Redigerer Byarkitekten, Bergen

'''Byarkitektens''' kontor var i mange år en del av bygningsvesenet i [[Bergen]] med planlegging og oppføring av kommunale byggeprosjekter som hovedoppgave. Stillingen ble etablert i 1898, men ble frem til 1924 benevnt ”[[Stadsarkitekt]]”. Den ble lagt ned i 1972 da Bergen ble slått sammen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. 

== Historikk == 
Stadsarkitekten var en videreføring av stillingen som ”Kommunal bygningsinspektør”. Denne ble opprettet i 1892 i påvente av ny bygningslov for Bergen og plassert direkte under Magistratens 1. avdeling, som på denne tid omfattet kommunens bygningsadministrasjon. Bygningsinspektøren skulle være kommunens sakkyndige i byggesaker, bl.a. som medlem og sekretær for kommunale byggekomiteer. Han var også den som sto for bygningskontroll under den hektiske spekulasjonsbølgen før byggekrakket i 1899, for øvrig samme år som Bergen fikk sin nye bygningslov. Loven satte strengere krav til byggemeldinger og la sterke restriksjoner på bygging og arealdisponering. Den kom til å gi bygnings- og reguleringsvesenet mange nye oppgaver.
Bergens første stadsarkitekt var [[Richard Tønnessen]]. Han ble allerede i 1902 [[stadskonduktør]], som var stadsarkitektens nærmeste overordnede. Da kommunen i 1919 opprettet en egen bygnings- og eiendomsadministrasjon, gikk Tønnessen videre i sin karriere og ble bygningsdirektør. Han ble senere også rådmann for bygningsvesenet.

I de første årene på 1900-tallet var det lite aktivitet, men rundt 1905 startet kommunen flere store prosjekter, bl.a. biblioteksbygg og nytt sykehus. [[Kasper Hassel]], som i 1906 ble tilsatt som stadskonduktørens assistent og i 1910 fikk stillingen som stadsarkitekt, begynte arbeidet med slaktehus og skoler. Kommunal innsats på boligfeltet ble etter hvert også nødvendig og i 1914 vedtok formannskapet å bygge [[Rothaugenkomplekset]], her også med Hassel som arkitekt.
Ved en omorganisering i 1919 ble stillingen lagt inn under Bygningsdirektøren og sideordnet [[Boligarkitekten, Bergen|Boligarkitekten]], en ny stilling opprettet for å ta hånd om kommunal boligbygging. Dette var et arbeidsfelt som etter bybrannen 1916 krevde ekstraordinære løsninger, og der både Stadsarkitekten og Boligrådets arkitektkontor ble involvert. 

I 1924 er det tid for ”forenkling” i bygningsvesenet og Stadsarkitekten får kontorfellesskap med Boligarkitekten. Grensen mellom arbeidsområdene gjøres mer åpen og navnet endres til Byarkitekt. En hektisk periode for kommunens egen byggevirksomhet er over. Stillingen som Boligarkitekt tas vekk i 1936. 

Under gjenreisningen etter andre verdenskrig blir det full aktivitet igjen, på boligsiden med [[Husbanken]] og boligbyggelagene som samhandlingspartnere. Byarkitekten styrkes med en stilling for kontroll av byggeplaner og av bygging finansiert av Husbanken. Med de store barnekullene fulgte utbygging i nye bydeler der byarkitekten kommer sterkt inn som planlegger og arkitekt.

Opplysninger om Byarkitekten finnes i Byarkitektens arkiv, oppbevart ved [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]].

=== Stadsarkitekter/byarkitekter i Bergen === 
* 1898 – 1900 Richard Tønnessen
* 1901 - 1905 Th. Bjørnstad 
* 1906 – 1909 Stillingen holdes vakant (Stadskonduktørens assistent Kaspar Hassel ivaretar oppgavene)       
* 1910 – 1947 Kaspar Hassel           
* 1947 - 1947 S. Olsen       
* 1947 - 1961 Eystein Michalsen          
* 1961 – 1965 A. Schanke                   
* 1965 - 1971 P.E. Lingaas  

== Litteratur == 
* Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 - 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
* Achen, Henrik von: Bygningsvesenet i Bergen 1830 - 1971, Bergen byarkivs skrifter 1983.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2008/02/05/byarkitekten/ Byarkitekten - oppslagsverket oVe], artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergen]]
[[Kategori:Byplanlegging i Norge]]