Redigerer Burn (Deep Purple-sang)

{{Infoboks musikk
| navn = «Burn»
| bilde = 
| album = ''[[Burn (album)|Burn]]''
| format = 
| artist = [[Deep Purple]]
| utgitt = 15. februar 1974
| innspilt = November 1973
| sjanger = [[hard rock]]
| minutter = 6
| sekunder = 05
| plateselskap = [[EMI Records|EMI / Purple Records]]
| låtskriver = [[Ritchie Blackmore]]<br />[[David Coverdale]]<br />([[Glenn Hughes]])<br />[[Ian Paice]]<br />[[Jon Lord]]
| produsent = [[Deep Purple]]
| anmeldelse = 
}}
«'''Burn'''» er en sang av [[Deep Purple]], utgitt på deres [[musikkalbum|album]] ''[[Burn (album)|Burn]]'' i 1974. Riffet er skrevet av [[Ritchie Blackmore]] i 1972, og [[David Coverdale]] skrev teksten høsten 1973, men hele bandet er likevel kreditert. Glenn Hughes var av juridiske årsaker forhindret fra å krediteres i 1974. 

== Struktur ==
Sangen er en av bandets mest aggressive, og starter med et [[gitar]]-[[riff]]. Trommene kommer med, og spilles nesten som en kontinuerlig tromme[[solo]] i versene. Bassen er hard, pumpende og tett taktfast, mens orgelet følger gitarriffet. Coverdale nærmest freser ut teksten, som handler om en kvinne som får det til å brenne kun ved å løfte hånden. 

Teksten er mytisk og mystisk, der fortellingen skal gi lytteren en følelse av at dette er en gammel legende. Denne «legende-stilen» skulle også en av Blackmores senere samarbeidspartnere, [[Ronnie James Dio]], videreutvikle under tiden i bandet [[Rainbow (britisk band)|Rainbow]].

[[Allmusic]] kommentar {{quote|
Det fenomenale tittelsporet starter ting på full gass, faktisk utfordrer «Burn» «[[Highway Star]]»  æren som beste åpneren på enhvert Deep Purple album, og er et utstillingsvindu for en alltid imponerende tromming av Ian Paice.<ref> [http://www.allmusic.com/album/burn-mw0000194284 «Burn» @ AllMusic]</ref>}}

== Konsertfremføringer ==
Frem til Deep Purple ble oppløst i [[1976]], var «Burn» den sangen som åpnet samtlige av bandets konserter i perioden. Etter gjenforeningen i [[1984]] nektet [[Ian Gillan]] å synge sanger fra «Coverdale-perioden», og den ble ikke spilt av bandet igjen før i [[1991]], da med [[Joe Lynn Turner]] som bandets vokalist. Denne versjonen av Deep Purple, som varte fra 1989 til [[1992]], spilte bare konserter i 1991 og åpnet nærmest alltid med «Burn». Antagelig for å vise at dette ikke var den klassiske ''Mark II''-besetningen med Ian Gillan.

Da Gillan returnerte i [[1993]] ble sangen igjen lagt til side, og bandet har ikke spilt den i sin helhet siden. David Coverdales band etter Deep Purple, [[Whitesnake]], fremførte aldri sangen før på 2000-tallet. Selv ikke da Whitesnake var et «mini-Deep Purple» da Coverdale, Ian Paice og Jon Lord alle var med i bandet på begynnelsen av [[1980-tallet]].<ref>[http://www.setlist.fm/stats/covers/whitesnake-7bd69e30.html?year=1981 «Burn» med Whitesnake]</ref> I den senere tiden har Whitesnake spilt en [[medley (musikk)|medley]] bestående av «Burn» og «Stormbringer». 

==Personell==
På originalinnspillingen fra 1974 medvirker:
*[[Ritchie Blackmore]]: [[elektrisk gitar|gitar]]
*[[David Coverdale]]: [[vokalist|vokal]]
*[[Glenn Hughes]]: [[bassgitar|bass]], vokal
*[[Jon Lord]]: [[Hammondorgel]], [[synthesizer]]
*[[Ian Paice]]: [[trommer]]

== Alternativ versjon ==
En alternativ versjon («Burn» 2004 Remix) ble utgitt som «bonus-spor» på ny-utgivelsen av albumet ''[[Burn (album)|Burn]]'' fra 2004. Denne versjonen er ikke vesentlig forskjellig fra originalmiksen.

==Referanser==
<references/>

{{Deep Purple}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Deep Purple-sanger]]
[[Kategori:Sanger fra 1974]]