Redigerer Bygdøy

{{Infoboks geografi
|zoom = 10
}}
[[Fil:Bygdøy.jpg|mini|350px|Luftfoto av Bygdøys østre del vendt mot Oslo by. Nederst til venstre [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]] og [[Frammuseet]] på Bygdøynes. Ute i vannet KNS' selskapslokale [[Dronningen]], oppe til høyre [[Oscarshall]], til venstre [[Bygdøhus]] og [[Norsk Folkemuseum]] og lengst bak [[Bygdøy kongsgård]].{{Foto|Wilhelm Joys Andersen}}]]
[[Fil:Bygdøy peninsula.jpg|thumb|upright|Fra strandlinjen med byen i bakgrunnen]]

'''Bygdøy'''<ref>[http://www.yr.no/stad/Noreg/Oslo/Oslo/Bygdøy/ Sentralt stedsnavnregister (vist på yr.no)] {{Wayback|url=http://www.yr.no/stad/Noreg/Oslo/Oslo/Bygd%C3%B8y/ |date=20130721063954 }} om navnet på byområdet.</ref><ref>[http://www.yr.no/stad/Noreg/Oslo/Oslo/Bygdøy~2312896/ Sentralt stedsnavnregister (vist på yr.no)] {{Wayback|url=http://www.yr.no/stad/Noreg/Oslo/Oslo/Bygd%C3%B8y~2312896/ |date=20130721065041 }} om navnet på halvøya.</ref> eller '''Bygdø'''<ref>Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) ''Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave)'' Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0</ref> (tidligere bare ''Øya''<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS20376@4610=on Norske Gaardnavne]</ref> eller ''Lagårdsøya''<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NOR Stedsnavnarkivet] (søk på oppslagsformene ''Lad%'' og ''Bygdøy'' med herredene ''Aker'' og ''Oslo'')</ref>, som var det offisielle navnet frem til [[1877]] blant annet med skrivemåten '''Ladegaardsøen''') er en halvøy i den vestlige delen av [[Oslo]] og en [[matrikkelgård]], som nå er et friområde med boligbebyggelse i sør. Halvøyen ligger mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]]. Til Bygdøy hører også [[Herbern]] og [[Dyna fyr|Dyna]]. [[Bygdøy kongsgård|Bygdø kongsgård]], som dekker litt mer enn halvparten av halvøyen, ligger også her.

Bygdøy er et friområde og et bolig[[strøk]] på omkring 3600 mål. Det bor 3&nbsp;391 personer her (over tre roder), men det er også store områder med landbruksdrift, skog og park som er kjent for sin rike flora. Halvøyen tilhørte før kommunesammenslåingen i [[1948]] [[Aker]] herred (kommune). Bygdøy har siden [[1800-tallet]] vært et populært frilufts- og utfartsområde, særlig om sommeren, på grunn av de gode tur- og bademulighetene.

<gallery>

Fil:Bygdøy. Paradisbukta (8529813909).jpg|[[Paradisbukta]]

</gallery>
På Bygdøy ligger [[Oscarshall]] slott. Også flere museer er beliggende på Bygdøy; [[Vikingskipshuset]], [[Kon-Tiki Museet]] med sivbåten [[«Ra»]], [[Frammuseet]] med polarskipene [[«Fram»]] og [[«Gjøa»]], [[Norsk Maritimt Museum]] og [[Norsk Folkemuseum]].
 
[[Riksantikvaren]] varslet i april [[2007]] et forslag om å områdefrede en stor del av Bygdøy som kulturmiljø i henhold til [[kulturminneloven]]. Området omfatter blant annet kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, [[Dronningberget]] og deler av øyen Killingen, som tilhører Bestum, samt 50 m ut i sjøen på vestsiden og østsiden. Fredningen ble vedtatt ved [[Kongen i statsråd]] 17. februar [[2012]]. Det er også to naturreservater og flere mindre områder som er fredet etter Naturmangfoldloven.

Bygdøy har bussforbindelse med Oslo gjennom buss 30 (Bygdøy–Nydalen) som har sin endeholdeplass her - på Huk. På dagtid går bussen hvert 10. minutt.

Lokalt (og ellers i [[Bydel Frogner]]) er [[riksmål]]sformen Bygdø en del brukt.

== Historie ==

Frem til en gang på 1600-tallet var Bygdøy en øy, men landheving, sedimentasjon og utfyllinger har gjort den landfast. Øya var opprinnelig [[klostergods]] under [[Cistercienser]]ne på [[Hovedøya]] fra år 1147, men ble lagt inn under kongen som [[krongods]] rett før [[reformasjonen]]. Cistercienserne hadde drevet aktiv landsbruksutvikling på Bygdøy, herunder fiskeoppdrett, og gården Bygdøy ble ''ladegård'', eller avlsgård, forsyningsgård for [[Akershus festning]]. Dette var opphavet til det tidligere navnet på halvøya. Kongen bruke også den rike naturen på Bygdøy som jaktområde, og kong [[Christian IV]] satte opp en laftet jakthytte i 1608.  Det ble begynnelsen til dagens [[Bygdø kongsgård|kongsgård]]. Gårdens hovedbygning ble oppført i [[1733]] som sommerresidens for [[stattholder]] [[Christian Rantzau]]. Kong [[Christian Frederik]] bodde her sommeren [[1814]] før han frasa seg tronen 10. oktober samme år. Kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte huset som sommerbolig. Etter Olav Vs død, stod hovedbygningen i mange år ubrukt. Kongsgården på Bygdøy var det første stedet i landet hvor man med sikkerhet vet at det ble avviklet en [[frimurer]]losje sommeren [[1749]].<ref>[http://www.frimurer.no/index.php/st-johannesloger/101-leoparden/38-leopardens-historie Frimurer.no – Leoparden] {{Wayback|url=http://www.frimurer.no/index.php/st-johannesloger/101-leoparden/38-leopardens-historie |date=20090904143241 }}</ref> [[St. Olai loge]] ble på denne dagen, [[sankthansaften]] 1749, stiftet av grev [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]]. 

Fra [[1775]] ble det åpnet for å bygsle bort tomter, dermed oppstod en mengde løkker, dvs fritidsgårder, men kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] kjøpte flere av dem tilbake i [[1837]]. Han var opptatt av området, og syslet med planer om et sammenhengende parkområde fra [[Det kongelige slott|Slottet]] til Bygdøy. Restene av denne planen kan fremdeles ses i [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] i [[Oslo]] og alléen opp til [[Bygdøy kongsgård]]. Alléen var mer eller mindre sammenhengende frem til godt inn på [[1920-tallet]] og ble brukt av både [[Dronning Maud]] og [[Haakon VII|Kong Haakon]] til transport og rideturer. Kong [[Oscar I]] bygde lystslottet [[Oscarshall]] i perioden [[1847]]&ndash;[[1852]]. Kong [[Oscar II]] bygget de seks ''Kongevillaene'' ytterst i [[Kongeskogen]] mot [[Huk]], og brukte selv ''Villa Victoria'' som sommerbolig. På Kongsgården anla han i [[1881]] verdens første [[friluftsmuseum]], som skulle gi et overblikk over norsk bygningshistorie ved hjelp av 8&ndash;10 tilflyttede bygninger. Fem hus ble flyttet hit, med [[Gol stavkirke]] som midtpunkt. Samlingen ble i [[1907]] innlemmet i [[Norsk Folkemuseum]].

[[Stortinget]] innløste Karl Johans eiendommer i [[1862]]&ndash;[[1863]] og stilte kongsgården til disposisjon for den til enhver tid regjerende konge med familie. Resten av området ble offentlig friområde. Ytre del med gamle landstedseiendommer ble senere regulert til åpen villabebyggelse, ca 1600 mål.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Arkadia. Drømmen om Arkadia, Byminner nr. 2-3/1994.
* Bygdø Vel. Jubileumshefter 1927, 1947, 1972.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4345 Om Riksantikvarens fredningsforslag]
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20070928022443/http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=1872 ScenicNorway, bilder fra Bygdøy]
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20080808140024/http://www.visitoslo.com/no/bygdoey.77702.no.html Aktiviteter, attraksjoner og spisesteder på Bygdøy] visitoslo.no
* {{språkikon|no}} [http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20NOA/Dokumenter/Naturkart/BygdoyNO.pdf ''Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst''. Norges naturvernforbund Oslo Akershus, 2013] {{Wayback|url=http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20NOA/Dokumenter/Naturkart/BygdoyNO.pdf |date=20140709112257 }}. 38 sider, pdf (besøkt 20. august 2014)
* [https://historisketurtips.no/category/bygdoy/ Historiske turtips på Bygdøy]


{{Kulturmiljø}}
{{Øyer i Oslo}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygdøy| ]]
[[Kategori:Halvøyer i Norge]]
[[Kategori:Strøk i Oslo]]
[[Kategori:Tidligere øyer i Norge]]
[[Kategori:Fredede kulturmiljøer]]