Redigerer Bulmeurt

{{Taksoboks
| bilde=Hyoscyamus niger.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= bulmeurt<ref name="adb_taxon_103721"/>
| vitenskapsnavn=''Hyoscyamus niger''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Søtvierordenen]]
| familia = [[Søtvierfamilien]]
| genus = [[Bulmeurtslekta]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}} <br><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Afrika]], [[Kanariøyene]] og [[Madeira]]
}}
'''Bulmeurt''' (''Hyoscyamus niger'') er en sjelden og myteomspunnet blomst i [[søtvierfamilien]].

Den er enten ettårig eller toårig og kan bli mellom 25–100 cm høy med store, vakre og karakteristiske [[blomst]]er i en gulhvit farge med en nett av fiolette årer i. Den blomstrer fra juni til september. [[Blad]]ene er hårete, ovale eller eggformete, med en buktet-tannet kant. Den formerer seg kjønnet og kan forekomme på lysåpne og næringsrike områder som bølgeslagsvoller, veikanter, [[gårdstun]] og [[brakkmark]]. Hele planten har en særegen muggen, sterk lukt og er meget [[gift]]ig. En enkelt plante kan produsere opptil {{formatnum:8000}} [[frø]]. Bulmeurt vokser flere steder i [[Europa]], [[Asia]], [[Nord-Afrika]], på [[Kanariøyene]] og [[Madeira]].

[[Fil:Hyoscyamus niger 0003.JPG|miniatyr|venstre|Nærbilde av blomstene.]]

== Historie ==
Bulmeurt er en kulturhistorisk plante, og det eldste funnet i Norge er fra [[1100-tallet]]. Tidligste funn i [[Norden]] stammer fra [[Danmark]] fra 100-tallet. Under de [[arkeologi]]ske utgravningene av [[Gamlebyen]] i [[Oslo]] ble det funnet tre frø av planten mellom jordlag fra 1150 og 1175. [[Middelalderen]]s [[munk]]er og [[nonne]]r dyrket den i [[kloster]]hagene, og den er blant legeurtene funnet på [[Hovedøya]].<ref>http://www.consideratecandidum.com/prosjekter/kloster_norge/hovedoya.html</ref> Fra klosterhagene har den spredt seg og siden blitt forvillet.

Bulmeurt inneholder 0,05–0,15 % av [[alkaloid]]ene hyoscyamin og [[skopolamin]] med sterk [[hallusinogen]] virkning på [[nervesystem]]et. Når frøene varmes opp, fordamper alkaloidene, og disse [[damp]]ene virker bedøvende. Den medisinske virkningen er kjent siden [[oldtiden]]. De gamle [[Babylonia|babylonerne]] pustet inn bulmeurt-røyk ved tannpine for å dempe smerten. Omstreifere brente bulmeurtfrø i hønsehusene, slik at hønene holdt seg rolige og kunne puttes rett i sekken. Derfor heter bulmeurt på engelsk ''henbane''.<ref>https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/urtehagen/planter/bulmeurt/</ref> I tillegg ble planten brukt til fiske, der man bakte [[brød]] av bulmeurt og deretter kastet brødbiter ut i fiskevann, slik at den bedøvete fisken fløt opp. I større doser kunne den også brukes til [[gift]]mord. [[Henrik Wergeland]] skrev om bulmeurten at den var «djærv trods al din Stank».<ref>https://runeberg.org/wergeland/2-2/0053.html</ref>

Både [[oraklet i Delfi]] og Nordens [[berserk]]er kan ha ruset seg på røyk fra urten det ofte finnes spor av i funn fra [[vikingtiden]]. Den er funnet i Danmark, [[York]], [[Dublin]] og [[Staraja Ladoga]].<ref>https://forskning.no/alkohol-og-narkotika-historie-planteverden/rasende-vikingkrigere-kan-ha-vaert-i-urte-rus/1568019</ref>

[[Fil:Hyoscyamus niger - Köhler–s Medizinal-Pflanzen-073.jpg|miniatyr|venstre|Plansje av bulmeurt.]]
[[Fil:Hyoscyamus niger MHNT.BOT.2009.17.15.jpg|miniatyr|''Hyoscyamus niger'' – MHNT.]]
[[Fil:Hazard_T.svg|50px|høyre|Giftig.]]

== Utbredelse i Norge ==
Forekomsten av bulmeurt har gått sterkt tilbake i Norden de siste årene, og den er nå sjelden å se ute i naturen. Det finnes idag kun 10 kjente forekomster med bulmeurt i Norge. Da det gamle [[Rikshospitalet]] i Oslo sentrum ble revet i 2001, dukket det opp bulmeurt på rivningstomta. De kom fra frø som hadde ligget i jorda siden Rikshospitalet ble bygd i 1883. Likeså dukket bulmeurt uventet opp i store mengder på skråningene under omleggingen av [[E18]] i [[Sandvika]] i [[Bærum]] i 2000-årene, der den ikke hadde vært sett på mange tiår.<ref>{{Kilde www |url=https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103721 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-06-21 |arkiv-dato=2020-06-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200621161448/https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103721 |url-status=yes }}</ref>

Bulmeurt kan spire fra frø som har ligget begravd i hundrevis av år, og i løpet av 1–2 år selv produserer mengder av frø, som så i sin tur må ligge begravd i hundrevis av år før det blir deres tur til å spire.<ref>https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/urtehagen/planter/bulmeurt/</ref> Bulmeurt er nå oppført på [[Rødlista]] som sterkt truet, og i 2007 inngikk planten i [[Norsk Naturarv]]s arbeid med å kartlegge og overvåke arten.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_103721">{{Kilde www
 |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/103721
 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 |besøksdato = 2022-02-28
 |utgiver = Artsdatabanken
 |dato = 2022-02-28
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13095
 | tittel = Karplanter. Vurdering av bulmeurt ''Hyoscyamus niger'' som EN for Norge
 | besøksdato = 2023-03-28
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Søtvierfamilien]]
[[Kategori:Karplanter på norsk rødliste]]
[[Kategori:Giftige planter]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]