Redigerer Bydannelse i Norden

[[Fil:Kaupang, Vestfold view 22jun2005.jpg|thumb|right|250px|Utsikt fra gravfeltet på Bikjholberget ut Kaupangkilen. Det grønne jordet til høyre er del av bosetningsområdet.]]
'''Bydannelse''' er en [[arkeologi]]sk term som omfatter de aller tidligste bydannelsene, deres historie, og ikke minst de politiske, sosiale og økonomiske drivkreftene som lå bak de tidligste byene og deres forløpere.

== Forskningshistorie ==
=== Historikere ===
Til å begynne med var det [[Historie|historikerne]] som diskuterte hvordan de første byene oppsto. I [[Norge]] var det rundt år 1900 en livlig debatt mellom dem som mente at lokale [[strandsted]]er og [[markedsplass]]er oppsto spontant, og at [[konge]]makten tok kontrollen over disse og utviklet dem videre til byer, mens den andre gruppen mente at kongen ved sin [[autoritet]] grunnla byer ut fra intet. Diskusjonen den gang måtte føres på basis av svært mangelfulle skriftlige kilder.

=== Arkeologer ===
Fra slutten av 1800-tallet er det gjort tallrike arkeologiske undersøkelser i eksisterende og forlatte bysamfunn, og arkeologenes synspunkter har ført til at hovedfokus nå settes på byenes utvikling, deres funksjoner og aktiviteter. Opprinnelig ble bydannelse i Norden regnet som et [[middelalder]]fenomen, men i nyere tid avdekket arkeologene langt eldre spor enn forventet. Undersøkelser i [[Sigtuna]] viste at byen ble anlagt alt mot slutten av [[yngre jernalder]]. I [[Ribe]] fant man spor etter en markedsplass med bylignende struktur, dvs. utparsellerte tomter, fra starten av 700-tallet. I Paviken på [[Gotland]] og Åhus i [[Skåne]] ble det gjort tilsvarende funn, der Åhus fremviste karakter av permanent urban handelsplass alt på 800-tallet.<ref>Wenche Helliksen: «Byutvikling og vareutveksling i yngre 
jernalder i Norden», tidsskriftet ''Viking'' bind LVII, Oslo 1994 (s. 81)</ref> Det ble også oppdaget markedsplasser som Lundeborg på [[Fyn]], anlagt i [[romertid]].<ref>Wenche Helliksen: «Byutvikling og vareutveksling i yngre jernalder i Norden», (s. 73)</ref>

Man mener å ha funnet tre utviklingssteg frem mot egentlige byer.

=== Stedsnavnsforskning ===
Byene vokste frem fra markedsplasser med fire navnetyper som går igjen. De heter «Bjerkøy» eller tilsvarende, eller de har «torg»- eller ''kaup''- eller ''lahell'' ([[ladested]], dvs. lasteplass) i navnet. Det best kjente «Bjerkøy» er [[Birka]] (dvs. [[Björkö]] i [[Mälaren]]). Den spesielle rettsordningen som gjaldt på handelsplassene, het [[bjarkøyretten]], og avskaffet hjembygdenes [[ættesamfunn]] ved å sikre at alle frie menn som befant seg på fiske- eller markedsplasser, var sikret [[hauld]]srett.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie bind'' 2 (s. 126), Bokklubben nye bøker, ISBN 82-574-0435-7</ref> I Norge ble bjarkøyretten avløst av [[middelalderen]]s bylover, men levde videre inn i nyere tid i Danmark i «[[birk]]eretten».<ref>[https://www.guideservicedanmark.dk/historietimen/birkeret Birkeretten i Danmark]</ref>

[[Stedsnavn]] som viser til «Bjerkøy» finnes det en rekke av, deriblant [[Bjerkøya (Asker)|Bjerkøya]] i [[Asker]]; [[Bjerkøya (Sande i Vestfold)|Bjerkøya]] i [[Vestfold]]; [[Bjerkøy (Færder)|Bjerkøy]] på [[Nøtterøy]]; [[Bjørkøya]] i [[Porsgrunn]]; Bjørkøya i [[Hemne]] og Bjørkøya og [[Bjarkøy]], begge i [[Troms]]. Stedsnavn med «torg»: Torget i [[Spydeberg]], Torget på [[Nesodden]]; Torve i [[Kristiansand]]; Torget på [[Bømlo]]; Torgar ved [[Fitjar]] på [[Stord]] og Torget i [[Brønnøy]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/stedsnavn-i-det-maritime.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Stedsnavn i det maritime kulturlandskapet» 19. oktober 2004</ref>

== Utviklingen==
=== Sentralplasser ===
Fra 1954 er det foretatt utgravninger på [[Helgö]] i [[Mälaren]] litt vest for [[Stockholm]]. Her er det fem mindre [[gravfelt]]er, en [[bygdeborg]] og spor etter sju husgrupper der det er funnet spor av produksjon av bronsesmykker. Funn av gjenstander tyder på fjernhandel gjennom hele [[folkevandringstiden]], dvs. ca år 400-600 e.Kr. Da ser det ut som om området gikk tilbake til vanlig [[gårdsdrift]]. 
[[Fil:Holy objects from Helgö Island.jpg|180px|thumb|venstre|Importvarer fra Helgö.]]
Etter 1980 er det lokalisert flere slike steder som nå kalles «sentralplasser», og flere er undersøkt ved [[utgravning]]er, så som [[Sorte Muld]] på [[Bornholm]],<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/sorte-muld-ca-200-fkr-til-ca-850-ekr «Sorte Muld 200 f.Kr. - 850 e.Kr.», ''danmarkshistorien.dk]</ref> [[Gammel Lejre|Lejre]] på [[Sjælland]],<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/lejre-ca-500-1050/?no_cache=1 «Lejre 500-1050», ''danmarkshistorien.dk]</ref> [[Uppåkra]] i [[Skåne]], [[Borg]] i [[Lofoten]] og [[Köpingsvik|Kaupang]] på [[Öland]]. Generelt virker det som om dette er steder der det har vært drevet handel og håndverk, men verken omfanget av dette eller befolkningsstørrelsen gir inntrykk av bymessig bebyggelse. Enkelte av plassene er tolket som sesongpregede markedsplasser, som har ligget mer eller mindre ubebodd i lange perioder, slik som [[Åhus]] i Skåne og Sebbersund ved [[Limfjorden]]<ref>Jensen, Jørgen: «Specialpladser og centralpladser» i ''Danmarks Oldtid'' på lex.dk. Hentet 26. oktober 2023 fra [https://danmarksoldtid.lex.dk/Specialpladser_og_centralpladser]</ref> i [[Jylland]]. I Norge er slike steder ikke sikkert lokalisert, men «midlertidige» sentralplasser kan ha eksistert i [[Agder]]: I [[Spangereid]] ved [[Lindesnes]], og Vikkilen ved [[Grimstad (tettsted)|Grimstad]], sistnevnte basert på likhetstrekk med gravfunn fra Kaupang i [[Tjølling]] og nærliggende [[kleberstein]]sbrudd,<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon», masteroppgave, UiB 2007 (s. 1)]</ref> samt rike gravfunn fra gårdene på [[morene|raet]] over Vikkilen<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon» (s. 38)]</ref> og lokale [[stedsnavn]] som tyder på skipstrafikk.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon» (s. 73)]</ref>

=== De tidligste byene ===
Det oppstod permanente bosetninger med hovederverv innenfor handel og/eller [[håndverk]]. De var også atskillig større enn sentralplassene; ett hektar eller større. Bebyggelsen var regulert i parseller for hver boenhet, en inndeling som viser seg å være stabil over lang tid. På nordisk område er det konstatert fire slike tidlige bydannelser: [[Birka]] i Mälaren, vest for Helgö (ca. 770-970), [[Ribe]] i Vest-Jylland (ca. 775–850), [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] (ca. 800–900) og [[Hedeby]] i [[Slesvig-Holstein]], men opprinnelig dansk område(ca. 810–1070). Alle disse ble nedlagt eller avfolket i løpet av [[vikingtiden]]. Samtlige hadde flere fellestrekk: Bygrunnen hadde et planlagt gatenett og en regulert bebyggelse. Bygningene lå med [[gavl]]en vendt mot vannet. Plasseringen lå strategisk til trafikk til lands og til sjøs. Håndverkerne produserte varer for et voksende marked, og varene ble distribuert over større områder enn før. Byene inngikk i et internasjonalt handelsnettverk.
[[Fil:Kaupang, Vestfold model 22jun2005.jpg|thumb|Model av [[vikingtiden]]s Kaupang.]]
I Ribe, Hedeby og [[Bergen]] finnes tidlige spor av en overordnet kontroll med bebyggelsen. I [[vikingtiden]]s Norden var jordeiendom underlagt streng lovgivning; i Norge fantes mange regler for salg og arv av jord i [[lagting]]enes lovverk. [[Odelsjord]] var strengt kontrollert, slik at det ville vært svært vanskelig å stykke opp og selge tomter. [[Knut Helle]] mener at utparsellering av jord slik det ses i byer, tyder på at byen har ligget på [[krongods]], for bare kron- og [[kirkegods]] kunne enkelt deles opp, særlig i tidlig tid da kirken ikke var noen virkelig maktfaktor i Norden.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23190/Masteroppgave+-+Therese+Marie+Edman.pdf?sequence=1 Therese Marie Edman: «Her skal byen ligge», masteroppgave i arkeologi, 2004 (s. 19)]</ref>

Hedeby ble plyndret og brent av [[Harald Hardråde]] i [[1050]]. Seksten år senere kom [[vendere|venderne]] og herjet byen. Kort tid deretter flyttet byfunksjonene til [[Slesvig (by)]] på nordsiden av Sliensfjorden. Birka synes å ha fungert fram til omkring år 970, da den ble erstattet av [[Sigtuna]]. Ved Kaupang tyder resultatene fra arkeologiske utgravninger gjennom mange år på at den bymessige bebyggelsen forsvant senest omkring år 900.

==== Kaupangbegrepet ====
{{Hovedartikkel2|Kaupang}}
Sentralplasser og de tidligste byene sammenfattes ofte i populærlitteraturen som ''kaupang'' ([[Norrønt språk|norrønt]] for «kjøpstad», «by»). Begrepet finnes i sagalitteraturen assosiert med slike steder, og også egentlige byer. Steder som benevnes slik er  [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]], [[Kaupanger]] i [[Sogn]], [[Koppang]] i [[Østerdalen]], [[Trondheim|Kaupangen i Trøndheimen]] og [[Hamarkaupangen]]. Kaupangen på [[Veøy]] i [[Romsdal]] ble lokalisert arkeologisk på 1990-tallet. I områdene [[Skåne]] og [[Halland]] i Sverige er det et antall av mindre handelssteder som alle har navn som ender med «-köping». Samtlige steder ligger i nærheten av kysten og en elv.

=== Eldste byer ===
Mot slutten av perioden, 950–1050, kom fremveksten av de første norske byene som fortsatt eksisterer: [[Oslo]], [[Trondheim]] og [[Skien]], som kan ha hatt de første ansatsene til bydannelse allerede på 900-tallet. 

[[Bergen]] viser offisielt til en grunnleggelse av [[Olav Kyrre]] i 1070, men var et etablert handelssted fra 1020-30 i [[Olav Haraldsson]]s og [[Knut den store]]s tid. Likevel var det først på 1100-tallet at aktiviteten tok seg opp.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/bergens-historie-ma-skrives-om-1.201637 Asle Hella: «Bergens historie må skrives om», NRK 7. juni 2004]</ref> Hittil har det ikke vist seg mulig å påvise en tidlig 1000-tallsbebyggelse i [[Tønsberg]]. I [[Stavanger]] stammer de eldste lagene fra tidlig 1100-tall. I Borg (nåværende [[Sarpsborg]]) er mesteparten av den gamle bygrunnen forsvunnet i [[leirras]], og det lille som er igjen, har bare i beskjeden grad vært gjenstand for arkeologiske utgravninger.

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Vágar i Hålogaland]]
* [[Urbaniseringen av Norge]]

== Litteratur ==
* Jan Brendalsmo, Finn-Einar Eliassen og [[Terje Gansum]] (red.) 2009. ''Den urbane underskog - strandsteder, utvekslingssteder og småbyer i vikingtid, middelalder og tidlig nytid''. Novus forlag. ISBN 9788270995493
* [[Dagfinn Skre]]: Artikkel «Bydannelse» i ''Norsk Arkeologisk Leksikon'' ([[Lotte Hedeager]] & Østmo red.) Pax 2005 ISBN 82-530-2611-0

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20040923182142/http://www.kaupang.uio.no/ UiO: Kaupang-undersøkelsen]
* [http://www.aftenposten.no/viten/article1690717.ece Aftenposten: Knyttes til ofringer]
* [https://web.archive.org/web/20140505165650/http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Regionalt-viktige-kulturmiljo/Kaupang-og-Tjollingvollen/ Kulturarv i Vestfold fylkeskommune om Kaupang og omgivelsene]
* [https://web.archive.org/web/20131220202138/https://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Vikinghistorie/Vikingbyer-og-handelsplasser/ Kulturarv i Vestfold fylkeskommune om byer og handelsplasser i vikingtid]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Norrøn tid]]