Redigerer Bydel Østensjø

{{Infoboks bydel
| navn = Bydel Østensjø
| kart = Oslo ostensjo.png
| land = Norge
| fylke = [[Oslo]]
| befolkning = 50806
| areal = 12.24
| forgjenger = [[Bydel Østensjø (1988–2003)|Østensjø]], [[Bydel Bøler (1988–2003)|Bøler]] og [[Bydel Manglerud (1988–2003)|Manglerud]]
}}
'''Østensjø''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''Austansjór'', oppr. gårdbruk) er en [[bydel|administrativ bydel]] i [[Oslo]]. Bydelen har {{nowrap|50 806}} innbyggere (per 2020)<ref>{{Kilde www|url=http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/velocity?v=2&mode=cube&cube=http://statistikkbanken.oslo.kommune.no:80/obj/fCube/Be01-Befolkningen-etter-bydel-kjonn-og-alder-SSB_C1&study=http://statistikkbanken.oslo.kommune.no:80/obj/fStudy/Be01-Befolkningen-etter-bydel-kjonn-og-alder-SSB|tittel=Be01-Befolkningen-etter-bydel-kjonn-og-alder-SSB — cube|besøksdato=2020-04-29|verk=statistikkbanken.oslo.kommune.no}}</ref>, og dekker et område på 12,24 km².

Bydelen ligger [[Østkant og vestkant i Oslo |sørøst i Oslo]] i [[Indre og ytre by i Oslo|ytre by]]. Den er plassert nær [[Østmarka]], et populært turområde for innbyggerne i Oslo og [[Lørenskog]]. 

Østensjø består av drabantbyene [[Oppsal]], [[Bøler]], [[Bogerud]], [[Abildsø]], [[Manglerud]], [[Rognerud]] og [[Høyenhall]], som alle ligger rundt [[Østensjøvannet]], i tillegg til [[Skullerud]] helt sør i bydelen som også har noen næringsområder, samt [[Trasop]] like ved [[Østmarka]], og [[Godlia]] i nord. Østensjøvannet [[naturreservat]], som omfatter dette vannet og nærliggende områder, ble opprettet i [[1992]].

Bydelen har fått navn fra [[Østensjø gård]]. Denne er fortsatt bevart. I tillegg er [[Nordre Skøyen hovedgård]] lenger nord i bydelen bevart og fredet.

== Naturgeografi ==
[[File:Østensjøvannet, Manglerud (5. mai 2018).jpg|thumb|[[Østensjøvannet]] er omgitt av høydedrag både i vest og i øst. Over [[Tallberget|åsen i bakgrunnen]] kan man skimte bebyggelsen på [[Manglerud]].]]

Bydel Østensjø ligger sydøst i Oslo. Sentralt i bydelen ligger et dalsøkk med innsjøen [[Østensjøvannet]] (ca. 100 [[meter over havet]]), mens områdene øst for vannet, som Oppsal og Bøler, ligger betydelig høyere og strekker seg opp til ca. 200 moh. på det høyeste. Vest for dalsøkket ligger [[Ekeberg]] og [[Lambertseter]] (begge utenfor bydelens administrative grenser), som også ligger betydelig høyere enn Østensjøvannet. Nordvest for vannet ligger åsen [[Tallberget]], og skiller Østensjøvannet fra [[Manglerud]] og [[Rognerud]]. Syd i bydelen ligger [[Skulleruddumpa]], som utgjør grensen mot [[Bydel Søndre Nordstrand]].

Geologisk tilhører Østensjøområdet den delen av [[Oslogryta]] som består av [[gneis]], [[granitt]] o.l. Disse er fra [[Prekambrium|prekambrisk tid]], og sørger for en parallellorientering av daler og rygger i nord-sør retning, som gir seg utslag i innsjøene i området slik som Østensjøvannet, [[Nøklevann]], [[Nord-Elvåga]] og [[Sør-Elvåga]].<ref name="geologi" />
[[File:Bølerbekken.jpg|thumb|upright|Bølerbekken er en av mange småbekker som fører vann til Østensjøvannet.]]
[[Ljanselva]] renner langs bydelens utkant fra [[Nøklevann]] ([[Rustadsaga]]) via [[Skraperudtjern]] og ned i Skulleruddumpa. Et område av elven og omgivelser er vernet, dels som friområde, dels som naturvernområde. Bydelen har også en rekke småbekker (mange delvis lagt i rør) som renner ned og inn i Østensjøvannet, her kan nevnes Langerudbekken, Ulsrudbekken, Bølerbekken og Østensjøbekken.<ref name="elver" /> Syd for Østensjøvannet ligger [[våtmark]]sområdet Bogerudmyra.

== Samfunn ==

=== Befolkning ===

Bydelen har {{nowrap|50 163}} innbyggere per 1. januar 2018.<ref name="innbyggertall" /> Med en botetthet på 3,72 innbyggere/[[dekar|da]] (2010) er bydelen mer tettbygget enn ytre by sør forøvrig (3,05). Befolkningsveksten i perioden 2000-2010 var på 11,9 %, noe som er en del under befolkningsveksten til byen som helhet (15,6 %).<ref name="Østensjø i byleksikon" />

Andelen [[Innvandrere i Norge |innvandrere]] (inkludert norskfødte med innvandrerforeldre) er pr. 2012 på 21,9 %, noe lavere enn innvandrerandelen for Oslo som helhet (29,6 %).<ref name = "innvandrere" />

Alderssammensetningen i bydel Østensjø følger stort sett alderssammensetningen i Oslo i alt, selv om andelen [[Pensjoner i Norge|pensjonister]] er noe høyere enn gjennomsnittet i byen: 14,6 % av befolkningen i bydelen er 67 år og eldre, sammenlignet med 10,1 % i hele Oslo. For andelen barn (her definert som innbyggere under 16 år) er forskjellene mindre (20,5 % i bydel Østensjø kontra 18,1 % i hele Oslo).<ref name = "demografi" />

=== Strøkene i bydelen ===
[[File:Låveveien, Terrasseveien, Axel Brinchs vei (5. mai 2018).jpg|thumb|Rekkehusbebyggelse på [[Skøyenåsen]]. Skøyenåsen har en blandet bebyggelse med både småhus fra før krigen og blokker fra etterkrigstiden.]]

Flestepartene av strøkene i bydel Østensjø er drabantbyer utbygget i [[etterkrigstiden]], selv om bydelen også har lommer av eldre bebyggelse. Strøksoversikten under begynner nordøst for Østensjøvannet og følger klokken rundt vannet.

'''[[Godlia]]''' består av småhus, og ble først utbygget på 1920-tallet. Stedet fikk trikkeholdeplass på [[Østensjøbanen]] i 1926, og [[Golia Velhus|velhus med kino]] i 1935. [[Godlia skole]] åpnet i 1968.<ref name="Godlia-byleksikon" />

'''[[Trasop]]''' ligger øst for Godlia, inn imot Østmarka. Strøket ble bygget ut like etter krigen, og består av to- og firemannsboliger bygget i regi av OBOS (såkalte «[[svenskehus]]»). Trasop Idrettspark og [[Oppsal Arena]] ligger her. [[Trasop skole]] stod klar i 1958, og er igjen i drift fra 1998 etter en stund å ha vært slått sammen med Godlia (da som ''Trasop-Godlia skole'').<ref name="Trasop-byleksikon" />

'''[[Skøyenåsen]]''' har navn etter Skøyen-gårdene. Området ble kjøpt av Aker kommune til boligutbygging i 1910, og fikk forstadsbane i 1926. [[Østensjø skole]] kom i 1917. Området har mest rekkehus, samt blokkbebyggelse fra 1950-tallet i retning Oppsal.<ref name="Skøyenåsen-byleksikon" />

[[File:Oppsal sett fra Rognerud - 2012-05-19 at 12-32-45.jpg|thumb|Blokkbegyggelse på [[Oppsal]] med småhus i forgrunnen. Oppsal ble bygget ut i stor skala på 1950- og 1960-tallet, og består av en blanding av blokker og hus.]]
'''[[Oppsal]]''' består av en blanding av blokker, rekkehus og villaer. Navn etter [[Oppsal gård]]. Området ble først utbygget fra ca. 1900, blant annet med [[egne hjem]]-boliger.  Etter andre verdenskrig satte OBOS i gang utbygging i større skala, noe som pågikk hele 1950- og 1960-tallet. [[Oppsal skole]] åpnet i 1954, [[Oppsal kirke]] i 1961, og Oppsal sykehjem i 1975.<ref name="Oppsal-byleksikon" />

'''[[Ulsrud]]''' ble kjøpt av Aker kommune i 1897 for å sikre drikkevannsforsyningen. I mellomkrigstiden kom [[Østmarkseteren]] på Ulsrudåsen og badeplassen ved [[Ulsrudvann]]. [[Ulsrud hageby]] ble utbygget like etter krigen. Ulsrud fikk forstadsbane i 1958, og [[Bøler ungdomsskole]] (senere gjort om til [[Ulsrud videregående skole]]) åpnet i 1964.<ref name="Ulsrud-byleksikon" />
[[Fil:Trolltun01.jpg|thumb|[[Trolltun Borettslag]] på [[Bøler]] huser billedkunstnere, fotografer og kunsthåndverkere, og kalles bare «kunstnerboligene».]]
'''[[Bøler]]''' ble utbygget fra 1954 ved OBOS og [[USBL]] etter en reguleringsplan av [[Preben Krag]] og [[Jens Selmer]]. Blanding av høyhus, småblokker og rekkehus. [[Bøler skole]] ble tatt i bruk 1957, [[Nøklevann skole]] fra 1963. Østensjøbanen ble forlenget hit i 1958, første del av forretningssenteret stod klart i 1960. En midlertidig [[Bøler kirke]] stod klar i 1960, men det var ikke før i 2011 at stedet fikk en ny og permanent kirke.<ref name="Bøler-byleksikon" />

'''[[Bogerud]]''' ligger sydvest for Bøler, og ble bygget ut fra 1958. Strøket består av en blanding av lavblokker, høyblokker og rekkehus. [[Den norske Eterfabrikk]] (etablert 1900) ligger også her. Strøket har navn etter Bogerud gård.<ref name="Bogerud-byleksikon" />
[[File:Rustadgrenda Rustadsaga.jpg|thumb|[[Rustad]] ligger  i skogkanten, og består av småhus og lavblokker.]]
'''[[Rustad]]''' ble utbygget samtidig som Bogerud, og består av småhus og lavblokker. [[Rustad skole (Oslo)|Rustad skole]] ble innviet i 1967, [[Skullerud skole]] i 1972. Navn etter [[Rustad gård]], en periode i [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftyes]] eie.<ref name="Rustad-byleksikon" />

'''[[Skullerud]]''' er bydelens sydligste strøk, og består av boliger og industri. Stedet hadde opprinnelig sagbruk, kjent fra 1600-tallet. Boligutbyggingen tok til i 1964. I 1967 kom Østensjøbanen hit, og [[Skullerud stasjon]] var lenge linjens endestasjon.<ref name="Skullerud-byleksikon" />

'''[[Langerud]]''' har navn etter Langerud-gårdene, og ble utbygget på 1950-tallet. Mesteparten av bebyggelsen er rekkehus, blant annet på Lille Langerud. Langerud sykehjem stod klart i 1976.<ref name="Langerud-byleksikon" />
[[File:Abildsø 2012-04-29.JPG|thumb|Småhusbebyggelse på [[Abildsø]]. I forgrunnen sydenden av Østensjøvannet.]]
'''[[Abildsø]]''' har med [[Abildsø skole]] (1859) bydelens eldste skole. Området fikk småhusbebyggelse fra tidlig på 1900-tallet, og fra 1920 støttet kommunen utbyggingen. [[Abildsø kapell]] ble oppført i 1961, senere revet til fordel for [[Oslo misjonskirke Betlehem]]s Fellesskapshus.<ref name="Abildsø-byleksikon" />

'''[[Ryen]]''' består av en blanding av industri og boliger. Det var noe bebyggelse her fra 1920, men stedet var i hovedsak ikke utbygget ved krigens slutt. Boligbebyggelsen består av blokker fra 1950-tallet, som glir over i vestre Manglerud. Blant industribedriftene på Ryen er [[Philips|Philips Norge]], [[Møllergruppen]] og T-banens verksteder. Stedet har navn etter Ryen gård, revet 1983 for å gi plass til et alders- og sykehjem.<ref name="Ryen-byleksikon" />
[[File:Wetlesens vei, Rugveien (5. mai 2018).jpg|thumb|Blokker på [[Manglerud]].]]
'''[[Manglerud]]''' har navn etter Manglerud-gårdene. Stedet ble utbygget 1952-1963 med 3200 leiligheter, i hovedsak blokker og rekkehus. Forstadsbane i 1957 ([[Lambertseterbanen]]), [[Manglerud kirke]] stod klar i 1963. [[Manglerud Senter]] åpnet i 1966. I 1968 ble [[Manglerud politistasjon]] opprettet; denne dekker Oslos sydøstre bydeler.<ref name="Manglerud-byleksikon" />

'''[[Rognerud]]''' er et boligområde nord for Østensjøvannet. Det har navn etter gården Rognerud, opprinnelig en husmannsplass under Manglerud. Dagens bebyggelse består av småhus.<ref name="Rognerud-byleksikon" />

'''[[Høyenhall]]''' var opprinnelig en løkke eid av [[Peter Wessel Wind Kildal|P.W.W. Kildal]], med landets største frukthage. Fra 1890-tallet ble området industrialisert, blant annet med et teglverk. Fra 1920-tallet ble Høyenhall utparsellert, og mesteparten av dagens bebyggelse er villaer fra 1950-tallet.<ref name="Høyenhall-byleksikon" />

'''[[Bryn]]''' er et industri- og boligområde som delvis ligger i bydel Østensjø. [[Hovedbanen]] ble lagt igjennom Bryn i 1854, noe som sammen med den gunstige beliggenheten ved fossefallene i [[Alnaelva|Alnaelven]] førte til industriutbyggingen i området. Kjøpesenteret [[Bryn Senter]] (åpnet 1992) ligger i bydel Østensjø, noe syd for det egentlige Bryn.<ref name="Bryn-byleksikon" />
[[File:Strøk-Østensjø.png|thumb|600px|left|Strøkene i bydel Østensjø. Merk at strøksinndeling alltid vil være noe basert på skjønn.]]
{{clear}}

=== Politikk ===

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|valget i 2015]] fikk venstresiden flertall i bydelsutvalget. [[Arbeiderpartiet]] fikk syv mandater, [[Sosialistisk Venstreparti]] ett, [[Venstre]] ett, [[Høyre]] fire, [[Fremskrittspartiet]] ett og [[Miljøpartiet De Grønne]] ett.<ref name="valg" /> Leder for bydelsutvalget er Kristin Sandaker (Ap).<ref name="Sandaker" />

{| class="wikitable"
|+Valg 2015, bydel Østensjø
! rowspan="2" ! style="background:#e9e9e9;"|Parti
! colspan="2" style="background:#e9e9e9;"|Prosent
! colspan="2" style="background:#e9e9e9;"|Stemmer
! colspan="2" style="background:#e9e9e9;"|Seter i <br/>bydelsutvalget 	
|-  style="text-align:center; background:#e9e9e9;"
||'''%'''
||'''±'''
||totalt
||'''±'''
||totalt
||'''±'''
|-
| [[Arbeiderpartiet]]
| align="right" | 38,66
| align="right" |  
| align="right" | 8 865
| align="right" | 
| align="right" | 7
| align="right" | 
|-
| [[Høyre]]
| align="right" | 23,01
| align="right" | 
| align="right" | 5 277
| align="right" | 
| align="right" | 4
| align="right" | 
|-
| [[Fremskrittspartiet]]
| align="right" | 8,13
| align="right" | 
| align="right" | 1 864 
| align="right" | 
| align="right" | 1
| align="right" | 
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]]
| align="right" | 7,74
| align="right" | 
| align="right" | 1 776 
| align="right" | 
| align="right" | 1
| align="right" | 
|-
| [[Venstre]]
| align="right" | 6,03
| align="right" | 
| align="right" | 1 383
| align="right" | 	
| align="right" | 1
| align="right" | 
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]]
| align="right" | 8,53
| align="right" | 
| align="right" | 1 955
| align="right" | 
| align="right" | 1
| align="right" | 
|-
| [[Kristelig Folkeparti]]
| align="right" | 3,27
| align="right" | 
| align="right" | 751 
| align="right" | 
| align="right" | 0
| align="right" | 
|-
| [[Rødt]]
| align="right" | 3,79
| align="right" | 
| align="right" | 868
| align="right" | 
| align="right" | 0
| align="right" | 
|-
| [[Senterpartiet]]
| align="right" | 0,84
| align="right" | 
| align="right" | 193
| align="right" | 
| align="right" | 0
| align="right" | 
|-
| style="background:#e9e9e9;"|'''Total'''
| colspan="2"  style="text-align:center; background:#e9e9e9;"| 
| colspan="2"  style="text-align:center; background:#e9e9e9;"| 22 932
| colspan="2"  style="text-align:center; background:#e9e9e9;"|15
|-
| colspan="8"  style="text-align:left; background:#e9e9e9;"|<small>BU-leder: Kristin Sandaker (Ap)</small>
|-
| colspan="8"  style="text-align:left; background:#e9e9e9;"|'''Kilde''': Oslo kommune, valgstyret<ref name="valgResultat" />
|-
|}

=== Samferdsel ===
[[File:Adolf Hedins vei ved Manglerud i Oslo, før Ryenkrysset og etter Ulvenkrysset, TRS 060605 030.jpg|thumb|[[Adolf Hedins vei (Oslo)|Adolf Hedins vei]] i retning Ryenkrysset. Til høyre i bildet sees [[Lambertseterbanen]] mellom [[Manglerud stasjon|Manglerud]] og [[Ryen stasjon|Ryen]].{{byline|Trond Strandsberg}}]]
To av [[T-banen i Oslo|T-banens]] linjer – [[Østensjøbanen]] og [[Lambertseterbanen]] – går igjennom bydelen. Førstnevnte har åtte stasjoner ([[Hellerud stasjon|Hellerud]], [[Godlia stasjon|Godlia]], [[Skøyenåsen stasjon|Skøyenåsen]], [[Oppsal stasjon|Oppsal]], [[Ulsrud stasjon|Ulsrud]], [[Bøler stasjon|Bøler]], [[Bogerud stasjon|Bogerud]] og [[Skullerud stasjon|Skullerud]]) i bydel Østensjø, mens sistnevnte har tre ([[Høyenhall stasjon|Høyenhall]], [[Manglerud stasjon|Manglerud]] og [[Ryen stasjon|Ryen]]).<ref name = "kart" />

Jernbanen tangerer såvidt bydelen på [[Bryn]], der et strekke av [[Loenga–Alnabrulinjen]] (fra jernbanebroen i [[Fagerlia (Oslo)|Fagerlia]] til [[Tvetenbrua]]) utgjør grensen mot [[bydel Alna]]. Den ene halvdelen av [[Bryn stasjon]] ligger således i Østensjø.<ref name = "kart" />

[[Europavei 6 (Norge)|Europavei 6]], Oslos viktigste innfartsåre fra syd, utgjør bydel Østensjøs grense mot [[bydel Nordstrand]]. Via Ryenkrysset og [[Ryenlokket]] fortsetter motorveien som [[Adolf Hedins vei (Oslo)|Adolf Hedins vei]]/[[Ring 3]] i retning bydel Alna.

Andre større veier i bydelen er [[Ytre Ringvei (Oslo)|Ytre Ringvei]] ([[Hellerudveien (Oslo)|Hellerudveien]], [[General Ruges vei (Oslo)|General Ruges vei]]) og [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] på østsiden av Østensjøvannet, og [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] på vestsiden av vannet.

=== Skoler ===

Bydel Østensjø har 14 grunnskoler pr. 2020 (se tabell under). Av disse er 13 offentlige og én ([[Østmarka skole]]) privat. Bydelens miste skole er [[Vetland skole|Vetland]], som er en skole og et ressurssenter for hørselshemmede. Flertallet av skolene ble bygget i etterkrigstiden i samband med drabantbyutbyggingen av Østensjø-området, mens bydelens eldste skole, [[Abildsø skole|Abildsø]], ble grunnlagt så tidlig som i 1859.

Det er én videregående skole i bydelen: [[Ulsrud videregående skole]]. Ulsrud vgs. ligger på Bøler og tilbyr [[studiespesialisering]], [[helse- og sosialfag]] og [[idrettsfag]]. Tidligere hadde også bydelen [[Manglerud videregående skole]], men denne ble nedlagt i 2015.

{| class="wikitable sortable"
|+Grunnskoler i bydel Østensjø, offentlige og private
|- style="vertical-align:top;"
! class="unsortable" | Kart-<br/>farge
! Navn
! Strøk
! Grunnlagt
! Årstrinn
! Elevtall<br/>(2019)
| class="unsortable" rowspan="17" | [[File:Østensjø schools.png|350px|Kart over bydelen]] 
|-
! {{legend|#1c17d4}}
| {{nowrap|[[Abildsø skole]]}}
| [[Abildsø]]
| style="text-align:right;"| 1859
| style="text-align:right;"| 1-10
| style="text-align:right;"| 525
|-
! {{legend|#b80000}}
| {{nowrap|[[Bøler skole]]}}
| [[Bøler]]
| style="text-align:right;"| 1957
| style="text-align:right;"| 1-10
| style="text-align:right;"| 804
|-
! {{legend|#00ff18}}
| {{nowrap|[[Godlia skole]]}}
| [[Godlia]]
| style="text-align:right;"| 1967
| style="text-align:right;"| 1-7
| style="text-align:right;"| 463
|-
! {{legend|#00b79f}}
| {{nowrap|[[Høyenhall skole]]}}
| [[Høyenhall]]
| style="text-align:right;"| 1966
| style="text-align:right;"| 1-10
| style="text-align:right;"| 558
|-
! {{legend|#ff9696}}
| {{nowrap|[[Manglerud skole]]}}
| [[Manglerud]]
| style="text-align:right;"| 1957
| style="text-align:right;"| 1-10
| style="text-align:right;"| 882
|-
! {{legend|#ff4200}}
| {{nowrap|[[Nøklevann skole]]}}
| [[Bøler]]
| style="text-align:right;"| 1965
| style="text-align:right;"| 1-7
| style="text-align:right;"| 360
|-
! {{legend|#c0abf4}}
| {{nowrap|[[Oppsal skole]]}}
| [[Oppsal]]
| style="text-align:right;"| 1954
| style="text-align:right;"| 1-10
| style="text-align:right;"| 576
|-
! {{legend|#6b0035}}
| {{nowrap|[[Rustad skole (Oslo)|Rustad skole]]}}
| [[Rustad]]
| style="text-align:right;"| 1966
| style="text-align:right;"| 1-7
| style="text-align:right;"| 464
|-
! {{legend|#668800}}
| {{nowrap|[[Skullerud skole]]}}
| [[Rustad]]
| style="text-align:right;"| 1972
| style="text-align:right;"| 8-10
| style="text-align:right;"| 336
|-
! {{legend|#b76a31}}
| {{nowrap|[[Skøyenåsen skole]]}}
| [[Oppsal]]
| style="text-align:right;"| 1968
| style="text-align:right;"| 8-10
| style="text-align:right;"| 627
|-
! {{legend|#04cd76}}
| {{nowrap|[[Trasop skole]]}}
| [[Trasop]]
| style="text-align:right;"| 1958
| style="text-align:right;"| 1-7
| style="text-align:right;"| 729
|-
! {{legend|#0a193d}}
| {{nowrap|[[Vetland skole]]}}
| [[Oppsal]]
| style="text-align:right;"| 1991
| style="text-align:right;"| 1-10
| style="text-align:right;"| 90 
|-
! {{legend|#a700de}}
| {{nowrap|[[Østensjø skole]]}}
| [[Skøyenåsen]]
| style="text-align:right;"| 1917
| style="text-align:right;"| 1-7
| style="text-align:right;"| 522
|-
! {{legend|#6b002d}}
| {{nowrap|[[Østmarka skole]]}}
| [[Ulsrud]]
| style="text-align:right;"| 1981
| style="text-align:right;"| 1-10
| style="text-align:right;"| 81
|- 
| colspan="6" style="text-align: center;" | '''Kilder:''' [https://minosloskole.no/ Oslo kommune – Utdanningsetaten]{{Død lenke}}, [https://skoleporten.udir.no/oversikt/oversikt/grunnskole/oslo-kommune/ Utdanningsdirektoratet]
|}

=== Trossamfunn ===
[[Fil:Manglerud kirke.jpg|thumb|[[Manglerud kirke]] er et av [[Den norske kirke]]s tre kirkebygg i bydelen.]]
Innenfor [[Den norske kirke]] hører bydel Østensjø til [[Søndre Aker prosti]]. Følgende kirker ligger i bydelen:

*[[Bøler kirke]]
*[[Manglerud kirke]]
*[[Oppsal kirke]]

I tillegg kommer [[Søndre Skøyen kapell]], som hører til [[Oppsal menighet]] og eies i fellskap med [[Normisjon]].

Mellom Bøler og Oppsal ligger Adventkirken Ulsrud, som tilhører [[Syvendedagsadventister|Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge]]. På Abildsø ligger [[Oslo misjonskirke Betlehem]]s Fellesskapshus.

== Næringsliv ==
{{seksjonstubb}}

== Historie ==

=== De eldste tider ===
[[Fil:Tallberget - 2012-05-19 at 11-48-49.jpg|thumb|Gravhaug fra eldre jernalder på [[Tallberget]] ved [[Manglerud]]. Her finnes i alt fem sikre gravrøyser med en oldtidsvei igjennom.<ref name="kulturkart" />]]
Man har funnet gjenstander fra [[Nøstvetkulturen]] både på [[Ryen]] og ved [[Østensjø gård]], noe som viser at Østensjøområdet var bebodd allerede for 5000 år siden. Det er også funnet [[skafthulløks]]er fra ca. 1800 f.Kr. på østsiden av Østensjøvannet. Gårdsnavn med «[[Vin (stedsnavn)|vin-formen]]» – som i ''[[Abildsø gård|Apaldasin]]'', ''[[Ryen gård|Rygin]]'' og ''[[Bryn|Bruvin]]'' – vitner om at det ble drevet jordbruk her i [[Jernalderen i Norge|jernalderen]], kanskje også tidligere.<ref name="Brække-5-7" />

På [[Tallberget]] ved [[Manglerud]] ligger store gravhauger på toppen av åsen, med god utsikt til alle kanter. Disse er senere plyndret. [[Universitetets Oldsaksamling]] har registrert fem sikre graver på Tallberget, alle datert til eldre jernalder (ca. år 400-600 e.Kr.)<ref name="kulturkart" /><ref name="Brække-5-7" />

Ved utgangen av [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]] var det fortsatt store, øde områder mellom gårdene i [[Osloherad]] og nabobygdene, og flere av innfartsveiene til Oslo-området gikk igjennom det som senere ble bydel Østensjø. Ved [[Langerud]] kan man fortsatt se rester av [[Oldtidsveien (Langerud)|en oldtidsvei]] fra [[Enebakk]], og langs veien ligger en rekke gravhauger. Fra [[Abildsø]], ved foten av bakken opp til [[Lambertseter]], gikk vinterveien over Ryenberget og ned [[Kværnerdumpa]]. [[Oldtidsveien (Østensjø)|Oldtidsveien]] ved Østensjø terrasse og på Nordre Skøyen går tilbake til forhistorisk tid, og krysset [[Alnaelva|Alnaelven]] på [[Bryn]].<ref name="Nedkvitne-Norseng-30-31" />

=== Middelalder og reformasjon ===
[[Fil:Ulsrud gård 01.jpg|thumb|[[Ulsrud gård]] – opprinnelig ''Ulfsrud'' – er et av mange [[Rud|-rudnavn]] i bydelen. Et slikt navn vitner om at gården ble ryddet i middelalderen.]]
Inn i middelalderen ble bygda rundt Oslo stadig tettere, og i Oslodalen og rundt Østensjøvannet finnes det 22 rydningsnavn fra middelalderen innimellom de eldre gårdsnavnene.<ref name="Nedkvitne-Norseng-77" /> Svært mange av gårdene og stedsnavnene i Østensjøområdet har navn som innbefatter formen [[Rud|-rud]] (fra norrønt ''ruð'', «nyrydningsgård»).

[[Svartedauden]] rundt 1350 la store deler av [[Aker]] øde, men gårdene i Østensjøområdet slapp noe lettere unna.<ref name="Østensjø gård" /> Likevel vitner stedsnavn som «Ødegården» (en [[husmann]]splass under Rustad) om at gårder ble fraflyttet på denne tiden.<ref name="Ødegården" />

Flertallet av gårdene i området var på denne tiden i kirkens eie. For eksempel lister [[Biskop Eysteins jordebok]] [[Oppsal gård]] som tilhørende Domkirkegodset,<ref name="Nedkvitne-Norseng-160" /> mens [[Fransiskanerordenen|fransiskanerne]] kjøpte [[Bøler gård]] i 1453 og brukte den som ladegård.<ref name="Nedkvitne-Norseng-341" /> Rundt år 1400 eide kirken 82 % av all jord i Aker. Ca. tre prosent var eid av Kongen, mens resten var i privat eie.<ref name="Østensjø gård" />

[[Reformasjonen i Norge|Reformasjonen]] fikk store konsekvenser for eierskapet til Aker-gårdene. I 1536 ble praktisk talt all jord i den katolske kirkes eie – slik som Bryn, Skøyen, Oppsal, Østensjø, Rustad, Manglerud og Ryen – overført til Kongen, som dermed ble bygdas største godseier. Mye av jorden ble pantsatt av kongemakten, og etter innføringen av eneveldet i 1660 ble mesteparten solgt unna. Omkring 1700 eide kronen kun én prosent av jorden i Aker, mens ca. 85 % var på private hender.<ref name="Østensjø gård" />

[[Oslo Hospital]] var blitt den største gårdeieren i Aker, og fra 1735 begynte hospitalet å sette bort driften. Dette skjedde igjennom forpaktningsauksjoner for niårskontrakter. Fra 1794 ble kontraktene gjort livsvarige, og fra 1820 ble gårdene solgt til private etterhvert som forpakterne døde. For eksempel ble Bøler gård frikjøpt i 1827, for en sum av  1&nbsp;500 spesiedaler. Her ble {{brøk|2|3}} av summen betalt kontant, og {{brøk|1|3}} betalt i form av årlige avgifter som jordavgift og kornrente. For Bølers del pågikk denne betalingen til Oslo Hospital helt frem til 1941.<ref name="Oslo Hospital" />

=== Industri og forstadsbebyggelse ===
[[File:Høyenhall teglverk 1968.jpeg|thumb|Høyenhall Teglverk, i drift fra 1892. [[Bryn stasjon|Jernbanestasjonen på Bryn]] brakte med seg bolig- og industriutbygging i nordre del av bydelen fra slutten av 1800-tallet.{{byline|Rode / Oslo Museum}}]]
[[File:Østensjøbyen 1948.jpeg|thumb|Østensjøvannet med omgivelser, 1948. Det er bebyggelse på [[Bryn]], [[Godlia]] og sporadisk andre steder, men mesteparten av området er fortsatt jordbruksland.{{byline|Fjellanger-Widerøe / Oslo Museum}}]]
Jernbaneneutbyggingen på andre halvdel av 1800-tallet gjorde at det ble mulig med en ny type forstadsbebyggelse til Christiania. Langs [[hovedbanen]] oppstod det en liten stasjonsby på Bryn fra 1860-tallet, og i år 1900 bodde det ca. 900 personer her. Det ble også bygget industri på stedet, så det var dermed ikke snakk om noen ren pendlingsforstad.<ref name="Myhre-383" />

Tyskeren [[Eduard Fett]] startet i 1891 Høyenhall fabrikker (egentlig ''Eduard Fett & Co.''). Her ble det først produsert takpapp, senere også isolerende tangmatter og asfaltemulsjon.<ref name="Kjeldstadli-190" /> Virksomheten ble videreført under sønnen [[Harry Fett]], og fabrikken var i drift helt til 1973.<ref name="Brynposten" /> I 1892 startet også Høyenhall Teglverk (i drift frem til 1960-tallet), mens [[Den norske Eterfabrikk]] (fortsatt i drift) startet opp på [[Bogerud]] i 1900.<ref name="Brynposten" />

Jernbaneutbyggingen tilgjengeliggjorde også Østensjøområdet som friluftsområde. [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftyes]] landsted [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] ble et populært utfartssted for Oslos overklasse, og her ble [[Den Norske Turistforening]] stiftet i 1868. Heftye fikk anlagt egen vei fra Bryn til Sarabråten, der den karakteristiske «korketrekkeren» inngår. 

Bebyggelsen fra Bryn begynte etterhvert å trekke oppover mot Godlia. I 1910 kjøpte Aker kommune Nordre Skøyen, og det ble raskt utarbeidet reguleringsplan for området. I 1917 kom [[Østensjø skole]], og i 1920 ble Aker byggeselskap dannet med tanke på utbygging. De første husene på Godlia stod klare i 1922.<ref name="Bruun-20" />

Oppsalgrenda ble også bygget ut rundt århundreskiftet, og den første utparselleringen av tomter skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I [[mellomkrigstiden]] økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i Aker.<ref name="Senje-94" /> I 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til [[Vålerenga]] med [[Østensjøbanen]].

=== Utbyggingen av drabantbyene ===
[[File:Bølerlia (september 1957).jpeg|thumb|Nybygde blokker i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] i 1957. Området rundt de nye blokkene er ennå helt øde – forretningssenteret er ikke påbegynt, og det er ingen T-bane.{{byline|Oslo Museum}}]]

Aker kommune var blitt slått sammen med Oslo i 1948, og de store og (etter Oslos standard) ubebygde områdene skulle raskt tas i bruk til nye drabantbyer. I 1950 ble «Generalplan for Oslo» fremlagt, og på tross av at denne aldri ble formelt vedtatt var likevel drabantbyutbyggingen forankret i denne. Tankegangen var sterkt preget av de såkalte ''New Towns'' i [[Storbritannia]], der det lokale, sosiale fellesskapet stod sterkt. Det skulle være en helhetlig tankegang bak plasseringene av nybygde boliggrupper, og i nærmiljøet skulle finnes alt av skoler, butikker, sosiale møteplasser og andre nødvendige funksjoner i en liten by.<ref name="Benum-37-38" />
 
Fokus for første hovedfase av utbyggingen var det som ble kalt Østensjøbyen, og først ut var [[Lambertseter]] i 1951. I årene som fulgte fulgte Manglerud, Oppsal/Skøyen og Bøler i rask rekkefølge. Disse nye byene lå i en ring rundt Østensjøvannet, og utgjorde Oslos første generasjon av drabantbyer. Utbyggingen skjedde i en skala byen tidligere ikke hadde sett, og i en debatt i Oslo bystyre i 1954 uttalte ordfører [[Brynjulf Bull]] at «de bysamfunn som i dag reiser seg for våre øyne … en virksomhet av et omfang som vi aldri i denne bys historie eller i dette land har sett maken til!»<ref name="Benum-36-37" />
[[File:Høyblokker Bogerud - 2013-03-03 at 16-43-12.jpg|thumb|Høyblokker ble et populært virkemiddel i den massive boligbyggingen i Østensjøbyen i etterkrigstiden. Bildet viser [[Jens Selmer|Selmer]] og [[Preben Krag|Krag]]s [[Bogerud]]-blokker (1962–63).]]
Inspirert av [[Le Corbusier]]s ''[[Unité d'Habitation]]'' fikk [[høyhus]]et en viktig rolle i de nye drabantbyene, og det store gjennombruddet var [[Jens Selmer]] og [[Preben Krag]]s høyblokker i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] i Oslo, som vant [[Sundts premie]] i 1957.<ref name="Guttu-51-52" />
Selmer og Krag fulgte i 1962-63 opp med lignende blokker på [[Bogerud]],<ref name="Bogerud-byleksikon" /> og i årene som fulgte ble høyblokker tatt i bruk i de fleste norske byer og drabantbyer. Høyblokkene ble populære blant beboerne, og i 1956 beskrev ''[[Arbeiderbladet]]'' begeistret de nye Bøler-blokkene:

<blockquote>Tre rom og kjøkken er et voldsomt areal når man i mange år har vært nødt til å klare seg på ett rom og kjøkken […] I leilighetene er det godt utstyr, rustfri stålbenk med to oppvaskkummer, skap med skyvedører […] Badekaret er innbygd. Verandaen er stor […] Det er oljefyring i byggene […] stort fellesvaskeri med ti vaskemaskiner, tre sentrifuger og tre tørketromler […] I kjelleren er et stort kjølerom som drives sentralt.<ref name="Benum-46" /></blockquote>

Infrastrukturutbyggingen lå alltid mange hakk bak selve boligutbyggingen. Det fantes knapt telefoner; på Bøler var det ti apparater på 8000 mennesker i 1958, og fra Manglerud var det femten minutters spasertur for å finne en [[telefonkiosk]]. For å gå på postkontoret måtte man gå helt til Bryn.<ref name="Benum-43" /> Også transporttilbudene ble utbygget langt senere enn planlagt, og det var først i 1967 at Østensjøbanen var ferdig oppgradert til [[T-banen i Oslo|T-bane]] og strekket ut til [[Skullerud stasjon]] stod klart.

Østensjøbyen fikk innbyggertallet sitt ellevedoblet i årene frem mot 1966, og nesten tre fjerdedeler av de nye innbyggerne kom fra andre steder i Oslo. Den nye østkanten ble i hovedsak befolket av innbyggere fra den gamle østkanten, der innbyggertallet gikk ned i hele etterkrigsperioden.<ref name="Benum-57" />

Ved Oslos første organisering i bydeler i 1973 ble Østensjøområdet fordelt på tre bydeler, og denne inndelingen fortsatte etter den større reformen i 1988. De tre administrative bydelene [[Bydel Bøler (1988–2003)|Bøler]], [[Bydel Østensjø (1988–2003)|Østensjø]] og [[Bydel Manglerud (1988–2003)|Manglerud]] gikk sammen i nye bydel Østensjø ved bydelssammenslåingene i 2004. Ved omorganiseringen ble også en liten del av Trasop overført til nye bydel Østensjø.

== Kultur ==

=== Friområder og idrettsanlegg ===
[[Fil:Østensjøvannet Bøler.jpg|thumb|Bydel Østensjø har navn etter [[Østensjøvannet]].<ref name="Østensjø i byleksikon" /> Vannet har vært vernet som naturreservat siden 1992.]]
[[File:Manglerudhallen 2010-03-10 (img01).jpg|thumb|[[Manglerudhallen]] er hjemmebanen til ishockeylaget [[Manglerud Star Ishockey|Manglerud Star]].]]
Sentralt i bydelen er [[Østensjøvannet]], som med et areal på 0,31 km² er den største innsjøen innenfor byggesonen i byen.<ref name="Østensjøvannet i byleksikon" /> I 1992 ble vannet med strandsonen rundt vernet som ''Østensjøvannet naturreservat''. Området er spesielt viktig som raste- og hvileplass for [[trekkfugler]], og blant artene som holder til i eller ved vannet er [[toppdykker]], [[toppand]], [[sivhøne]], [[sothøne]], [[sivspurv]], [[rørsanger]], [[sivsanger]] og [[knoppsvane]].<ref name="Østensjøvannet naturreservat i byleksikon" />

Helt nord i bydelen, mellom Godlia, Høyenhall og Bryn, ligger [[Nordre Skøyen hovedgård]]. Gården kom i [[Aker kommune]]s eie i 1910, og brukes nå som forsamlingslokaler. Nordre Skøyen er omgitt av et offentlig parkanlegg med en lang lindeallé foran hovedbygningen.<ref name="Arkitektur i Oslo - Nordre Skøyen" />

Øst for bebyggelsen på Skullerud, i randsonen til [[Østmarka]], ligger [[Skullerudstua]] og Skullerudhavna fritidsområde. Dette området var egentlig tenkt utbygget til boliger, men på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet ble området reddet som friluftsområde etter innsats fra lokale frilufts- og idrettsorganisasjoner.<ref name="Jensen-65" /> Her holdes det skiskole om vinteren i regi av [[Skiforeningen]], og området har både lysløyper (med muligheter for kunstsnø) og en liten slalåmbakke.

De viktigste anleggene for breddeidrett i bydelen er [[Haraløkka]] ([[Bøler Idrettsforening|Bøler IF]]), Rustadfeltet ([[Rustad Idrettslag|Rustad IL]]), Abildsøfeltet ([[Abildsø Idrettslag|Abildsø IL]]) og Trasop idrettspark ([[Oppsal Idrettsforening|Oppsal IF]]). Sistnevnte ligger i tilknytning til flerbrukshallen [[Oppsal Arena]] (oppført 2005). Vest i bydelen ligger [[Manglerudhallen]], med kunstgress og ishall. Her holder ishockeylaget [[Manglerud Star Ishockey|Manglerud Star]] til.

==Referanser==
<references>
<ref name="geologi">[[#refTvedt2010|«Oslo – naturforhold» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="elver">Tønnesen, Ida Fossum. «[http://www.osloelveforum.no/htdocs/joomla15/attachments/082_Elver-gel.pdf Langs Oslos elver og bekker : Elver i syd»]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}. ''St. Hallvard'' 3+4/2010</ref>
<ref name="valg">{{Kilde www
|url= https://www.oslo.kommune.no/valgresultater-valg-til-bydelsutvalg/valgresultater-valg-til-bydelsutvalg-bydel-ostensjo-article25743-8690.html
|tittel= Valgresultater valg til bydelsutvalg - Bydel Østensjø
|besøksdato= 2016-01-23
|utgiver= Oslo kommune
}}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Sandaker">{{Kilde www 
|url=https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/bydeler/bydel-ostensjo/politikk-i-bydel-ostensjo/politikere-i-bydel-ostensjo
|tittel= Politikere i Bydel Østensjø
|besøksdato= 2016-01-23  
|utgiver= Oslo kommune
}}</ref>
<ref name="valgResultat">{{Kilde www
|url=https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Valg/Kandidatoppgj%C3%B8r_150001_2015-%C3%98stensj%C3%B8.pdf
|tittel=Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015, Kandidatoppgjør, 03 Valg til bydelsutvalg 2015, 030113 Østensjø
|besøksdato=2016-01-23
|utgiver=Oslo kommune
}}{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="innbyggertall">[http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/index.jsp?catalog=http%3A%2F%2Fstatistikkbanken.oslo.kommune.no%3A80%2Fobj%2FfCatalog%2FCatalog48&submode=catalog&mode=documentation&top=yes Folkemengde i Oslo etter  administrativ bydel og alder per 3.5.2017]. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. </ref>
<ref name="kart">[http://www.bydel-ostensjo.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20%C3%B8stensj%C3%B8%20%28BOS%29/Internett%20%28BOS%29/Dokumenter/ostensjo%5B2%5D.pdf Kart med nøyaktige grenser] (.pdf, 4MB), publisert på Bydel Østensjøs nettsider. Besøkt 7. mai 2012</ref>
<ref name="Østensjø i byleksikon">[[#refTvedt2010|«Østensjø» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Østensjøvannet i byleksikon">[[#refTvedt2010|«Østensjøvannet» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Østensjøvannet naturreservat i byleksikon">[[#refTvedt2010|«Østensjøvannet naturreservat» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Godlia-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Godlia» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Trasop-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Trasop» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Skøyenåsen-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Skøyenåsen» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Oppsal-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Oppsal» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Ulsrud-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Ulsrud» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Bøler-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Bøler» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Abildsø-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Abildsø» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Ryen-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Ryen» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Manglerud-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Manglerud» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Rognerud-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Rognerud» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Høyenhall-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Høyenhall» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Bryn-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Bryn» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Bogerud-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Bogerud» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Rustad-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Rustad» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Skullerud-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Skullerud» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="Langerud-byleksikon">[[#refTvedt2010|«Langerud» i Oslo byleksikon]]</ref>
<ref name="innvandrere">[http://www.ssb.no/innvbef/tab-2012-04-26-12.html Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn1 og alder. Bydeler i Oslo.] (1. januar 2012). Statistisk sentralbyrå. Besøkt 7. mai 2012</ref>
<ref name="demografi">[http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-23.html Folkemengd, etter alder. Oslo. Bydel.] (1. januar 2012). Statistisk sentralbyrå. Besøkt 7. mai 2012</ref>
<ref name="Arkitektur i Oslo - Nordre Skøyen">[[#refBruun1999|Bruun, side 201]]</ref>
<ref name="Jensen-65">[[#refJensen1990|Jensen, side 65]]</ref>
<ref name="Nedkvitne-Norseng-30-31">[[#refNedkvitneNorseng1990|Nedkvitne og Norseng, side 30-31]]</ref>
<ref name="Nedkvitne-Norseng-77">[[#refNedkvitneNorseng1990|Nedkvitne og Norseng, side 77]]</ref>
<ref name="Nedkvitne-Norseng-160">[[#refNedkvitneNorseng1990|Nedkvitne og Norseng, side 160]]</ref>
<ref name="Nedkvitne-Norseng-341">[[#refNedkvitneNorseng1990|Nedkvitne og Norseng, side 341]]</ref>
<ref name="Brække-5-7">[[#refBrække1991|Brække, side 5-7]]</ref>
<ref name="Kjeldstadli-190">[[#refKjeldstadli1991|Kjeldstadli, side 190]]</ref>
<ref name="Myhre-383">[[#refMyhre1991|Myhre, side 383]]</ref>
<ref name="Senje-94">[[#refSenje1985|Senje, side 94]]</ref>
<ref name="Bruun-20">[[#refBruun1998|Bruun, side 20]]</ref>
<ref name="Benum-37-38">[[#refBenum1994|Benum, side 37-38]]</ref>
<ref name="Benum-36-37">[[#refBenum1994|Benum, side 36-37]]</ref>
<ref name="Benum-46">[[#refBenum1994|Benum, side 46]]</ref>
<ref name="Benum-43">[[#refBenum1994|Benum, side 43]]</ref>
<ref name="Benum-57">[[#refBenum1994|Benum, side 57]]</ref>
<ref name="Guttu-51-52">[[#refGuttu2011|Guttu, side 51-52]]</ref>
<ref name="kulturkart">[http://www179.pair.com/blil/kulturkart/ Østensjø kulturkart] {{Wayback|url=http://www179.pair.com/blil/kulturkart/ |date=20130924020135 }} (2007), et samarbeid mellom Østensjøvannets venner og Østensjø historielag</ref>
<ref name="Ødegården">«[http://www.ager.no/steder/Rustad_odegaard.htm Rustad ødegård (Øgården)] {{Wayback|url=http://www.ager.no/steder/Rustad_odegaard.htm |date=20061020073559 }}». Akers befolkningshistorie / www.ager.no (2008)</ref>
<ref name="Østensjø gård">«[http://www.ostensjovannet.no/historie/ostensjo/historien.html Østensjø gårds historie]». Østensjøvannets venner.</ref>
<ref name="Brynposten">«[http://www.histlag.pair.com/h_lag_hist6.htm Historiske artikler publisert i Brynposten] {{Wayback|url=http://www.histlag.pair.com/h_lag_hist6.htm |date=20090503100419 }}». Østensjø historielag.</ref>
<ref name="Oslo Hospital">{{Kilde www
 |url = http://www.ostensjovannet.no/forening/sothona/Sothoena032.pdf
 |forfatter = Kveim, Amund
 |tittel = Bøler før byen kom – trekk fra gårdens historie
 |besøksdato = 2017-08-13
 |utgiver = Sothøna nr. 32
 |dato =  november 2006
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | forfatter= Benum, Edgeir
  | utgivelsesår= 1994
  | artikkel=
  | tittel= Oslo bys historie : Byråkratienes by : fra 1948 til våre dager
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | isbn=82-02-12305-4
  | ref=refBenum1994
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Bruun, Ole Daniel
  | utgivelsesår= 1999
  | artikkel=
  | tittel= Arkitektur i Oslo : en veiviser til byens bygningsmiljø
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Kunnskapsforlaget
  | isbn=82-573-0948-6
  | ref=refBruun1999
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Bruun, Stein (red.)
  | utgivelsesår= 1998
  | artikkel=
  | tittel= Goliaboka : Golia vel 75 år
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Golia Vel
  | isbn=82-994927-1-8
  | ref=refBruun1998
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Brække, Arne (red.)
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Historien om bydelen Manglerud/Abildsø
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=
  | isbn=
  | ref=refBrække1991
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Guttu, Jon
  | utgivelsesår= 2011
  | artikkel=
  | tittel= Boligvisjoner : ti forbilder for den sosiale boligbyggingen
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Press
  | isbn=978-82-7547-456-6
  | ref=refGuttu2011
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Jensen, Bjarne
  | utgivelsesår= 1990
  | tittel= Stuene i marka
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Schibsted
  | isbn=82-516-1358-2
  | ref=refJensen1990
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Kjeldstadli, Knut
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Oslo bys historie : Den delte byen : fra 1900 til 1948
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | isbn=82-02-09145-4
  | ref=refKjeldstadli1991
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= 	Myhre, Jan Eivind
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Oslo bys historie : Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | isbn=82-02-09144-6
  | ref=refMyhre1991
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Nedkvitne, Arnved & Norseng, Per G.
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Oslo bys historie : Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | isbn=82-02-09141-1
  | ref=refNedkvitneNorseng1990
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Senje, Sigurd 
  | utgivelsesår= 1985
  | tittel= Vi i Østensjøbyen
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Tiden Norsk Forlag
  | isbn=82-10-02764-6
  | ref=refSenje1985
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter= Tvedt, Knut Are (red.)
  | utgivelsesår= 2010
  | tittel= Oslo byleksikon
  | utgave=5
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Kunnskapsforlaget
  | isbn=978-82-573-1760-7
  | ref=refTvedt2010
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.histlag.pair.com/index.htm Østensjø historielag] {{Wayback|url=http://www.histlag.pair.com/index.htm |date=20061210122518 }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.ostensjovannet.no/ Østensjøvannets Venner]
* [https://historisketurtips.no/tag/bydel-ostensjo/ Historiske turtips i bydel Østensjø]



{{Oslos_bydeler}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bydel Østensjø| ]]