Redigerer Bygdøy skole

{{Infoboks skole
| navn = Bygdøy skole
| motto = Her bygges fremtiden
| bilde = Store skolegård. Hovedinngang. Bygdøy skole.jpg
| grunnlagt = 1926 
| type = Barneskole, 1.–7. årstrinn
| fylke = Oslo
| kommune = Oslo
| tettsted = Bygdøy
| bydel = [[Bydel Frogner|Frogner]]
| adresse = [[Strømsborgveien]] 12
| rektor = Gullborg Kristin Støldal 
| klasser = Ca. 14
| elever = Ca. 300
| ansatte = 
| data_fra = 
| zoom = 13
}}

'''Bygdøy skole''' er en [[barneskole]] på [[halvøy]]a [[Bygdøy]] i [[Oslo]], omgitt av sjø, [[dyrket mark]] og skog. Den sto ferdig i 1926 og er senere utbygd i flere omganger.<ref>{{Kilde www|url= https://oslobyleksikon.no/side/Bygd%C3%B8y_skole |tittel= Bygdøy skole (Oslo byleksikon)|besøksdato=2023-11-09}}</ref> Skolen har rundt 300 elever.<ref>I perioden 1992–2023 var det gjennomsnittlige elevtallet 309. Kfr. {{Kilde www|url= https://gsi.udir.no/informasjon |tittel= Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet)|besøksdato=2023-11-09}}</ref> Utearealet består av to skolegårder<ref>Lille skolegård for 1.–4. årstrinn og store skolegård med fotballbane og ballbinge for 5.–7. årstrinn.</ref> og grøntområdene «eplehagen» og «skogen».<ref>Eplehagen og skogen er en del av det historiske ''Lille Strømsborg''. I eplehagen ble det oppført et trehus i andre halvdel av det 19. århundret, som var bebodd fram til 1993. Den røde villaen brant til grunnen natten til 4. juli 2000 (kfr. ''Bygdøy skole/Lille Strømsborg'' (2010) av Monica Mørch, s. 6, 17 og 35). Grøntområdene ble vernet 22. juni 1999. Kfr. [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=59.905639724523205,10.676736831665039,59.90407688117672,10.678882598876953&zoom=18&id=ea4a66d6-4ac6-11eb-9432-005056bf3d73 Lille Strømsborg (Riksantivaren)].</ref> Geografisk befinner skolen seg omtrent midt på Bygdøy, i overgangen mellom skogen og jordene i nordvest og boligbebyggelsen i sørøst.

== Skolekor, skolemotto og skolehage ==
Skolekoret til Bygdøy skole heter ''Stella Vitae''.

I Svein G. Olsens rektorperiode (2007–2022) ble skolens valgspråk formulert: ''Her bygges fremtiden''.

Siden 2020 har skolen hatt en liten skolehage i det sørøstlige hjørnet av skolens eplehage.<ref>{{Kilde www|url=https://skolehage.osloskolen.no/om-skolehagene/om-oss/skolehagene-i-oslo|tittel=Skolehagene i Oslo|besøksdato=2023-11-11|dato=2022-11-14|språk=no|verk=skolehage.osloskolen.no}}</ref>

== Kunstverk ==
På skolens uteområde står billedhugger [[Nina Sundbye]]s skulptur ''Peer Gynt'', som skolen anskaffet for penger mottatt fra Oslo kommune til skolens 50-årsjubileum i 1976.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturpunkt.org/article/6493/|tittel=Utsmykning på Bygdøy skole|besøksdato=2023-11-11|verk=kulturpunkt.org|forlag=KulturPunkt}}</ref> 

Skolen fikk billedhuggeren [[Guri Haneborg]]s betongskulptur ''Hippola'' i gave på 75–årsdagen i 2001. Verket forestiller en fantasihest, og giverne var Bygdø Vel, [[Sat Sapienti]] og [[Lions Clubs International|Lions Club]] Oslo/Bygdøy.

== Bruk av nærområdet ==
Bygdøy er rik på natur og kultur, noe elevene drar nytte av.<ref>«Museumsøya» av Øystein Eike. ''Tobias: Tidsskrift for oslohistorie'', nr. 1/2009.</ref> Badestrendene [[Paradisbukta]] og [[Huk]] blir flittig brukt, samt festplassen på [[Norsk Folkemuseum]], som skolen har adgang til. Elevene leker på ''Kjøttkaka'', den mindre høyden i ''Kongeskogen''<ref>{{Kilde www|url=  https://oslobyleksikon.no/side/Kongeskogen|tittel= Kongeskogen (Oslo byleksikon)|besøksdato=2023-11-09}}</ref> der naturstiene fra Strømsborg og Paradisbukta møtes. På [[Bygdøy kongsgård|Kongsgården]] lærer elevene om gårdsdyrene og hvor maten kommer fra; de får besøke fjøset, holde kaniner og ri på ponnier.<ref>{{Kilde www |url= https://bygdokongsgard.no/besokstun |tittel= Bygdø Kongsgård – Besøkstun |besøksdato= 2023-11-09 |arkiv-dato= 2023-11-03 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20231103233428/https://bygdokongsgard.no/besokstun |url-status= yes }}</ref> Elevene har tilgang til fotballbanen på idrettsanlegget ''Bygdøhus''.<ref>{{Kilde www|url= https://oslobyleksikon.no/side/Bygd%C3%B8hus |tittel=Bygdøhus (Oslo byleksikon)|besøksdato=2023-11-09}}</ref> Om vinteren aker elevene i ''Musebakken'' og står på ski i preparerte løyper på ''Musejordet''. Det lokale vintersportsstedet like ved Folkemuseet har et eget produksjonsanlegg for snø.<ref>{{Kilde www|url=  https://www.bygdoil.no/snokanon|tittel= Bygdø Idrettslag – Snøkanon |besøksdato=2023-11-09}}</ref>

== Historikk ==

=== Etablering ===
Den 7. oktober 1921 vedtok skolestyret at Bygdøy skulle utskilles som egen skolekrets, der grensen gikk ved Kongsgården. Det endelige vedtaket ble fattet av kommunestyret i [[Aker]] 29. oktober 1924. Kommunen fikk feste en tomt av eiendommen ''Lille Strømsborg'' under Bygdøy Kongsgård.<ref>''Aker 1837–1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år''. Bd. II, s. 310–11. Oslo. 1940.</ref> Skolen ble fullført i 1926 og innviet den 26. oktober 1926.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 8.</ref> Den [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistiske]] skolebygningen er i to etasjer i pusset tegl og valmet tak med takstein.<ref>Tegnet av kommunearkitekt Georg Greve, kfr. «Plan for ny skole paa Strømsborg paa Bygdø», ''Akers-Posten'', 11. april 1924, 19. aarg., Nr. 15, side 1.</ref> Det første året var elevtallet 57.<ref>''Aker 1837–1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år''. Bd. II, s. 311. Oslo. 1940.</ref><ref>Det lave elevtallet i begynnelsen skyldtes delvis at mange elever gikk på privatskoler i byen. Krf. ''Fra Ladegaardsøen til Bygdøy'' (utgiver: Bygdø Vel). Oslo. 1947. S. 67.</ref> Først i skoleåret 1937/1938 fikk elevene undervisning i fremmedspråk, når skolegangen ved skolen ble utvidet fra 5–årig til 7–årig.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 20.</ref> I 1937 ble det bevilget penger til en ny hovedbygning med klasserom og spesialrom. Det [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistiske]] skolebygget i tre etasjer<ref>Tegnet av Georg Greve (1884–1973), kommunearkitekt i Aker 1923–1947. Greve etterfulgte Harald Bødtker (1855–1925), som var kommunearkitekt i perioden 1899–1923. Kfr. bl.a. ''Aker 1837–1937'', bd. II, s. 313. Oslo. 1940.</ref> ble tatt i bruk i 1939–1940; først spesialrommene, gymsalen, skolekjøkkenet og sløydsalen våren 1939, så klasserommene i april 1940. For skoleåret 1940/1941 var 3 klasserom i 3. etasje ment for realskolen, datidens ungdomsskole, men okkupasjonen forpurret realiseringen av Bygdøy realskole.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 11.</ref>

=== Krigsårene 1940–45 ===
Den tyske okkupasjonsmakten brukte de store byskolene i [[Norge]] som forlegninger. Gamlebygget ved Bygdøy skole var nesten sammenhengende rekvirert av tyskerne fra høsten 1940 til juni 1942, og elevene fikk undervisning i det nye hovedbygget. Fra februar 1942 og fram til frigjøringen ble hovedbygget rekvirert.<ref>Det er mulig at ''Førergarden'', [[Vidkun Quisling]]s personlige vaktstyrke og paradeavdeling, var midlertidig innkvartert i hovedbygget fra april 1942 til november 1942. På [[Uranienborg skole]] måtte Førergarden på kort varsel vike for tyske soldater i april 1942. Syv måneder senere, i november 1942, flyttet vaktstyrken til [[Fredriksborgveien (Oslo)|Fredriksborgveien]] 38 («Forlegning Ro») på Bygdøy. Kfr. «Førergarden’s quarters and the locations it guarded» (chapter 15), i: ''A traitor's guard: Førergarden. Quisling's bodyguard, the German occupation of Norway and Norwegian collaboration in the Second World War'' av Hugh Page Taylor. Utgivelsessted: Australia. 2021, pp. 297–320.</ref> Gamlebygget ble da ledig for skoleåret 1942/1943 og elevene brukte inngangsdøren nærmest Strømsborgveien.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 32.</ref> I oktober 1943 ble hele skolen beslaglagt. Undervisningen fortsatte på Bygdøhus og i private hjem.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 38–41.</ref> Tyskerne bygde to [[brakke]]r i skolegården: en kombinert vaktstue/verksted og et grisehus. Skolegården ble brukt som parkeringsplass og et bensindepot lå like ved.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 38.</ref> Bensinlageret på flere tusen liter gikk i lufta natten til 1. september 1944 rundt kl. 03, som følge av en sabotasjeaksjon utført av motstandsgruppen [[Aks.13.000]].<ref>Med [[Per Røed]] (1919–1992) som operativ leder. Aks.13.000 var en sabotasjegruppe underlagt [[Milorg D13]], den [[Milorg|militære motstandsorganisasjonens]] avdeling for Oslo og omegn. Kfr. ''Sabotøren: Historien om Per Røed og Milorgs ukjente motstandsgruppe AKS 13 000''. Av Torstein Bjaaland. Oslo. 2018. Kap. 26–27.</ref>

=== Etter andre verdenskrig ===

==== 1945–1975 ====
I de første årene etter krigen leide skolen ut deler av gamlebygget til en [[barnehage]] og et [[Husmorvikar|husmorvikarkurs]]. Skolen var tidlig ute (1947/1948) med å tilby guttene undervisning i skolekjøkken.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 9. De første skolene i Norge som tok guttene med på matlaging var Ytre Rendalen vandrekjøkken (1903) og [[Trondheim]] [[folkeskole]] (1906). Kfr. ''Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år''. Oslo. 1941. S. 117–18.</ref> Et [[vikingskip]] i farger på lys bakgrunn pryder skolens første [[fane]], som ble avduket 17. mai 1948.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 11.</ref> Det samme året ble skolens musikkorps stiftet.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 47.</ref><ref>{{Kilde www|url= https://www.bygdoykorps.no/|tittel= Bygdøy skoles musikkorps|besøksdato= 2023-11-09|arkiv-dato= 2023-11-12|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20231112002253/https://www.bygdoykorps.no/|url-status= yes}}</ref> I 1947 startet kommunen arbeidet med å anlegge en idrettsplass like inntil skolegården, som ble fullført på begynnelsen av 1950–tallet.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 11.</ref> I 1956 fikk skolen bygsle et anselig jordstykke av Kongsgården, som elevene i tre tiår nyttet som [[Skolehager|skolehage]], på området til nåværende lille skolegård og Kongeskogen barnehage.<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 52–53.</ref> Som en av de første skolene i landet, startet Bygdøy skole med førskole for seksåringer i 1957, etter initiativ fra Bygdøy husmorlag, en ordning som ble overtatt av kommunen i 1966.<ref>«Skole og kirke» av Eva Folkestad, i: ''Kavringen''. Bygdøy Frogner kultur – og historielag, nr. 12, desember 1998 (spesialnummer om Bygdøy), s. 22–23.</ref> Husmorlaget drev i en årrekke en kontrollstasjon for spedbarn på skolen<ref>«Skole og kirke» av Eva Folkestad, i: ''Kavringen''. Bygdøy Frogner kultur – og historielag, nr. 12, desember 1998 (spesialnummer om Bygdøy), s. 23,</ref> (Bygdøy helsestasjon), som flyttet til nye lokaler først i 1996–97.<ref>Kfr. «Kommunal håndbok for Oslo», 1996 og 1997.</ref> Skolen ble utvidet med et nytt lærerrom og en administrasjonsfløy over leskuret og det gamle lærerværelset i 1975, i en ny bygning mellom gamlebygget og hovedbygget,<ref>''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. 1976. S. 8.</ref> som fikk sin endelige form i 2002.

==== 50–årsjubileet i 1976 ====
Den 26. oktober 1976 fylte skolen 50 år. I gymsalen bidro pikekoret ved Bygdøy skole med flere sanger og [[Lillebjørn Nilsen]] underholdt. Oslo kommune forærte skolen en pengegave, som skolen kunne bruke til innkjøp av et kunstverk.<ref>«Gratulerer med 50 år, Bygdøy skole», ''Ullern Avis'', 29. oktober 1976.</ref> Valget falt på ''Peer Gynt'' (1975–77), en statue i bronse av [[Nina Sundbye]]. Fødselsdagsselskapet fant sted på restaurant Najaden på [[Norsk Maritimt Museum|Sjøfartsmuseet]]. Jubileumsboka ''Bygdøy skole 1926–1976'' med bidrag fra lærere og elever ble utgitt.<ref>To viktige bidrag er rektor Håkon Straumes (1911–1993) oversiktsartikkel «Bygdøy skole, 50 år» (s. 7–13) og skoleinspektør Eivind Jørgensens (1901–1970) artikkel «Bygdøy skole i krigstida 1940–45» (s. 34–43). Bidraget til Eivind Jørgensen er en trykt versjon av et foredrag han holdt ved skolens 25–årsjubileum, den 26. oktober 1951.</ref>

==== Etter 1976 ====

===== Støy fra flyplassen =====
Elever og lærere ved skolen var i flere år plaget av flystøy fra [[Oslo lufthavn, Fornebu]], Norges hovedflyplass i perioden 1939–1998. 70 prosent av avgangene gikk østover retning Bygdøy, og brorparten av disse i en korridor like over skolen. Støyen, som i klasserommene ble målt til 12–15 [[desibel]] over aksepterte grenseverdier, gikk utover undervisningen og elevenes konsentrasjonsevne.<ref>«Skolen på Bygdøy må støyisoleres», ''Aftenposten Aften'', 23. mai 1989 og «Støyregningen blir sendt til Luftfartsverket», ''Aftenposten Aften'', 15. desember 1989.</ref>

===== Ny fane =====
I 1990 fikk skolen en ny, blå fane, med havet og vikingskip, [[blåveis]] fra Kongeskogen, glade barn og en stor sol som motiver.<ref>Av tekstilkunstner Bodil Svaboe. Kfr. ''Osloskolens faner: fra 1800 til 2019''. Utgiver: Oslo skolemuseum. Smøyg forlag. 2019. S. 59.</ref>

===== Byggearbeider =====
I årene 2001–2002 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og utbygging. Et tilbygg for småskoletrinnet (1.–4. skoletrinn) og [[Aktivitetsskolen]] Bygdøy ble oppført. Tilbygget rommer også en samlingssal med plass til skolens elever. Administrasjonsbygget ble revet og bygd opp på nytt.<ref>I kronologisk rekkefølge består bygningsmassen av: gamlebygget (1926), hovedbygget (1940), administrasjonsbygget (1975–2002) og tilbygget (2002). Bygningene er knyttet sammen.</ref>

===== Dårlig økonomi =====
I skoleåret 2016/2017 gikk det 408 elever på skolen – en foreløpig rekord.<ref>Kfr. {{Kilde www|url= https://gsi.udir.no/informasjon |tittel= Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet)|besøksdato=2023-11-09}}</ref> Den 17. desember 2019 lød [[Aftenposten]]s førstesideoppslag: «Foreldre måtte kjøpe komfyrer og nettbrett», i en nyhetssak om skolens dårlige økonomi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/8mLxgG/skolen-har-saa-daarlig-raad-at-foreldrene-maatte-spleise-paa-nye-komfyrer-til-skolekjoekkenet|tittel=Skolen har så dårlig råd at foreldrene måtte spleise på nye komfyrer til skolekjøkkenet|besøksdato=2023-11-11|dato=2019-12-16|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

== Rektorer ==
* 1946–1955: Anne-Marie Løfgren
* 1955–1960: Bjarne Lund Hodne
* 1960–1979: Håkon Straume
* 1979–1988: Kjellhaug Pettersen
* 1988–2000: Unni Bjerkholt Roksvåg
* 2000–2003: Ada Holmen
* 2003–2007: Gerd Lie
* 2007–2022: Svein Gunleif Olsen
* 2022–{{pad|2.0em}}: Gullborg Kristin Støldal

== Litteratur ==
* 1940: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706235?page=0 Aker 1837–1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Bd. II.] Oslo. Utgiver: Aker kommune
* 1976: ''Bygdøy skole 1926–1976''. Oslo. Utgiver: Bygdøy skole.
* 2010: ''Bygdøy skole/Lille Strømsborg: historikk'' av Monica Mørch. Oslo. Utgiver: Norsk folkemuseum.

== Bildegalleri == 
{{sitat|Opprinnelsen til granittbenken i skogen er ukjent. «Skogen» på Bygdøy skole er en inngjerdet forhøyning i forlengelsen av eplehagen, med to porter. Bortsett fra denne lille [[Kolle (landform)|kollen]], er eiendommen skolen står på flat. For elevene er området et lite eldorado. Det er mulig å skimte [[benk]]en på flyfotoet fra 1952. Benken er vendt mot formiddagssola i øst. En mulig hypotese om opphavet: maler og billedhugger Sveinung Aanondsen (1854–1919) med kone og tre halvvoksne barn bodde i den røde villaen i eplehagen i årene 1917–1919. Kfr. ''Bygdøy skole/Lille Strømsborg'' (2010) av Monica Mørch, s. 9.|align=right}}
<gallery mode=packed>
Fil:1952._Bygdøy_skole.jpg|Flyfoto 1952. Til høyre: Rød villa, Lille Strømsborg.
Fil:Bok_Forside_Bygdøy_skole.jpg|Bygdøy skole 50 år. Bok.
Fil:Granittbenk Bygdøy skole.jpg|Granittbenk. Skogen.
Fil:Gamlebygget._Bygdøy_skole.jpg|Gamlebygget fra 1926.
Fil:Peer_Gynt._Bygdøy_skole.jpg|Peer Gynt (1975–77). Nina Sundbye.
Fil: Solur. Bygdøy skole.jpg|Solur. Bygdøy skole.
Fil:Barmhjertig samaritan. Bygdøy skole.jpg|Barmhjertig samaritan. Bygdøy skole.
Fil:Inngang Strømsborgveien. Bygdøy skole.jpg|Inngang fra Strømsborg&#173;veien.
Fil:Fane_(1948)_Bygdøy_skole.jpg|Skolefanen fra 1948.
Fil:Lille skolegård. Bygdøy skole.jpg|Lille skolegård.
Fil:Hippola (2002) Bygdøy skole.jpg|Hippola (2002). Guri Haneborg.
Fil:Fane (1990). Bygdøy skole.jpg|Fanen fra 1990. Bodil Svaboe.
Fil:Eplehagen (2). Bygdøy skole.jpg|Eplehagen. Skogen i bakgrunnen.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Offentlige grunnskoler i Oslo}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Barneskoler i Oslo]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1926]]
[[Kategori:Skoler i bydel Frogner]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Frogner]]