet i den gamle [[brannstasjon]]en i [[Åsane]] kunne lage 43 nye, identiske benker til våren [[2021]]. Byparkens benker er unike - [[Teaterparken (Bergen)|Teaterparken]] og [[Nygårdsparken]] har andre typer benker - og lagd av [[kjerneved|alved]]. Malingen er mest mulig lik den opprinnelige, med mye [[sink]] i.<ref>[https://www.ba.no/na-er-tiden-der-for-a-takke-av/s/5-8-1296995] Tom R. Hjertholm: «Nå er tiden der for å takke av», ''[[Bergensavisen]]'' 13. mai 2020</ref> Våren 2021 kom de på plass, og folk var fornøyde med at de nye benkene ser ut som de gamle. Men de nye er utstyrt med [[galvanisering|galvanisert]] [[stål]] på undersiden av beina, så det ikke sliter på treverket når benkene flyttes.<ref>Marthe Losnedal: «Nå kan du teste ut nye benker», ''Bergensavisen'' 24. februar 2021</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Byparken (Bergen)}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420400?s=Byparken Bergen byleksikon på nett, om Byparken]
* {{Kulturminne|108714}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parker i Bergen]]
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse]]