Redigerer Bunad

[[Fil:Young_girls_in_bunad.jpg|thumb|Unge jenter i norske bunader i Akershus i 2001. Moderne bunader er historiserende festdrakter som er fritt basert på [[folkedrakt]]er fra ulike landsdeler, det vil si drakttradisjoner fra norsk bondekultur på 17- og 1800-tallet.]]
'''Bunad''' er en fest- og høytidsdrakt som har bakgrunn i en [[folkedrakt]] (også kalt [[nasjonaldrakt]]).<ref name="SNL Aagot Noss">{{Kilde oppslagsverk|tittel=bunad|url=https://snl.no/bunad|oppslagsverk=[[Store norske leksikon]]|dato=2024-12-05|besøksdato=2024-12-06|språk=no|fornavn=Barbro|etternavn=Storlien}}</ref> Fra 1930-årene har kostbare bunader fra ulike landsdeler i Norge gradvis blitt et vanlig statusantrekk ved høytidelige markeringer.

Den 5. desember 2024 ble den norske bunadbruken offisielt innskrevet på [[UNESCO]]s liste over [[verdens immaterielle kulturarv]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturdirektoratet.no/web/guest/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/bunadbruk-pa-lista-over-verdas-levande-kulturarv|tittel=Bunadbruk på lista over verdas levande kulturarv|besøksdato=2024-12-06|språk=nb-NO|utgiver=[[Kulturdirektoratet]]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/kultur/i/Mnmmj5/bunaden-kommer-trolig-paa-unesco-liste|tittel=Bunaden får plass på Unescos liste over levende kulturarv|besøksdato=2024-12-06|dato=2024-12-05|språk=nb|avis=[[Bergens Tidende]]|sitat=Bunaden, Norges elskede nasjonaldrakt, er innskrevet på Unescos liste over levende kulturarv – en hyllest til både bruken og det historiske håndverket.}}</ref>

«Bunad», av [[norrønt]] ''búnaðr'' som opprinnelig betyr «utstyr», er et [[Neologisme|nyord]] som fra 1900-tallet har blitt brukt om flere typer [[klesdrakt]]er i Norge, først og fremst om moderne, historiserende festdrakter i [[nasjonalromantisk]] tradisjon. Disse ble konstruert i første halvdel av 1900-tallet og ble inspirert av regionale drakter hos den norske bondebefolkningen på 1700–1800-tallet, antrekk og plagg som på sin side var etterlikninger av tidligere europeisk klesmote.

== Terminologi ==
[[Fil:Faroe mini-sheet 1.jpg|thumb|Også ellers i [[Norden]] har en utvikling fra folkedrakt til nykonstruerte festdrakter funnet sted,<ref name="SNL Aagot Noss"/> selv om bruken er mye mer begrenset enn i Norge. Disse [[Færøyene|færøyske]] [[frimerke]]ne fra 1983 viser nordiske folkedrakter og bunader.]]
I folkedrakt-forskning skiller man mellom «bunad» og «folkedrakt», der «folkedrakt» er den lokale klesdrakt fra tidligere tider, med alle sine variasjoner og bruksmåter, mens «bunaden» kun er i bruk som festantrekk.

Mens fagterminologien skiller mellom «bunad» og «folkedrakt», ses «bunad» også brukt upresist som en samlebetegnelse, særlig når autentiske folkedrakter også brukes som moderne festdrakter. Begrepet «bunad» kan derfor brukes om svært forskjellige former for klesplagg: alt fra genuine folkedrakter fra 1800-tallet til nykonstruerte plagg uten særlig historisk forankring, men som gir skinn av å være «bondedrakter».

=== Bunadkategorier ===
[[Fil:162. Thelemarken, Gruppe - NB bldsa AL0162.jpg|thumb|[[Folkedrakt]]er fra østre [[Telemark]] sist på 1800-tallet, med [[beltestakk]], gråtrøye av ubleket [[vadmel]] og [[knebukser]]. Tradisjonell [[drakt|klesdrakt]] blant bondebefolkningen i ulike regioner i Norge har dannet grunnlag for flere bunader, dagens konstruerte festdrakter.<!--I andre halvdel av 1800-tallet gikk [[knebukse]] etterhvert ut av bruk og ble erstattet av langbukse.--> {{byline|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:Gammel dame med bunad - no-nb digifoto 20160222 00171 NB MIT FNR 01042.jpg|thumb|Bildet viser en eldre kvinne i drakt fra Vest-Telemark. Fotografiet er av ukjent dato, men inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling.]]
[[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]] har utarbeidet en inndeling av bunadtyper i fem kategorier. Dette er ikke ment å være et fullstendig klassifiseringssystem, men kan være en god hjelp til å forstå sammenhenger mellom tidligere folkedrakter og dagens bunader. Oversikten sier først og fremst noe om i hvor stor grad bunader i den ene eller andre kategorien bygger på en drakttradisjon. 
Kategoriene er mer detaljert beskrevet på nettsidene til [[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]] (NBF). I korte trekk kan de settes opp slik:
# Bunader som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling
# Bunader med bakgrunn i en folkedrakt som var gått ut av bruk, men ikke glemt. 
# Bunader som er systematisk rekonstruert på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg.
# Bunader skapt på grunnlag av et tilfeldig og mangelfullt gammelt draktmateriale.
# Drakter som helt eller delvis er fritt komponert, eller med mønstre fra andre ting enn klær.<ref>[https://bunadogfolkedrakt.no/bunad De fem bunadtypene, ''Norsk institutt for bunad og folkedrakt]</ref>
De fleste populære bunader er i kategori 5.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/denne-kategorien-faller-din-bunad-inn-under-1.16810709|tittel=Denne kategorien faller din bunad inn under|besøksdato=2024-09-11|dato=2024-05-04|fornavn=Maria|etternavn=Johannessen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Historie og bakgrunn for bunader i Norge ==
[[File:Frå vinstre, st.dande- Setesdal, Sogn, Sunnmør, Fane. Frå vinstre, sitjande- Hardanger, Finnmarki, Gol i Hallingdal, Voss. (5184102504).jpg|thumb|Forfatteren [[Hulda Garborg]] (1862-1934) var en [[Pionér (uttrykk)|pionér]] i arbeidet for [[folkedans]] og nasjonalbunader i Norge. På dette kabinettkortet fra tidlig på 1900-tallet er hun markert med et 6-tall. Bildet viser ellers [[hardangerbunad]] (1), [[setesdalsbunad]] (2), bunad fra [[Sogn (distrikt)|Sogn]] (3), [[samedrakt|nordsamisk drakt]] fra [[Finnmark]], med [[hornlue]] (4), bunad fra [[Sunnmøre]] (5), hallingbunad fra [[Gol]] (6), bunader fra [[Voss]] (7) og [[Fana]] (8).{{byline|Fra Nasjonalbibliotekets samling av [[Hulda Garborg]]s bunadsbilder}}]]
Interessen for folkedrakter har sin bakgrunn i [[nasjonalromantikken]] på 1800-tallet, og var ikke bare et norsk [[fenomen]]: I hele [[Skandinavia]] og mye av [[Sentral-Europa]], særlig det tyskspråklige Europa, var det blant datidens [[overklasse]] stor interesse for bondebefolkningens klesdrakter og andre sider ved bondekulturen, som ble sett på som autentisk uttrykk for [[nasjon]]ens historie.<ref>Maren Næss Olsen: «Nymotens påfunn», ''[[Ny Tid]]'' 15. mai 2009</ref> I stor grad bygget folkedraktene i de ulike landene på felleseuropeiske [[mote]]r fra 17–1800-tallet. [[Forkle]]et som ses på mange norske bunader, er likevel et typisk trekk fra [[renessansen]] og [[reformasjonstiden]]. Det kom inn i motebildet på 1500-tallet.<ref>[https://www.klikk.no/historie/bunadsforkle-historie-historisk-7026207 Bunadsforkleets historie]</ref>

I Norge førte denne nasjonalromantiske impulsen til norskdomsbevegelsens arbeid med å rendyrke og gjenskape det man opplevde som autentisk norsk som et bidrag i kampen for [[unionen mellom Sverige og Norge|unionsoppløsningen]]. Det dreide seg ikke bare om et romantisk svermeri for den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne, men aktivt arbeid med tegne opp gamle drakter og skape nye «bondedrakter» fra begynnelsen av 1900-tallet, med [[Hulda Garborg]] som pådriver. Frem til [[første verdenskrig]] ble ofte nylig avlagte plagg tatt i bruk som bunad, eller mønster for bunader. <ref>[https://bunadogfolkedrakt.no/bunadhistoria Bunadens historie, ''Norsk institutt for bunad og folkedrakt ]</ref> Ordet man tok i bruk for å betegne disse nye draktene var «bunad», som i sin moderne form er et [[nyord]], men har røtter i det norrøne ''búnaðr'' («utstyr til hushold», «klær») - der ordet «drakt» kommer av middelnedertysk ''dracht'' (moderne tysk ''Tracht''), avledet av [[verb]]et ''dragen''<ref>https://naob.no/ordbok/drakt</ref> (moderne tysk ''zu tragen'' = å bære). 

Mens «bunadbevegelsen» i Norge begynte i det små, drevet frem av intellektuelle, nasjonalt orienterte miljøer, fikk den et større folkelig gjennomslag fra [[1930-årene]]. Det var likevel først i [[etterkrigstiden]] at bunaden fikk det gjennomslaget den har i dag. Norge skiller seg ut i forhold til andre europeiske land ved at den nasjonalromantiske interessen for folkedrakter, historiserende drakter og «bondekultur» fikk et mer varig gjennomslag enn ellers i Europa, der slike sysler for det meste gikk av moten langt tidligere.

Det finnes mange slags drakter som betegnes som bunad i Norge. Bunader i snever forstand, det vil si nykonstruerte drakter, ble i stor grad laget over den samme malen, med mindre lokale variasjoner. ''Norsk bunadleksikon'' fra 2006, som favner vidt i sin definisjon av bunad, har samlet over 400 bunadstyper. Av folkedraktene står draktene fra [[Telemark]] i en særstilling, på grunn av fylkets rike folkedrakt- og folkekulturtradisjoner og sentrale stilling i norsk nasjonalromantikk. Bunad blir også brukt i mange [[norskamerikanere|norskamerikanske]] miljøer. I tillegg finnes liknende tradisjoner med folkedrakter som minner mye om norske folkedrakter, på [[Færøyene]], [[Island]], [[Sverige]], [[Finland]] og [[Danmark]], men er der et langt smalere fenomen og brukes i mange tilfeller bare i forbindelse med [[folkedans]] og annen tradisjonsutøvelse.<ref>Margunn Bjørnholt (2005). Hvorfor er folkedrakt så viktig i Norge og marginalt i nabolandene? ''Nordic Journal of Cultural Policy'', 8(2), s. 34–50</ref>

== Moderne bruk av bunad og folkedrakt i Norge ==

=== Rekonstruksjoner og konstruksjoner ===
[[Fil:Oppdal and Nord Gudbrandsdals bunad.jpg|thumb|Mannsbunader fra [[nordre Gudbrandsdalen]] og kvinnebunad fra [[Oppdal]] konstruert på 1930-tallet. Bunadene gir inntrykk av å være «bondedrakter», men kan ha liten forankring i virkelige folkedrakter, som den uhistoriske bunadsveska på bildet. Moderne bunader er dessuten utformet mer ensartet enn tradisjonelle folkedrakter og avgrenset til festbruk.<ref name="SNL Aagot Noss"/>{{byline|Ca. 2005}}]]
Det var folkedansbevegelsen tidlig på 1900-tallet som begynte med både rekonstruksjoner og konstruksjoner av drakter, til dels basert på lokale tradisjoner, og samtidig gav disse plaggene navnet «bunad». Hulda Garborg og [[Klara Semb]] var sentrale i dette arbeidet. Dette arbeidet hadde imidlertid sin bakgrunn i en generell interessebølge for folkedrakter som man fant i nasjonalromantiske miljøer i hele Skandinavia og Tyskland fra slutten av 1800-tallet.

I det tidlige arbeidet med å skape nye «bunader» brukte man flere kilder, blant annet gamle, eksisterende drakter og billedmateriale slik som [[Johan F. L. Dreier]]s folkedraktakvareller og [[Johann Heinrich Senn]]s [[kobberstikk]] av Dreiers arbeider fra starten av [[1800-tallet]]. Draktene som ble laget, var imidlertid ofte ikke autentiske rekonstruksjoner, men forenklede utgaver. Samtidig begynte man et systematisk arbeid for å lage nye drakter, ofte nokså fritt basert på tradisjon. Mange «lokale» bunader ble laget etter samme mal, og med små variasjoner. Mange av draktene som i dag selges som «bunader», er i stor grad konstruert på 1930- og 1940-tallet, eksempelvis «Oslobunaden» fra 1947.

Det er folkedraktene som er forbildet for bunadene, og mange av dem gjenspeiler, i større eller mindre grad, felles europeiske klesmoter fra 1700-tallet og tidlig 1800-tall, pluss forkleet som var et moteplagg på 1500-tallet. Folkedrakter fra Norge har derfor store likhetstrekk med folkedrakter fra andre land som Danmark, Sverige og Tyskland.

I [[1947]] ble det opprettet en offisiell institusjon for å veilede i spørsmål angående norske bunader – «Landsnemnda for Bunadspørsmål» (nå kjent som [[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]])

I tiden mellom 1930- og 1950-tallet ble det gradvis vanlig i noen miljøer å bruke bunad som klesdrakt ved feiring av høytidsdager; for eksempel nasjonaldagen ([[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]) eller bryllup. Rundt halvparten av kvinnene i Norge velger bunaden på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. Bunader (og [[folkedrakt]]er) er også sterkt tilknyttet [[folkedans]] og [[folkemusikk]].<ref>Aftenposten: ''[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3652827.ece Bunad er festplagg nummer én]'', 16. mai 2010</ref>

De mest populære bunadene er fra [[Gudbrandsdalen]], [[Hardanger]], [[Telemark]] og [[Nordland]]. I 2013 var det bunader til en verdi av mer enn 30 milliarder kroner i norske hjem.<ref>[https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7562263.ece Camilla Kilnes: «Nordmenn har bunader til over 30 milliarder i sine hjem»,] {{Wayback|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7562263.ece |date=20211021135505 }} ''[[Adresseavisen]]'' 16. mai 2013</ref>

=== Bunader laget i utlandet ===
Et fenomen de siste årene er såkalte «Kina-bunader», bunader produsert i [[Kina]] og solgt til langt lavere priser enn tradisjonelle norske bunader. Kritikere mener en slik praksis undergraver bunadens status som tradisjonsbasert kulturuttrykk og at man risikerer at bunadkunnskapen og -håndverkstradisjonen i Norge forvitrer.<ref>[http://www.nrk.no/kultur/--bunad-handler-om-ekthet-1.535072 – Bunad handler om ekthet], [[NRK]]</ref>

=== Festdrakter og kjønnsnøytrale drakter ===
Festdrakter er også blitt populære, med friere regler, gjenbruk og redesign og enkle mønstre folk kan sy selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/astrid-28-syr-sin-egen-festdrakt-derfor-gjor-mange-unge-dette-na/15729674/|tittel=Astrid (28) syr sin egen festdrakt - derfor gjør mange unge dette nå|besøksdato=2023-06-05|dato=2023-05-15|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.itromso.no/nyheter/i/rlbaR3/folk-stroemmer-hit-for-aa-kjoepe-festdrakt-vi-blir-svett|tittel=(+) Sparkjøp opplever stor etterspørsel på festdrakt: – Vi blir nærmest svett|besøksdato=2023-06-05|dato=2023-05-15|fornavn=Louise Holst|etternavn=Andersen|språk=no|verk=itromso.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Sy din egen fæstdrakt|etternavn=Bergtun|fornavn=Ingrid|etternavn2=Lysne|fornavn2=Ingrid Vik|etternavn3=Nordén|fornavn3=Mari|etternavn4=Skavlan|fornavn4=Jenny|forfatter4-lenke=Jenny Skavlan|utgiver=Pullman Publishing|år=2023}}</ref> Det er også kommet kjønnsnøytrale bunader som blander uttrykk fra mannsbunad og kvinnebunadene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/disse-bunadene-er-kjonnsnoytrale-1.15948797|tittel=Disse bunadene er kjønnsnøytrale|besøksdato=2023-06-05|dato=2022-04-30|fornavn=Aida|etternavn=Khorami|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2022/04/23/lagar-kjonnsnoytral-bunad-for-mange-betyr-det-ingenting-men-for-nokre-betyr-det-mykje|tittel=Lagar kjønnsnøytral bunad: – For nokre betyr det mykje|besøksdato=2023-06-05|dato=2022-04-23|fornavn=Nynorsk|etternavn=Pressekontor|språk=nn-NO|verk=Framtida}}</ref>

=== Bunader i lys av EU-regler om materialbruk ===
I 2021 bragte norske medier oppslag om at et nytt [[EU]]-pålegg (som også ville bli gjeldende rett i Norge) kunne føre til at bunader måtte merkes som «miljøversting» blant klesplagg og antrekk, fordi bruk av [[Ull (tekstil)|ull]], [[bomull]] og [[silke]] i bunadene setter størst miljøavtrykk.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/spesial/kampen-om-bunaden-1.15689990|tittel=Kampen om bunaden|besøksdato=2024-02-26|dato=2021-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tekstilforum.no/kronikk-miljo-og-baerekraft/eu-truer-bunaden/740387|tittel=Kronikk: EU truer bunaden|besøksdato=2024-02-26|forfattere=Tone Skårdal Tobiassen og Ingunn Grimstad Klepp|dato=2021-10-11|sitat=Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk, noe som ikke er godt nytt for den norske bunaden.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://environment.ec.europa.eu/news/environmental-footprint-methods-2021-12-16_en|tittel=Environmental footprint methods|besøksdato=2024-02-26|dato=2021-11-16|forlag=EU Commission|sitat=Commission adopts Recommendation to help companies to calculate their environmental performance and manufacture more environmentally friendly products}}</ref> Under [[Arendalsuka]] i august 2022 ble det arrangert en paneldebatt om temaet «Hvor bærekraftig er nå bunaden, egentlig?», der forsker [[Ingun Grimstad Klepp]] erklærte at den aktuelle EU-standarden er bestemt av tekstilindustrien som i hovedsak bruker syntetiske stoffer som [[polyester]], som er basert på [[olje]], og at forurensingen skapt av dette ikke er regnet med i EU-dokumentet det er tale om.<ref>{{Kilde www|url=https://husflid.no/derfor-kjem-bunaden-darleg-ut/|tittel=Derfor kjem bunaden dårleg ut når EU vil miljømerke klede|besøksdato=2024-02-26|forfattere=Noregs Ungdomslag|dato=2022-08-18|forlag=husflid.no|sitat=Bunaden står i fare for å hamne på lista til EU over miljø-uvennlege plagg. Kvifor i all verda gjer han det?, er blant spørsmåla som vart stilt under paneldebatten «Hvor bærekraftig er nå bunaden, egentlig?» under Arendalsuka 2022. (---) Med på paneldebatten var regionkonsulent Vofo Innlandet, Andres Lopez A, som debattleiar, Margrethe Haarr (Sp), Siv Elin Ånestad fra Fremtiden i våre hender, Jon Tølløfsrud Ulberg fra Husfliden Lillehammer, Jan Kløvstad frå Folkeakademiet og Venstre, og Camilla Rossing frå Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt.}}</ref> Leder i [[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]], Camilla Rossing, er blant dem som har påpekt at i motsetning til andre plagg anvendes en bunad typisk gjennom mange tiår, og går ofte i arv til nye generasjoner – noe som er en svært bærekraftig praksis.<ref name=":0" />

[[Bunadsgeriljaen]] er en norsk folkebevegelse og medlemsorganisasjon som kjemper for nærhet til medisinske fødetilbud over hele landet.<ref>[https://www.bunadsgeriljaen.no www.bunadsgeriljaen.no]</ref> Protestbevegelsen oppsto i mars 2019 blant kvinner på Nordmøre som kledde seg i bunader da de demonstrerte mot nedleggelse av fødeavdelingen i [[Kristiansund]].<ref>[https://www.nrk.no/mr/_bunadsgeriljaen_-pa-nordmore-1.14518453 NRK om bunadsgeriljaen]</ref>

== Norske bunader (utvalg) ==
<gallery>
Fil:Braut ausBergen.jpg|Hardangerbunad med brudekrone
Fil:Dreier Plansje03 1.jpg|''Johan F. L. Dreiers Bonde fra Vinger''
Fil:Dreier Plansje03 4.jpg|''Johan F. L. Dreiers Bondepige fra Hedemarken''
Fil:Dreier Plansje11 2.jpg|''Johan F. L. Dreiers Mand og Kone fra fogderiet Noermør''
Fil:Brud fra Hardanger og kone fra Sogn, 1904.jpg|Brud fra Hardanger og kone fra Sogn
Fil:Brud fra Hartmark ved Mandal.jpg|Brud fra Hartmark ved Mandal
Fil:Bunad fra Eggedal.jpg|Bunad fra Eggedal
Fil:Bunad fra Nordfjord.jpg|Bunad fra Nordfjord
Fil:Brurepar fraa Sætisdalen.jpg|Brurepar fra Sætisdalen
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Bunadstilvirker]] &ndash; faglært håndverker
* [[Bunadsølv]]
* [[Bunadsparaply]]
* [[Folkedrakt]]
* [[Liste over bunader]]
* [[Bunad- og folkedraktrådet]]

== Litteratur ==
* Fossnes, Heidi (1993) ''Norges bunader og samiske folkedrakter''. Oslo, Cappelen. ISBN 82-02-13874-4 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040304020 Les i fulltekst]
* Haugen, Bjørn Sverre Hol (red.) (2006) ''Norsk bunadleksikon'' 3 b. Oslo, Damm. ISBN 82-04-10819-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.synogsegn.no/artiklar/2016/utg%C3%A5ve-4-16/anne-kristin-moe/ Anne-Kristin Moe i Syn og Segn] {{Wayback|url=https://www.synogsegn.no/artiklar/2016/utg%C3%A5ve-4-16/anne-kristin-moe/ |date=20210511135441 }}
* [http://www.bunadogfolkedrakt.no/ Norsk institutt for bunad og folkedrakt]
* [http://bunaderoslo.no/damebunader/ Bunader Oslo (bildeoversikt)] {{Wayback|url=http://bunaderoslo.no/damebunader/ |date=20201111004418 }}
* [http://www.norskflid.no/bunad/bunader/ Husflidens reklamesider om norske bunader (bildeoversikt)]
* [https://web.archive.org/web/20120619021930/http://norskebunader.no/bunader/ Norske Bunaders nettbutikk (bildeoversikt)]
* [https://web.archive.org/web/20120621041826/http://www.bunadrosen.no/herrebunad/oversikt Bunadsrosens bunader (bildeoversikt)]
* [https://web.archive.org/web/20151227143734/http://www.norwegenportal.de/dnf/index.php/kultur-mainmenu-44/husflid/bunader.html Artikkel på tysk om bunader i Norge]

=== Historiske folkedrakter ===
* [https://web.archive.org/web/20110716153637/http://www.elverumske.no/esc_norsk/draktskikk.htm Eksempel på folkedraktbilder fra tidlig på 1800-tallet]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=folkedrakt&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Søk etter folkedrakt og folkedrakter i Nasjonalbibliotekets arkiv av historiske fotografier ca. 1880-1950]
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=bunad&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'bunad' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}
{{Emner om Norge}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bunader| ]]
[[Kategori:Norsk kultur]]
[[Kategori:Folkekunst]]
[[Kategori:Nasjonalromantikken]]
[[Kategori:Verdensarven i Norge]]