Redigerer Buvik kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Buvik kyrkje Wilse.jpeg
| bildetekst={{foto|Anders Beer Wilse (1927)}}
| sted=
| dato=
| byggeår=1819
| endringer=Restaurert i 1977
| viettil=
| arkitekt=[[Lars Larsen Forsæth]]
| materiale=Tre
| teknikk=Tømret
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=
| diverse=
| kategori= Buvik kirke
}}
'''Buvik kirke''' er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] kirke fra [[1819]] i [[Skaun kommune (Sør-Trøndelag)|Skaun]] kommune, [[Trøndelag]] fylke.

Byggverket er i tømmer og har 250 sitteplasser.<ref name=":2" /> Nødsårene tidlig på 1800-tallet forsinket byggeplanene og bygging av ny kirke begynte sommeren 1818 og den ble innviet av biskop Bugge i september 1823.<ref name=":0" /> Bygget ble utformet med [[Klæbu kirke]] (bygget av [[Lars Larsen Forsæth]]) som forbilde og de to kirkene har samme langstrakte åttekantform og er nesten like store. Tremodellen som ble brukt i Klæbu kan også ha vært brukt i Buvika. Sørmoen antar at [[Støren kirke]], som er av samme type, har påvirket arbeidet i Buvika. Sogneprest i Buvika, Mathias Heltberg, hadde vært sognepresten på Støren da kirken der ble oppført. Formen er typisk for åttekantkirkene i Sør-Trøndelag. På samme måte som i Klæbu har Buvik kirke vinduer i to høyder. Mens Klæbu har et tak med knekke eller avsats, har Buvik enkle slette valmede takflater. Sørmoen beskriver stilen som dels [[empire]]preget.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Skjønnhetens århundre. Bind 2 av Kirker i Norge|etternavn=Sørmoen|fornavn=Oddbjørn|utgiver=Arfo|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Bygget ble i hovedsak satt opp på dugnad. Det åttekantede grunnplanet ga laftehugg på 135° som var en utfordring for bygningsfolkene. Prekestolen ble satt over alteret («prekestolsalter»). Prekestolen ble i 1880 satt ned på gulvet, i 1930 ble den igjen satt over alteret. Prekestolsalteret blir lite brukt og presten bruker i stedet en løs talerstol på gulvet Fire kraftige [[Marmorering|marmorerte]] søyler bærer tårnet og sperrer utsynet mot koret fra deler av skipet (forbildet Klæbu har ingen synlig understøttelse<ref name=":1" />). Den åttekantede formen ga kirken tilnavnet «stappklubba». Bygget ble pusset opp til jubileet i 1969. Kirken manglet fra begynnelsen sakristi og fikk i 1978 sakristi i et tilbygg på østsiden. Tårnet hadde opprinnelig en rund kuppel som ble ødelagt av lynnedslag i 1861 og erstattet av et åttekantet klokkehus. Det røde teglsteinstaket ble erstattet av altaskifer i 1920.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Buvik kirke 1250-1995|etternavn=Rogdo|fornavn=Vidar mfl.|utgiver=Buvik menighetsråd|år=1995|isbn=|utgivelsessted=Buvika|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Rasmussen oppgir [[Svend Aspaas]] og Forseth som arkitekter.<ref name=":2">{{Kilde bok | ref=  | forfatter= Rasmussen, Alf Henry | redaktør=  | utgivelsesår = 1993 | artikkel= | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | bind= | utgave= | utgivelsessted= Kirkenær | forlag= Vanebo forlag | side= 242| isbn= 82-7527-022-7 | id= | språk= | kommentar= | url=}}</ref>

== Tidligere kirker ==
Buvik kirke er nevnt første gang i et dokument fra 1253 der det heter at kirken på Husby bare hadde inntekt av gården (mens innbyggerne i Buvika skulle betale tiend til Byneset kirke eller "Stæins kirkia"). Ifølge [[Jørn Sandnes]] var [[Byneset kirke]] fra gammelt av sognekirke for Buvika. Trolig var kirken på Husby en [[høgendeskirke]], en privat kirke satt opp av stormann på egen gård. I våpenhuset står en stor firkantet steinhelle som trolig skriver seg fra alteret i den første kirken. Steinhellen ble lenge brukt som trapphelle utenfor døren. [[Gerhard Schøning]] skrev at kirken tidligere hadde navnet St. Gorgonii. {{link-interwiki|lang=en|no=Gorgonius}} var en martyr og navnet er inngravert i en marmorplate som i 1870 ble gitt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Marmorplaten lå lenge fremfor en dør og bokstavene er nesten uvisket av slitasje: «Corpus domini et de reliquiis sancti gorgonii martiris.» (Herrens legeme og relikvier etter den hellig martyr Gorgoni.)<ref name=":0" />

=== Kirken fra 1658 ===
I 1658 ble det oppført ny kirke i Buvik på det stedet som kalles Fallet. Byggmesteren Simon Borgerson hadde også ansvaret for kirkene i Malvik og Ekne. Malvik kirke var en langkirke med tilbygg for kor/sakristi og våpenhus, og lignet trolig på Buvik-kirken fra 1658. Kirken ble solgt i 1725 (kjøper var stiftskriver Vium<ref name=":1" />). Den ble stående på raskanten etter leirraset 30. juni 1728 i Fallet. Kirken ble da demontert og satt opp på ny tomt på Husby, stedet senere kalt Kjerkhaugen. Gerhard Schønning noterte i 1774 at det var en liten velholdt trebygning, den var malt og forsynt med ornamenter, og uten tårn - tårnet kan ha forsvunnet da kirken ble flyttet unna rasfaren. Den var av tømmer og tekt med [[takspon|spon]].<ref name=":0" />

== Prester ==
* [[Johan Nordahl Brun]] 1772-1774

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Buvik kirke 1250-1995 | utgivelsessted = [Buvika] | forlag = Buvik menighetsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010608110 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|83975}}

{{Kirker i Orkdal prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Skaun]]
[[Kategori:Kirker i Orkdal prosti]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Skaun]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1819]]
[[Kategori:1819 i Norge]]
[[Kategori:Kirker med prekestolalter]]