Redigerer Burmeister & Wain

[[Fil:Baumgarten og Burmeisters fabrik ca 1850.jpg|thumb|300px|Baumgarten og Burmeisters verksted i [[Christianshavn]] ca. 1850.]]
'''Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri''' var et dansk [[skipsverft]], spesielt kjent for sine store [[dieselmotor]]er for skip. Verftet ble grunnlagt i [[1843]] og nedlagt i [[1996]]. Burmeister & Wain var pionerer i utvikling av [[dieselmotor]]er for handelsfartøyer, og verftet var også i mange år en betydelig leverandør av skip til norske [[rederi]]er.

Frem til 1940-årene foregikk all produksjon av dieselmotorer i [[Norge]] på [[lisens]] fra Burmeister & Wain, hos [[Akers Mekaniske Verksted]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/etter-70-ar-lager-de-fortsatt-motorer-her/276438|tittel=Etter 70 år lager de fortsatt motorer her|besøksdato=2026-01-20|dato=2016-01-02|fornavn=Marius|etternavn=Valle|språk=no|verk=Teknisk Ukeblad (tu.no)}}</ref>

== Etableringen ==
I [[1843]] etablerte en [[holsten]]sk [[snekker]] Hans Heinrich Baumgarten (1806–1875)<ref>{{Kilde www|url=https://gravsted.dk/person.php?navn=hhbaumgarten|tittel=H.H. Baumgarten|besøksdato=2026-01-20|verk=gravsted.dk}}</ref> et mekanisk [[verksted]] på [[Købmagergade (København)|Købmagergade]] i [[København]]. Han inngikk i 1846 i kompaniskap med Carl Christian Burmeister (1821–1898),<ref>{{Kilde www|url=https://gravsted.dk/person.php?navn=carlchrburmeister|tittel=Carl Chr. Burmeister|besøksdato=2026-01-20|verk=gravsted.dk}}</ref> og verkstedet ble flyttet til [[Christianshavn]] under navnet Baumgarten og Burmeister. I 1858 bygget verftet det første danskbyggede jerndampskipet.

I 1861 valgte Baumgarten å trekke seg, og i 1865 inngikk Burmeister kompaniskap med underdirektøren fra verftet, William Wain (1819–1882).<ref>{{Kilde www|url=https://gravsted.dk/person.php?navn=williamwain|tittel=William Wain|besøksdato=2026-01-20|verk=gravsted.dk}}</ref> I 1871 ble virksomheten rammet av kapitalmangel og [[streik]]er.

== Omdannelse til aksjeselskap ==
Med stiftelsen av [[DFDS]] måtte det også anlegges maskinverksteder og skipsverft. [[C.F. Tietgen]] foreslo å omdanne det lille firmaet til et [[aksjeselskap]] med en [[aksjekapital]] på 6 millioner danske kroner. Selskapet ble stiftet i 1872 og fikk fra starten mange ordrer. Tietgen tok rollen som styreformann, mens Burmeister og Wain var direktører.

I 1872 ble det åpnet et skipsverft på [[Refshaleøen]]. Her ble i 1879-80 det danske [[kongeskip]] [[«Dannebrog»]] bygget, og i 1912 for [[Det Østasiatiske Kompagni|ØK]] verdens første store dieselmotorskip, MS «Selandia». Selskapet bygget i 1897 en ny maskinfabrikk på grunnen på [[Christianshavn]].

Selskapet måtte rekonstrueres med statlig bistand i [[1932]] og ble oppdelt i et driftsselskap og et avviklingsselskap. Senere kunne kreditorene alle tilbakebetales.

I 1971 var selskapet igjen i krise og ble delt i en verftsdel og en motor- og maskinfabrikk, B&W Motor.
[[Fil:Main engine of a VLCC tanker 4.jpg|thumb|Burmeister & Wain skipsdieselmaskin, montert om bord i en VLCC, kun en mindre del av maskinen vises. {{byline|Hervé Cozanet}}]]
Den kontroversielle forretningsmannen Jan Bonde Nielsen (f. 20. mai 1938) sikret seg i 1974 aksjemajoritet i firmaet,<ref>{{Kilde www|url=https://svindlere.dk/jan-bonde-nielsen/|tittel=Jan Bonde Nielsen - driftig erhvervsmand og muligvis svindler|besøksdato=2026-01-20|dato=2020-02-20|fornavn=Henrik|etternavn=Bruhn|språk=da-DK|verk=Svindlere}}</ref> og innsatte seg som styreformann. Ideen var å satse på produksjon av standard bulkcarriere. B&W Motor ble delvis kjøpt tilbake i en [[holdingselskap]]skonstruksjon.

Nielsen utvidet konsernet med bl.a. Glud & Marstrand og selskapet Gredana, som eide [[Grenaa]] Dampvæveri, hvis midler ble anvendt til å kjøpe B&W-aksjer. Fra 1978 var Jan Bonde Nielsen gjenstand for betydelig medieomtale, og selskapet kom i 1979 i [[likviditet]]sproblemer og måtte selge halvdelen av B&W Diesel til de tyske [[MAN (bil)|M.A.N.-konsernet]]. I 1980 ble Nielsen avsatt, og selskapet gikk [[konkurs]]. M.A.N. overtok B&W Diesel helt. 

Nielsens kone på [[Marselisborg slott]] var venninne med [[Margrethe II|dronning Margrethe]], og Nielsen hadde dermed tett personlige bånd til kongehuset mens han ble etterforsket for [[svindel]] med 146 millioner kr.<ref>{{Kilde www|url=https://ekstrabladet.dk/underholdning/kongelige/danskekongelige/erhvervsmand-i-politiets-soegelys-holdt-hemmeligt-bryllup-hos-dronningen/5940580|tittel=Erhvervsmand i politiets søgelys: Holdt hemmeligt bryllup hos dronningen|besøksdato=2026-01-20|dato=2016-02-06|fornavn=|etternavn=|fornavn8=|etternavn8=|språk=|verk=Ekstra Bladet}}</ref> Dronning Margrethe feiret i 1980 [[bryllup]]et for det blakke brudeparet på [[Marselisborg slott]]. I 1981 flyttet Nielsen til [[London]] og etablerte seg for lånte penger. Han ble frikjent i [[straffesak]]en, der man gjenkjente et typisk trekk ved hans mange prosjekter, at eierforholdene er en floke av uoversiktlighet. Samtidig har han hele tiden levd på stor fot med [[privatfly]] og opphold på dyre hoteller, og det er avdekket at dette i høy grad var for andres penger.<ref>{{Kilde www|url=https://nordjyske.dk/nyheder/en-rejse-paa-foerste-klasse-for-laante-penge/afe207dd-a9c4-42ae-ba86-180baf6baefe|tittel=En rejse på første klasse for lånte penge|besøksdato=2026-01-20|dato=2016-02-23|fornavn=Lars|etternavn=Løcke|språk=da|verk=www.nordjyske.dk}}</ref>

Etter en ny rekonstruksjon stanset selskapet betalinger i 1995, og da en rekonstruksjonsplan brøt sammen, gikk det konkurs i 1996 etter flere års drift på sparebluss. Historien bak B&Ws storhet og fall hadde spor langt inn i dansk finansverden.
[[Fil:Jerichausgade_03.JPG|thumb|Krysset med Jerichausgade og Küchlersgade i Humleby, [[arbeiderbolig]]er reist for verftsarbeiderne.]]
== Arbeiderorganisering på B&W ==
B&W har fra selskapets tidlige år stått som et godt eksempel på en sterk arbeiderorganisering. Mens de ansatte i mange virksomheter hadde vanskeligheter med å organisere seg, hadde man på B&W allerede fra omkring 1900 et velfungerende samarbeide med ledelsen av firmaet, som betød at man organiserte seg uten problemer. 

På [[Vesterbro]] ligger Humleby, en liten by i byen, [[arbeiderbolig]]er tegnet for Burmeister og Wains ansatte av [[arkitekt]]en Frederik Bøttger og oppført i årene 1884–1895; Bøttger tegnet mer enn 1&nbsp;200 hus for ''Arbejdernes Byggeforening''.  I dag er de dyre og etterspurte boliger, og tilsvarer i type og utforming til et annet strøk tegnet av Bøttger, ''kartoffelrækkerne'' («potetradene») ved [[Søerne|Sortedamssøen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitcopenhagen.dk/koebenhavn/planlaeg-din-tur/humleby-gdk559834|tittel=Humleby {{!}} Boligkvarter {{!}} VisitCopenhagen|besøksdato=2026-01-20|språk=nb|verk=VisitDenmark}}</ref> Husene på Vesterbro ligger i nærheten av [[Carlsberg]]-[[bryggeri]]et – derav navnet – og ble finansiert ved at arbeiderne innbetalte en del av lønnen til foreningen. Så ble boligene fordelt ved [[lotteri|loddtrekning]] etter hvert som de stod ferdige. De ligger i gatene Vesterfælledvej, Ny Carlsberg vej, Freundsgade, Jerichausgade, Bissensgade, Ernst Meyers gade, Lundbyesgade, Küchlersgade og Carstensgade.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[B&W Hallerne|B&W-hallene]]

== Litteratur ==
* Ole Lange: ''Juvelen der blev til skrot. Kampen om B&W 1945-1996'', Gyldendal, København 2001.
* Niels Jul Nielsen: ''Virksomhed og arbejderliv. Bånd, brudflader og bevidsthed på B&W 1850-1920'' (København 2002). 
* Niels Jul Nielsen: ''Mellem storpolitik og værkstedsgulv'' (København 2004)
* Bjørn Andersen: ''En historie om B&W Skibsværft: Mellem storpolitik og værkstedsgulv'' 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Københavns historie]]
[[Kategori:Danske industriselskaper]]
[[Kategori:etableringer i 1843]]
[[Kategori:Danske skipsverft]]
[[Kategori:Opphør i 1996]]
[[Kategori:Christianshavn]]