Redigerer Byggeoppgave

{{referanseløs}}
En '''byggeoppgave''' vil si prosessen med å reise en bygning og å definere eller tolke en [[arkitektoniske former|arkitektonisk form]] eller [[bygningstyper|bygningstype]] som egner seg til oppgaven.

Begrepet byggeoppgave inneholder: fysisk kontroll, funksjonell ramme, sosialt miljø og kulturell symbolisering.

==Fysisk kontroll==
Den fysiske kontrollen befatter seg med bygningens forhold til omgivelsene. Det kan være kontroll av klima, lys, lyd, lukt etc.  Flere av disse faktorene er [[geografi]]ske. Den fysiske kontrollen vil også være bestemmende for hva som betegnes som regional egenart

==Funksjonell ramme==
En bygning er bestemt av hva som skal foregå i den, hvordan bygningen skal brukes.  Den er en praktisk ramme om disse handlingene. Undersøkelsen av funksjonenes rolle innen byggeoppgaven kan begynne med en klassifisering av alle de aktivitetene som skal foregå i en arkitektonisk ramme og hvor stor plass som kreves til dette. Funksjonene bestemmer ikke bare størrelsen på rommet, men også formen. Den funksjonelle faktoren har ned gjennom tidene spilt en vekslende rolle, og til samme tid kan en både peke på arkitektoniske helheter der den dominerer og andre der den spiller en underordnet rolle. Synet på hva som er funksjonelt vil også alltid forandre seg. 
Sammen utgjør den fysiske kontrollen og den funksjonelle rammen ''det fysiske miljøet''.

==Sosialt miljø==
Bygninger og bruksgjenstander er knyttet til bestemte [[sosial]]e situasjoner. Som utgangspunkt for dette kan vi ta utgangspunkt i sosial status og rollefigurer. Vanligvis har en i arkitekturhistorien brukt visse arkitekturformer i forbindelse med viktige sosiale institusjoner. Tårnet betegnet for eksempel [[kirke]]n og [[rådhus]]et, mens en tempelgavl peker tilbake på [[tempel (arkitektur)|tempelarkitekturen]] og vår klassiske arv.

==Kulturell symbolisering==
[[Kunst]]en uttrykker verdier, mens [[vitenskap]]en beskriver fakta.  Kunst [[Symbol|symboliserer]] kulturelle objekter. Om arkitektur skal være kunst, må den fylle denne oppgaven. Den må symbolisere kulturelle objekter, og i arkitekturhistorien har dette aspektet vært en viktig del av byggeoppgaven. Siden den sosiale symboliseringen er basert på felles verdier og symbolsystemer er det opplagt at den kulturelle symboliseringen er nært knyttet til dannelsen av det sosiale miljø. Noen byggeoppgaver inneholder  en dimensjon av kulturell symbolisering. Disse kulturelle formidlingsobjektene må bli konkretisert og kan da bli kulturelle tema som bidrar til å stadfeste arkitekturens status som kunst.

De fleste byggeoppgavene inneholder disse fire dimensjonene. Den fysiske kontrollen er sammensvevet med spesielle funksjoner, og disse funksjonene er resultat av sosiale årsaker som viser til eksistensen av kulturelle objekter.
Arkitekturhistorien viser at byggeoppgavene vanligvis har falt inn i to karakteristiske klasser: ''oppgaver som har en praktisk karakter'' og oppgaver hvor ''høyere objekter'' spiller en mer avgjørende rolle.

==Litteratur==
* Norberg – Schulz, Christian; ''Intensjoner i arkitekturen'', Universitetsforlaget, Oslo 1967
 
[[Kategori:Arkitektur]]