Redigerer Bybrannen i Oslo 1624

{{refforbedre|dato=2019}}
[[Fil:Hlvrkat1.JPG|thumb|[[Hallvardskatedralen]] var en av mange bygninger som ble lagt i ruiner under brannen.{{foto|Pål Giørtz}}]]
'''Bybrannen i Oslo 1624''' var den største og mest kjente av en rekke [[bybrann]]er som herjet [[middelalderbyen Oslo]]. Den brøt ut [[17. august]] [[1624]] og la størstedelen av byen i aske. Etter brannen bestemte [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] at byen skulle gjenreises i nærheten på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]], mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].

==Før brannen==
Middelalderbyene ble stadig herjet av bybranner. De tjærebredde trehusene stod tett i tett. Selv et moderne [[brannvesen]] har vanskelig nok for å stanse en fullt utviklet brann i tett trehusbebyggelse, og for [[middelalderen]]s bøttegjenger var det håpløst, særlig i sterk [[vind]]. I tillegg var folk avhengig av åpen ild for matlaging, oppvarming og belysning. Og om folk var forsiktige – de var selvfølgelig klar over brannfaren – så kunne [[lyn]]et slå ned i et [[kirke]]spir, og en [[Kirkebranner i Norge|kirkebrann]] kunne spre gnister, glør og brennende trestykker over hele byen hvis vindretningen var ugunstig.

Oslo var typisk for denne perioden, med ca. 18 bybranner i [[1080]]–[[1567]]. Like mange ganger ble byen gjenoppbygget, som regel på de gamle tomtene, hvor grunnmurer og kjellere gjerne var intakte. Samtidig vokste Oslo – men svært langsomt, til ca. {{formatnum:3000}} innbyggere i 1624.

==Skadene==
I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Oslo Bispeborg]] og [[Oslo katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.

Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]].

==Etterspill og gjenreising==
[[Fil:Medieval Oslo map.jpg|thumb|Kart over middelalderbyen som brant. Mot vest Akersneset og Akershagen, der Christiania ble reist. Det stiplede gatenettet viser tilstanden på begynnelsen av 1900-tallet. Kartet er tegnet av [[Amund Helland]].]]
[[Overtro]]en stod sterkt på 1600-tallet, som også var et høydepunkt for [[hekseprosessene]]. En prosess fant frem til tre hekser som ble dømt skyldige og brent på bålet<ref>{{Kilde www |url=http://www.osloby.no/Middelalder-Oslos-skjebnebrann-7673059.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-30 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903095005/http://www.osloby.no/Middelalder-Oslos-skjebnebrann-7673059.html |url-status=død }}</ref>.

I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.

Kongen ville det annerledes. Borgerne klagde på avgjørelsen om å flytte byen, ettersom mange ikke hadde råd til å starte helt på nytt, og kjellere og grunnmurer var fremdeles i behold. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei ([[klima]]et på den tiden var kaldere enn nå), og det ble en del bygging uten tillatelse.

Den nye byen, Christiania, ble omgitt av voller i en halvsirkel fra skrenten mot [[Pipervika]] til stranden mot [[Bjørvika]]. Snorrette gater ble anlagt mellom rektangulære [[kvartal]]er, og dette «rutenettet» ble i nyere tid kalt [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Det ble [[murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner, men bare for [[adel]] og borgere med formue. Borgere uten kapital til å oppføre dyre murhus kunne bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Mange oppførte ulovlige hus av [[lafteverk]], og kongens krav om å rive dem ble ikke tatt til følge. I vestre tredjedel av byen bodde for det meste håndverker og småkårsfolk i trehus, og i [[1686]] ble denne bydelen ødelagt i en brann som begynte da lynet slo ned i Hellig Trefoldighets kirke på [[Christiania torv]].

Da den nye byen var anlagt, ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for [[Akershus festning]], med tilleggsjord fra gårdene ''Valle'', ''Bergsløkken'', ''Klosterløkken'', ''Provstengen'' og deler av [[Bymarken|Oslos bymark]] eller «takmark». Gården skulle skaffe forsyninger til festningen. Det var lenge et jordbruksområde, men med noen få murbygninger som helt eller delvis hadde overlevd brannen – [[Oslo ladegård]], på ruinene av den gamle [[Oslo bispeborg|bispeborgen]], [[Oslo bispegård]] på ruinene av [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosteret]], og [[Oslo Hospital]]. [[Saxegården]] besto som privat eiendom og ble gjenreist som trehus på en hvelvkjeller fra [[middelalderen]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Lokalhistorie|Bybrannen i Oslo 1624}} 
* [https://web.archive.org/web/20131005000132/http://www.brannmuseet.no/index.php/historie/det-gamle-oslo Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider
* [http://www.vigerust.net/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624 (på vigerust.net, [http://web.archive.org/web/20071105014245/http://www.vigerust.net/oslo/oslo1624_brann.html arkivert utgave])

{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bybranner i Norge|Oslo]]
[[Kategori:Middelalderbyen Oslo]]
[[Kategori:Hendelser i 1624]]
[[Kategori:Branner i Oslo]]