Redigerer Butikkdød

[[Fil:Empty store-front for sale and for hire, Winschoten (2018).jpg|thumb|Tom butikk for salg og leie, Winschoten (2018)]]
'''Butikkdød''' er at fysiske butikker utkonkurreres og må legges ned. I denne sammenhengen er det i hovedsak [[Detaljhandel|detaljhandelen]] det refereres til. Kjøpesenterdød og tomme lokaler har lenge vært en økende trend i flere land, blant annet i USA hvor fenomenet omtales som ''Retail Apocalypse''. Også i Norge kan man se et økende trendskifte der kjøpesentre opplever marginpress, fallende lønnsomhet og butikker som må reforhandle husleier.<ref>{{Kilde avis|tittel=Analysesjef: Da vil butikkdøden ta av i Norge|avis=Finansavisen.no|url=https://finansavisen.no/nyheter/eiendom/2019/01/analysesjef-da-vil-butikkdoeden-ta-av-i-norge|etternavn=Parr|fornavn=Odd Steinar|dato=2019-10-27|side=|sitat=}}</ref> Årsakene til butikkdød er omdiskuterte, og det er flere faktorer som kan påvirke denne næringen. 

== Bakgrunn ==
Detaljhandelen i Norge opplevde i januar 2019 en økning i antall konkurser på 36 prosent sammenlignet med året før og er i ferd med å seile opp som en av de store konkursnæringene.<ref name=":3" /> Totalt sett har det blitt 9,4 prosent færre butikker i Norge i årene mellom 2008-2016 hvis man trekker fra tallene for nettbutikker som har startet opp i samme periode.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/jP57q0|tittel=Stor butikkdød-oversikt: Her har hver femte butikk forsvunnet|besøksdato=2019-10-27|forfattere=Sindre Hopland|dato=|språk=nb|verk=e24.no|forlag=|sitat=}}</ref> Økningen i antall konkurser i 2019 er større enn det som ble sett i kjølvannet av [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen i 2008]].<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Konkursbølge i januar: – Høyeste vi har sett noensinne|avis=Dagens Næringsliv|dato=26.10.2019|url=https://www.dn.no/handel/bisnode/konkurser/varehandel/konkursbolge-i-januar-hoyeste-vi-har-sett-noensinne/2-1-538107|etternavn=Solem|fornavn=Lars Kristian|side=|sitat=}}</ref> [[Hovedorganisasjonen Virke]] anslo også i 2019 at rundt 40 000 ansatte i varehandelen kan oppleve å miste arbeidsplassen sine de neste 10 årene som følge av at fysiske butikker må melde opphør.<ref>{{Kilde avis|tittel=Butikkdød|avis=NRK.no|dato=|url=https://www.nrk.no/nyheter/butikkdod-1.14456219|besøksdato=26.10.2019|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=}}</ref> 

=== Geografiske forskjeller ===
Det er store geografiske forskjeller på hvor man ser den største nedgangen i antall fysiske butikker. Generelt ser det ut som byene klarer seg bedre enn småstedene. Tall fra [[Statistisk sentralbyrå|SSB]] og Virke som sammenligner årene fra 2008 til 2016 viser at det var Aust-Agder (-18,0 prosent), Oppland (-17,3 prosent), Finnmark (-16,9 prosent) og Sogn og Fjordane (-16,4 prosent) som opplevde størst nedgang. Akershus (-0,4 prosent), Vest-Agder (-5,0 prosent), Hordaland (-5,9 prosent) og Rogaland (-6,2 prosent) er de fylkene som kom best ut.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stor butikkdød-oversikt: Her har hver femte butikk forsvunnet|avis=e24.no|url=https://e24.no/naeringsliv/i/jP57q0/stor-butikkdoed-oversikt-her-har-hver-femte-butikk-forsvunnet|etternavn=Hopland|fornavn=Sindre|dato=2018-09-25|side=|sitat=|besøksdato=2019-10-27}}</ref>

== Mulige årsaker ==

=== Det digitale skiftet ===
Det digitale skifte i norsk nærings- og samfunnsliv<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskningsradet.no/nyheter/2019/stor-satsing-pa-teknologi-for-digital-omstilling/|tittel=Stor satsing på teknologi for digital omstilling|besøksdato=2019-10-27|forfattere=Andreas Kjensli Knudsen|dato=2019-01-28|forlag=Forskningsrådet.no|sitat=|arkiv-dato=2019-10-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191027110341/https://www.forskningsradet.no/nyheter/2019/stor-satsing-pa-teknologi-for-digital-omstilling/|url-status=død}}</ref> gir stadig endrede konkurranseforhold i flere næringer, inkludert detaljhandelen. Formidlingen av tilbud skjer i et marked der tradisjonelle og digitale salgskanaler, kommunikasjonskanaler og medier eksisterer side om side.<ref name=":1" /> Forbrukerne forventer at de medie- og kommunikasjonsvanene de har etablert utenfor varehandelsområdet også skal kunne praktiseres i varehandelsområdet, og på denne måten endres forbrukeradferden.<ref name=":2">{{Kilde avhandling|forfatter=Per Egil Pedersen, Birgit A. Apenes Solem, Elsa Kristiansen|tittel=Digitaliseringens påvirkning på varehandel|publikasjon=Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge nr. 2|url=|dato=2018|utgiver=Virke.no|sitat=}}</ref> For å tilpasse seg forbrukerens nye vaner er etableringen av en såkalt [[omnikanal]] varehandel stadig viktigere. Konseptet er kort forklart at handelsbedrifter må  kommunisere med og selge til sine kunder gjennom et samspill mellom tradisjonelle og nye digitale kommunikasjonskanaler. Digitale løsninger har på mange måter endret premissene for hvordan man etablerer konkurransefortrinn gjennom lønnsom formidling av varer og tjenester. Koordinering av informasjon og etablering av en god handleopplevelse er det viktigste i det som benevnes som omnikanal varehandel.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Omnikanal varehandel|publikasjon=Magma|url=https://www.magma.no/omnikanal-varehandel|dato=|forfattere=Jan Ivar Fredriksen, Øystein Sørebø|via=|bind=2017|hefte=4|sider=59-78|sitat=}}</ref> Aktører som kontrollerer plattformer som de kan bruke til å forsterke flersidigheten og utvikle tjenester som er komplementære til varehandelstjenestene øker sin konkurransekraft ved at de blir en stadig mer integrert del av forbrukernes hverdag.<ref name=":2" /> Aktører som ikke klarer å tilpasse seg de endrede forholdene eller starter endringsprosessene for sent vil kunne oppleve å bli utkonkurrerte.

=== Elektronisk handel ===
En av hovedårsakene til den økte andelen konkurser fysiske butikker opplever blir ofte tilskrevet [[netthandel|elektronisk handel eller netthandel]]. Netthandelen tar stadig markedsandeler fra de fysiske butikkene og det er antatt at butikker som ikke klarer å følge denne trenden og etablerer seg på nett vil kunne dø ut.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/0np2O6|tittel=BI-forsker: – Kjedene som ikke har netthandel innen 3-4 år, vil trolig gå dukken|besøksdato=2019-10-27|forfattere=David Bach|dato=29.01.2018|språk=|verk=|forlag=e24.no|sitat=}}</ref> Ifølge Virkes handelsrapporten for 2018/2019 er det nå 3 av 4 nordmenn som handler på nett. Det blir også stadig færre som velger å etablere fysiske butikker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dnbnyheter.no/bedrift/3-av-4-nordmenn-handler-pa-nett/|tittel=3 av 4 nordmenn handler på nett|besøksdato=2019-10-26|forfattere=Ellen Dokk Holm|dato=2018-09-26|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|verk=|forlag=dnbnyheter.no|sitat=}}</ref> På den andre siden finnes det eksempler på rene nettbutikker som har gjort det motsatte og startet fysiske butikker, dette gjelder eksempelvis store bedrifter som Komplett og Amazon.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2018/januar/darlige-ledere-dreper-butikkene/|tittel=Dårlige ledere dreper butikkene|besøksdato=2019-10-26|forfattere=Tor W. Andreassen|dato=2018-01-22|forlag=nhh.no|sitat=}}</ref>  

Utenlandske nettbutikker har lenge hatt et konkurransefortrinn ved at det har vært avgiftsfritak på import av varer med en verdi på under 200 kroner, og deretter 350 kroner. Dette har gjort det mulig som privatperson å importere utenlandske varer billigere enn det man kan få i en norsk butikk, uten at det utløste avgifter. I statsbudsjettet lagt frem i oktober 2019 ble det foreslått å fjerne avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner, populært kalt [[350-kronersgrensen]]. Bakgrunnen for dette var blant annet for å øke konkurransevilkårene for norske bedrifter. Forslaget innebærer at dagens 350-kronersgrense for moms- og tollfri netthandel erstattes med tollkutt på varer med en verdi under 3 000 kroner. Det skal dermed kreves moms fra første krone, via de utenlandske nettbutikkene, mens tollavgiften kuttes for kjøp under 3000 kroner.<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Statsbudsjettet 2020: 350-kronersgrensen fjernes|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/350-kronersgrensen-fjernes/id2672150/|dato=7. oktober 2019|nyhetsbyrå=Regjeringen|utgiver=|sitat=}}</ref>

=== "Den grønne bølgen" ===
Fokus på en mer bærekraftig og miljøvennlig handel blir en stadig viktigere konkurransefaktor innenfor varehandelen. Her kan man se et skille på alder når det gjelder hvor opptatte kundene er av dette temaet, hvor de under 40 år har større fokus på bærekraft og miljø når de velger hvor de skal handle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bring.no/magasinet/innovasjon-og-barekraft/unge-norske-menn-vil-handle-miljovennlig|tittel=Unge norske menn vil handle miljøvennlig|besøksdato=27.10.2019|forfattere=Nina Farstad Engebretsen|dato=16.09.2019|forlag=Bring.no|sitat=}}</ref> Miljøfokuset kan også ses i sammenheng med at en konkurransedyktig varehandel må evne å gi en helhetlig opplevelse; det er ikke kun produktet som er i fokus, men også hvor og hvordan det produseres som, er viktig for en potensiell kunde. 

Et annet aspekt innenfor miljøpolitikken er forslagene om et bilfritt sentrum for flere av de store byene, dynamisk prising i bomringene og få og dyre parkeringsplasser i sentrum.<ref name=":0" /> 

== Se også ==
* [[Dødt kjøpesenter]]
* [[VOEC-ordningen]], momsordning for import fra utenlandske nettbutikker

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==

* [http://commons.wikimedia.org/wiki/Hovedside Wikimedia Commons]

[[Kategori:Handel]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]