Redigerer Bulgaria

{{koord|42|42|N|25|18|E|type:country_region:BG|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Republika Balgariya<br />Република България
| norsknavn = Republikken Bulgaria
| flagg = Flag of Bulgaria.svg
| flaggramme = nei
| våpen = Coat of arms of Bulgaria.svg
| våpenstørrelse = 87px
| motto = [[Bulgarsk]]: Săedinenieto pravi silata<br />(Съединението прави силата)<br />(Fellesskap gir styrke)
| antallspråk = 1
| språk = [[Bulgarsk]]
| hovedstad = [[Sofia]]
| innbyggernavn = Bulgarer, bulgarsk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Bulgarias presidenter|President]]
| leder1p = [[Rumen Radev]]
| leder2t = [[Liste over Bulgarias statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Nikolaj Denkov]]
| arealrang = 102
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,3
| befolkningsrang = 93
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Det osmanske riket]]
| uavhengighettid = [[22. september]] [[1908]]
| valuta = [[Bulgarsk lev]]
| valutakode = BGN
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[3. mars]]
| nasjonalsang = [[Mila Rodino|«Mila Rodino»]]
| ISO 3166 = BG
| toppnivådomene = [[.bg]]
| altplassering = EU location BUL.png
| plassering = Bulgaria
| kart = Bulgarien EN.png
}}
'''Bulgaria''',{{efn|[[bulgarsk]]: България, ''Bălgarija''}} offisielt '''Republikken Bulgaria''',{{efn|bulgarsk: Република България, ''Republika Bălgarija''}} er en [[parlamentarisk republikk]] i det sørøstlige [[Europa]]. Det grenser til [[Romania]] i nord, [[Serbia]] og [[Nord-Makedonia]] i vest, [[Hellas]] og [[Tyrkia]] i sør og [[Svartehavet]] i øst. Med et areal på {{formatnum:110994}} km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av [[Det første bulgarske riket]] på 600-tallet. 

Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets [[Bulgarias oblaster|28 oblaster]]. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden [[Sofia]] landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser.

Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av [[Den europeiske union]], [[NATO]] og [[Europarådet]], en av statene som grunnla [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]], og har vært medlem av [[FNs sikkerhetsråd]] tre ganger. Det er en [[Enhetsstat|unitær stat]] med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land.<ref>{{cite web|url=http://www.freedomhouse.org/country/bulgaria|title=Bulgaria entry|publisher=[[Freedom House]]|accessdate=20. mars 2012}} '''(engelsk)'''</ref>

== Etymologi ==

Ordet ''Bulgar'' kommer av middel-latin,'' Bulgari'' ("folk fra Bolg" - som er Volgaelven hvor de bodde fram til det sjette århundre). 

== Naturgeografi ==
{{utdypende artikkel|Bulgarias geografi}}
[[Fil:Pogled kum ezerata ot biloto.JPG|thumb|left|[[De syv Rilasjøene]] i Bulgaria]]

Bulgaria utgjør deler av de gamle områdene [[Trakia]], [[Moesia]] og [[oldtidens Makedonia]]. Den sørvestlige delen av landet er fjellkledt med to alpine fjellkjeder – [[Rila]] og [[Pirin]] – og lenger øst de lavere, men mer utstrakte [[Rodopifjellene]]. I [[Rila]] ligger det høyeste fjellet på [[Balkan]], [[Musala]] med en høyde på 2&nbsp;925 meter. Den lange fjellkjeden [[Balkanfjellene]] går fra vest mot øst i sentrale deler av landet, nord for den velkjente [[Rozovadalen]] (Rosedalen). Det er åskledte landskap og sletter i sørøst, langs kysten av [[Svartehavet]], og langs den største elven i Bulgaria, [[Donau]], i nord. Andre store elver i landet er blant andre [[Struma (elv)|Struma]] og [[Maritsa]] i sør.

[[Balkan]] har fått navnet sitt fra Balkan-fjellene (eller Stara Planina) som deler Bulgaria i to fra [[Serbia]] i vest til Svartehavet i øst.

Bulgaria har en vitenskapelig [[St. Kliment Ohridski (forskningsstasjon)|base]] på [[Livingston Island]] i øygruppen [[Sør-Shetlandsøyene]] i [[Antarktis]].

=== Klima ===

To fjellrekker og to brede daler påvirker mye av [[klima]]et i Bulgaria gjennom hele året, og klimaet er en overgang mellom [[middelhavsklima]] i sør og klimaet i sørlige deler av [[Russland]] i nord. [[Balkanfjellene]] går øst-vest gjennom sentrale deler av landet, og skjermer delvis det sørlige lavlandet mot vinterkulden fra nord. Langs den sørlige grensen finner vi [[Rodopifjellene]], som hindrer varm og fuktig luft fra [[Hellas]] i å strømme nordover. Det er likevel varmt i Bulgaria om sommeren. [[Sofia]] er et par grader kjøligere enn de lave dalene i øst, og spesielt kysten langs [[Svartehavet]] er mildere om vinteren. Høsten fører ofte med seg moderate [[temperatur]]er og er den tørreste tiden på året, mens vinteren som regel er kjølig og [[sky]]et. [[Snø]] er ganske vanlig i store deler av landet.

== Demografi ==

Bulgaria har {{nowrap|7 364 770}} innbyggere (2011-telling). Folketallet er imidlertid på vei ned, og minsker med ca. 0,77 % i året. Dette kommer av både lave fødselstall (med 1,5 barn i snitt pr. kvinne) og [[emigrasjon]] fra landet.<ref name = "CIA" />

=== Folkegrupper ===
Det store flertallet av innbyggerne i Bulgaria er etniske [[bulgarere]]. [[Bulgarere i Bulgaria]] utgjør 83,9 % av befolkningen eller ca. 6,5 millioner mennesker.<ref name = "CIA" /> Bulgarerne har tatt navnet sitt fra [[protobulgarere|protobulgarerne]], en nomadisk gruppe som trakk inn i det som i dag er Bulgaria i [[folkevandringstiden]]. Protobulgarerne utgjør – sammen med [[trakerne]] og [[slaverne]] – forfedrene til de moderne bulgarere.<ref name = "Britannica-bulgar" />

Den viktigste minoritetsgruppen i Bulgaria er [[tyrkere]], som utgjør 8,8 % av befolkningen og stort sett konsentrert i de østlige og nordøstlige delene av landet<ref>http://snl.no/Bulgaria/befolkning</ref> <ref>http://www.aljazeera.com/indepth/opinion/2012/01/2012122102331935532.html</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=268342&link=268342 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-02 |arkiv-dato=2012-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120113152808/http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=268342&link=268342 |url-status=yes }}</ref>. Bulgaria har også en betydelig andel [[sigøynere]], og denne gruppen utgjør i offisiell statistikk 4,7 %. Andre minoritetsgrupper i Bulgaria er [[armenere]], [[krimtatarer]] og [[tsjerkessere]].<ref name = "CIA" />

=== Språk ===
[[Bulgarsk]] er Bulgarias eneste offisielle språk, og var ved folketellingen i 2001 i bruk hos 84,5 % av befolkningen. Bulgarsk er et [[Sørslaviske språk|sørslavisk språk]]. Innad i Bulgaria kan de bulgarske dialektene grovt sett dels i to hovedgrupper, basert på hvordan uttalen av den gammelslaviske vokalen '[[Ѣ]]' har utviklet seg. Vest i landet uttales denne lyden alltid {{IPA|/ɛ/}}, mens den i resten av landet noen ganger har blitt til {{IPA|/ʲa/}} og andre ganger til {{IPA|/ɛ/}}.

Bulgarsk skrives med [[det kyrilliske alfabetet|kyrilliske bokstaver]], og det bulgarske kyrilliske alfabetet har 30 bokstaver. Bulgaria har en [[Strømlinjet system for translitterasjon av bulgarsk|offisiell standard for translitterasjon]] til latinske bokstaver, som i motsetning til eldre standarder ikke bruker [[diakritiske tegn]]. For [[transkripsjon]] av bulgarsk kyrillisk til norsk finnes det en standard utarbeidet av [[Språkrådet]] i samarbeid med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo, som i all hovedsak bruker samme regler som i transkripsjon av russisk kyrillisk til norsk.<ref name = "transkripsjon" />

Det største minoritetsspråket i landet er [[tyrkisk]] med 8,8 % av befolkningen, mens [[romanés]] snakkes av 4,1 % i landets [[sigøyner]]minoritet.<ref name = "CIA" />

=== Religion ===
[[Fil:AlexanderNevskyCathedral-Sofia-6.jpg|thumb|[[Aleksandr Nevskij-katedralen (Sofia)|Aleksandr Nevskij-katedralen]] i [[Sofia]] er en av verdens største ortodokse katedraler.]]
Bulgaria gikk offisielt over til [[kristendom]]men under tsar [[Boris I av Bulgaria|Boris I]] på midten av 800-tallet, selv om flere av folkegruppene i området i lang tid før dette allerede hadde vært kristnet. Det kristne Bulgaria ble deretter et viktig springbrett for kristendommens utbredelse andre steder i Øst-Europa, kanskje spesielt til [[Kievriket]]. Bulgaria fikk sin egen [[Autokefale kirker|autokefale]] kirke i 927, og [[Den bulgarske ortodokse kirke]] har siden spilt en viktig rolle i utformingen og bevaringen av landets kulturelle identitet. Over 80 % av innbyggerne i Bulgaria bekjenner seg (i alle fall på papiret) til dette kirkesamfunnet. Etter at [[Patriark Maxim av Bulgaria|Patriark Maksim]] hadde ledet kirken i en årrekke, førte hans død til et fire måneders «[[interregnum]]» der [[Kyrillos av Varna og Veliki Preslav|Biskop Kiril]] fungerte inntil [[Neofit av Bulgaria]] ble valgt til ny patriark den 24. februar 2013.

Omtrent 12,2 % av den bulgarske befolkningen er [[islam|muslimer]], mens 1,2 % tilhører kristne kirkesamfunn utenfor Den bulgarske ortodokse kirke.<ref name = "CIA" /> Islam kom til landet med [[Det osmanske rike|omanerne]] fra 1300-tallet og utover, og Bulgarias muslimske befolkning består for det meste av etniske tyrkere samt folkegruppen [[pomakere]]. Flesteparten av disse bor sydøst i landet, spesielt i [[Rodopifjellene]].

== Historie ==
{{utdypende artikkel|Bulgarias historie}}
Se også : [[Liste over Bulgarias statsoverhoder|Liste over Bulgarias statsoverhoder fra 1879]].

I det sene 7. århundre innvandret en gruppe [[protobulgarere]] ledet av Khan Asparuh til det nordlige [[Balkan]], hvor de blandet seg med den lokale slaviske og trakiske befolkningen, og dannet [[det første bulgarske riket]]. Bulgaria var en viktig europeisk stat i det 9. og 10. århundre, og var i strid med Det bysantinske riket om kontrollen over balkerne. Den bulgarske staten ble slått av [[Kievriket|Kiev-russerne]] i [[969]], og ble fullstendig knust og undertrykket som følge av et bysantinsk angrep under [[Basileios II]] i [[1018]]

Bulgaria ble gjenopprettet i [[1185]], og fortsatte å være et viktig land i Sydøst-Europa i over to århundrer, mens de kjempet for sin plass i regionen ved siden av Det bysantinske riket, [[Ungarn]] og korsfarerstatene i [[Hellas]], frem til det ble okkupert av bysantinerne på slutten av det 14. århundre. Senere kom Bulgaria under [[Tyrkia|tyrkisk]] kontroll da landet ble en del [[Det osmanske riket]]
[[Fil:Bulgaria-Iván Asen2-es.svg|thumb|right|Bulgarske riket [[Ivan Asen II of Bulgaria|Tsar Ivan Asen II]]]]
Som følge av [[Traktaten i Berlin, 1878|traktaten i Berlin]] fikk Bulgaria sin uavhengighet igjen i [[1878]] som et autonomt fyrstedømme, og ble proklamert som fullstendig suverent kongerike i [[1908]].

Mellom [[1912]] og [[1913]] var landet involvert i [[Balkankrigene|krigene på Balkan]], en rekke konflikter med sine naboer. Under [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] sloss bulgarerne side om side med Hellas og Serbia for å kaste osmanene ut av Balkan. Store områder ble erobret, men på grunn av uenigheter rundt delingen av disse områdene, ble det krig igjen. Denne krigen, [[Andre Balkankrig|den andre Balkankrigen]], førte til et nedslående bulgarsk nederlag. Året etter startet [[den første verdenskrig]], og Bulgaria ville ha tilbake områdene de hadde mistet. Derfor allierte de seg med [[Aksemaktene]], og sloss mot Hellas og Serbia. Krigen førte til enda et tap, og Bulgaria ble fratatt sin adgang til Middelhavet. Dette førte til at Bulgaria ble med Aksemaktene på nytt under andre verdenskrig, mot at de fikk en ny og større korridor ut til Middelhavet, samt Makedonia.{{tr}} Bulgaria erklærte krig mot Tyskland 8. september 1944 på samme måte som Romania, i håp om å bli spart for sovjetisk invasjon og okkupasjon. Sovjetunionen erklærte straks krig mot Bulgaria som dermed var krig med Sovjetunionen og Tyskland på samme tid.<ref>{{Kilde bok |tittel=Ribbentrop|etternavn=Bloch|fornavn=Michael|utgiver=Crown Publishers|år=1992|isbn=0517593106|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=}}</ref> I slutten av krigen ble Bulgaria invadert og okkupert av det kommunistiske [[Sovjetunionen]] og ble utropt til [[folkerepublikk]] i [[1946]]. I [[1990]] ble den kommunistiske makten avskaffet. Bulgaria ble medlem av [[NATO]] [[29. mars]] [[2004]] og [[EU]] [[1. januar]] [[2007]].

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:National Assembly main building, Sofia, October 2016 02.jpg|thumb|Det bulgarske parlamentet i [[Sofia]].]]
Bulgaria er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten blir valgt direkte for fem år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten har utsettende [[veto]], og er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.

[[Bulgarias parlament|Det bulgarske parlamentet]] heter ''Narodno sabranie'', har ett kammer, og består av 240 representanter. Disse velges for fire år av gangen, og det er en sperregrense på 4 %. Bulgaria har [[parlamentarisme]].

Det konservative sentrum-høyre-partiet [[GERB]] dannet en koalisjonsregjering etter valget i 2017, med [[Bojko Borisov]] som statsminister. GERB fikk 95 av parlamentets 240 plasser. Koalisjonsregjeringen bestående av GERB og høyrebevegelsen og valgalliansen [[Forente patrioter]] (27 plasser), fikk støtte fra partiet [[Volya]] (12 plasser). Valgalliansen [[Koalisjon for Bulgaria]] (BSP for Bulgaria), ledet av [[Bulgarska sotsialisticheska partiya]], ble den største opposisjonsblokken med 80 plasser i parlamentet. 

=== Administrativ inndeling ===
{{utdypende|Bulgarias oblaster|Bulgarias kommuner}}

Bulgaria har siden 1999 vært delt inn i 28 oblaster (bulgarsk: области, ''oblasti''), omtrent tilsvarende fylker i Norge. Hver oblast har navn etter administrasjonssentrumet. Bulgarias hovedstad [[Sofia]] er både en egen oblast og administrasjonssentrum i den omliggende [[Sofia oblast]].

Hver oblast er igjen delt inn i [[Bulgarias kommuner|kommuner]] (общини, ''obsjtini''), totalt 287.

{|
|
'''Bulgarias oblaster'''
{{kolonner}}
*[[Blagoevgrad oblast|Blagoevgrad]] 
*[[Burgas oblast|Burgas]]
*[[Sjumen oblast|Sjumen]]
*[[Dobritsj oblast|Dobritsj]]
*[[Gabrovo oblast|Gabrovo]]
*[[Haskovo oblast|Haskovo]]
*[[Jambol oblast|Jambol]]
*[[Kardzjali oblast|Kardzjali]]
*[[Kjustendil oblast|Kjustendil]]
*[[Lovetsj oblast|Lovetsj]]
*[[Montana oblast|Montana]]
*[[Pazardzjik oblast|Pazardzjik]]
*[[Pernik oblast|Pernik]]
*[[Pleven oblast|Pleven]]
*[[Plovdiv oblast|Plovdiv]]
*[[Razgrad oblast|Razgrad]]
*[[Ruse oblast|Ruse]] 
*[[Silistra oblast|Silistra]]
*[[Sliven oblast|Sliven]]
*[[Smoljan oblast|Smoljan]]
*[[Sofia|Sofia (by)]]
*[[Sofia oblast|Sofia (oblast)]]
*[[Stara Zagora oblast|Stara Zagora]]
*[[Targovisjte oblast|Targovisjte]]
*[[Varna oblast|Varna]]
*[[Veliko Tarnovo oblast|Veliko Tarnovo]]
*[[Vidin oblast|Vidin]]
*[[Vratsa oblast|Vratsa]]
|[[Fil:Regions of Bulgaria Map.png|500px|Kart over Bulgarias oblaster]]
|}

== Næringsliv ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2015/02/weodata/weorept.aspx?sy=2006&ey=2015&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=512%2C668%2C914%2C672%2C612%2C946%2C614%2C137%2C311%2C962%2C213%2C674%2C911%2C676%2C193%2C548%2C122%2C556%2C912%2C678%2C313%2C181%2C419%2C867%2C513%2C682%2C316%2C684%2C913%2C273%2C124%2C868%2C339%2C921%2C638%2C948%2C514%2C943%2C218%2C686%2C963%2C688%2C616%2C518%2C223%2C728%2C516%2C558%2C918%2C138%2C748%2C196%2C618%2C278%2C624%2C692%2C522%2C694%2C622%2C142%2C156%2C449%2C626%2C564%2C628%2C565%2C228%2C283%2C924%2C853%2C233%2C288%2C632%2C293%2C636%2C566%2C634%2C964%2C238%2C182%2C662%2C453%2C960%2C968%2C423%2C922%2C935%2C714%2C128%2C862%2C611%2C135%2C321%2C716%2C243%2C456%2C248%2C722%2C469%2C942%2C253%2C718%2C642%2C724%2C643%2C576%2C939%2C936%2C644%2C961%2C819%2C813%2C172%2C199%2C132%2C733%2C646%2C184%2C648%2C524%2C915%2C361%2C134%2C362%2C652%2C364%2C174%2C732%2C328%2C366%2C258%2C734%2C656%2C144%2C654%2C146%2C336%2C463%2C263%2C528%2C268%2C923%2C532%2C738%2C944%2C578%2C176%2C537%2C534%2C742%2C536%2C866%2C429%2C369%2C433%2C744%2C178%2C186%2C436%2C925%2C136%2C869%2C343%2C746%2C158%2C926%2C439%2C466%2C916%2C112%2C664%2C111%2C826%2C298%2C542%2C927%2C967%2C846%2C443%2C299%2C917%2C582%2C544%2C474%2C941%2C754%2C446%2C698%2C666&s=NGDPD%2CNGDPDPC%2CNID_NGDP%2CPCPIPCH%2CFLIBOR6%2CLUR%2CBCA%2CBCA_NGDPD&grp=0&a=&pr.x=42&pr.y=12 IMF Outlook Database] - framskrivninger 2006-2015. Besøkt desember 2015.</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15119.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12328.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr0996.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd leva (BGN)
| 52.470
| 
| 70.562
| 
| 80.044
| 
| '' 82.916 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/BG?display=graph BNP i løpende dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
| 33.649,6
| 
|  50.161,4
| 
|  52.591,6
| 
| '' 47.167,0 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/BG?display=graph BNP per innbygger  i løpende priser] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
| 4.370,6
| 
| 6.738,1
|
| 7.198,5
|
|  '' 6.581,9 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/BG?display=graph BNP realvekst målt i faste 2005-dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
| 
|  6,5
| 
| -5,0
| 
| 0,5
| 
| '' 2,2 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 7,4
|
| 2,5
|
| 2,4
| 
| '' -0,7 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
|  3,7
|  
| 5,7
|
|  2,3
|
| '' 0,5 ''
|
|  IMF
|-
| Investering mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/BG?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  10,9
| 32,6
| 14,8
| 29,5
| 11,7
| 22,2
| 
| '' 21,7 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO) <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/BG?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  8,9
|  
|  6,8
|
|  12,3
|
|  '' 10,3 ''
|  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/BG?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 20,4
| 48,0
| 23,3
|  43,8
| 34,0
| 64,6
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/BG?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 26,3
|  65,5
| 27,6
| 52,3
|  35,5
|  67,5
|
|
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/BG?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -5,9
| -17,5
| -4,3
| -8,6
| -1,5
| -2,8
|
| '' ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/BG?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -5,9
|  -17,4
| -4,3
| -8,5
| -0,6
|  -1,1
|  '' 0,5 ''
|  '' 1,0 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 3,5
| 
| -0,2
|  
|  0,3
|
| '' -2,0 '' 
|  IMF
|}

=== Turisme ===
{{utdypende|Turisme i Bulgaria}}
[[Fil:Piaski11.jpg|thumb|[[Golden Sands]] (egentlig ''Zlatni pjasătsi'') utenfor [[Varna]] er blant Bulgarias mest populære feriemål.]]

Bulgaria begynte utbyggingen for turisme på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Tidlig på 1970-tallet var landet verdens fjortende mest besøkte, og var et vanlig reisemål for feriereisende fra hele [[Østblokken]]. Kommunismens fall rammet imidlertid den bulgarske turistindustrien hardt, og ved årtusenskiftet var landets relative andel av internasjonal turisme mer enn halvert. I 2001 hadde Bulgaria {{formatnum:2785000}} besøkende.<ref name="Madanoglu" />

Siden den gang har antallet turister tatt seg kraftig opp, og i 2009 besøkte {{formatnum:7872805}} utenlandske turister Bulgaria. Den klart største andelen ({{formatnum:5458030}}) kom fra [[EU]]-land, med nabolandene [[Romania]] og [[Hellas]] samt [[Tyskland]] og [[Storbritannia]] med de største antallene besøkende. Fra Norge var det til samme tid {{formatnum:59598}} besøk til Bulgaria. Perioden juli–oktober er den klart mest populære tiden å reise til Bulgaria.<ref name="nsi.bg" />

I 2001 var omtrent halvparten av landets hotellrom ved [[Svartehavet]], mens mye av den resterende kapasiteten var i skisteder i fjellene.<ref name="Madanoglu" /> Populære reisemål ved svartehavskysten omfatter [[Sozopol]], [[Nesebâr]], [[Golden Sands]], [[Sunny Beach]], [[Sveti Vlas]] og [[Albena]], mens kjente skisteder er [[Borovets]], [[Bansko]], [[Pamporovo]] og [[Vitosja]].

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===

Bulgaria har brukt [[den gregorianske kalender]] siden mars 1916, og i 1968 gjorde også [[Den bulgarske ortodokse kirke]] byttet fra [[den julianske kalender]].<ref name ="kalender" />

Den bulgarske nasjonaldagen er 3. mars, og minnes Bulgarias frigjøring fra [[Det osmanske rike|osmansk]] styre i 1878. [[Jørgensdagen]] (6. mai i Bulgaria) er «Den bulgarske hærens dag» og offentlig fridag, mens «Alfabetets, kulturens og utdanningens dag» den 24. mai feires til ære for Bulgarias kulturhistorie. 6. september er samlingsdagen, der landet feirer Bulgarias gjenforening med [[Rumelia|Øst-Rumelia]] i 1885. 22. september feires uavhengighetsdagen, til minne om landets fulle uavhengighet fra osmanene i 1908.<ref name = "fridager" />

Av religiøse festdager er [[julaften]], [[første juledag|første]]- og [[andre juledag]] og [[første påskedag|første]]- og andre påskedag offentlige fridager. I tillegg er [[nyttårsdag]]en og [[Arbeidernes internasjonale kampdag|Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai]] fridager.<ref name = "fridager" />

=== Massemedia ===
[[Fil:Bulgarian-National-Television-2 (edit).jpg|thumb|upright|[[Bulgarias nasjonale televisjon|BNT-hovedkvarteret]] i [[Sofia]].]]
Frem til 1989 hadde Bulgaria syv landsdekkende dagsaviser. Siden den gang har antallet publikasjoner økt kraftig, og pr. 2006 hadde antallet landsdekkende dagsaviser økt til 15. Den viktigste blant disse er ''[[Dnevnik (Sofia)|Dnevnik]]'', som også lenge var landets siste [[broadsheet]]). Andre større dagsaviser er ''[[24 Tsjasa]]'' og ''[[Dneven Trud|Trud]]'', mens kjente ukeaviser omfatter ''[[Kapital (Bulgaria)|Kapital]]'', ''[[Banker (Bulgaria)|Banker]]'', ''[[168 Tsjasa]]'' og ''[[Politika (Bulgaria)|Politika]]''.<ref name = "media landscape" />

Bulgarias [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]] heter ''[[Bulgarias nasjonale televisjon]]'' (BNT) og begynte sendingene i 1959. Noe over halvparten av BNTs budsjett kommer fra offentlige overføringer, mens resten kommer fra reklame- og sponsorinntekter.<ref name ="IRIS" /> BNT har tre kanaler, med [[BNT 1]] som den eldste viktigste. Landet har også to private, landsdekkende kommersielle kanaler i ''[[Nova Televizija]]'' og ''[[bTV (Bulgaria)|bTV]]'', med sistnevnte som den mest populære.<ref name = "media landscape" />

=== Urbanitet ===
{{se også|Liste over byer i Bulgaria}}
[[Fil:Plovdiv Bulgaria.jpg|thumb|[[Plovdiv]] er Bulgarias nest største by. Byen er en av Europas eldste, og var tidligere kjent som ''Filippopolis'', oppkalt etter [[Filip II av Makedonia]].]]

Bulgaria hadde ved folketellingen i 2001 13 byer med mer enn {{nowrap|100 000}} innbyggere. Til samme tid bodde 69 % av befolkningen i urbane strøk. Det er klar trend med økende urbanisering og fraflytting av utkantene, blant annet på grunn av høy arbeidsledighet på landsbygda. Dette kommer blant annet til uttrykk i en klart høyere gjennomsnittsalder i befolkningen i rurale strøk.<ref name = "OECD-10" /><ref name = "World Bank-97" />

{| class="wikitable sortable"
|+ Bulgarias største byer
|- style="vertical-align:top;"
! class="unsortable" | #
! Navn 
! Oblast
! Innbyggertall 2008<br />(estimat)
|-
! 1
| [[Sofia]]
| [[Sofia]] (by)
| align="right" | {{Sorterbar|1162898}}
|-
! 2
| [[Plovdiv]] 
| [[Plovdiv oblast]]
| align="right" | {{Sorterbar|347600}}
|-
! 3
| [[Varna]] 
| [[Varna oblast]]
| align="right" | {{Sorterbar|318313}}
|-
! 4
| [[Burgas]] 
| [[Burgas oblast]]
| align="right" | {{Sorterbar|188861}}
|-
! 5
| [[Ruse (by)|Ruse]] 
| [[Ruse oblast]]
| align="right" | {{Sorterbar|156959}}
|-
! 6
| [[Stara Zagora]]
| [[Stara Zagora oblast]]
| align="right" | {{Sorterbar|140710}}
|-
! 7
| [[Pleven]]
| [[Pleven oblast]]
| align="right" | {{Sorterbar|112372}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="4" |
Kilde: citypopulation.de<ref name="citypopulation.de" />
|}

== Kultur ==

=== Mat og drikke ===
[[Fil:Kebapcheta.JPG|thumb|[[Kebaptsje]] og [[kjufte]] er bulgarske matretter med sin opprinnelse i det tyrkiske kjøkken.]]
Historisk og kulturell magnfold gjenspeiles i det bulgarske kjøkken. Kjente matretter er [[kebaptsje]] og [[kjufte]], basert på grillet og krydret kjøttdeig (som oftest av [[svinekjøtt|svin]]), i førstnevnte variant i pølse-lignende form og i sistnevnte variant nærmere kjøttkaker.

[[Salat (matrett)|Salater]] er også viktige komponenter i det bulgarske måltider. Blant landets kjente salater er [[sjopska]], som lages av [[tomat]], [[agurk]], [[Løkfamilien|løk]], paprika og den [[feta]]-lignede osten [[sirene (ost)|sirene]]. En annen populær salat er [[snezjanka]], basert på agurk, [[yoghurt]], [[hvitløk]], [[dill]] og [[valnøtt]]er.<ref name = "Lonely Planet - mat og drikke" />

Bulgaria har alltid vært et [[vin]]land, og siden 1980-tallet har landet også hatt en betydelig eksportindustri til vesten. I 2004 hadde landet omtrent {{nowrap|130 000 hektar}} med vinmarker, og til samme tid var den kommersielle produksjonen på ca. {{nowrap|200 000 tonn}} (1,4 millioner [[hektoliter|hl]]). Røde druesorter står for ca. 63 % av dyrkingen, og de viktigste typene er [[cabernet sauvignon]], [[merlot]] og [[pamid]]. Av hvitvinsdruer dominerer [[dimiat]] og [[rkatsiteli]].<ref name="vin" />

Det bulgarske nasjonalbrennevinet er [[rakia]]. Rakia er som oftest basert på druer, men finnes også i varianter laget på plommer eller aprikos. Den drikkes vanligvis som [[aperitiff]], og serveres med is.<ref name = "Lonely Planet - mat og drikke" />

=== Idrett ===
[[Fil:Hristo stoichkov-2010 (crop).jpg|thumb|upright|[[Hristo Stoitsjkov]] er ansett som Bulgarias beste fotballspiller igjennom tidene, og ledet landet til en overraskende fjerdeplass i [[VM i fotball 1994|USA-VM i 1994]].]]
Bulgaria [[Bulgaria under Sommer-OL 1896|deltok med én utøver]] i [[Sommer-OL 1896|OL i 1896]], men det var ikke før i 1924 at landet begynte å delta fast. Per 2010 har landet totalt 51 gullmedaljer fra sommerlekene, med [[Bulgaria under Sommer-OL 1988|ti gullmedaljer]] fra sommer-OL i [[Sommer-OL 1988|Seoul i 1988]] som et høydepunkt. De fleste bulgarske medaljene har kommet i [[Bryting under sommer-OL|bryting]] og [[Vektløfting under sommer-OL|vektløfting]], med henholdsvis 16 og 12 gull.

I vinter-OL har Bulgaria deltatt i alle leker siden [[Vinter-OL 1936|Garmisch-Partenkirchen i 1936]]. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og landet har per 2010 kun én gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Bulgarias eneste olympiske mester vinterstid er [[Jekaterina Dafovska]], som vant 15&nbsp;km [[Skiskyting under vinter-OL|skiskyting]] i lekene i [[Vinter-OL 1998|Nagano i 1998]].

Landets mest populære sport er [[fotball]]. {{f|Bulgaria|Det bulgarske landslaget}} hadde sin største suksess i [[VM i fotball 1994|USA-VM i 1994]], da laget med [[FC Barcelona|Barcelona]]-stjernen [[Hristo Stoitsjkov]] i spissen nådde en overraskende fjerdeplass. Den bulgarske fotballigaen kalles [[A PFG]], og består av 16 lag. Historisk har [[CSKA Sofia]] vært landets mest suksessrike lag med 31 ligamesterskap, mens byrivalen, [[Levski Sofia|Levski]], har vært det dominerende laget siden årtusenskiftet. Den mest kjente aktive spilleren er [[Dimitar Berbatov]], som også er den bulgarske spilleren med fleste landslagsmål igjennom tidene.

== Oppføring på UNESCO sine lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]] sin [[Verdensarvliste|verdensarvlist]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

* Den historiske byen [[Nessebar]] – 1983
* [[Bojanakirken]] i [[Sofia]] – 1979
* [[Madararytteren]] øst for [[Sjumen]] – 1979
* [[Pirin nasjonalpark]] – 1983
* [[Rila kloster]], 117&nbsp;km sør for Sofia – 1983
* [[Klippekirkene i Ivanovo]] – 1979
* [[Srebarna naturreservat]] – 1983
* [[Den trakiske graven i Kazanlak]] – 1979
* [[Den trakiske graven i Sveshtari]] – 1985
* [[Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa|Urbøkeskoger]] i [[Karpatene]] og andre regioner i Europa

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2005 – «[[Bistritsa|Bistritsas]] bestemor», gammel [[Polyfoni|polyfonsk]] sang, dans og rituelle tradisjoner i Shoplouk-regionen
* 2009 – [[Nestinarstvo]], prosesjon og [[kullvandring]] i landsbyen [[Bulgari (landsby)|Bulgari]]
* 2014 – Tradisjonen teppeproduksjon, [[Chiprovtsi]]
* 2015 –[[Surova]] folkefest i [[Pernik]]-regionen
* 2021 – [[Visoko (sang)|Visoko]] flerstemmig sang fra [[Dolen]] og [[Satovcha]], Sørvest-Bulgaria

== Se også ==
* [[Det bulgarske postvesen]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name = "Britannica-bulgar">
{{Kilde www
 |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/84067/Bulgar
 |tittel=Bulgar
 |besøksdato=2010-06-06
 |utgiver=Encyclopædia Britannica
 |dato=2010
}}
</ref>
<ref name = "CIA">{{Kilde www
 |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bu.html
 |tittel=Bulgaria
 |besøksdato=2010-06-06
 |verk=The World Factbook
 |utgiver=CIA
 |dato=2010
 |arkiv-dato=2020-05-09
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200509214652/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bu.html
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="media landscape">
{{Kilde www
 |url=http://www.ejc.net/media_landscape/article/bulgaria/ 
 |tittel=Media Landscape - Bulgaria 
 |besøksdato=2010-05-31 
 |forfatter=Tabakova, Vessela 
 |utgiver=European Journalism Centre 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100722014211/http://www.ejc.net/media_landscape/article/bulgaria/ 
 |arkivdato=2010-07-22 
}}
</ref>
<ref name="IRIS">
{{Kilde www
 |url=http://www.obs.coe.int/oea_publ/iris/iris_plus/focus6_2000.pdf.en 
 |tittel=The Financing of Public Service Broadcasting in Selected Central and Eastern European States 
 |besøksdato=2010-06-06 
 |utgivelsesdato=2000 
 |utgiver=European Audiovisual Observatory 
 |verk=IRIS 2000 – 6 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20010629010159/http://www.obs.coe.int/oea_publ/iris/iris_plus/focus6_2000.pdf.en 
 |arkivdato=2001-06-29 
 |url-status=død 
}}
</ref>
<ref name="citypopulation.de">
{{Kilde www
 |url=http://www.citypopulation.de/Bulgaria-Cities_d.html
 |tittel=Bulgarien: Bezirke &amp; Städte - Einwohnerzahlen &amp; Karten
 |besøksdato=2010-05-31
 |utgiver=citypopulation.de
 |dato=2009-07-25
}}
</ref>
<ref name="nsi.bg">
{{Kilde www
 |url         = http://www.nsi.bg/otrasalen.php?otr=57
 |tittel      = 1.4. Arrivals of visitors from abroad to Bulgaria by months and by country of origin
 |besøksdato = 2010-05-31
 |utgiver     = National Statistical Institute
 |format      = .xls
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/5q8ze9aYK?url=http://www.nsi.bg/ORPDOCS/TUR_1.4_For_en.xls
 |arkivdato   = 2010-05-31
 |url-status = død
}}
</ref>
<ref name="Madanoglu">{{Kilde artikkel
  | forfatter=Madanoglu, Melih
  | tittel=Contemporary challenges of Bulgarian tourism
  | publikasjon=e-Review of Tourism Research
  | utgivelsesår=2003
  | bind=1
  | nummer=3
  | side=64–67
  | url=http://ertr.tamu.edu/attachments/264_a-1-3-1.pdf
  | besøksdato=2010-05-31
  | arkiv-dato=2010-07-13
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100713174153/http://ertr.tamu.edu/attachments/264_a-1-3-1.pdf
  | url-status=yes
  }}</ref>
<ref name ="kalender">
{{Kilde www
 |url= http://sofiaecho.com/2008/05/17/660612_bulgarian-orthodox-church-rejects-changing-the-date-of-christmas
 |tittel= Bulgarian Orthodox Church rejects changing the date of Christmas
 |besøksdato= 2010-06-06
 |utgiver= The Sofia Echo
 |dato=2008-05-17
}}
</ref>
<ref name = "fridager">
{{Kilde www
 |url=http://sofiaecho.com/2009/02/01/679657_bulgaria-guide-public-holidays
 |tittel=Bulgaria Guide - Public holidays
 |besøksdato=2010-06-06
 |utgiver= The Sofia Echo
 |dato=2009-02-01
}}
</ref>
<ref name="vin">
{{Kilde bok
  | redaktør= Robinson, Jancis
  | utgivelsesår= 2006
  | artikkel=Bulgaria
  | tittel= The Oxford companion to wine
  | forlag= Oxford University Press
  | side=108-110
  | isbn=9780198609902
}}
</ref>
<ref name = "Lonely Planet - mat og drikke">
{{Kilde bok
  | forfatter= Watkins, Richard og Deliso, Christopher
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= Bulgaria
  | forlag=Lonely Planet
  | side=55-56
  | isbn=9781741044744
}}
</ref>
<ref name = "OECD-10">
{{Kilde bok
  | forfatter = Centre for Co-operation with Non-members, OECD
  | utgivelsesår= 2004
  | tittel= Bulgaria
  | utgivelsessted=
  | forlag=OECD Publishing
  | side=10
  | isbn=9789264105157
}}
</ref>
<ref name = "World Bank-97">
{{Kilde bok
  | forfatter= Csáki, Csaba
  | utgivelsesår= 2000
  | tittel= Food and agriculture in Bulgaria: the challenge of preparing for EU accession
  | forlag=World Bank Publications
  | side=97
  | isbn=9780821347935
}}
</ref>
<ref name = "transkripsjon">
{{Kilde www
 |url=http://www.sprakrad.no/upload/9261/kyrillur.pdf
 |tittel=Transkripsjon av ikke-russisk kyrillisk
 |besøksdato=2010-06-06
 |format=.pdf
 |utgiver=Språkrådet
 |dato=2006-10-24
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{globalis|Bulgaria}}
* [http://www.landsider.no/land/bulgaria/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Bulgaria] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/bulgaria/ |date=20141007055132 }}

{{EU-bunn}}
{{msg:NATO}}
{{La Francophonie}}
{{Europarådet}}
{{WTO}}
{{BSEC}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bulgaria| ]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:Republikker]]